Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, ingen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. For nærmere områdebeskrivelse vises det til Kroglund et al. (1998). 1 Innledning I følge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lakseelvene i Hordaland og “Vossolaksen” er en særegen stor- laksstamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2-3 år i sjøen og ofte med en størrelse på over 10 kg. I perioden 1967 til 1991 ble det i gjennomsnitt tatt 2005 kg laks per år. På slut- ten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medførte at fisken i elva ble total- Strondavassdaget fredet fra og med 1992. For å motvirke eventuelle negative virk- ninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 1994. Her presenteres resultatene fra Teigdalselva den vannkjemiske og bioogiske overvåkingen av vassdraget i Raundalselva Bolstadelvi 2000. Vosso Vangsvatnet Voss 0 10 km 1.1 Områdebeskrivelse Bordalselva Fylke: Hordaland Vassdragsnr.: 062 z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Anadrom strekning: ca 35 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 1994. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den vist en gradvis tilbakegang. største innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- (figur 1.1). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte for- gjør reproduksjon av laks og andre greininger. Fra nord kommer Strondaelva som har sitt utspring surhetsømfintlige organismer. Et på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjord- langsiktig mål er at fiskebestandene ane. Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bor- skal opp på et nivå som er naturlig dalselva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardanger- for vassdraget uten forurensing. fjorden. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Bolstasfjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (147,5 6,0 resten av året. km2) er det største av disse og munner ut i Evangervatnet. Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 1994. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvor- Dosereren styres etter vannføringen av innsjøene utgjør omtrent 18 km. Bolstadelva utgjør den ca. i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt 3.5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evanger- lagt ut skjellsand i følgende sideel- vatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag 10 ver: Teigdalselva i perioden 1994- km og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og 2000, i Tverrelva 1994-96 og i opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Opp- Rasdalselva i 1997. Innsjøer i ned- gangshinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Stranda- børsfeltet til Raundalselva (1999-), elva (Rognsfossen) og ca 2 km opp i Raundalselva. Strondaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdalselva (1997-) Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabo- samt flere mindre nedbørsfelt vassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguler- kalkes årlig. 1 Kalking i 2000 Totalt kalkforbruk ved kalkdosereren (Evanger kraftstasjon) i 2000 var 2300 tonn NK3 kalk (89 3 % CaCO3) hvorav 1700 tonn ble brukt før 1. juli. I tillegg ble det lagt ut 120 m rå skjellsand, tilsvarende ca. 90 tonn NK3 kalk, i Teigdalselva. Høsten 2000 ble det foretatt innsjøkalking i følgende områder: Innsjøer oppstrøms Vangsvatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer oppstrøms Evangervatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer som drenerer til Bolstadelva: 2 tonn NK3 Hydrologi i 2000 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2000: 2123 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 118 Vosso 400 Vosso- Bulken 350 500 Norm 1961-90 Evanger kraftst. 300 /sek) 400 3 Bulken 250 300 200 200 150 ring (m ø mm nedbør 100 100 50 0 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2000 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon ved Figur 1.3. Vannføring i 2000 ved utløpet av Evanger kraftstasjon (basert Bulken. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI på data fra BKK) og ved Bulken (NVE 2001). Data fra Evanger kraftsta- 2000). sjon er gitt som ukesmiddel mens data fra Bulken er gitt som døgnmid- del. 1.3 Stasjonsoversikt a Rørgate v l e s l A) a d g 6b i e 6 T Løna- 11 vatnet 9 8 10 2 3 1 Evanger- Bolstad- vatnet Vangsvatnet Raundalselva fjorden 18 Voss 20 Bordalselva a 5 lv e e g a S 0 10 km B) st.7 Kråkefossen Hestevatnet Selje st.6 st.7 nedre i v l Langeland Blåvatnet e s l a Hommedalstjørni d st.5 g i e st.4 T Rogrovi Fastelandet st.6 Tvinnefossen Mestadvnt st.3 i v Mestad l e Skorsetvnt a d Vetla- Forvoren n vatnet a st.5 r t S st.4 st.2 Fadnes Løno st.11 T Nesheim v e r re Evangervatnet lv Evanger i Løna- vatnet Skorvevatnet st.8 Vosso st.10 st.9 Seims- Melsvatnet i st.12 v vatnet l Bulken e g Bavallen a st.1 S Lundarvatnet Tvilde- moen Palmafossen Bolstad st.2 st.14 Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av st.1 Rau lstad vi 0 ndal o el 2 km selvi B st.13 vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovass- st.3 Voss draget. 2 2 Vannkjemi beskrevet i årsrapportene for kalkingsvirksomheten (DN-notat 1997-1, 1998-3 og 1999-4). Forfatter: Ann Kristin Schartau Medarbeider: Syverin Lierhagen I 2000 bestod stasjonsnettet for vannkjemisk overvåking av 12 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, stasjoner. Prøvetakingsfrekvens og vannkjemiske parametre er 7485 Trondheim oppgitt i tabell 2.1. Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjon 2.1 Innledning 10 og 11 samt på stasjon 9. Prøvene er analysert ved Miljø- laboratoriet i Skien. De øvrige prøvene er analysert ved NINAs Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. analyselaboratorium etter standard metoder med unntak av Kalkingen har omfattet skjellsandkalking av Teigdalselva, samt næringssaltet nitrogen som er analysert hos Næringsmiddel- etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon kontrollen, Trondheim kommune. Metode for aluminiumsana- som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalk- lyser er beskrevet i Schartau og Nøst (1993). dosereren har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vann- føringen i kraftstasjonen. Tverrelva ble kalket på midten av 1990-tallet og i tillegg kalkes flere innsjøer innenfor vassdraget. 2.3 Resultater og diskusjon Vannkvaliteten i 2000 2.2 Materiale og metoder I hovedløpet i Vosso var variasjonen i pH i 2000 relativt liten (figur 2.1). Gjennomsnittsverdien for pH varierte mellom 6,3 Driften av doseringsanlegget samt effekten av kalkingen på og 6,4 og ingen pH- målinger var lavere enn 6,0 i hovedløpet øvrige deler av vassdraget kontrolleres ved vannkjemisk over- (figur 2.1, vedlegg A.1). Det er betydelig variasjon i pH i alle våking på utvalgte stasjoner i hovedløpet og viktige sideelver sideelvene, men størst variasjon lengst ned i vassdraget (lok. 18 (tabell 2.1, figur 1.4). og 20), henholdsvis pH 5,2-6,2 og 5,1-6,0 (figur 2.1, vedlegg A.1). Minst variasjon var det i Raundalselvi (lok. 1) øverst i UTM-koordinater for hver lokalitet finnes i DN-notat 1999-4. vassdraget hvor pH varierte mellom 6,0 og 6,5 (figur 2.1, ved- Endringene i stasjonsnummer som ble foretatt i april 1994, og legg A.1). I Vosso ved Kvilekvål (lok. 5) varierte pH mellom 6,2 som ikke er tatt med i Kroglund et al. (1998), er angitt i tabell 2 og 6,6, med et gjennomsnitt på 6,4 (figur 2.2). I nedre del av i DN-notat 1999-4. den anadrome strekningen (lok. 8 Evangervatnet utos og lok. 9 Bolstadelva) varierte pH hhv. mellom 6,3 og 6,5 og mellom 6,3 Vosso har siden 1988 vært inkludert i et måleprogram for over- og 6,8 (figur 2.2). Årsgjennomsnitt var på 6,4 for begge stasjo- våking av vannkvaliteten i norske vassdrag (Elveserien) i regi ner (vedlegg A.1). Det ble registrert et betydelig dropp i pH i av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, perioden mai/juni, spesielt i Bolstadelva, noe som skyldes for- senere Norsk institutt for naturforskning. Overvåkingen omfat- tynning pga. ekstremt stor vårflom i 2000. De laveste pH-verdi- tet månedlige prøver fra en stasjon ved Kvilekvål (nåværende ene ble målt om sommeren. stasjon 5) i perioden 1988 - 1993. Etter 1993 ble stasjonsnettet utvidet i forbindelse med mer inngående studier av effekten av forsuring på anadrom laksefisk. Overvåkingen i tidligere år er Tabell 2.1. Prøvetakingsstasjoner, prøvetakingsfrekvens og parametre for vannkjemisk overvåking av Vosso i Hordaland i 2000. Stasjon 1 er øverst og stasjon 9 nederst i hovedstrengen. Stasjon nr. Stasjonsnavn Prøvetakingsfrekvens Parametre 1 Raundalselva Månedlig Pakke B2 2 Strandaelva Månedlig Pakke B2 3 Vangsvatnet, utoset (Flagahølen) Månedlig Pakke B2 5 Kvilekvål (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 6b Teigdalselva, Århus (oppstrøms skjellsand) Månedlig Pakke B2 6 Teigdalselva, sør for Åsly (nedstrøms skjellsand) Månedlig Pakke B2 8 Evangervatn, utos (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 11 Kraftstasjon, oppstrøms kalkdoserer 2-4 prøver pr. mnd Pakke E 10 Kraftstasjon utløp, nedstrøms kalkdoserer 2-4 prøver pr.