DOCSLIB.ORG

Verneplan for Rullende Materiell - Del 3, 4 Og 5 Vognmateriellet - Innledning

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Verneplan for Rullende Materiell - Del 3, 4 Og 5 Vognmateriellet - Innledning Verneplan for rullende materiell - del 3, 4 og 5 Vognmateriellet - innledning Verneplanen for vognmateriellet er utarbeidet i Innledning side 1 årene 2009–2015 av en arbeidsgruppe bestående av Del 3 - Personvogner side 15 Andreas Dreyer, Roar Stenersen og Thor Bjerke fra Del 4 - Godsvogner side 115 Norsk Jernbanemuseum og Henrik B. Backer fra Del 5 - Internvogner side 199 Norsk Jernbaneklubb. Hver enkelt av de tre delene av planen har vært utsendt på høring til involverte parter. Det endelige resultatet presenteres her. Sept.2017 Thor Bjerke, gruppens sekretær Transport av materiell frem til Jernbanemuseet på Disen i 1929. Det er damplokomotivet Alf og personvognene B 209 og Ao 200. JMF005195 Verneplanen omfatter foruten NSBs og Hovedbanens Også de første smalsporbanene – Grundsetbanen og materiellpark, også det rullende materiellet til de private Størenbanen – fikk materiell fra England, hovedsakelig jernbaner som har hatt offentlig transport. Den største av de samme vogntyper som på normalspor, men med min- disse var Rjukanbanen. dre dimensjoner. Randsfjordbanens vogner ble bygget i Denne delen av verneplanen omfatter personvogner, Drammen, etter at det var kjøpt en mønstervogn fra Eng- godsvogner og interne vogner. Samlet gjelder dette 289 land. Hjul og nødvendige jernbeslag ble imidlertid impor- enheter (se tabellen nederst på siden). tert. Det var forgjengeren for Skabo som stod for produk- Verneplanen hadde sett noe annerledes ut dersom den sjonen i Drammen. var utarbeidet mens det fortsatt var et stort antall ulike De siste vognleveransene fra England skjedde i 1873; vogntyper i trafikk. Norsk Jernbaneklubb har imidlertid en serie personvogner til Hovedbanen. systematisk arbeidet med å sikre et representativt utvalg De britiskproduserte vognene ble bygget etter engel- vogner for ettertiden. Denne vognparken, som hovedsa- ske mål. Selv om Norge gikk over til metriske mål i 1875, kelig befinner seg på Krøderbanen, danner grunnstam- ble vognene i noen tid fortsatt bygget etter de gamle må- men i planen. Av de vogntyper som har vært i drift etter leenhetene. 1970 og som har vært representative for utviklingen, er Den første boggivognen kom i 1877 – Rørosbanens det bare et fåtall det ikke har lykkes å sikre for fremtiden. kongevogn. Fra 1882 ble nye personvogner i hovedsak Et fokusområde i planen er: anskaffet som boggivogner. Når det gjelder godsvogner • Bevaring av vogner som viser utviklingstrinnene fra kom de første boggivognene i 1893 på normalspor (litra 1854 og frem til i dag. Qk, senere Ko) og 1895 på smalspor; boggistakevogner til • Bevaring av de mest vanlige vogntypene. Setesdalsbanen. Det finnes mer historikk om utviklingen av vognma- teriellet innledningsvis i kapitlene om personvogner og Utviklingen av vognene godsvogner. Alt rullende materiell til Hovedbanen ble de første årene Leverandørene bestilt fra England og levert etter engelske tegninger og NSB anskaffet vogner gjennom anbud. De statlige ret- normer. Det gikk ikke mange årene før vognproduksjo- ningslinjene tilsa at materiellet skulle produseres ved nen kom i gang innenlands, men da med importerte hjul innenlandske verksteder såfremt dette var mulig. Der- og