Postvegen, den første kjøreveg over AV GEIR PAULSRUD

1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri.

icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att. Vegen skulle byggast opp frå terren- ning mellom Bolstadøyri og Nærøyfjor- get og vera høgast på midten slik at vat- den eller til grensa til Nordre Bergenhus net rann ut til sidene. amt. Dette var ein ganske vanleg måte å Dessverre tok dei lite omsyn til kor organisere vegarbeidet på. bratt vegen var, berre lengdeprofilen var Brødrene Krogh var dei som inn- jamn og god. Kva vegen var bygd opp av førte ein ny vegbyggingsteori i Norge. var heller ikkje så viktig, sagflis, myrjord I utlandet, særleg i Frankrike, var veg- og granbar var tilrådd. Her var nok fyst bygging blitt eit fag med eige skule1, og og fremst ein veg for lettare køyretøy 59 som var planlagt. Populært går metoden det til ein veg dei ikkje brukte eller hadde i Norge under namnet «det franske prin- den minste nytte av. Men dette var rege- sipp», nærast for å skilje det frå chaussear len, skattebøra skulle delast. Kvar bonde som har ein heilt annan klasse. Etter 1820 i Hordaland og Sogn og Fjordane skulle talet vart prinsippet modifisert og kan da betale 4 skilling i lønn til generalveg- kallast «det postfranske prinsipp» inntil meisteren og bøndene skulle stille til veg- man gjekk over til chaussebygging frå arbeid. Likevel skjønar ein godt at dette rundt 1850. ikkje var populært, og truleg heller ikkje Dei to generalevegmeistrane hadde alltid fungerte. Det skulle bli mye skri- som nemnd ansvaret for vegbygginga ving rundt dette då ein vegkommisjon over heile Sør-Norge. Dei måtte difor ha kom i stand på Vestlandet i 1786.4 styrarar eller lokale leiarar til oppfølging. Charles Æmilius Lützow var gene- Vanlegvis var det folk med militær bak- ralvegmeister i 25 år mellom 1723-1748 i grunn som hadde slike oppgåver. Dei det Nordanfjellske. Han tenkte seg post- var gjerne stasjonert i distrikta og hadde vegen opparbeidd til om lag 2 -2,5 m brei oppgåver i det militære som ikkje var alt veg i 1740: (…) saa og østen for Bergen frå for omfattande, og såleis kunne følgje Bolstadøren til Maristuen paa Filefjeld, ikkun opp bøndene i bygging av køyreveg. være 3 à 4 Alen bred.5 Om dei fleste hadde militær bak- 30 år seinare var det tydleg at vegen grunn dukkar det av og til opp folk med helst skulle vera 6 alen, altså oppunder annan utdanning, dei har i regelen eit 4 meter brei. Vi har elles fin dokumen- brennande samfunnsengasjement. Ein tasjon om bruken av vegen ikkje minst i prest skulle ha gode kvalifikasjonar til postinspektør Schancke for åra 1753-56.6 dette; ein autoritet og leiar i sitt sokn, god Her får vi oversikt over postbøndene og utdanning og ikkje minst lokal kunn- deira vilkår. Særleg vestre ende av denne skap. Enkelte av dei hadde dessutan strekningen er vanskeleg i delar av året. I både kapasiteten og interesse for dette og liten grad kunne denne fyste kjende veg- gjorde ein innsats. I dette tilfelle har vi utbetringa gjere noko med det. kapellan Meldal frå Voss si oppsumme- Charles Æmilius Lützow budde i ring etter fyste året med å byggje postve- Trøndelag og brydde seg nok mest om gen (den seinare nemnde kongeveg) over Kongevegen mellom Trondheim og Kris- Voss ved hjelp av pliktarbeidet.3 tiania, særleg etter at han hadde funne ut Før Nikolai Frederik Krogh, hadde at vestlendingane ikkje var lette å bryne generalvegmeister Lützow fått gjort ein seg på.7 Det kan sjå ut til at han etter kvart innsats ved postvegen frå Bergen utan at meir eller mindre gav opp å bygge veg på den var særleg køyrbar, men i delar av Vestlandet. året var det ein brukbar rideveg i mellom Han gjekk bort i 1748 og fyst etter 20 fjordkryssingar i Nordre og Søndre Ber- år var det tilsett ein ny. Nikolai Frederik genhus. Bønder i fjellbygder og på øyene, Krogh hadde 22. januar i 1768 vorte kon- kunne ha til dels både ein og fleire dagar stituert som generalvegmeister Nordan- 60 å reise for å gjera pliktarbeidet sitt. Og fjells. Han vart sitjande til sin døyande Postvegen frå Bergen til Kristiania skal vera 7 alen (4,4 m) brei m etter Generalvegmester i Bergen Stift Johaannes Christian Hammers instruks frå 1794. Dette ser ut til å vera den vanlegaste normen for kongvegane på landsbygda over heile Norge på denne tida. (Teikna av Jarle Aase) dag i 1801. Han budde i Trondheim, men var dette med tanke på at vegane skulle intensjonen var å få bygd hovudvegane i brukast til køyring. Også på Vestlandet begge stifta til køyrevegar. skulle postvegen vera køyrande, meinte I 1787 vart embetet delt og Chris- Krogh. topher Johannes Hammer vart general- Han skulle møte stor motstand, vegmeister i Bergenhus Stift. Han fekk men la trøystig i veg med utbetringar. realisert mykje av Krogh sine planar. Han hadde gjort avtale med kapellan Nikolai Frederik Krogh skriv i sin Even Meldal i Voss om å leie anleggs- instruks at vegane i det minste skal ha verksemda på strekningen Bolstadøyri ei regulert breidde: Den store kongeveg til Sogns grense i Nærøyfjorden.9 (fyst og fremst Trondheim – Kristiania) Beretning om Veyene i det Distrikt af skal vera 8-9 alen (5-5,7 meter) brei og Bergens Stift som Generalveymesteren Nord- dei andre lande-, bygde-, kyrkje- og ting- enfields Velbaarne Capitain Nicolai Friede- vegar skal vera 6 alen (i underkant av 4 rich Krogh har betroet Capellan Hr: Even meter) breie.8 Vegane skal dessutan helst Meldals opsiun, samt hvad til Veyens forbe- vera høgare enn marka på sidene og dei dring og istandsættelse er foretaet siden Aaret skal vera godt grøfta, med stikkrenner og 1769 begyndelse. Dette står i byrjinga på med god drenering frå grøftene. Sjølvsagt rapporten som elles er særs detaljert. 61 Storestigen var i 1769 ein stige med ei taug å halda seg i. Dette er ein del av homannstien eller vegen over Vindeggi, som var postveg, når det ikkje var farande over . (Foto Kåre Olav Aldal)

