DOCSLIB.ORG

Jernbanestatistikk 2008

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Jernbanestatistikk 2008 1 Innhald / Contents Forord / Preface 3 Kjøp av sviller, skjener og sporvekslar 2001–2008 / Samanstilling av nøkkeltal 2008 / Summary key figures 2008 4 Purchases of sleepers, rails and crossings 2001–2008 29 Det nordiske jernbanenettet / The Nordic Railway Network 5 Kjøp av betong- og tresvillar / Nøkkeltal infrastruktur i dei nordiske landa / Purchases of concrete and wooden sleepers 29 Nordic railways – key figures 5 Kjøp av skjener etter type / Purchases of type of rails 29 Nøkkeltal for det statlege jernbanenettet*) / Kjøp av sporvekslar / Purchases of switches 29 Key figures for Norway’s public rail network*) 6 Kvalitetsklassar og skilta fart på banenettet / Trafikk / Traffic 2008 7 Quality categories and line speed 30 Togmengd/togtettleik (person- og godstog)– tog per døgn / Skjeneprofil / Rail profile 31 Train density (passenger and freight traffic) – number of trains per day 7 Sville (tre/betong) / Sleeper (wood/concrete) 32 Tog totalt per døgn i osloområdet / Planovergangar / Level crossings 33 Total number of trains per day in Greater Oslo area 9 Utvikling i talet på planovergangar / Level crossing development 33 Kapasitetsutnytting % over døgnet / % of capacity used over 24h 10 Planovergangar per banestrekning i 2008 / 33 Kapasitetsutnytting % i makstimen / % of capacity used in peak hour 11 Number of level crossings 2008 33 Persontrafikk / Passenger traffic 12 Straumforsyning / Electrification 34 Reiser med tog (1000) / Passenger journeys (1000) 12 Elektrifiserte banar / Electrified lines 34 Personkilometer (mill.) / Passenger-kilometres (mill.) 13 Kontaktleidningsanlegg – system / Type of catenary system 35 Persontog totalt per døgn i osloområdet / Kontaktleidningsanlegg – alder / Age of catenary system 36 Total number of passenger trains per day in Greater Oslo area 13 Signal / Signalling 37 Reisetid og reiseavstand mellom større byar / Fjernstyring/CTC / Centralised traffic control 37 Journey time and travelling distance between major cities 14 Strekningar med CTC / Lines with centralised traffic control 38 Avstandstabell langs jernbane (km) / Distance by rail (km) 14 Sikringsanlegg / Interlockings 39 Raskaste persontog på strekninga (tt:mm) / Sikringsanlegg – type / Interlockings – type 39 Fastest train on route (hh:mm) 14 Sikringsanlegg – alder / Interlockings – age 39 Gjennomsnittsfart på det raskaste persontoget på strekninga, ATC / Automatic train control 40 avstand rekna langs veg (km/t) / Average speed of fastest Strekningar med fullt (FATC) og delvis (DATC) utbygd ATC / passenger train on each route based on road distance (km/h) 15 Lines with full (FATC) and partial (DATC) automatic train control 41 Utvikling i reisetid persontog 1976 – 2008 / GSM-R / Global System for Mobile communication for Rail 42 Passenger train journey times 1976 – 2008 15 Strekningar med GSM-R / Reisetid i timar for det raskaste toget på hovudstrekningar / Lines with Global system for Mobile communication for Rail 43 Journey time in hours 15 Banestrekningar / Railway lines 44 Godstrafikk / Freight traffic 16 Kronologisk oversikt over opningar av nye banestrekningar / Togtransport i tonn (1000) / Tonnes transported by rail (1000) 16 Chronological summary of new line openings 44 Tonnkilometer (mill.) / Tonne-kilometres (mill.) 17 Opningar/utvidingar til dobbeltspor / Punktlegheit / Punctuality 18 Opening/extension of double-track sections 45 Punktlegheit i togtrafikken 2008 18 Nedleggingar av banestrekningar / Line closures 46 Langdistansetog / Long-distance 18 Økonomi / Finance 47 Utvikling i punktlegheit 1997–2008 (% i rute ved endestasjon) / Drift, vedlikehald og investeringar / Punctuality trends 1997–2008 (% of trains on time at terminus) 20 Operations, maintenance and investments 47 Uønskede hendingar / Incidents 21 Investeringar / Investments 48 Driftsulykker / Accidents 21 Investeringane til Jernbaneverket fordelt på programområde i 2008 (%) / Samanstilling av ulykker 2008 / Accidents in 2008 21 Investments by project type in 2008 (%) 48 Driftsulykker ved togframføring 1997–2008 / Investeringar i nyanlegg i 2008, fordelt på prosjekt (%) / Train-related accidents 1997–2008 21 Investments in new infrastructure by project in 2008 (%) 48 Dyrepåkjørsler / Animal fatalities 22 Inntekter / Income 48 Dyrepåkjørsler etter art i 2008 / Animal fatalities by species 2008 22 Inntektene til Jernbaneverket i 2008, fordelt på postar (%) / Dyrepåkjørsler 2001–2008 / Animal fatalities 2001–2008 22 Income by category in 2008 (%) 48 Elgpåkjørsler per km / Number of moose killed per route-km 23 Personale / Personnel 49 Infrastruktur / Infrastructure 24 Fast tilsette i Jernbaneverket 2000–2008 / Underbygning / Trackbed and structures 25 Number of permanent employees in Jernbaneverket 2000–2008 49 