jernbeslag. De første norskproduserte vognene var en for er det kun en liten del av vognparken som er bygd serie plankevogner til Kongsvingerbanen og Hovedbanen på utenlandske verksteder. De store leverandørene var først på 1860-tallet. De øvrige vognene til Kongsvingerba- Skabo Jernbanevognfabrik, Strømmens Værksted, Eids- nen (åpnet 1862) ble bygget i England. fos Værk, Aadals Brug og HØKA. Av disse var det bare Verneplan for rullende materiell - Innledning del 3–5 1 NJKs base på Kløftefoss høsten 1971. Fremst godsvogn G3 101 fra Rjukan- banen. Bakerst boggikaret 300, som i dag ruller som vogn 311 i karettoget. Foto: Thor Bjerke Skabo og Strømmen som produserte personvogner, unn- var en smalsporet boggivogn litra Co nr. 303 med for- tatt en liten serie to-akslede konduktørvogner fra Aadals holdsvis ny vognkasse. Brug. Etter oppkjøp av Skabo, Eidsfos og HØKA stod Etter jernbanens 100 års-jubileum i 1954 fikk museet Strømmens Værksted fra 1969 alene igjen i tillegg til NSBs en rekonstruert åpen vogn fra Hovedbanen. 3. klasse-ka- egne verksteder. Når det var snakk om spesialutviklede retene som ble istandsatt og brukt i jubileumstoget (nr. godsvogntyper i mindre antall ble slike gjerne kjøpt fra 369, 398 og 823), ble overlatt til Jernbanemuseet.2 Disse utlandet. kom imidlertid ikke til museet, men ble i stedet solgt til NSB tegnet selv vogner som skulle anskaffes, og det en leirskole på Løten. Senere ble de kjøpt tilbake i privat var derfor ingen forskjell på vognen om den var produ- regi, innlemmet i NJKs karetgruppe og senere gitt til Jern- sert på Skabo eller Strømmen. Disse to verkstedene tegnet banemuseet. Der dannet de sammen med museets nr. 397 imidlertid en del vogner til privatbanene. grunnstammen ved restaureringen av karettoget. Toget I flere tilfeller produserte NSBs egne verksteder vog- ble senere supplert med nr. 300 (311) og 447 fra NJK. ner. Frem til 1960-tallet var det her snakk om mindre an- Etter nedleggelsen av Aurskog-Hølandbanen og Setes- tall, men ledig kapasitet i flere større verksteder gjorde at dalsbanen ble det bestemt å beholde en liten del av disse NSB da produserte større vognserier i egen regi i tillegg til banene som en «hobbybane», at materiell ble tatt ut for at de stod for omfattende ombygginger av personvogner. bevaring. Her inngikk både lokomotiver, personvogner og godsvogner. Bevaring av vogner Bevaring fra ca 1965 Etter dannelsen av A/L Hølandsbanen, og etter noen år Bevaring frem til ca 1965 Norsk Jernbaneklubb (NJK), ble det mer fokus også på Det har vært over 2400 personvogner og rundt 29000 vogner. I 1967 ble personvogner BF3b nr. 240, BFo2a nr. godsvogner ved norske jernbaner. Rundt 25 % av person- 805, Eo nr. 980 og WLABo1a nr. 705 tatt ut til museet.3 vognene og 15 % av godsvognene var smalsporede vog- Disse ble i 1969 etterfulgt av Ao2c nr. 950, Bo3b nr. 85, ner. BF2a nr. 686 og F nr 7001.4 Jernbanemuseet fikk sin første personvogn i 1913 da Den lukkede godsvognen G1 1097 reddet NJK kort tid Kongsvingerbanens kongevogn fra 1862 ble bestemt be- før opphugging våren 1969. Vognen inngår i dag i Ka- vart. Kort tid etter fikk museet også en kombinert 1. og rettoget. I 1972 tok Jernbanemuseet kontakt med NSBs 2. klasse-vogn fra samme bane, AB nr. 116. Begge kom Hovedadministrasjon om bevaring av godsvogner. Ho- først til Hamar i 1929. I 1926 kom den første smalsporede vedadministrasjonen foreslo da at ti