VEGEN GJENNOM - første rode frå Bolstadøyri eller VASSVØRE TINGLAG sjøen til nedste Rongo-kleiv, rodemeis- Postvegen i gjennom Voss Prestegjeld, ter her er Knud Dyvigen av Stamnes nemleg frå Bolstadøyri i Sogn til Sokn. Stalheimsøyni i Oppheims Sogn, er 7 ¼ - Andre rode frå nemnde Rongekleiv mil (82 km) landeveg og er etter lensmen- til løene nedenfor Horvei. Rodemeis- nenes opplysing frå eldre tider inndelt ter er Endre Rongen til Evanger Sokn. i roder til istandsetting og vedlikehald. - Tredje rode frå nemnde løer til Ålmugen har vore inndelt såleis; brua under Horvei, rodemeister Helje I Vatzværns Tinglaug ligg Evan- Brekke av Evanger Sokn. ger Annekssokn under Voss Prestegjeld, - Fjerde rode frå nemnde bru til Evan- Ålmugen består av 126 jordbrukande gervatnet sitt utløp, rodemeister her er menn, og samt 16 jordbrukande menn av Siur Lilleviig av Evanger Sokn. Stamnes annekssokn under Haugs Pre- I rapporten til kapellan Even Mel- stegjeld i Nordhordland, såleis er det i dal står det vidare: Disse 4re Roder udgiøre alt 142 jordbrukande menn. Desse har til sammen den Korte ½ Miil imellem Søen nesten ei mil landeveg å halda ved like og Evanger Vandet, og ere de temmelig liige 62 og rodane blir delt inn slik: deelte imellem 67 jordbrugende Arbeydere (Rodemesterne indberegnede) hvilke Alle sist eitt måteleg skot langt. Rodemeisteren in Majo (Mai) og først in Junio 1769 have er Knud Thoe, han har 15 jordbrukande anvendt hver 1 dags Arbeyde for at flikke det arbeidarar med seg, men berre nokre av mest Brøstfældige af denne Vey; Da Lens- dei hadde vore der den 25. eller 26. mai manden Ole Horvey havde Inspectionen paa til naudsynt restaurering av vegen under mine Veyne. oppsikt av kapellan Meldal. På denne strekningen skulle både Det skal seiast at sjølv om roda er Bolstadfjorden og Evangervatnet krys- stutt, er den særs vanskeleg. Arbeida- sast, i maksver om sommaren var det rane har nok å gjera, då dei og har ¼ mil greitt, men heile vinterhalvåret var det (2800 m) dårleg landeveg og dessutan mykje dårleg is og då måtte posten frak- ei bru, kalla Fannæs-Broen (Fadnes bru) tast fjell-leiest mellom Tysso og Bolsta- å halde ved like. Det vil seie at dei har døyri og frå Horvei til Evanger. Det var om lag 187 m veg kvar. Posten må pas- store tunge omvegar i all slags føre.10 sere denne brua og over ein fjellrygg Vin- Sjølv hadde Meldal inspisert føl- deggi når det er meinis og ein ikkje kjem gande roder og fortel: over Evangervatnet. Dessutan er denne Femte rode er Evanger rode som vegen den lokale kyrkje-, ting- og byveg. strekk seg frå øvste enden av Evanger- Åttande rode strekker seg frå rode- vatnet og opp til tre-stolpen innan for merket til Vosse-merket under Kvilekvål, Evanger Uhr (Evangerura). Den er omlag som er ein oppreist stein på Kvernhus- 1/8 mil (vel 1400 m) lang. Rodemeisteren flata under garden Kvilekvål, som er siste er Knud Elje, som har 12 arbeidarar med rode og enden for distriktet til Vatzværns seg, det skulle tilseie om lag 116 meter Tinglaug. Roda er 1/8 mil lang (1400 m): veg kvar. Dei har brukt 25. og 26 mai 1769 Rodemeister er Lars Aarhuus som har 19 til naudsynt reparasjon av vegen under jordbrukande arbeidarar med seg, der 16 kapellan Meldal sin inspeksjon. Då ein har brukt den 27. mai til noko arbeid på mangla materialar og arbeidsreiskap vart dette vegstykket medan kapellan Meldal det berre flikking av vegen. var der. Sjette rode frå tre-stolpen til i mot Det vil seia at dei kvar i prinsippet Tømmerkleiva (ZimmerKleiven) er omlag hadde om lag 75 m. NB: Folk i denne roda 1/8 mil (1400 m) lang. Rodemeisteren er har delt vedlikehaldet med førre roda Ole Hyljeraas, som har 14 jordbrukande (rode 7) på Fannes Broen (Fadnes bru). arbeidarar med seg (det vil seie om lag Alle dei som er meldt å arbeide på den 100 m kvar), og alle har under kapellanen ordinere postvegen i Vassvøre tinglag er sitt oppsyn brukt 25. mai 1769 til nødven- 131 mann. dig flikking i dette vegstykke. I denne Ein må og nemna postbøndene på rode ligg Skorve Broen, som like eins Tysso, Horviki og Evanger, til saman 3 høyrer til vedlikehaldet til denne roda. mann, og dessutan 2 brukarar på Tysso Sjuande rode den før nemnd Tøm- som hadde ansvaret for å halde Tøsse- merkleiva (Zimmerkleiv) som er merka brua i stand. med steinar på begge ender og berre Brua er vel eigentleg naudsynt til 63 Teikna vegkart frå rundt 1820. Vegen mellom Bolstadøyri og Evangervatnet. Truleg er dette om lag same vegen som vart sett i stand i 1769. Originalteikning av kartet er i Riksarkivet.