Horisontalkurvatur / Horizontal alignment 25 Personalet fordelt på einingar i 2008 (%) / Personnel by unit in 2008 (%) 49 Lengste rettstrekningar / Longest straight sections 25 Organisasjonsstrukturen / Organisational structure 50 Stigning/fall / Gradients 26 Kjelder for jernbanestatistikk 2008 / Sources of railway statistics 2008 53 Lengste tunnelar / Longest tunnels 27 Tidlegare utgitt jernbanestatistikk 54 Lengste bruer / Longest bridges 28 Previous railway statistics 55 Overbygning / Permanent way 29 Kontakt oss / Contact details 56 2 Forord / Preface Jernbanedirektør Elisabeth Enger Jernbanestatistikk vart gitt ut første gongen i Beretning for The first published Norwegian railway statistics took the form terminene 1854–55 og samla i De norske jernbaner og deres of a statistical account for the years 1854–55, later incorporated Drift 1854–79, og kan reknast som offisiell norsk statistikk i into a combined report covering the period 1854–79. These jernbanesektoren. Seinare har meldingane gått over til eigne accounts can be considered as Official Statistics of Norway for the jernbanestatistikkar og årsmeldingar. Frå 1960 har NSB gitt ut railway sector. In later years, reporting took the form of separate jernbanestatistikkhefte kvart år, i hovudsak knytt til trafikk- statistical accounts and annual reports. From 1960 onwards, NSB verksemda. I tillegg har NSB gitt ut års meldingar frå 1952 som (Norwegian State Railways) published annual statistics booklets òg inneheld statistiske data. Jernbaneverket har gitt ut års- containing mainly traffic data. NSB also published annual reports melding for verksemda frå 1996. containing some statistical information from 1952 onwards. Jernbaneverket (the Norwegian National Rail Administration) has Etter at jernbaneverksemda vart delt i trafikk og infrastruktur published annual reports on its activities since 1996. 1. desember 1996, har det vore behov for å samle statistiske data for den samla jernbaneverksemda i ein offisiell jernbane- Since the separation of railway operations and infrastructure on statistikk for Noreg. Som infrastruktureigar og fordelar av spor- 1 December 1996, there has been a need to collate statistical data tilgang er det naturleg at Jernbaneverket utarbeider denne i for the entire rail sector into official Norwegian railway statistics. form av ein årleg jernbanestatistikk som presenterer relevante In its role as infrastructure owner and track access provider, it fakta om infrastruktur, trafikk og hendingar i norsk jernbane. is natural for Jernbaneverket to publish this information in the form of an annual statistical account containing relevant data on Dette statistikkheftet er den tiande utgåva i den nye rekkja Norwegian railway infrastructure, traffic and events. av offisiell jernbanestatistikk i Noreg, og er med den nye versjonen det 155. statistikkheftet sidan starten i 1854–55 for This statistics booklet is the tenth volume in the new series of det norske banenettet. Jernbanestatistikk 2008 blir presentert official Norwegian railway statistics, and the 155th statistical på heimesida til Jernbaneverket: www.jernbaneverket.no. account of the Norwegian rail network since records started in 1854–55. Jernbanestatistikk 2008 is published on the Statistikkheftet gjeld status per 31.12.2008. Norwegian National Rail Administrations homepage; www.jernbaneverket.no. The booklet reflects the status at 31 December 2008. Elisabeth Enger Jernbanedirektør 3 Samanstilling av nøkkeltal 2008 / Summary key figures 2008 Infrastruktur Infrastructure 2008 Sporvidde Rail gauge 1 435 mm Kilometer bane Length of lines 4 114 km Elektrifisert bane Electrified lines 2 552 km Heilsveisa spor Continous welded track 95 % Enkeltspor Single track 3 887 km Dobbeltspor Double track 227 km Tunnelar Tunnels 696 Bruer Bridges 2 517 Planovergangar Level crossings 3 687 Av dette planovergang for off. veg Public roads 324 Av dette planovergang for privat veg Private roads 3 363 Endring i % / Trafikk Traffic 2007 2008 Change % Persontrafikk Passenger traffic Reiser (1000) Passenger journeys (1000) 56 827 59 028 3,9 Av dette lokal trafikk i Noreg Norwegian domestic traffic 56 357 58 519 3,8 Av dette samtrafikk med utlandet Cross-border traffic 470 509 8,1 Personkilometer (mill.) Passenger-kilometres (million) 2 956 3 114 5,4 Av dette lokal trafikk i Noreg Norwegian domestic traffic 2 895 3 047 5,3 Av dette samtrafikk med utlandet Cross-border traffic 61 67 9,5 Godstrafikk Freight traffic Tonn (1000) Tonnes transported by rail (1000) 25 116 24 896 -0,9 Av dette lokal norsk trafikk Norwegian domestic traffic 6 914 8 294 20,0 Av dette samtrafikk med utlandet Cross-border traffic 18 202 16 602 -8,8 Tonnkilometer (mill.) Tonnes-kilometres (million) 3 456 3 554 2,9 Av dette lokal norsk trafikk Norwegian
Recommended publications
  • Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy

    Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy

    The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry Preface 6 1 Introduction 8 1.1 The Government’s visions and objectives for tourism policy 9 1.2 Dialogue with the tourism industry 11 1.3 Trends in tourism 13 Contents 2 Innovation 16 2.1 Stricter requirements for a comprehensive tourism product 17 2.2 The Government’s role in facilitating innovation 18 2.3 Innovation in networks 22 2.4 Measures 24 3 Sustainable tourism 26 3.1 Natural and cultural landscapes – our main source of experiences 27 3.2 Developing sustainable destinations 29 3.3 Challenges linked to emissions and sustainable management of natural resources 31 3.4 Using and protecting valuable natural areas 33 3.5 Environmental standards 33 3.6 Visual impact of wind farms, small hydro-electric power (HEP) stations and power lines on the landscape 34 3.7 Measures 35 4 Quality 36 4.1 Quality assurance scheme for the tourism industry 37 4.2 High-quality, distinctive food products 39 4.3 Measures 40 5 Expertise 42 5.1 The employees – the tourism industry’s main resource 43 5.2 Expertise in the industry 44 5.2.1 Upper secondary education 44 5.2.2 Higher education 45 5.2.3 Training in the tourism industry 46 5.3 Knowledge and information about the tourism industry 47 5.4 Measures 48 6 Destination development 50 6.1 Public assets as a precondition for destination development 52 6.1.1 Transport 52 6.1.2 Nature and culture
  • Noen Nøkkelinformasjoner Om Vestlandsbanen Over Haukeli

    Noen Nøkkelinformasjoner Om Vestlandsbanen Over Haukeli

    Noen nøkkelinformasjoner om Vestlandsbanen over Haukeli: 1. Høyhastighetsbane Oslo – Bergen, Haugesund, Stavanger i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional-/InterCity- og godstrafikk, i et nett med mange stasjoner. Banen knytter samtidig området mellom Bergen, Haugesund, Stavanger sammen i et InterCity-nett på Vestlandet. 2. Flerbrukskonseptet gir en bane som er svært konkurransedyktig i flere markeder: Langdistansetrafikk i forhold til fly og bil (2 ½ time Oslo – Bergen/Stavanger, 2 timer Oslo - Haugesund), regionaltrafikk og godstrafikk (ca 5 timer Vestlandet – Oslo, over natta til kontinentet). Flerbrukskonseptet gir store samfunnseffekter, et bredt inntektsgrunnlag og knytte landet, regioner og kommuner tettere sammen. 3. Høy fart gir også høy produktivitet: Tog og personale kan frakte passasjerene på om lag en tredjedel av tiden togene i dag bruker, kan utføre langt flere turer og frakte betydelig flere passasjerer per dag, og gi vesentlig mer kostnadseffektiv drift. 4. Selv om Norge har færre innbyggere enn mange andre land, har vi likevel et høyt trafikkgrunnlag: Nordmenn reiser i gjennomsnitt 10 ganger mer med innenriksfly enn ellers i Europa. Flyreisende mellom Paris og Lyon, og mellom Madrid og Sevilla, året før de åpnet høyhastighetsbaner der, var 940 000 og 730 000. Flyreisende Oslo – Bergen var 1,722 millioner i 2013, Oslo – Haugesund, Stavanger 1,971 millioner, Bergen – Stavanger 721 000, til samen 4,414 millioner. Vi reiser også mest med bil per innbygger i Europa. Samtidig har vi et skrikende behov for et bedre transportsystem for gods. 5. Utredningen til Norsk Bane/Deutsche Bahn International viser svært gode drifts- og samfunns- økonomiske resultat for Vestlandsbanen over Haukeli: a) Positiv samfunnsøkonomisk gevinst med 1,77 kr per investert krone b) Frakt- og billettinntekter1 dekker drifts- og vedlikeholdsutgifter, samt nedbetaling av investeringene (146 mrd i 2012 – kroner) i løpet av 30 år, c) Reduksjon av klimautslipp med 752 000 tonn CO2 per år.
  • For Jernbane.Pdf