godsvogner ble inn- personvognen, litra B nr. 209 fra 1873, og tre år senere Rø- lemmet i museet samling.5 Ingen av de forslåtte vognene rosbanens kongevogn Ao 200. F-vogn (29, 30, 148 eller 150), G 1278 eller 1280 og en K-vogn Disse fire vognene representerte vognparken frem til (1301-1320). slutten av 1940-tallet. Vognparken ble da supplert med en 2 NSB Hovedstyret, brev til Distriktsjefene i Oslo, 3. klasse-karet, C nr. 397. Endepartiet fra ABo nr. 426 kom Drammen og Kristiansand distrikt av 20. april 1956. også til museet, likeså en sanitetsvogn, litra Zu nr. 405. 3 Dette skjedde etter påtrykk fra A/L Hølandsbanen. Da Vestfoldbanen ble sporet om til normalspor i 1949 Formelt uttak av vogner skjedde ved NSB Hovedstyret, brev av plukket Jernbanemuseet ut en del vogner, også godsvog- 17. oktober 1967 til Verkstedbestyreren, Statsbanenes verksted ner. Selv om det ba om tre personvogner og to godsvog- Hamar. 1 ner, ble resultatet at det bare kom en vogn til museet. Det 4 NSB Hovedadministrasjonen, brev av 18. juni 1969 til 1 NSB Hovedstyret, brev til Distriktsjefen i Drammen av Jernbanemuseet. Vogn 7001 ble imidlertid ikke bevart. 9. mai 1950, hvor det ble bedt om Co nr. 303, CFo nr. 155, en 5 NSB Hovedadministrasjonen, brev av 31. oktober 1972 2 Verneplan for rullende materiell - Innledning del 3–5 Ny vogn til Rørosbanen, litra Bo nr. 214, klar for levering i 1885 med Skabo Jernbanevognfabriks arbeidsstokk oppstilt for fotografer- ing. Vognkassen til denne vognen er bevart av Setesdalsbanen. JMF040299 ble imidlertid bevart. Jernbanemuseet fikk imidlertid an- offentlig regi ble mange vogner også reddet i privat regi. dre vogner av noen av disse typene. På begynnelsen av Jernbanemuseet satte i 1991 i gang restaurering av ka- 1980-tallet ble vognene Gfo2 3344 og Q3 4956 utstilt på retvogner i den hensikt å få et tog med karetvogner som museet. kunne brukes ved arrangementer. Under ledelse av Roar En av vognene som NJK fikk sikret var den såkalte Stenersen ble i alt sju vogner restaurert, heri en godsvogn “Hafslundvogna”, en utrangert hovedbane- eller kongs- og to boggi-personvogner. Noen av vognkassene hadde vingerbanevogn som fikk forlenget liv på bruksbanen vært i bruk som hytter i en årrekke og ble sikret ved at til Hafslund i Sarpsborg. Vognen har treunderstell og er Olaf Bjerknes kjøpte dem. en av de eldste bevarte vognene. Vognen ble overført til Allerede i 1983 ble det inngått en samarbeidsavtale Jernbanemuseet,6 men ble på grunn av plassmangel gitt mellom NJK og museet om bevaring av godsvogner. Mu- til Sveriges Järnvägsmuseum rundt 1999. Hensikten var seet skulle støtte NJKs godsvognarbeid faglig og økono- at de skulle bruke understellet til en karet-vognkasse. misk, men skulle til gjengjeld få disponere vogner til veks- Ved nedleggelsen av Sulitjelmabanen ble det bevart lende utstillinger på Hamar.8 Siden 1984 har mer enn 50 mange vogner som i stor grad kompletterte samlingene, godsvogner blitt satt i stand på Ski eller på Krøderbanen. spesielt på Setesdalsbanen.7 Foruten det som ble bevart i Det er også restaurert noen personvogner. Det er bygd opp en betydelig kompetanse på drift, vedlikehold og re- til Jernbanemuseet. Vognene G1 15092, Gfo2 6201, H3 13127, K1 staurering av godsvogner i miljøet på Krøderbanen. NJK 2153, L1 1420, N1 1818, Q3 4957, To1 14901, Tl3 2986 og Ø2 16729 har på dugnad også bygd tre vognhaller som rommer en ble foreslått.