deira egen fedrift og gardsbruk, men må Meldal på Ullestad i Voss, teke på seg å likevel brukast av posten, når meinis gjer føre oppsyn med vegarbeidet. Her ser at ein ikkje kan bruke sjøvegen til Hor- ein at arbeidet hadde vore bestemt til ein viki. Dei to brukarane frå Tysso er frie for eller to dagar i slutten av mai. På eit par pliktarbeid i den ordinere postvegen. av rodene får vi opplysningar om at ikkje Dessutan: Og 3de Opsittere paa alle stiller opp. På rode sju er det berre Gaardene Rongo, Biørgo, Geilen, hvilke ere nokre få av femten og på rode åtte er det befriede med at istandholde den saa kaldet 16 av 19 som stellar opp. Elles klagast det Haamanne-Stie, hvor posten i mangel af at på at ein i femte rode manglar både mate- komme over Evanger Vandet maae passere. rialar og reiskap, slik at det blir berre flik- Disse ere 5 mand. Dette må tolkast til at king. dei fem bøndene frå dei nemnde gardane Dei som ikkje stilte opp utan god har vedlikehaldet av vegen eller delar av grunn skulle bøteleggast, i prinsip- vegen over Homannstien som vart brukt pet med ei bot tilsvarande å betala ein når ein ikkje kunne fara Evangervatnet. dugande arbeidskar ein dag. I Vatzværns Tinglaug er det då 142 Arbeidet synes i stort mon å vera mann til å halde vegen i stand. Her får mest vedlikehald og lite nybygging, ein eit riktig godt bilete på korleis vegane dette er truleg den gamle allfarveg som skulle betrast og setjast i stand. er rydda for stein og kratt, mest truleg i Etter avtale med generalvegmeiste- 6 alens breidde. Ein kan vera usikker på 64 ren hadde oppsummert kapellan Even om det var tenkt at en skulle fare med hjulreiskap, men i prinsippet var det det den siide af Elven lige over for Vangs Kirke som gjaldt. og har 53 hordbrugende Mænd. Det ser ikkje ut til å vera nokon sær- – 9de kaldes Viigen Otting, ligger paa Søn- skilt rodeplikt på vegen rundt Evanger- den siide af Vangs Vandet, følgende Samme vatnet over Vindeggi eller vegen over og dets udløb Lige til Evanger Song og har Tyssefjellet mellom Bolstadøyri og Tysso. 54 jordbrugende Mænd. Dette var nok den gong opp til grenda om ein ynskte å retta på vegen, medan Elles har det ikkje på lang tid vore inn- det ser ut til å høyre til både sjuande og delt i ordentlege roder, langt mindre åttande rode å vøle Fadnesbrua. har det vore utpeika rodemenn. Truleg har arbeidet vore styrt av bøndene sjølv VEGEN GJENNOM VOSS TINGLAG sidan slutten av 1730-åra, då Lützow meir Voss Tinglaug inneheld Vangs eller mindre måtte gje opp vegbygginga hovudsokn med 422 bønder og Vinje rundt Bergen.11 Annekssokn med 87 jordbrukande menn Elles gjorde kapellanen seg ei vur- som hadde vegarbeidsplikt, til saman 509 dering etter opplysningar av lensmann menn. Desse er delt i 9 distrikt som kal- Knud Olsen Ringheim, om at inndelinga last Ottinger hvoraf den av ottingar og vegstykke til dels var særs – 1te kaldes Dørredals Otting, begynder urimelege. ved Slutningen af Evanger Sogn, følger saa Den fyste ottingen hadde vedlike- Postveyen opad paa nordre Siide af Elven haldet av strekningen frå VosseMærket og Vangs Vandet, og har 52 jordbrugende under Kvilekvål til Geitle sin utløe. Dette er mænd, ein strekning på ca. 14125 meter som skal – 2den kaldet Gulfieringen Otting følger stellast av nedre delen av Viker otting, ligeledes Postveyen paa nordre side af Vang- med unntak av dei fire bøndene på svandet og har 34 jordbrugende mænd. Liland og Seim som måtte halda vedlike – 3de kaldet Borstrand Otting følger og vintervegen over Halsjerdene, dermed 23 Postveyen og har 51 jordbrugende mænd. bønder i vedlikehaldet i prinsippet med – 4de er Vinje Annex Sogn med sine 87 jor- 614 meter veg kvar. brugende og kaldes Hoelbøygden Otting. Sommarvegen var særs utfordrande – 5te kaldet Vinjer Otting ligger lige over då han i rundt 25 meters lengde var bygd for Borstrands paa Sønden siide af opp som bru langs elva på trebolverk fylt Vandfallet og har 43 jordbrugende Mænd. med stein langs nordsida av elva (om lag – 6te kaldes Bøer Otting, hvorunder indbe- der E16 går i dag). fattes den Bøygd Rundalen Kaldet følger Desse opbygde Broer hver omtrent 40 Veyen til Hardanger paa Nordre Side og Aln Lang, hvoraf den underste kaldes Smaa- har 99 jordbrugende Mænd. eLaderene og den øverste HovedLaderne, og – 7de kaldet Kvitler Otting igiennem hvil- endskiønt det paaligger heele Vangs Sogns ket Hardanger Veyen egentlig gaar. Har 36 Almue at arbeyde fælles, saasnart nogen af jordbrugende mænd. disse Broes skulde fornødiges at rives til grun- – 8de kaldet Bordals Otting ligger paa Søn- den. 65 «Fjellet vid från Tirudvegen» Akvarelle av Wilhelm Carpeland frå 1819. Illustrasjon hen- tet fra Utsikter. Norge sett frå veien 1717333-2020. Oslo 2012

