DOCSLIB.ORG

VOSS HERAD Kommuneplan 2020-2031 SENTERSTRUKTUR Folkemengde Pr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
VOSS HERAD Kommuneplan 2020-2031 SENTERSTRUKTUR Folkemengde Pr VOSS HERAD Kommuneplan 2020-2031 SENTERSTRUKTUR Folkemengde pr. Folketal og 1.1 2018 2031 2040 folketalsutvikling Folkemengde 15576 Hovudalternativet 16394 16976 (MMMM) Høg nasjonal vekst 16977 18251 (HHMH) Tabell 2: Folkemengde 2018 og fremskrevet folkemengde for Voss herad* pr. 1.1 i to alternativ. Kjelde: SSB, Befolkningsframskriving 2018. Vest: Bolstad, Evanger. Regionsenteret: Voss sentrum Nord: Vinje Aust: Skulestadmoen, Palmafossen, Bjørgum Sør: Granvin, Oksen PLANSONER I VOSS HERAD Einebustader/våningshus: 5650 Bustadanalyse: Bustadblokker: 965 Bu-einingar etter type - 2018 Tomannsbustader: 907 Rekkehus, kjedehus, andre småhus: 444 Bustadanalyse: Hushald – 2018 Antall Endring fra 2018 Husholdninger 2018 2031 2040 Par m/barn (yngste 0-17 år) 1632 24 33 Bustadanalyse: Mor/far m/barn (yngste 0-17 år) 350 7 7 Hushald- Flerfamiliehusholdninger 356 16 23 framskrivng Enfamiliehushold. m/voksne barn 746 4 21 Par u/hjemmeboende barn 2062 183 241 Aleneboende 3021 296 471 Andre husholdninger 0 0 0 Uoppgitt 0 0 0 Totalsum 8166 531 796 Tabell 5: Framskrivning av husholdninger med trendflyttemodellen. Kilde: KOMPAS/SSB. Antall Endring fra 2018 Delområde/plansone 2018 2031 2040 Vest 393 -28 -34 − Bolstad 143 -13 -17 − Evanger 250 -15 -17 Voss sentrum 3983 470 707 − Voss sentrum 3983 470 707 Bustadanalyse:Endring i Nord 769 5 12 hushaldningar per − Vinje 769 5 12 delområde/plansone Aust 2418 68 89 − Palmafossen 871 10 17 − Skulestadmoen 1070 -3 -16 − Bjørgum 476 61 89 Sør 604 17 22 − Granvin 552 25 34 − Oksen 52 -9 -12 Totalsum 8166 531 796 Voss herad sin bustadmasse er dominert av einebustader. Denne typen bustader er attraktiv for barnefamiliar som vil flytta til kommunen. Hushaldsamansettinga tyder på at mange hushald utan heimebuande born bur i einebustader – og kan ynskja seg mindre bu-einingar – men det er lite tilgang på dette. Bustadanalyse: Låg andel av andre bustadtypar enn einebustad – medfører at einkildpersonar eller familiar med låg inntekt har vanskar Oppsummering med å skaffa seg bustad som dei kan eiga eller leiga. Voss sentrum er det einaste plansona som har eit mangfald av bustader – sjølv om einebustader også er mest vanleg her. Potensialet for bustadbygging innanfor sentrumsplanen sitt område er stort. • Kommunen bør vurdera å styra bustadveksten mot andre bustadtypar enn einebustader, slik som rekkehus/kjedehus. • Voss herad bør satsa på transformasjon for å få bygd leiligheiter i Voss sentrum, sidan det er her etterspurnaden er størst. Det er i sentrum det markandsmessige grunnlaget er størst. • Det vil vera utfordrande å få bygd leilegheitsbygg utanfor Voss sentrum, fordi marknaden er for svak. Voss herad må undersøka med utbyggarar om det er mogleg med samarbeid gjennom tilvisingsavtalar. Det kan hjelpa til med å realisera leilegheitsbygg i lokal- og nærsentra. • Når K5-utbygginga nærmar seg må Voss herad på nytt vurdera bustadbehovet i kommunen, og vurdera om utbygging på Evanger og på Bolstad vil kunna bidra til at Voss herad når måla med bustadbygginga. Bustadanalyse: Vurderingar Senterstruktur – hierarki Regionsenter Lokalsenter Nærsenter Sentrumsutvikling og senterstruktur Nærsenter Bjørgum Nærsenter Lokalsenter Granvin Evanger Regionsenter Lokalsenter Vossevangen Palmafossen Nærsenter Vinje Lokalsenter Skulestadmoen Nærsenter Bolstad Nærsenter Myrkdalen Senterstruktur i Voss herad Bolstad – nærsenter Evanger - nærsenter Vinje- nærsenter Bjørgum- nærsenter Myrkdalen - nærsenter Skulestadmoen - lokalsenter Palmafossen - lokalsenter Granvin - lokalsenter Voss sentrum (regionsenteret) • Sentrumsplanen definerer den indre sentrumskjerna i Voss sentrum. Arealplanen fastset dei ytre grensene for Voss sentrum. Den ytre grensa for Voss sentrum (jf.kart) bør vera grensa for byggeaktivitet. Sentrum bør få ei sterkare urban utvikling, samtidig som ein tek vare på kulturmiljø/kulturminne