Load more

Recommended publications
  • Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy
    The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry Preface 6 1 Introduction 8 1.1 The Government’s visions and objectives for tourism policy 9 1.2 Dialogue with the tourism industry 11 1.3 Trends in tourism 13 Contents 2 Innovation 16 2.1 Stricter requirements for a comprehensive tourism product 17 2.2 The Government’s role in facilitating innovation 18 2.3 Innovation in networks 22 2.4 Measures 24 3 Sustainable tourism 26 3.1 Natural and cultural landscapes – our main source of experiences 27 3.2 Developing sustainable destinations 29 3.3 Challenges linked to emissions and sustainable management of natural resources 31 3.4 Using and protecting valuable natural areas 33 3.5 Environmental standards 33 3.6 Visual impact of wind farms, small hydro-electric power (HEP) stations and power lines on the landscape 34 3.7 Measures 35 4 Quality 36 4.1 Quality assurance scheme for the tourism industry 37 4.2 High-quality, distinctive food products 39 4.3 Measures 40 5 Expertise 42 5.1 The employees – the tourism industry’s main resource 43 5.2 Expertise in the industry 44 5.2.1 Upper secondary education 44 5.2.2 Higher education 45 5.2.3 Training in the tourism industry 46 5.3 Knowledge and information about the tourism industry 47 5.4 Measures 48 6 Destination development 50 6.1 Public assets as a precondition for destination development 52 6.1.1 Transport 52 6.1.2 Nature and culture
    [Show full text]
  • Xii 214 1965
    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930 (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133. Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110. Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172. Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168. Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84. Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154. Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192. Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1965 følger stort sett samme opplegg som årgang 1964. Av nye opplysninger som er tatt inn, nevnes et aysnitt med tabeller fra Norsk Rikskringkasting. Rutebilstatistikken, hotellstatistikken og statistikken over veitra fikkulykker har i de siste år vært utgitt i Byråets serie av stensilpublikasjoner. Utdrag av disse publikasjoner er tatt med. Konsulent Gunnar Furuholmen-Jenssen har stått for redaksjonen av publika- sjonen.
    [Show full text]
  • Artist Møyfrid Hveding Paints Norway
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Entertainment Sports Portrait of a Norwegian tremulous era « Kunsten er verdens nattevakt. » handball champs Read more on page 15 – Odd Nerdrum Read more on page 5 Norwegian American Weekly Vol. 127 No. 1 January 8, 2016 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Artist Møyfrid Hveding paints Norway VICTORIA HOFMO Brooklyn, N.Y. The mist envelops you, as the waves song. Instead of sound, Hveding uses paint mal school, she has been taking lessons from Møyfrid Hveding: I live in a small, idyl- gently bob your rowboat. The salty bite of to take you to that place. some of Norway’s best artists. She has also lic town called Drøbak, close to Oslo. We the sea seeps into your nostrils. You are tiny Hveding was a professional lawyer who studied art in Provence. try to convince the world that Santa Claus in the midst of this vast craggy-gray coast. decided to do something completely different: Her work was recently featured in the lives here. But originally I come from a This is not a description of a trip to Nor- to follow her passion rather than what was Norwegian American Weekly’s Christmas small place called Ballangen up in the north way but rather a description of a painting of practical. You only need to view one of her Gift Guide. Editor Emily C. Skaftun was in- of Norway, close to Narvik. My hometown the country by the very talented artist Møy- paintings to know she made the right decision.