Vinterstid kunne ein nytte isen (naar gen, meiner Meldal. Ja, dessutan er to isbrue ligger), men ein måtte i land der av bøndene frå Rogne er fritekne då dei det ikkje var is eller usikker is på grunn fraktar posten. av straumar og liknande. I mel- Tredje roda av postvegen går frå lom og Seimsvatnet måtte Gjetles Kleven til Stenkloppen ved Store- ein passere over ei slem kleiv kalla Hal- Flæsken i Eideshaven, som og er ca. 1/8 sjernet (Halsjerdene) som er nemnd ova- mil lang og lettare kan settast i stand. (…) nom. hvilcket Arbeyde paaligger den underste part Andre roda av postvegen tilhøyrde af Bordals Otting som har 19 mand. – I dette Gullfjering-ottingen og gjekk frå Gjeit- stycket ligger Gietles-Broen, hvis istandsæt- les utløe (Utlade) til Geitles kleiv. Her var telse har været paalagt Dørvedals Ottings 52 dei 34 mann som hadde om lang 14125 m Mand tillige med de 27 Mand, som høre til veg å halde ved like, det vil seie 415 m pr øverste part af Viiger Otting. mann. Her kryssar ein vel i tillegg både Her ligg Devige-Halsen, Snaas- og Tverrelvi aust for Geitle og over Eide- Gjetles Kleven med flere slemme steder. moen. Ein ser at dette er arbeid som har Dette blir for mykje å setja i stand for dei lange tradisjonar som har lege på ein 66 34 bøndene som tilhøyrer denne ottin- Otting på sørsida av Vangsvatnet i Voss. Dette var slettes ikkje tilpassa 1700-talet deel Miil Lang, om lag 14 km, der 43 mann rasjonelle måte å bygge veg på. i frå Vinjar otting skal gjera arbeidet, det Fjerde roda av postvegen går frå vil seie om lag 355 m på kvar. Store-Flæke i Eideshagen, som er ei kavle- Meldal deler desse inn i tre roder bru omlag eit steinkast langt. Denne blir med rodemeister Haldor Tøen, Henrik helde ved like av 27 menn tilhøyrande Øvre Rykke og Ole Gierager. Desse har den øvste part av Viker otting tilhøy- ansvaret for 14, 14 og 15 mann. (...) hvis rande. Under oppsyn av Meldal hadde 10 istandsættelse er paalagt Vinjer Ottings/ 43 mann den 15. mai 1769 brukt kvar 1 dags Mænd. – Disse Mænd ha ieg inddelt i 3de arbeid på å reparere vegen så langt dei Partier af hvilke/ det 1te har 14 Mænd Rode- kunne. mester Haldor Tøen, det 2et og 14 Mand/ med Desse 27 karane skulle og delta med Rodemester Henich Øvre Rykke, og det 3de å halde ved like Gjetlebrua saman med 15 Mand med Rodemester Ole Gierager. folk frå Dørvedals Otting, men hadde Meldal var med dei 9. - 11. mai og også heime hjå seg sjølve ein vanskeleg fekk reparert dei «brøstveldige» delane vegstubb eller ei kleiv kalla Giljane, og av vegen. Han var ein dag på kvar av Giærnæs-Broen (truleg brua ved Gjerme rodene. Han måtte peike ut dei verste sta- gard) som det var store kostnader ved å dane der ein knapt kunne kome fram og halde ved like. Denne vegen er særs vik- elles få inndelt vegen i ordentlege roder. tig for å kome til ting og kyrkje. På tredje roda fortel han at her ligg Bergs- Femte stykke eller rode av post- houg kleiv der ein må sprenge vekk berg, veyen går ifrå Store-Flæken til Bergsbroen Væte-Skavlen og Gjøre eller Vasende- og er vel ¼ deel Miil Lang, det vil seie om kleven der det er dårleg veg heilt til hus- lag 2, 8 km lang.. – Det er den øvste eller mannsplassen Bulken. Dessutan var det ytterste del av Bordals otting, som er 34 Lødve-kleven. Alt dette ville koste særs mann. – Her ligg den slemme Klev Rykkes- mye arbeid (excessir arbeyde) å få i stand. Skarvet kaldet, og vil samme/ tillige med Dessutan ville han ha ei bru over Regve- Bergs-Bakkenes udgravning og Veyenes Ret- selva for å få slutt på ein stor omveg om telse over alt Skaffe disse Arbeydere meere Gjermesbrua som posten må bruke når end nock at giøre. mykje vatn i elva gjer at dei ikkje kan Her var nok Meldal skuffa over vade. oppmøtet av berre to menn ein dag i juni Etter ein nøye gjennomgang hadde 1769. Dei var med og sette i stand Kavle- han funne ut at det kan byggast ei ny bru Broen den Lille Flæke i Eideshagen kaldet. ut for gardane på Rekve over den staden Bergsbroen som slutter dette stykke skal som kallast Løbet like opp for kvern- haldast vedlike av den del av Dørvedals husa og der elva delar seg i to. Dersom Otting, som kallast Vestbygda og har, når brua kjem kan vegen bli likeså bein og ein tek unna dei 2 postbøndene på Liss- stutt som den er nå gjennom Rekve, Bø heim, 22 menn til vedlikehaldet. og Veke. Dessutan unngår ein då mykje Sjettestykke av postvegen går frå sump og myr som ein har der vegen nå Bergsbrua like til Vang kyrkje og er 1 ¼ går på nedsida. Brua vil ikkje bli lenger 67 Teikna vegkart frå rundt 1820. Vegen på nordsida av Vangsvatnet. Vegen, som vart sett i stand i 1769, gjekk høgare i lendet over Gjerme innafor Kvålsåsen og neddatt mot Vossevangen over Brekko. Vegen som er teikna inn på dettte kartet er såleis bygd seinare enn 1769. (Originalteikning av kartet er i Riks- arkivet.)

