DOCSLIB.ORG

Vossovassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vossovassdraget Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, ingen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. For nærmere områdebeskrivelse vises det til Kroglund et al. (1998). 1 Innledning I følge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lakseelvene i Hordaland og “Vossolaksen” er en særegen stor- laksstamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2-3 år i sjøen og ofte med en størrelse på over 10 kg. I perioden 1967 til 1991 ble det i gjennomsnitt tatt 2005 kg laks per år. På slut- ten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medførte at fisken i elva ble total- Strondavassdaget fredet fra og med 1992. For å motvirke eventuelle negative virk- ninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 1994. Her presenteres resultatene fra Teigdalselva den vannkjemiske og bioogiske overvåkingen av vassdraget i Raundalselva Bolstadelvi 2000. Vosso Vangsvatnet Voss 0 10 km 1.1 Områdebeskrivelse Bordalselva Fylke: Hordaland Vassdragsnr.: 062 z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Anadrom strekning: ca 35 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 1994. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den vist en gradvis tilbakegang. største innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- (figur 1.1). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte for- gjør reproduksjon av laks og andre greininger. Fra nord kommer Strondaelva som har sitt utspring surhetsømfintlige organismer. Et på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjord- langsiktig mål er at fiskebestandene ane. Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bor- skal opp på et nivå som er naturlig dalselva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardanger- for vassdraget uten forurensing. fjorden. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Bolstasfjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (147,5 6,0 resten av året. km2) er det største av disse og munner ut i Evangervatnet. Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 1994. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvor- Dosereren styres etter vannføringen av innsjøene utgjør omtrent 18 km. Bolstadelva utgjør den ca. i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt 3.5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evanger- lagt ut skjellsand i følgende sideel- vatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag 10 ver: Teigdalselva i perioden 1994- km og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og 2000, i Tverrelva 1994-96 og i opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Opp- Rasdalselva i 1997. Innsjøer i ned- gangshinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Stranda- børsfeltet til Raundalselva (1999-), elva (Rognsfossen) og ca 2 km opp i Raundalselva. Strondaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdalselva (1997-) Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabo- samt flere mindre nedbørsfelt vassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguler- kalkes årlig. 1 Kalking i 2000 Totalt kalkforbruk ved kalkdosereren (Evanger kraftstasjon) i 2000 var 2300 tonn NK3 kalk (89 3 % CaCO3) hvorav 1700 tonn ble brukt før 1. juli. I tillegg ble det lagt ut 120 m rå skjellsand, tilsvarende ca. 90 tonn NK3 kalk, i Teigdalselva. Høsten 2000 ble det foretatt innsjøkalking i følgende områder: Innsjøer oppstrøms Vangsvatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer oppstrøms Evangervatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer som drenerer til Bolstadelva: 2 tonn NK3 Hydrologi i 2000 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2000: 2123 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 118 Vosso 400 Vosso- Bulken 350 500 Norm 1961-90 Evanger kraftst. 300 /sek) 400 3 Bulken 250 300 200 200 150 ring (m ø mm nedbør 100 100 50 0 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2000 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon ved Figur 1.3. Vannføring i 2000 ved utløpet av Evanger kraftstasjon (basert Bulken. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI på data fra BKK) og ved Bulken (NVE 2001). Data fra Evanger kraftsta- 2000). sjon er gitt som ukesmiddel mens data fra Bulken er gitt som døgnmid- del. 1.3 Stasjonsoversikt a Rørgate v l e s l A) a d g 6b i e 6 T Løna- 11 vatnet 9 8 10 2 3 1 Evanger- Bolstad- vatnet Vangsvatnet Raundalselva fjorden 18 Voss 20 Bordalselva a 5 lv e e g a S 0 10 km B) st.7 Kråkefossen Hestevatnet Selje st.6 st.7 nedre i v l Langeland Blåvatnet e s l a Hommedalstjørni d st.5 g i e st.4 T Rogrovi Fastelandet st.6 Tvinnefossen Mestadvnt st.3 i v Mestad l e Skorsetvnt a d Vetla- Forvoren n vatnet a st.5 r t S st.4 st.2 Fadnes Løno st.11 T Nesheim v e r re Evangervatnet lv Evanger i Løna- vatnet Skorvevatnet st.8 Vosso st.10 st.9 Seims- Melsvatnet i st.12 v vatnet l Bulken e g Bavallen a st.1 S Lundarvatnet Tvilde- moen Palmafossen Bolstad st.2 st.14 Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av st.1 Rau lstad vi 0 ndal o el 2 km selvi B st.13 vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovass- st.3 Voss draget. 2 2 Vannkjemi beskrevet i årsrapportene for kalkingsvirksomheten (DN-notat 1997-1, 1998-3 og 1999-4). Forfatter: Ann Kristin Schartau Medarbeider: Syverin Lierhagen I 2000 bestod stasjonsnettet for vannkjemisk overvåking av 12 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, stasjoner. Prøvetakingsfrekvens og vannkjemiske parametre er 7485 Trondheim oppgitt i tabell 2.1. Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjon 2.1 Innledning 10 og 11 samt på stasjon 9. Prøvene er analysert ved Miljø- laboratoriet i Skien. De øvrige prøvene er analysert ved NINAs Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. analyselaboratorium etter standard metoder med unntak av Kalkingen har omfattet skjellsandkalking av Teigdalselva, samt næringssaltet nitrogen som er analysert hos Næringsmiddel- etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon kontrollen, Trondheim kommune. Metode for aluminiumsana- som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalk- lyser er beskrevet i Schartau og Nøst (1993). dosereren har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vann- føringen i kraftstasjonen. Tverrelva ble kalket på midten av 1990-tallet og i tillegg kalkes flere innsjøer innenfor vassdraget. 2.3 Resultater og diskusjon Vannkvaliteten i 2000 2.2 Materiale og metoder I hovedløpet i Vosso var variasjonen i pH i 2000 relativt liten (figur 2.1). Gjennomsnittsverdien for pH varierte mellom 6,3 Driften av doseringsanlegget samt effekten av kalkingen på og 6,4 og ingen pH- målinger var lavere enn 6,0 i hovedløpet øvrige deler av vassdraget kontrolleres ved vannkjemisk over- (figur 2.1, vedlegg A.1). Det er betydelig variasjon i pH i alle våking på utvalgte stasjoner i hovedløpet og viktige sideelver sideelvene, men størst variasjon lengst ned i vassdraget (lok. 18 (tabell 2.1, figur 1.4). og 20), henholdsvis pH 5,2-6,2 og 5,1-6,0 (figur 2.1, vedlegg A.1). Minst variasjon var det i Raundalselvi (lok. 1) øverst i UTM-koordinater for hver lokalitet finnes i DN-notat 1999-4. vassdraget hvor pH varierte mellom 6,0 og 6,5 (figur 2.1, ved- Endringene i stasjonsnummer som ble foretatt i april 1994, og legg A.1). I Vosso ved Kvilekvål (lok. 5) varierte pH mellom 6,2 som ikke er tatt med i Kroglund et al. (1998), er angitt i tabell 2 og 6,6, med et gjennomsnitt på 6,4 (figur 2.2). I nedre del av i DN-notat 1999-4. den anadrome strekningen (lok. 8 Evangervatnet utos og lok. 9 Bolstadelva) varierte pH hhv. mellom 6,3 og 6,5 og mellom 6,3 Vosso har siden 1988 vært inkludert i et måleprogram for over- og 6,8 (figur 2.2). Årsgjennomsnitt var på 6,4 for begge stasjo- våking av vannkvaliteten i norske vassdrag (Elveserien) i regi ner (vedlegg A.1). Det ble registrert et betydelig dropp i pH i av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, perioden mai/juni, spesielt i Bolstadelva, noe som skyldes for- senere Norsk institutt for naturforskning. Overvåkingen omfat- tynning pga. ekstremt stor vårflom i 2000. De laveste pH-verdi- tet månedlige prøver fra en stasjon ved Kvilekvål (nåværende ene ble målt om sommeren. stasjon 5) i perioden 1988 - 1993. Etter 1993 ble stasjonsnettet utvidet i forbindelse med mer inngående studier av effekten av forsuring på anadrom laksefisk. Overvåkingen i tidligere år er Tabell 