    [Show full text]
  • Årsmelding 1963 Å Å
    Norges vassdrags- cg? elektrisitetsvesen ÅRSMELDING 1963 å å OSLO 1964 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen gir med dette melding om sitt virke i 1963. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt. Oslo, 27. april 1964. Halvard Roald. Torolf Moe. Innhold Organisasjon .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. .. 5 Hovedstyret og generaldirektøren.... .. ... .. .. .. ... 7 Administrasjonsdirektoratet . ... .. .. ... .. 9 Vassdragsdirektoratet . .. .. .. ... .. ... .. 21 Elektrisitetsdirektoratet . .. .. .. .. ... .. 42 Direktoratet for statskraftverkene . .. .. .... .. .... 68 Regnskap . ... ... .. ... ... ... .. ... ... 132 Organ1sas1on Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE)'s nåværende organisasjons- form er fastsatt av Industridepartementet ved instruks 15. juni 1960. I samsvar med denne instruks ledes NVE av et hovedstyre med en general- direktør som formann og 5 andre medlemmer. Generaldirektøren tilsettes av Kongen for 6 år om gangen. De 5 styremedlemmer med personlige Varamenn velges av Stortinget for 4 år om gangen. En stedfortreder for generaldirek- tøren (administrerende direktør) tilsettes av Kongen. NVE’s Organisasjonsplan framgår av nedenstående skisse: Generaldirektøren I'- Hovedstyret Administrerende direktør Direktoratet for administrative. alto- Vassdrags- Elektrisitets- Direktoratet for nomiske og iuridiske direktoratet direktoratet statskraftverkene saker Bygnings- avdelingen Administrasions-og Vassdrags- Elektrisitets- økonomiavdelingen avdefingen avdefingen Elektro- avdelingen Personal- Forbygnings-
    [Show full text]
  • Jernbanestatistikk 2004
    Jernbanestatistikk 2004 1 Innhold Contents Forord 3 Preface 3 Sammenstillig av nøkkeltall 2004 4 Summary of key figures 2004 4 Det nordiske jernbanenettet 5 The Nordic railway network 5 Nøkkeltall infrastruktur i de nordiske land 5 Nordic railways – key figures 5 Baneprioriteter 6 Line priority 6 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 7 Key figures for Norway’s public rail network 7 Trafikk 8 Traffic 8 Togmengde/togtetthet (person- og godstog) 8 Train density (passenger and freight traffic) 8 Totalt antall tog pr. døgn i Oslo-området 9 Total number of trains per day in Greater Oslo area 9 Persontrafikk 10 Passenger traffic 10 Antall reiser med tog (1000) 10 Passenger journeys (1000) 10 Antall personkilometer (mill.) 11 Passenger-kilometres (million) 11 Totalt antall persontog pr. døgn i Oslo-området 11 Total number of passenger trains per day in Reisetid og reiseavstander mellom større byer 12 Greater Oslo area 11 Avstandstabell langs jernbane (km) 12 Journey time and travelling distance between major cities 12 Raskeste tog på strekningen (tt:mm) 12 Distance by rail (km) 12 Reisehastighet for raskeste tog på strekningen, Fastest train on route (hh:mm) 12 avstand regnet langs vei (km/h) 13 Average speed of fastest train on each route Utvikling i reisetid for persontog 1960 - 2004 13 based on road distance (km/h) 13 Godstrafikk 14 Passenger train journey times, 1960–2004 13 Antall tonn transportert med tog (1000) 14 Freight traffic 14 Antall tonnkilometer (mill.) 15 Tonnes transported by rail (1000) 14 Punktlighet i toggangen 16 Tonne-kilometres (million) 15 Punktlighet i toggangen 2004 16 Train punctuality 16 Utvikling i punktlighet 1993 - 2004 18 Train punctuality 2004 16 Uønskede hendelser 19 Punctuality trends 1993–2004 18 Driftsulykker 19 Incidents 19 Sammenstilling av ulykker 2004 19 Accident 19 Driftsulykker ved togframføring 1993 - 2004 19 Accidents in 2004 19 Dyrepåkjørsler 20 Train-related accidents 1993–2004 19 Dyrepåkjørsler 1997-2004 20 Animal fatalities 20 Dyrepåkjørsler etter art i 2004 20 Animal fatalities 1997-2004 20 Antall elgpåkjørsler pr.
    [Show full text]
  • Telegrafverket 2. Halvår 1960 Ta&Graphes Et Tae'phones De L'etat Publikasjonen Kjem Ut I Kommisjon Hos Aschehoug & Co
    Noregs offisielle statistikk, rekkje A Norway's Official Statistics, series A j A Stnlrt 6. Nr. 30 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1960 Population in rural districts and towns — 31 Forbruksundersøkelsen 1958 II Survey of consumer expenditure II — 32 Norske sparebanker 1960 Norwegian savings banks — 33 Lønnstelling 1960 for arbeidere i industri og bergverk IV Wage census for workers in manufacturing and mining IV — 34 Sivilrettsstatistikk 1960 Civil law statistics 35 Tilbakefallsstatistikk 1951 Statistics on recidivism — 36 Lønnstelling 1960 for arbeidere i industri og bergverk V Wage census for workers in manufacturing and mining V — 37 Norske forretningsbanker 1960 Norwegian commercial banks — 38 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 Monthly earnings in wholesale and retail trade — 39 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1961 Wage statistics for seamen on ships in ocean transport — 40 Politistatistikk 1960 Crimes investigated by the police — 41 Forbruksundersøkelsen 1958 III Survey of consumer expenditure III — 42 Undervisningsstatistikk. Kommune- og skoletabeller 1959-60 Statistics on education Statistisk Sentralbyrå gjev dessutan ut skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serien gjev ein ut resultata av etterrøknader som ikkje er av reint statistisk karakter, m.a. historiske og analytiske studiar, utført ved Byråets forskningsavdeling The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies, carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Stuttare utgreiingar vert gjevne i serien «Artikler» Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå gjev ut desse perio di sk e h e ft a : The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics.