enn ei stokklengde på 16-18 alen med eit Fladeqvalshougen, Kviten-Kloppen, Brei- mura landkar på kvar side. men-Kloppen, Høylandsuren, Tømde Broen, Dei 28 menn av Dørvedals otting Leirdalsbroen og Giøstens Uhren. Dette vil som berre har hatt Gjetlebrua under vera mykje meir arbeid enn det desse 49 påskot av også å måtte hjelpe til med bøndene kan klare på eige hand, dei har Gjermebrua som berre få har nytte av, om lag 345 m veg kvar å setja i stand, kan gjera meir nytte her. Dei som går om ein skal gjera det etter «herr kaptein med post og andre reisande prøver hel- Krogh» si tilvising. ler å kome over ved Rekve enn å reise omvegen over Gjermebrua. Det kan elles VINJEDALEN ANNEKSSOKN nemnast at Rekve saman med fem andre Fylkesgrovi kallast bekken nedunder vitnar om vøling av «ålmannavegen» alt grenda Bidne som til 1783 var grensa i 1343.12 Her er lange historiske liner. mellom Søre Bergenhus og Nordre Ber- Rode sju av postvegen ligg frå genhus eller Hordaland og Sogn. Opp- Vangs kyrkje til Aasbrække, eller enden heim låg administrativt til Sogn, medan av hovudsognet og er 1 ½ Miil lang. I det var annekskyrkje i Voss. Såleis var Borstrands Otting er det 51 mann, men Bidne frå gamalt av delt i Vossatunet og to er fritatt på grunn av postbering. Her Sognatunet.13 68 nemnar han Graastigerne, Fitje-Kloppen, Stycke Postvey strækker sig fra Aas- Oppheim kyrkje på vegen mellom Stalheim og Voss. (Tegning av Johannes Flintoe 1786-1870)

brække til Bekken i Vindjedalen, Fylkes- Meldal nemner også Oppheims Groven kaldet som er Skillemærket imel- sokn, som eit anneks under Voss kyr- lem Vosse Ting Laug under Nordhordlæhns kje, som høyrer til Nærøens skibbrede Fogderi og Nærøens Skibbrede under Sogns i Sogn futedøme. Her er det 59 jorbru- Fogderie og er dette stycket 1 1/8 innl. Miil kande menn der to bønder i Stalheim har Langt givet Holbøygden Otting eller Vinje postbering og resten vegarbeidsplikt. Dei Annex Sogns 87 Mænd at vedligeholde. iI har stykket frå Elva Fylkesgrovi til Buk- dette stycke ligger KvarmeKløvet og ved Sii- hella utanfor garden Stalheimsøyi som den deraf Mjølgetten, Krogen, ved Lomsdalen er grensemerket mellom Voss og Ullands Sundnes Broen Drøgstolds-Broene, Frætte- prestegjeld. Dei 57 bøndene her hadde Kleiven og SundnesHougene etc. 1 og ½ mil veg som blir i underkant av Forutan dei to postbøndene på Øvre 17 km, det vil sei litt under 400 meter for Vinje var det 85 jordbrukarar som her kvar bonde. skulle setja i stand vegen på 1 og 1/8dels Dei har dessutan fire bruer, Sund- mil lang, eller nesten 13 km lang del av voldbrua, Vangsbrua, Giljarhusbrua og postvegen. Det skulle bli om lag 150 m på Stalheimsbrua og dei vil få mykje ny kvar. Vedlikehald av det skulle vera over- veg som dei skal byggje. Dessutan måtte komeleg, men å byggje køyreveg ville bli dei kjøpe trevirke og frakte ei og ei halv ein særs stor innsats. mil over fjellet. Meldal uttrykte elles 69 Teikna vegkart frå rundt 1820. Vegen gjennom delar av Oppheims annsekssogn i Voss. (Originalteik- ning av kartet er i Riksarkivet.)

eit ynskje om at fem bønder i Jordalen og ved følgende Reyse har indhæntet. og Nosi, ein sidedal, som hadde andre Eit vegsamband var viktigare enn bruer, ei på 20 og ei på 15 alen samt fire dei andre, nemleg til Hardangerfjorden småbruer å halde ved like, kunne sleppe som gjekk frå Vossevangen: noko lettare frå postvegarbeidet. Veyen til Hardanger er næst PostVeyen den betydeligste; thi da heele Hardanger Prov- ANDRE VEGER I DISTRIKTET sti har intet Postaabner-Stæd og ingen gene- Sidedalar og gardar som låg avsides måtte ral Sam tings plads for Soldaten nærmere ved og ha ein veg, gjerne kløvveg. Slike veg- Voss; saa kand Veyen ansees baade som Deris far var det gjerne grenda som held ved eneste PostVey saa og Soldatens March Vey; like. Frå gamalt av var det samband med ja for den store mængde her Handlende Høyst både Hardangerfjorden og Sognefjorden nødvendig. over fjella på ymse sider av Voss, der var Denne Vey bøyer af fra Post-Veyen ved det kløvstiar fleire stader. Vangs Kirke og strækker til Fylkesbyttet et Om angrendsende Veye uden for Vosse stycke og er for Gaaarden Moe, hvor Voss Præstegield har jeg ingen anden underreting med Nordhordlehns Fogderie paa den kant med den, jeg enten paa Reysen med Gen: Vey- skilles fra Granens Skibrede under Hardan- 70 mesteren Hr Capt. Krogh in Julio 1769 eller gers og Sundhordlehns Fogerier. Dette vegsambandet var også nemnt siden med stor bekostning paa at lade igien- i ei utreiing av Forman på Lysekloster som nem Minere et temmelig langt Bierg have for- laga eit oversikt over vegsituasjonen i bedret (dette må vera opp til Raundalen), Søndre Bergnhus Amt for Krogh same og ere de fleste af dem fattige Folck: Altsaa har året som Meldal gjorde si vurdering av de paa rimelig Grund været befriede for arbe- denne vegtraseen: yde paa andre Veye, og synes det ey ubillig Men nu da Hardanger og Vosse Soren- ang de fremdelses blive frie, da de har meere skriverier er Combinerede og lagde under een end nock med sig selv. Sorenskriveradministration kommer en del af Her har terrenget tydelegvis vore dito Fogderis tillige at partipicipere udj den slik at ein så langt ikkje hadde tenkt på å fra Hardanger til Voss farende ting og almin- byggje køyreveg, heller ikkje ser det ut til delige bøygdevej som Sorenskriveren; naar at ein hadde tenkt rodeinndeling. Sikkert han i Hardanger er boendes, absolut maae nok hadde nokon i Voss og Granvin ei betiene sig af. Hvilken vej løber igiennem forståing om korleis arbeidet skulle for- Hardanger District og Gravens skibrede paa delast. Men vegen hadde vel så langt ein de grendser hvor Hardanger og Voss støde litt uklar status. sammen med hinanden omtrent til ½ Miils Kapellan