2.1. Prøvetakingsstasjoner, prøvetakingsfrekvens og parametre for vannkjemisk overvåking av Vosso i Hordaland i 2000. Stasjon 1 er øverst og stasjon 9 nederst i hovedstrengen. Stasjon nr. Stasjonsnavn Prøvetakingsfrekvens Parametre 1 Raundalselva Månedlig Pakke B2 2 Strandaelva Månedlig Pakke B2 3 Vangsvatnet, utoset (Flagahølen) Månedlig Pakke B2 5 Kvilekvål (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 6b Teigdalselva, Århus (oppstrøms skjellsand) Månedlig Pakke B2 6 Teigdalselva, sør for Åsly (nedstrøms skjellsand) Månedlig Pakke B2 8 Evangervatn, utos (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 11 Kraftstasjon, oppstrøms kalkdoserer 2-4 prøver pr. mnd Pakke E 10 Kraftstasjon utløp, nedstrøms kalkdoserer 2-4 prøver pr.
Load more

Recommended publications
  • Sogndal Kulturhus Korleis Møte Framtida? Rapport Frå Eit Utviklingsprosjekt April 2020 Innhald
    Sogndal kulturhus Korleis møte framtida? Rapport frå eit utviklingsprosjekt April 2020 Innhald Forord ............................................................. 4 Sogndal kulturhus AS sine rammevilkår samanlikna med andre kulturhus ........... 31 Føremålet med prosjektet ............................... 4 Ål kulturhus .......................................................... 31 Historia til Sogndal kulturhus ..................... 5 Voss kulturhus .................................................... 32 Politiske målsettingar for Hamar kulturhus ................................................ 33 Sogndal kulturhus ...................................... 8 Kimen kulturhus ................................................. 34 Sogndal kulturhus – innhald og Kommunale utgifter til kultur .......................... 35 aktivitetsprofil ............................................ 9 FDV-tenester .................................................. 35 Kino ........................................................................ 10 Kulturarrangement ............................................ 10 Modellar for organisering av drifta ved Sogndal kulturhus .............................. 36 Sogndal bibliotek og Dagens modell .................................................... 36 Sogndal kulturhus AS ................................ 13 Gjera oppgåvene som i dag vert utført av Sogn kulturskule og Sogndal kulturhus ..... 14 Sogndal kulturhus AS til ein del av den kommunale administrasjonen. .................... 37 Norskopplæringa og Sogndal kulturhus ...
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Betydningen Av Stedsnavn
    Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no BETYDNINGEN AV STEDSNAVN Flyplasser i Norge redigert av Hans Olav Løkken Hans Olav Løkken Thyholtvn. 26 7504 STJØRDAL Tlf 74 82 64 71 Mob 90 55 43 99 [email protected] www.historiefortelleren.no Nærmeste «tettsted» (C): ATC (A): AFIS Lok.stedsnavn Betydning ___________________________________________________________________________ Alta A: Relatert til gno «alpt» = svane, trolig med ENAT henledning til Altafjorden. Senere har (C) også alpt-øy vært i bruk, («øy = lågland ved vatn»), og viser til en markedsplass ved utløpet av Altaelva. Andenes Andøya A: Samme betydning: «den av hav og storm ENAN voldsomt skubbende og forulempede øy», (C) relatert til gno «ama» = gni, skure Usikker tolkning. Andselv Bardufoss A: Fornorsket form av det samiske ENDU «Aisejohka». «aise» = skåk, (dragarm) (C) «johka» = elv. B: «Fossen som ligg ved ei lang og bratt fjellside mot en dal», relatert til det samiske «beardu» og nordiske «bard» = kant, brot. Arendal Gullknapp A: Trolig fra et bortkommet elvenavn, med utgangspunkt i gno «orn» = ørn, eller gen av et samlenavn «arna», underforstått: «dalen der ørnelva renn». G: Utolka, men kan være en rosende betegnelse på et begrenset område. 2. Atna A: Elvenavn relatert til gno «etja» = eggje, drive frem», med tanke på at elva har sterke strømmer og flere fosser. Aukra Gossen A: Navnet var tidligere «Akerø» (misforstått sammensatt med «øy») med utgangspunkt i «åker» = dyrket jord og «vin» = naturlig eng. G: Av Gorsa, nyno «gor» = søle, mageinnhold, fiskeinnvoller, med hentydning til at øya er svært myrlendt. Bergen Flesland B: «(Beite)enga mellom fjellene», relatert til ENBR gno «Bergvin» og Bjørgvin.