    [Show full text]
  • Orkla Annual Report 2006 / Orkla’S Business Areas
    O RKL A AN N U A L R E P O R T 2 0 0 6 CONTENTS PAGE 96 PAGE 70 FOCUS ARTICLE BUSINESS PAGE 8 PAGE 63 AREAS REPORT OF VALUE CREATION THE BOARD OF AT ORKLA PAGE 4 DIRECTORS MESSAGE FROM THE CEO INTRODUCTION BUSINESS AREAS Cover Orkla in brief 70 Orkla Foods Cover Orkla in 2006 74 Orkla Brands 1 Key fi gures 78 Elkem 2 Orkla’s business areas 82 Sapa 3 Business area strategies 86 Borregaard 4 Message from the CEO 90 Financial Investments 6 The Group Executive Board ASSOCIATES REPORT OF THE BOARD OF DIRECTORS 94 Jotun AND FINANCIAL STATEMENTS 95 Renewable Energy Corporation (REC) 8 Report of the Board of Directors 18 The Board of Directors of Orkla ASA FOCUS ARTICLE 20 Income statement 96 Orkla and solar energy 21 Balance sheet 22 Cash fl ow statement CORPORATE GOVERNANCE 23 Statement of changes in equity 100 Corporate social responsibility (CSR) 24 Accounting principles 103 Organisation 27 Contents notes 104 Corporate governance 28 Notes 108 Governing bodies and 55 Financial statements for Orkla ASA elected representatives 56 Notes for Orkla ASA 61 Auditor’s report 61 Statement from the Corporate Assembly GROUP INFORMATION 62 Historical key fi gures 109 Group directory 112 Brokerage houses and analysts VALUE CREATION AT ORKLA 112 Investor contacts at Orkla 63 Investing in the Orkla share 64 Underlying value creation 66 Risk factors 67 Asset values 68 Shares and shareholders FINANCIAL CALENDAR 2007 31 OCT All dates subject to change. THIRD QUARTER 9 AUG REPORT PUBLISHED SECOND QUARTER 31 MAY REPORT PUBLISHED CAPITAL 3 MAY MARKETS DAY FIRST QUARTER 20 APR REPORT PUBLISHED SHARE QUOTED EXCL.
    [Show full text]
  • Xii 249 1967
    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930. (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133 Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Godstransport på kysten 1964-1965 NOS A 181 Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110 Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172, 1966 A 201, 1967 A 240 Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168, 1966 A 208, 1967 A 253 Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84 Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154, 1966 A 186, 1967 A 224 Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192, 1965 XII 214, 1966 XII 232 Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1967 har omtrent samme innhold som årgang 1966. Rutebilstatistikk, hotellstatistikk og statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i særskilte publikasjoner. Hovedtall fra disse statistikker er tatt med i denne publikasjonen.