Meldal hadde etter beskjed Stræckning, hvor udi et lidet men derhos saae frå Generalvegmeisteren fått i oppdrag å vigtigt støcke indfalden, der ej alene i sig selv finne ein grei trase ned til Granvin, den er heel vanskeligt og besværligt, men endog 28. august reiste han og det kjem ei lang formedelst det ved siden nævnde fæle parti- utgreiing. Då den ligg utanfor postvegen pides og de under tiden udfaldendde Steen og er eit forslag til ein ny vegtrase, blir og Iisskred er meget farlig, saa det ikke uden den ikkje teke med her. frygt kand overrejses og Passeres. Andre og flere med forbemelte 4de Slags veje finder ieg VEGARBEID UTOVER HAUSTEN ej i disse tvende meget besværlige Fogderier, Synfaringa saman med Generalveg- der enten kand eller bør kaldis almindelige, meister Krogh om sommaren hadde fått ligesaa ej Heller andre Broer efter min ingen fram kva som var naudsynt og kva som formeening kand regnes eller agtes for almin- var ynskeleg ombygging og forbetring delige; og blive Publice til byrde uden de, som i av vegen som ein nå hadde fått klårlagt de almindelige her faae Specificerede veje fore- rodeinndelinga. Dessutan vart bøndene falde: (…)14 kalla ut på vegarbeid att om hausten Meldal har følgande vurdering av etter at dei viktigaste onnene var ferdige vegen og dei som skulle bygge og halde og bøndene hadde gjort unna byreisene. den: Den 4. – 11 oktober hadde dei to Dette stycket er 1 ½ Miil Langt, og skal fyste rodene fått ei naudsynt oppgrade- det paaligge Kvitlers Otting 36 Mand samt 52 ring: Mand af Bøer Otting at holde det i stand, men Anno 1769 den 4de Oktober som var Roders inddeling eller nogen orden vides her den første Tiid, ieg kunde have Folk ledigt fra intet af, - De øvrige 47 mænd af Bøer Otting Deres Indhøstning og derpaa følgende Bye- høre til den den Bøygd hvilken de for faae Aar reyse, begynte jeg med Veye Arbeydet udi 1ste 71 og 2det Stykke af Postveyen Vosse Tinglaug Meldal var sjølv tilstades frå 4. til 9. tilhørende og continuerede sammen til 11 oktober: (…) da ellers Mathias Berje, Rog- october inclusive. I denne tid og udi 1te Stycke nald Nertaas, Ole Hovde, og Torgis Skielde have 13 Mand af Wiiger Otting og 12 Mand vare satte til at exgevere (utføre) hvad ieg her af Dørvedals Ottting arbeydet hver 3 dage. ordinerede, og maate arbeydet paa dette Stæd Her får vi høyre at eit av trekara stedse af mangel paa Stene og kund i samme (bolverka) som stod uti Vosso-elva var sogn, som mældt, arbeydet tillige 24 Mand av rotna opp og nå vart erstatta av eit bru- Guldfierdings Otting lige Ledes 3de dage hver kar i mura stein ved ein utståande berg- udi det 2det stycke Postvey Vosse Tinglaug pynt som var 5 alne høg og 4 alner brei. Tilhøred. Denne vart sprengt bort slik at vegen I mellom Snaase og Gietles-Kleiven no vart 5 ¼ alen brei (oppunder 3,40 m) forsøkte ein å legge om vegen slik gene- i staden for 2 ½ alen (vel 1,5 m), dessu- ralvegmeisteren hadde ynskt med å legge tan ar det sprengt ned fire faste steinar den i rett line opp for den gamle vegen. i vegen og det saman med sprenging av Men då ein fekk tverrberg som ein anten noko fjell kunne ein senke vegen om lag måtte sprenge bort med sterk minering 1,5m og ved å bruke sprengt stein (…) til eller legge vegen i ein krok som gjorde at forhøye og opfylde Veyen, har den i Længe vegen minst 10 - 11 alen (6 - 7 meter) len- henved 100 Aln blev jævn i lige linje og 6 aln gre, vart det til at ein fylgde den gamle Breed, (…). vegen, men fekk breidda han til 6 alen Vegen var både retta ut og flata til. (3,78 meter). Kostnadene var delt slik: Dessutan vart vegen fylt opp og den Den anvændte mineren, som her var bratte Gjetlekleiva vart mykje jamna ut alt uundgiængelig baade for Situationens skyld, i alt over ca. 180 alen (vel 113 m) lengde. saa og fordi Steene ey her paaanden maade Då det skorta på arbeidsreiskap og var at finde eller faae tilført, Kostede som Føl- krut vart arbeidet ikkje fullført, sjølv om ger: han hadde leigd tre slegger der ei vart 6 pund Krud á 28 skilling pr pund er 1rd slått sund (…) og har ieg endnu icke faaet at - 72 skilling vide hvad vedkommende derfor Prætenderer. For anvendte minereredskabe, som Han var sjølv til stades på dette under arbeydet blive 2 ½ pund lættere betalte arbeidet innimellom (det var samstundes Jernet med 4 skilling pr pund er 10 skilling med den førre roda) og fylgde iøvrigt opp Kiøbt 1 Tønde Kull til Minereredskabens at Iver Kvale, Kiel Dyke Steen, Mads Lødve, istandholdelse er 12 skilling og Knud Bruflad exgeverede hvad ordineret. Til 1 Smed som assisterede al istandsæt- Den 17. oktober byrja han arbeidet telse Redskaber er 8 skilling i 8. rode av postvegen og held på til 28., Minereren Tormod Dale, som er en fat- men så kom snø og frost og gjorde at ein tig Husmand men flittig arbeydere og forstaar måtte slutte arbeidet. Vinje sokn eller godt at minere: Betalet for 5 dager á 20 skil- Holbøygdens Otting hadde stilt opp med ling daglig; er 1rd - 4 skilling 85 menn i tre dagar på vegen frå Skog- 72 Til sammen 3 riksdaler – 10 skilling stad til Humlabrekke som var lagt om Stalheimskleiva etter at ho blir nybygd i 1840-åra. (Foto Axel Lindahl) etter ordre frå Generalvegmeisteren i ca. den 23. og 24. oktober og han hadde satt 1400 meter lengde (det vil seie om lag 165 Siur Indre Kvarme og Knud Ytre Kvarme meter på kvar). Skogen var rydda og den til pådrivarar for arbeidet. bratte bakken var nokon lunde grave ut. Han gjorde og ei synfaring frå Kro- Då det var korte dagar og få arbeidarar ken til Vinje prestegard og meinte at kunne ein denne gongen ikkje få bygd vegen her er kortare enn nåverande post- vegen i full breidde. Dessutan måtte veg og vil koste mindre å setja i stand ein bøye han ned att til gamlevegen på