    [Show full text]
  • Viltet I Voss
    Viltet i Voss Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2013 MVA-rapport 2/2013 Utgitt av: Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga MVA-rapport 2/2013 Tittel: ISBN: Viltet i Voss. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane 978-82-8060-089-9 Forfattarar: Tal sider: Gunnar Bergo, Oddvar Heggøy, Anbjørg Nornes og Olav Overvoll 77 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, plan- og miljøvernsjef 8.4. 2013 Samandrag: På oppmoding frå fylkesmannen har Voss kommune gjennomført ei kartlegging av viktige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga, og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kommunen. Voss kommune har òg inkludert ein handlingsplan i viltrapporten, som prioriterer bruken av det kommunale viltfondet dei neste fire åra (2013-2016). Alle førekomande artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr er omhandla av viltrappor- ten, men berre eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Det er lagt særleg vekt på truga og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle krav til leveområde. Med grunnlag i lokalkunnskap og observasjonar er det laga eit kart over ”prioriterte viltområde”. Dette er område der viltinteressene blir tilrådd høg vekt i arealplanlegginga. Inkludert det store villreinområdet i fjellet nord og aust i kommunen, er 23 område i Voss plukka ut som prio- riterte viltområde. Dei fleste er knytt til eldre skog og våtmark. Det er registrert 263 viltartar i kommunen: 2 amfibium, 1 krypdyrart, 229 fugleartar og rundt 30 pattedyrartar.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
    [Show full text]
  • Voss Kommune I 2009
    VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29.
    [Show full text]
  • Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva
    Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Muggåselva, inntak til kraftverket. Informasjon om planlagt utbygging. Melding med framlegg til program for konsekvensutgreiing. Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i meldinga. Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og til fleire interesseorganisasjonar. Tverrelva ved Edal, oppstraums inntaket. \\\ MELDING \\\ PLANANE Meldinga omfattar planar om tilleggs- Målet med ei melding er mellom anna å Det er inngått avtale med dei fleste av Harkavatnet til Grasdalen bekke- overføring til Evanger kraftverk og ut- orientera om utbygginga slik at du kan av grunneigarane langs Tverrelva og inntak (Evanger kraftverk) skal fjernast. bygging av Tverrelva og Muggåselva i koma med synspunkt på planane på eit Muggås elva om utbygging. Avtalen som Harkavatnet vert då ført tilbake til Voss kommune i Hordaland fylke. tidleg tidspunkt. Meldinga skal vera eit er inngått omfattar følgjande fire alter- Tverrelva sitt nedbørfelt og teke inn på grunnlag for å fastsetja eit program for nativ i prioritert rekkjefølgje: overføringstunnelen ved eige bekkeinn- BKK Produksjon AS er tiltakshavar og vil konsekvensutgreiing, som er ein viktig tak. Restfelta i Tverrelva og Muggåselva vera konsesjonssøkjar. del av konsesjonssøknaden. Meldinga nedanfor kote 805 skal utnyttast i eit fall skal også medverka til å kartleggja kor- Alternativ A: frå ca. kote 365 til ca. kote 25 i Vosso. Etter plan- og bygningslova sine reglar leis eigedomar og rettar kan verta på- Tilsiget frå øvre delar av Tverrelva og Det vert inntak i kvar av elvane med ein om konsekvensutgreiing, skal dette til- verka av utbygginga.
    [Show full text]