    [Show full text]
  • Norsk Geologisk Forenings Virksomhet
    NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET Møte torsdag 12. mars 1936. Tilstede 20 medlemmer. Innvalg: KR. STENVIK, Geologisk Museum, Oslo. Efter forslag av l. Oftedal og H. Bjørlykke. ToM. F. W. BARTH: Varme kilder på Island. Foredragsholderen har levert følgende engelske referat av foredraget: ToM. F. W. BARTH: Thermal Activity in Iceland. l. During most of the two latest geologic time-periods Iceland has been the theater of a volcanic activity the manifold manifestations of which have proved to be of more· than ordinary interest to the student. In Tertiary times "Old Iceland" was fashioned. From large fissures, several miles in length, a remarkably hornogeneous lava of plateau­ basaltic type was poured out forming huge lava flows the extent of which is paralleled only by the Deccan traps in India and by the great trap field in Oregon. After a period of volcanic rest in Pliocene times a vigorous resump­ tion of volcanic activity took place in early Glacial times and has since continued uninterruptedly. The thermal activity in Iceland which is but one phase of the Recent volcanicity is not equalled in intensity and extent by any other region. And a century ago, when the hot springs of Yellowstone and of New Zealand were virtually unknown, Iceland was the only known region where the various aspects of hot-spring activity could be observed. The pioneers of our modern science, men like Bunsen, Descloizeaux, and others, visited Iceland to study these phenomena, and through their work the local name of the most famous spouting fountain in Iceland at that time, viz: "Geysir" (meaning "Spouter") was accepted (with modified speiling "geyser'') as a general term for hot springs of this type.
    [Show full text]
  • Olympic Team Norway Team and Media Guide Sochi 2014
    Photo: Pentaphoto Photo: OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 GENERAL | TEAM NORWAY | HISTORY | GAMES OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 NORWEGIAN OLYMPIC AND PARALYMPIC COMMITTEE AND CONFEDERATION OF SPORTS NORWAY IN 100 SECONDS NORWAY’s TOP SPORT PROGRAMME 4 5 Head of state: On a mandate from the Norwegian In preparation for the 2014 Olympics, H.M. King Harald V Olympic Committee (NOK) and coaches and officials of the Olympic H.M. Queen Sonja Confederation of Sports (NIF) has Team have been going through a Photo: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff. Sundsbø / Det kongelige Sølve Photo: been given the operative respons- training programme. When the athletes ibility for all top sports in the country. are training, why should not the rest Prime Minister: Erna Solberg In close co-operations with the sports of the Olympic Team train as well? The federations, the NOK instigates and purpose of this is to prepare the support Area (total): co-ordinates several activities to organisation, and to familiarises the Norway ................................................................................................................................385.155 km2 facilitate the athletic development. whole team with the aims and objectives - Svalbard ............................................................................................................................. 61.020 km2 of the NorwegianTop Sports Programme. - Jan Mayen ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]
  • Green Growth in Nordic Regions : Eight Case Studies
    Arbeidsnotat 2019:07 Green growth in Nordic regions Eight case studies Allan Dahl Andersen, Markus Bugge, Marco Capasso, Suyash Jolly, Antje Klitkou, Markku Sotarauta, Markus Steen and Nina Suvinen Working Paper 2019:07 Green growth in Nordic regions Eight case studies Allan Dahl Andersen, Markus Bugge, Marco Capasso, Suyash Jolly, Antje Klitkou, Markku Sotarauta, Markus Steen and Nina Suvinen Working paper 2019:07 Published by Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education Addresse P.O. Box 2815 Tøyen, N-0608 Oslo. Visiting Address: Økernveien 9, N-0653 Oslo. Project No. 20764 Customer NordForsk Address Stensberggata 27, NO-0170 Oslo Photomontage NIFU ISBN 978-82-327-0389-0 ISSN 1894-8200 (online) Copyright NIFU: CC BY-NC 4.0 www.nifu.no Preface This working paper is an outcome of the research project “Where does the green economy grow? The Geography of Nordic Sustainability Transitions (GONST)”, funded by the Nordic Green Growth Research and Innovation Programme (appli- cation number 83130). The project started in 2017 is to be finalised in 2020. The working paper has been edited by Marc Capasso and Antje Klitkou and is based on a collection of eight case studies carried out in Denmark, Finland, Norway and Sweden, for each country two cases. The authors of the case studies are as following: Suyash Jolly (Lund University) authored the case studies on Scania, Sweden, Värmland, Sweden, North Jutland, Denmark and Southern Denmark. Markku Sotarauta (Tampere University) and Nina Suvinen (Tampere University) wrote the two Finish case studies on Tampere and Central Finland. The case study on Hordaland, Norway was written by Allan Dahl Andersen (NIFU) and Markus Bugge (NIFU).
    [Show full text]