den da (…) her nest over alt findes intet grunn av eit berg ein ikkje fekk sprengt uden tørre Bakker og fast sandig jord at pla- og på grunn av at ein mangla materialar nere. Men då alle gardane ligg på vestre til ei bru. eller nordre side av Strandelvi og ein like Denne avbøyinga er noko bratt, (…) vel måtte ha dei to bruene Sundnesbrua men hvilcket alt arbeyde og Veyens utstræk- og Dragsvoldbrua og at ein ikkje vinters- ning i Længden til begge Siider vil afhielpes tid kom til å brøyte, meinte han at bøn- og blive her uden tvil nu meget ypperlig Vey. dene ikkje ville finne nytte i denne vegen Meldal var sjølv tilstades den 17. og og dermed truleg ikkje vera villige til å 18. oktober og dessutan var han innom bygge den. 73 Den siste aktiviteten dette året var klar over det, men av dette gjekk nok det å pålegge ti mann frå Viigen Otting meste til løn for generalvegmeisteren. og bryte opp og lagre stein frå Kvilek- Elles måtte Meldal minne Krogh vålurda for å kunne frakte desse til første om at han hadde utgifter, sjølv om han rode i Voss tinglag det som kallast «Smaa hadde gratis skyss i sitt distrikt. Lens- Laderne» for å reparere denne til som- mennene hadde gjerne 40-50 riksdalar maren att. Det var dette de og under Anders for mindre arbeid, men Meldal overlet til Jørgensen Dagestads og Tosten Store Loues Krogh å bestemme summen som Meldal opsiun troelig have forrettet 30. og 31 ejus- skal ha, då han er usikker på om det går dem (d.v.s. oktober). av Kroghs løn eller er ei anna tildeling. Ein merkar seg at det står troelig, Meldal avsluttar brevet frå seg og kona; Meldal er med andre ord ikkje heilt sik- Med ei inderleg helsing til generalveg- ker på at dei har brote opp stein i Kvilek- meisteren, hans kone og nyfødte dotter vålurda og lagt klar til vinterfrakt. med ønske om å overleve både dette og Rapporten er datert 31. desember følgande år! Generalvegmeister Krogh 1769. På nyåret den 5. januar 1770 sen- svarte den 24. mars og sendte ei tilvising der Meldal et personleg brev til Krogh på 100 riksdalar. truleg saman med rapporten. Der for- tel han at rapporten gjev tilbakemelding NOKRE ORD TIL på kor langt arbeidet er kome, men og at OPPSUMMERING…. det hadde stoppa på grunn av mangel på Det er i andre halvdel av 1700-talet ei arbeidsreiskap, krut og mineringsutstyr. aukande vilje å få bygd ordentlege vegar. For å kome vidare og kunne byrja Det er særleg dei leiande som ynsker like etter våronna måtte han ha 3de paar dette, både sivilt og militært. For ålmugen Steenslegger, 3de paar Brækstenger (jern- hadde det vore ei lang fredstid og jamt spett), 1 Dusin Jern-Kiler, 6 minere Borer over var det nok betra levevilkår, men for med Hamre (feisel) dertil, samt Ladestoc og mange vestpå var det ikkje mykje å gå på. Fængenaal og 1/3 Center Krud er det aller- Nikolai Frederik Krogh ville gjerne ha i minste, dersom han fekk 60 riksdalar. orden postvegen mellom Bergen og Kris- Han kunne klare seg med 20 riksdaler tiania og sette i gang dette arbeidet etter for å ha til betaling for «minererane». ei synfaring i 1769 året etter han hadde Han legg til at med dette mannska- vorte tilsett som generalvegmeister pet vil det ta tid, særleg nokre stader ja, Med strileopprøret i friskt minne kanskje aldri bli ferdig. Kunne man ta var ein og redd for å presse for hardt folk eller helst vegpengar av bønder frå pliktarbeidet med vegbygging. Det ser sokn som ikkje hadde vegplikt og betale jamt over til å vera ein dag om våren og for arbeidarar som var der hele somma- tre dagar om hauste. Dessutan skulle ren og ikkje måtte heim å gjera slåttonn noko stein fraktast vinterstid. Det gjeld og skuronn, ville en vinne mye på det. I nok også tremateriale til bruer. Truleg prinsippet betalte alle bønder vegpengar, måtte ein god del av brumateriale kjøpast 74 det var nok berre Meldal som ikkje var utanfrå. Ullstad, Voss prestegard. Her var Even Meldal. Han var tilset som residerande kapellan i 1759, sokneprest frå 1770 til han døde i 1786 Det var medan han var kapellan i soknet at han fungerte som syning eller «prosjektleiar». (Illustrasjon frå Vossaboki 1935)

Sjølv om ein kostnadsfritt kunne nytt «..at Vejene og det Øvrige skal komme hente trevirke i næraste skog, var det paa en saa bestandig Foed , at efter faae Aars ikkje så enkelt når ein måtte ut av distrik- Forløb, og derefter femdeles, akla de Veje, som tet for å få tak i det. man nu maa andvende felles samlede Kræf- Strekninga Bergen – stiftsgrensa ter paa at istandsætte, og bringe til mueligste på Filefjell baud på mange utfordrin- Fuldkommenhed uden ganske lidet Arbeide- gar med naturlege stengsler og med at aarlig kunde vedligeholdes.» 15 enkelte fjordar og vatn i periodar ikkje Meldal ser nok fort at det er urime- var farande på grunn av meinis. Med fast leg mykje arbeid på enkelte av rodene, postrute frå midten av 1600-talet var nok delvis er det for få bønder i roda slik at desse problema godt kjent både lokalt og det blir urimeleg lange strekningar å hjå embetsfolk. Som med skattar og anna setja i stand, delvis stor utfordringar i ter- innkome var staten avhengig av bøndene renget der ein anten må bygge ut vegen til å bygge og halde vegane i stand. Veg- eller minera bort berg. hald var ein del av dei pliktene bøndene Dessutan ser han at dei noko avsi- hadde frå gamalt av, men etter kvart var desliggande gardbrukarar kanskje har det forventa at dei skulle bygge køyrbare utfordringar nok til å kome seg til og frå vegar. postvegen. Dessutan er det i dette områ- Her kom det nok krav som gjorde at det som mange andre stadar i Norge på ein nok måtte definere dette arbeidet på denne tida, mangel på trevirke. 75 Chausseen nedanfor Tvinde. Bygd for biltrafikk og liknar ikkje mykje på 1700-talsvegen.