    For Jernbane.Pdf

    From: Leder Jernbane <[email protected]> Sent: Monday, May 28, 2018 7:02 PM To: Srv Post Cc: FIVH; LO; LO stat; Natur og ungdom; Naturvernforbundet; NHO; NJF; NOA; Norsk Lokomotivmannsforbund; Trygg trafikk; Bane NOR eiendom; Banenor; Banenor; Baneservice; Cargonet; Flytoget; Grenland rail; Norsk Jernbanedrift; Norske Tog as; NRC group; NSB; SJT Subject: Høringsinnspill om jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029 og innspill til arbeidet med statsbudsjettet Attachments: NTP 2018-2029 Handlingsplan høringsnotat_For Jernbane.doc; 2019 statsbudsjett.doc; 2019 statsbudsjett.xlsx Til Jernbanedirektoratet Kopi: Jernbanealliansen og Jernbanebransjen Vedlagt finner dere vårt innspill til handlingsplanen og samt til statsbudsjettet for å tydeliggjøre innspillet. -- Vennlig hilsen Kjell Erik Onsrud, leder av For Jernbane www.jernbane.no Pb 3455 Bjølsen, NO-0406 OSLO org.nr. 989 085 107 tlf. 22 18 30 12, 976 84 811 Postboks 3455 Bjølsen, NO-0406 Oslo Telefon: +47 22 18 30 12 / +47 976 84 811 Org.nr. 989 085 107 Konto: 1254.20.33523 E-post: [email protected] www.jernbane.no Jernbanedirektoratet Oslo, 28. mai 2018 Høringsinnspill om jernbanesektorens handlingsprogram 2018–2029 For Jernbane er en frivillig organisasjon som virker for at jernbanen skal utføre en vesentlig større andel av transportarbeidet i Norge og mellom Norge og utlandet. Vi anser dette som nødvendig for å begrense belastningen på miljø og helse fra transportsektoren. Vi ønsker nå å bidra med vår kompetanse i høringsrunden om «Jernbanesektorens handlingsprogram 2018–2029. Høringsutgave» (heretter høringsversjonen/høringsutgaven), jf. brev av 10. april i år med saksreferanse 201700582-13. Utdypende synspunkter på jernbanesektorens handlingsprogram 2018–2029 Jernbanedirektoratet bygger i stor grad på Bane NOR sitt dokument «Bane NORs innspill til jernbanesektorens Handlingsprogram 2018–2029» av 15.
  • Product Manual

    Product Manual

    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
  • Brass Bands of the World a Historical Directory

    Brass Bands of the World a Historical Directory

    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
  • Xii 214 1965

    Xii 214 1965

    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930 (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133. Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110. Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172. Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168. Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84. Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154. Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192. Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1965 følger stort sett samme opplegg som årgang 1964. Av nye opplysninger som er tatt inn, nevnes et aysnitt med tabeller fra Norsk Rikskringkasting. Rutebilstatistikken, hotellstatistikken og statistikken over veitra fikkulykker har i de siste år vært utgitt i Byråets serie av stensilpublikasjoner. Utdrag av disse publikasjoner er tatt med. Konsulent Gunnar Furuholmen-Jenssen har stått for redaksjonen av publika- sjonen.
  • Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition

    Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition

    Reindeer hunting as World Heritage A ten thousan year-long tradition Scientific statement 2006 Reindeer hunting as World Heritage Reindeer hunting as World Heritage A ten thousand year-long tradition A ten thousand year-long tradition Contents Preface 4 8 Description of the character of the 1 Wild reindeer hunting as World area (status at the time of nomination) 48 Heritage; a ten-thousand-year-long 8.1 General description of the area 48 tradition Summary 5 8.2 Description of how the four sub-areas 2 Introduction 8 complement one another 52 2.1 Early history of the project 8 8.3 Description of the individual sub-areas 53 8.3.1 Eikesdalsfjella 53 2.2 Information for national and municipal authorities 8 8.3.2 Snøhetta 54 8.3.3 Rondane 56 2.3 Consolidation of the project 8 8.3.4 Reinheimen 60 2.4 Openness and information 9 8.3.5 Buffer zone between the Eikesdalsfjella and This report has been prepared by a team of specialists appointed for the project: ”Wild reindeer 2.5 Broad foundation 9 Snøhetta sub-areas 63 hunting as World Heritage”: 2.6 Revitalisation and regional involvement 9 8.3.6 Buffer zone between the Snøhetta and Rondane - Professor Reidar Andersen, Museum of Archaeology and Natural History, Norwegian sub-areas 63 University of Science and Technology 3 Wild reindeer – history, genetics and - Per Jordhøy, Adviser at the Norwegian Institute for Nature Research habitat use 11 9 History and development 64 - Jostein Bergstøl, Research archaeologist at the Museum of Cultural History, 10 Komparativ analyse 67 University of Oslo 3.1
  • Measuring the Inaccurate: Causes and Consequences of Train Delays

    Measuring the Inaccurate: Causes and Consequences of Train Delays

    Summary: Measuring the inaccurate: Causes and consequences of train delays TØI Report 1459/2015 Author(s): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli and Marit Killi Oslo 2015, 71 pages Norwegian language In this report, we argue that the rich available data on train performance and railway infrastructure should be used to get precise measurements of economic relationships in railway management. As one such exercise, we first show how temporary speed reductions on railway links caused by low infrastructure quality affects running time and delays for Norwegian freight trains. Even though each speed reduction only adds about 44-50 seconds to running time, speed reductions still contribute to delay at the destination. Secondly, we show that delays has a negative effect on demand for passenger and freight trains services. The corresponding demand elasticity is lower than the one implied by willingness-to-pay studies, consistent with evidence from Great Britain. In is widely acknowledged in the transportation economics literature that more reliable transport time constitutes an economic benefit. In the presence of unreliability, individuals and firms adjust by taking costly measures like departing early or keeping a safety stock of goods. The ‘cost’ of train delays is therefore the foregone benefits that could have been achieved if all trains were running on time. Much of the existing literature on railway punctuality is based on optimization and/or simulation, calling for more empirical studies. In the innovation project PRESIS, funded by the Research Council of Norway and the Norwegian National Rail Administration, we have developed methods to survey reliability in the Norwegian rail sector.
  • To Post-Tectonic Sveconorwegian Granitic Magmatism in South Norway

    To Post-Tectonic Sveconorwegian Granitic Magmatism in South Norway

    TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components. West of the Mandal- Ustaoset shear zone, granitic magmatism started earlier, at c. 1030 Ma. A distinct group of granites, characterized by low Sr concentration and a high Rb/Sr ratio, is restricted to central Telemark, and shows evidence of involvement of a component related to the ca. 1500 Ma metarhyolite of the Telemark supracrustal sequence.Whereas one of these granites clearly belongs to the 920-950 Ma age group, two of the intrusions dated in this study (Otternes and Gunnarstul) are significantly older and may be genetically related to an earlier event of anorogenic magmatism in the region at c. 1120 to 1150 Ma. Tom Andersen and Arild Andresen, Department of Geology, University of Oslo, PO Box 1047 Blindern, N-0316 Oslo, Norway.
  • Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos

    Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos

    Konsesjonssøknad Spenningsoppgradering i Midt-Norge Delstrekning Klæbu-Namsos Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Juni 2010 Fosnes Høylandet Flatanger Namsos OverhallaGrong Osen Grong Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Åfjord Verran Inderøy Bjugn Mosvik Rissa Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Skaun Melhus Klæbu Selbu Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Forord Som følge av behovet for å sikre en stabil strømforsyning, ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny grønn kraft samt målet om en felles kraftpris i Norge, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet. Statnett SF legger derfor med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos fra Klæbu transformatorstasjon i Klæbu kommune, via Verdal og Ogndal transformatorstasjoner i henholdsvis Verdal og Steinkjer kommuner, til Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også utvidelse av Klæbu transformatorstasjon samt ombygging av Verdal, Ogndal og Namsos transformatorstasjoner, og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger ved inn- og eventuelt utføring til nevnte transformatorstasjoner. Denne strekningen utgjør et av flere trinn i spenningsoppgraderingen av sentralnettet i Midt-Norge. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Klæbu, Trondheim og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Statnett har i 2008/2009 søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia i Åfjord kommune. Videreføring fra Storheia via Snillfjord til Orkdal eventuelt Trollheim i Surnadal kommune ble konsesjonssøkt i mai 2010.
  • Joint Barents Transport Plan Proposals for Development of Transport Corridors for Further Studies

    Joint Barents Transport Plan Proposals for Development of Transport Corridors for Further Studies

    Joint Barents Transport Plan Proposals for development of transport corridors for further studies September 2013 Front page photos: Kjetil Iversen, Rune N. Larsen and Sindre Skrede/NRK Table of Contents Table Summary 7 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Objectives and members of the Expert Group 13 1.3 Mandate and tasks 14 1.4 Scope 14 1.5 Methodology 2 Transport objectives 15 2.1 National objectives 15 2.2 Expert Group’s objective 16 3 Key studies, work and projects of strategic importance 17 3.1 Multilateral agreements and forums for cooperation 17 3.2 Multilateral projects 18 3.4 National plans and studies 21 4 Barents Region – demography, climate and main industries 23 4.1 Area and population 23 4.2 Climate and environment 24 4.3 Overview of resources and key industries 25 4.4 Ores and minerals 25 4.5 Metal industry 27 4.6 Seafood industry 28 4.7 Forest industry 30 4.8 Petroleum industry 32 4.9 Tourism industry 35 4.10 Overall transport flows 37 4.11 Transport hubs 38 5 Main border-crossing corridors in the Barents Region 40 5.1 Corridor: “The Bothnian Corridor”: Oulu – Haparanda/Tornio - Umeå 44 5.2 Corridor: Luleå – Narvik 49 5.3 Corridor: Vorkuta – Syktyvkar – Kotlas – Arkhangelsk - Vartius – Oulu 54 5.4 Corridor: “The Northern Maritime Corridor”: Arkhangelsk – Murmansk – The European Cont. 57 5.5 Corridor: “The Motorway of the Baltic Sea”: Luleå/Kemi/Oulu – The European Continent 65 5.6 Corridor: Petrozavodsk – Murmansk – Kirkenes 68 5.7 Corridor: Kemi – Salla – Kandalaksha 72 5.8 Corridor: Kemi – Rovaniemi – Kirkenes 76
  • 30 År På Veien Presentasjon Av Arne Johans Bussreiser

    30 År På Veien Presentasjon Av Arne Johans Bussreiser

    2021 2010 30 år på veien Presentasjon av Arne Johans Bussreiser Velkommen til reiseåret 2021 Følg oss på Facebook I fjorårets katalog skrev jeg at dette blir et spennende reiseår. Det slo til for fullt, fredag 12. mars. Etter sightseeingen i Arne Johans Bussreiser har egen facebook side. Har et forbed- Paris begynte vi å få informasjon om kansellerte seilinger ringspotensiale på oppdateringer men prøver så godt jeg kan. med Color Line og stengte grenser inn til Danmark. Etter en Hjemmesiden www.arnejohans.no jobbes det med hele tiden lang etappe fra Paris kom vi hjem til et ny hverdag. 14 dager sådan skal være ajour stort sett hele tiden. Så er planen å sende ut med bare avbestillinger. April og mai måned uten noe å gjøre. et nyhetsbrev på mail 1 gang i måneden til de vi har mailadresse Men heldigvis kom alle hjem fra Spania i god behold både på. Så hvis du ønsker dette og er usikker på om vi har din fly passasjerer og bussreisende. Så jeg måtte ta noen grep mailadresse så kan du sende adressen din på [email protected] og legge om reiseprogrammet noe. Så fra 3. juni har vi kjørt turer rundt i Norges land. En stor takk til alle som har vært med og sørget for at Arne Johans Bussreiser har kommet seg Arne Johans Turistbusser gjennom sitt 30 driftsår. I skrivende stund så er smittesituasjonen stigende igjen. Så Arne Johans Turistbusser et personlig firma med base i Sande i jeg ser at det ikke kommer til å bli noen turer til Spania i 2021 Vestfold.