og verdifulle grønt-område. • Lokalsentra og nærsentra bør ha dei mest sentrale service- og tenestetilboda, men tilboda kan variera frå senter til senter. Dei sentrale delane av Evanger sentrum er freda som kulturminne, og i den vidare utviklinga av området bør ein ta vare på desse verdiane. Retningsliner – • Senteromlandet for lokalsentra og nærsentra avgrensar område for byggeaktivitet. • Sentra skal primært femna om; bustader, handel/næring, anna service og offentlege tenester. Det er ikkje ynskjeleg å blanda fritids- og bustadføremål. senterstruktur • Detaljhandel med utvalsvarer bør etablerast i regionsenteret. Industri bør ikkje (VOSS HERAD - Førebels utkast) lokaliserast i sentra, men i tilrettelagde område for slik næring. Regionale og statlege arbeidsplassar bør primært lokaliserast i regionsenteret. All handel bør lokaliserast i sentra, med dei unntaka som kjem fram i regional plan for attraktive senter i Hordaland • Sentra skal dyrka fram samordna bustad, areal – og transportplanlegging. Det bør vera el-ladepunkt for bil i alle lokal -og nærsentra. Det bør vera idrettsområde/friområde i alle senter. Målet er å leggja til rette for fysisk aktivitet – og motivera til fokus på folkehelse utan å bruka bil..
Load more

Recommended publications
  • 990 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    990 buss rutetabell & linjekart 990 Odda-Kinsarvik-Bu-Granvin-Voss Vis I Nettsidemodus 990 buss Linjen Odda-Kinsarvik-Bu-Granvin-Voss har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bu 07:55 2 Bu 13:55 - 15:05 3 Granvin 20:30 4 Kinsarvik 06:30 5 Lofthus 15:25 6 Odda 09:10 - 22:35 7 Odda - Odda Vgs 07:10 8 Voss 05:50 - 17:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 990 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 990 buss ankommer. Retning: Bu 990 buss Rutetabell 26 stopp Bu Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:55 tirsdag 07:55 Voss Stasjon onsdag 07:55 Voss Tinghus torsdag 07:55 Langebrua fredag 07:55 Uttrågata 45, Vossevangen lørdag 15:50 Esso Hardangervegen Hardangervegen 23, Vossevangen søndag Opererer Ikke Vetle≈aten Hardangervegen 50, Vossevangen Bryna≈aten 990 buss Info Brynavollen 15, Vossevangen Retning: Bu Stopp: 26 Palmafossen Reisevarighet: 61 min Tjukkebygdvegen 11, Vossevangen Linjeoppsummering: Voss Stasjon, Voss Tinghus, Langebrua, Esso Hardangervegen, Vetle≈aten, Lia≈aten Bryna≈aten, Palmafossen, Lia≈aten, Rene, Kinne, Brynalii 155, Norway Mønshaugen Rv.13, Stolsbrui, Bjørgum, Filipshaugen, Dalsleitet, Flatlandsmoen, Svelgane, Rene Seim Rv. 13, Hollve, Trå, Granvin Kyrkje, Hausnes, Renesvegen 4, Norway Kjerland Kryss, Granvin Terminal, Kodlanes, Bu Terminal Kinne Mønshaugen Rv.13 Stolsbrui Bjørgum Filipshaugen Istadbakken, Norway Dalsleitet Flatlandsmoen Svelgane Seim Rv. 13 Nesheimsvegen, Norway Hollve Trå Hardangervegen 2101, Norway Granvin Kyrkje Hausnes Hardangervegen 2281, Norway Kjerland Kryss
    [Show full text]
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • The Realisation of Traditional Local Dialectal Features in the Address Names of Two Western Norwegian Municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4
    Onoma 54 Journal of the International Council of Onomastic Sciences ISSN: 0078-463X; e-ISSN: 1783-1644 Journal homepage: https://onomajournal.org/ The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 Wen Ge University of Iceland Sæmundargata 14 102 Reykjavík Iceland [email protected] To cite this article: Wen Ge. 2019. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities. Onoma 54, 53–75. DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 To link to this article: https://doi.org/10.34158/ONOMA.54/2019/4 © Onoma and the author. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities Abstract: Norway is often seen as a dialect paradise: it is acceptable to use dialects in both private and public contexts. Does this high degree of dialect diversity and tolerance also apply to Norwegian place-names? In order to shed light on this question, I will examine address names in two former municipalities in Hardanger, a traditional Western Norwegian district, as for the degree of the visibility of a selection of the traditional local dialectal features. Features retained in the names will be evaluated in terms of to what extent they are permitted by the current place-name regulations, so as to see whether dialect diversity and tolerance apply to Norwegian place-names. Keywords: Place-name standardisation, rural area, traditional dialect, Norway. 54 WEN GE La réalisation de caractéristiques dialectales traditionnelles et locales dans les noms d’adresses dans deux communautés dans l’ouest de la Norvège Résumé : La Norvège est souvent perçue comme un paradis des dialectes : leur emploi est universellement accepté dans les contextes même privés comme publiques.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • On Some Valleys, Terraces and Moraines in the Bergen District, Norway
    33 ON SOME VALLEYS, TERRACES AND MORAINES IN THE BERGEN DISTRICT, NORWAY. By HORACE WOOLLASTON MONCKTON, TRRAS. L.S., F.G.S. (Read Tanuary 3rd, 1913.) I.-THE VALLEY OF THE FJlERLANDS FJORD 33 II.-SKJOLDEN AND THE LYSTER FJORD 37 1II.-VIK EIDFJORD 42 IV.-SIMODAL 44 V.-THE StiR FJORD AND THE SANDVEN LAKE 45 VI.-THE VALLEY OF THE GRANVIN LAKE 47 VII.-NoRHEIMSUND AND TOKAGJELET 49 I.-THE VALLEY OF THE FJLERLANDS FJORD. N my Address to the Association in 1903 I explained that the I present surface of the Bergen District may be divided into-- I. An oldest land surface, now the high plateaux. 2. The Palseic Surface, an adaptation of Dr. Reusch's term palceiske ouerfiate. 3. The Fjord Valleys, this term to include both the part of the valley now below the sea and also the part of the same valley or system of valleys which is now above the sea-level. The valley in which the Fjserlands Fjord lies, together with valleys at its head, Boiumdal and Suphelledal, belong accord­ ingly to the class Fjord-valleys. During our Excursion of 191 I (see References, 19 I 2, pp. 47-51) we spent three nights at Mundal (see the Map, Fig. 3), and visited the Boium Valley with its glacier, and the Suphelle Valley, with the first of the two glaciers which flow into it (No.3 on the Map, Fig. 3). Some of our party also mounted to the top of the Frudalsbrre, a small snow-field on the mountains to the east of the fjord.
    [Show full text]
  • Guide to South Dakota Norwegian-American Collections
    GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St.
    [Show full text]
  • NGT 52 1 073-096.Pdf
    FOSSIL ICE WEDGESAND GROUND WEDGES IN SEDIMENTS BELOW TILLAT VOSS, WESTERN NORWAY JAN MANGERUD & SVEIN ARNE SKREDEN Mangerud, J. & Skreden, S. A.: Fossil ice wedges and ground wedges in sediments below till at Voss, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 73-96. Oslo 1972. In a 3 to 4 m high section, the following four distinct sediment units exist: At the base a well-sorted sand of uncertain origin; above this a bed of till (believed to be lodgement till); above this bedded sand, silt and clay, presum­ ably deposited in an ice-dammed lake; and on top, a younger lodgement till. All the sediments below the upper till are cut through by two different types of wedge-like structures. The wedges of the first type are filled with unsorted sediments and are interpreted as fossil ice wedges. The second type consists of vertically laminated clay and silt, presumably a kind of ground wedge. The sediments and the wedge structures are believed to be of either Allerod/ Younger Dryas age, or from older Weichselian interstadials. J. Mangerud, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. S. A. Skreden, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. Introduction Voss is situated in a broad and deep west Norwegian valley. The valley floor is 45-75 m a.s.l., while the surrounding mountains rise to between 1300 and 1400 m a.s.l. (Figs. l and 2). Bedrock is exposed in most of the mountain area, while considerable deposits of till and glacio-fluvial sediments occur in the valleys.