Nokre år seinare skulle steinbruer sant som arbeidskraft på vegen. Dette var koma som løysing få dette, men det i vegloven av 1824 § 39 regulert til maks synest ikkje som det var i tankane på åtte dagar for bønder i sommarhalvåret korkje Nicolai Frederik Krogh eller Even og på mindre bruk høveleg stuttare. Meldal ved dette anlegget. Likevel då de Plikta til husmennene har nok vore skulle setja i stand att Smaae-Laderne og eit tema mellom Krogh og Meldal i 1769, i Hoved-Laderne som var bygd opp med rapporten skriv Meldal: brukar langs elvebredda, så mura dei Antallet paa Vosse Præstegields mang- opp den som var sund i staden for å laga foldige Huusmænd er meget vanskeligt og eit nytt trebolverk (her er det ei tømmer- fast umuligt at determere da den fast alle boe i kasse fylt med stein). Det same gjaldt for Husene hos Bønderne selv, forandre Tilholds- bygging av bruer, nå skulle ein mure bru- tæd og Vilkaar fast hvert Aar, og ere nu Bøn- kara. dernes tienere. – nu haes Rosfolk etc. – Kand Meldal har etter instruks får Krogh Altsaa icke komme i Consideration i hense- og etter sedvane fått kalla inn dei bøn- ende til Veye Arbeidet, hvortil det hoverin, dene som hadde direkte plikt til å halde deres Huusbønder paalægger dem giver ingen vegen til dei avtalte tidene. På slutten av tiid eller leylighed. Han legg til at ein hus- 1700-talet ser det ut til at det var ein kon- mann her på Voss er nesten det same som ein sensus om at bøndene skulle arbeide opp tiggar. til 12 dagar i året på vegen og husmen- Det kan sjå ut til at bøndene held seg nene arbeide 4 dagar. 16 med reiskap sjølv, både hakkar og spader Det etter kvart aukande talet på hus- og sledar for å frakte stein og grus når det 76 menn og småbrukarar byrja bli interes- gjeld på. Til vanleg muring tyder det og Gravstaden til generalvegmeier Nicolai Fredrik Krohg (1732-1801), finst fortsatt på domkyrkje- garden i Trondheim. (Foto: Kjersti Tidemansen)

LITTERATUR Broch, Just: Veier og veivesen i Norge. Oslo 1937 Gjerdåker, Johannes; Postvegane i Hordaland, Bergen 1997 Hage, Hallstein; Rode og Rodemester. Med G.A. Kroghs rodemesterinstruks frå 1774 og Peder Ankers rodeskjema frå 1789. Årbok for Norsk vegmuseum 2000 Jørgensen, Steffen Elmer; Frå chaussé til motorvej. Odense 2001 Paus, H. W.; Norges generalvegmestre 1665 -1824, Oslo 1966 Salte, Oddbjørn; Jens Schanche Rapporter om tilstan- den i det norske Postværk 1753/56. 2014. (Rapporten er transkribert, lagt til rette og i nokon grad kommen- tert av Oddbjørn Salte.) Seland, Hans: «Veiene imellem Bjergene ved Coblenz ere skjønne.» Om veimester Johnsons reise i Nederlan- dene i 1838. Årbok for Norsk vegmueum 2014 Seland, Hans: Upublisert manus om Georg Daniel Barth Johnson på at dei innan kvar rode har den naud- KJELDER Rapport frå presten Meldal 1769 om veganlegget. synte kompetanse. Når det gjeld utstyr Arkivverket (Statsarkivet i Bergen) Eske 17 og 18 Nord- til fjellsprenging må Meldal låne eller hordaland len og Fogderri. leie inn både slegger, bor, feisel og anna NOTER naudsynt jern og krut. Han nemnar og 1: Upublisert manus om Georg Daniel Barth Johnson ein husmann som kan sprenging i tillegg av Hans Seland; sjå og Seland, Hans: «Veiene imellem Bjergene ved Coblenz ere skjønne.» Om veimester til å vera smed: Johnsons reise i Nederlandene i 1838. Årbok for norsk Til 1 Smed som assisterede al istandsæt- vegmueum 2014 særleg s. 90-104 2: Jørgensen side 33-77 telse Redskaber er Minereren Tormod Dale, 3: Arkivverket Bergen; Generalveimesterens, arkiv som er en fattig Husmand. Eske 17 Nord-Hordaland len og fogderi Det var særs vanleg at ein husmann 4: Arkivverket Bergen; Generalveimesterens, arkiv, eske Nr 65,67,68 Veikommisjonen skaffa seg eit yrke ved sidan av hus- 5: Norske samlinger, udgivne af et historisk Samfund i mannsplassen. Christiania. Chra. 1985, side 572 6: Salte side 109/110 og 176/177 Meldal nemnar som før skrivi i det 7: Broch, Just: side 14 private brevet til Krogh at skulle dei koma 8: Paus 1966, side 107 nokon veg med utbetring av vegen, måtte 9: Arkivverket Bergen, Generalveimesterens arkiv; Eske 17 Nord-Hordaland len og fogderi det fleire arbeidarar til, helst i forma av 10: Gjerdåker side 28-31 heiltids vegarbeidarar som ikkje måtte 11: Broch, side 14 heim å onne. Både Meldal og Krogh såg 12:https://www.ullstad.com/index.htm?/vossaboki/ rekve.htm nok kva som skulle til for å få køyrbar 13: Gjerdåker 1997 s 41 veg, men enda skulle det eit par tiår før 14: Arkivverket, Bergen: Generalvegmesterarkivet, Nordhordland og Voss Fogdreri 1768-1770 ein byrja få fart på vegbygginga frå Ber- 15: Paus 1966, side 106 77 gen til Kristiania. 16: Hage 2000 side 103