    [Show full text]
  • Estimating the Temporal Overlap Between Post-Smolt Migration of Atlantic Salmon and Salmon Lice Infestation Pressure from Fish Farms
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage IMR Vol. 8: 511–525, 2016 AQUACULTURE ENVIRONMENT INTERACTIONS Published September 1 doi: 10.3354/aei00195 Aquacult Environ Interact OPENPEN ACCESSCCESS Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms K. W. Vollset1,*, B. T. Barlaup1, S. Mahlum1, P. A. Bjørn2, O. T. Skilbrei2,† 1Uni Research, Uni Environment, LFI, 5006 Bergen, Norway 2Institute of Marine Research, 5817 Bergen, Norway ABSTRACT: To be able to design effective management to alleviate wild fish from parasite infes- tation pressure from fish farms, it is pivotal to understand when post-smolts migrate past areas of potential exposure to salmon lice Lepeophtheirus salmonis. Here, data from release groups of coded-wire-tagged Atlantic salmon Salmo salar smolts and their subsequent recaptures in a trap net in the outer fjord 12 to 97 km from the various release sites were used to estimate the smolts’ progression rate and their arrival time in an outer fjord in Norway. The arrival time estimates to the outer fjord are compared with modelled infestation pressure from local fish farms. The overall progression rate varied from 0.8 to 31.2 km d−1 (0.05 to 2.20 body lengths s−1), with mean and median values of 8.8 and 7.8 km d−1, respectively (0.60 and 0.54 body lengths s−1). The progression rate varied with water discharge from the rivers into the fjords, fish length, condition factor and smolt origin.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Granvin Herad
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Granvin Granvin herad og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 6/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Granvin Granvin herad og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 6/2005 Foto på framsida, frå toppen (Foto: 1, 2, 4 og 5 Rannveig Djønne, 3 Hans A. Haugse) 1) Styva ask i Folkedal, 2) Granvindeltaet naturreservat med Joberget naturreservat (edellauvskog) i bakgrunnen, 3) Reinrose, 4) Skjervefossen, 5) Raudsildre Ansvarlege institusjonar Rapport nr: Granvin herad og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 6/2005 Tittel: ISBN: 82-8060-045-0 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Granvin. ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Rannveig Djønne 49 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Hilde Gunn Stenseth (jordbrukssjef/planleggjar og miljøvernansvarleg) 25.02.2005 Samandrag: Føremålet med prosjektet har vore å kartlegge og verdisette naturtypar som er viktige for biologisk mangfald i Granvin herad. Målet er at denne oversikta over viktige naturområde skal bli brukt i arealplanlegginga, slik at ein kan ta omsyn til desse områda. Informasjon er samla inn ved hjelp av litteratursøk, informasjon frå fagfolk, bruk av lokal kunnskap og feltarbeid. Metodikken følgjer DN-handbok 13-1999: ”Kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold”. 15 av naturtypane skildra i DN-handboka er registrerte i Granvin. Dei er fordelte på sju av hovudtypane skildra i DN-handboka. Myr er ikkje representert, men dei største myrområda i heradet bør undersøkjast nærmare. Det er registrert til saman 47 lokalitetar som er verdisett etter ein tredelt skala. 26 område er vurdert som svært viktige (A-område), 14 som viktige (B- område) og 7 som lokalt viktige (C-område).
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • The Delius Society Journal
    Spring 1989, Number 100 The Delius Society Journal - The Delius Society Journal Spring 1989, Number 100 The Delius Society Full Membership £8.00 per year Students £6.00 USA and Canada US$17.00 per year President EricFenbyOBE,HonDMus,HonDLittHonRAM,FRCM,HonFTCL Vice Presidents Felix Aprahamiam Hon RCO Roland Gibson MSc, PhD (Founder Member) Sir Charles Groves CBE Meredith Davies CBE, MA, BMus, FRCM, Hon RAM Norman Del Mar CBE, Hon DMus Vernon Handley MA, FRCM, D Univ (Surrey) Chairman RB Meadows 5 Westbourne House, Mount Park Road, Harrow, Middlesex Treasurer Peter Lyons 160 Wishing Tree Road, St. Leonards-on-Sea, East Sussex Secretary Miss Diane Eastwood 28 Emscote Street South, Bell Hall, Halifax, Yorkshire Tel: (0422) 50537 Editor Stephen Lloyd 85a Farley Hill, Luton, Bedfordshire LUI 5EG Tel: Luton (0582) 20075 2 CONTENTS Through Norway in Delius's Footsteps - Part Two by Roger Buckley ........................... .. 3 Philadelphia Orchestra performs Eventyr by Rolf Stang 15 The 29th Annual Delius Festival in lacksonville by Thomas H Gunn 18 Dr Fenby: The War-time Years 21 Obituary: Gilbert Parfitt 22 Forthcoming Events. ............................................. .. 24 Although this is numbered the lOOth issue of the Delius Society Journal (formerly called Delius Society Newsletter), in fact the numerical sequence began, curiously, at issue number four which was preceded in the early days ofthe Society by fourteen unnumbered publications. An index to the Journals has been long overdue, and the 'IOOth' issue now seems the appropriate moment for such a volume to appear. An index is currently being compiled which, it is hoped, will also in part reflect the functions of the Society over the years ofits existence.
    [Show full text]