Vossovassdraget

Koordinator: Bjørn T. Barlaup, ingen ble gjennomf¿rt i 1969 og det er senere utf¿rt en del LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. For nærmere områdebeskrivelse vises det til Kroglund et al. (1998). 1 Innledning

I f¿lge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lakseelvene i Hordaland og “Vossolaksen” er en særegen stor- laksstamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2-3 år i sjøen og ofte med en størrelse på over 10 kg. I perioden 1967 til 1991 ble det i gjennomsnitt tatt 2005 kg laks per år. På slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medf¿rte at fisken i elva ble total- Strondavassdaget fredet fra og med 1992. For å motvirke eventuelle negative virk- ninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 1994. Her presenteres resultatene fra Teigdalselva den vannkjemiske og bioogiske overvåkingen av vassdraget i Raundalselva Bolstadelvi 2000. Vosso Vangsvatnet Voss 0 10 km 1.1 Områdebeskrivelse Bordalselva

Fylke: Hordaland Vassdragsnr.: 062 z Areal, nedb¿rfelt: 1489 km2 Middelvannf¿ring: 104 m3 sek-1 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Anadrom strekning: ca 35 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 1994. 1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har Vossovassdraget er det st¿rste vassdraget i Hordaland. Den vist en gradvis tilbakegang. st¿rste innsj¿en i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- (figur 1.1). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte for- gj¿r reproduksjon av laks og andre greininger. Fra nord kommer Strondaelva som har sitt utspring surhets¿mfintlige organismer. Et på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjord- langsiktig mål er at fiskebestandene ane. Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bor- skal opp på et nivå som er naturlig dalselva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardanger- for vassdraget uten forurensing. fjorden. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH Bolstasfjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (147,5 6,0 resten av året. km2) er det st¿rste av disse og munner ut i Evangervatnet. Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 1994. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvor- Dosereren styres etter vannf¿ringen av innsj¿ene utgj¿r omtrent 18 km. Bolstadelva utgj¿r den ca. i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt 3.5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evanger- lagt ut skjellsand i f¿lgende sideel- vatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag 10 ver: Teigdalselva i perioden 1994- km og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og 2000, i Tverrelva 1994-96 og i opp til saml¿pet mellom Strandaelva og Raundalselva. Opp- Rasdalselva i 1997. Innsj¿er i ned- gangshinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Stranda- b¿rsfeltet til Raundalselva (1999-), elva (Rognsfossen) og ca 2 km opp i Raundalselva. Strondaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdalselva (1997-) Vassdraget er regulert ved overf¿ringer fra ¿vre del av nabo- samt flere mindre nedb¿rsfelt vassdragene i Eksingedalen og Modalen. F¿rste del av reguler- kalkes årlig.

Kalking i 2000 Totalt kalkforbruk ved kalkdosereren (Evanger kraftstasjon) i 2000 var 2300 tonn NK3 kalk (89 3 % CaCO3) hvorav 1700 tonn ble brukt før 1. juli. I tillegg ble det lagt ut 120 m rå skjellsand, tilsvarende ca. 90 tonn NK3 kalk, i Teigdalselva. Høsten 2000 ble det foretatt innsjøkalking i følgende områder: Innsjøer oppstrøms Vangsvatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer oppstrøms Evangervatnet: 50 tonn NK3 Innsjøer som drenerer til Bolstadelva: 2 tonn NK3

Hydrologi i 2000 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2000: 2123 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 118

Vosso 400 Vosso- Bulken 350 500 Norm 1961-90 Evanger kraftst. 300

/sek) 400

3 Bulken 250 300 200 200 150 ring (m ¿ mm nedb¿r 100 100 50 0 Vannf 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2000

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon ved Figur 1.3. Vannføring i 2000 ved utløpet av Evanger kraftstasjon (basert Bulken. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI på data fra BKK) og ved Bulken (NVE 2001). Data fra Evanger kraftsta- 2000). sjon er gitt som ukesmiddel mens data fra Bulken er gitt som døgnmid- del. 1.3 Stasjonsoversikt

a R¿rgate v l e s l A) a d g 6b i e 6 T L¿na- 11 vatnet 9 8 10 2 3 1 Evanger- Bolstad- vatnet Vangsvatnet Raundalselva fjorden 18 Voss

20 Bordalselva a 5

a S

0 10 km

B) st.7 Kråkefossen Hestevatnet Selje st.6 st.7 nedre i v l Langeland Blåvatnet e

s l a Hommedalstj¿rni d st.5

g i e st.4 T Rogrovi

Fastelandet

st.6 Tvinnefossen

Mestadvnt st.3 i v Mestad l e Skorsetvnt a d Vetla- Forvoren n vatnet a st.5 r t

S st.4 st.2 Fadnes L¿no st.11 T Nesheim v e r re Evangervatnet lv Evanger i L¿na-

vatnet Skorvevatnet st.8 Vosso st.10 st.9 Seims- Melsvatnet i st.12 v vatnet l Bulken e g Bavallen a st.1 S Lundarvatnet

Tvilde- moen Palmafossen Bolstad st.2 st.14 Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av st.1 Rau lstad vi 0 ndal o el 2 km selvi B st.13 vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovass- st.3 Voss draget.

2 2 Vannkjemi beskrevet i årsrapportene for kalkingsvirksomheten (DN-notat 1997-1, 1998-3 og 1999-4). Forfatter: Ann Kristin Schartau Medarbeider: Syverin Lierhagen I 2000 bestod stasjonsnettet for vannkjemisk overvåking av 12 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, stasjoner. Pr¿vetakingsfrekvens og vannkjemiske parametre er 7485 Trondheim oppgitt i tabell 2.1.

Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved pr¿ver på stasjon 2.1 Innledning 10 og 11 samt på stasjon 9. Prøvene er analysert ved Milj¿- laboratoriet i Skien. De ¿vrige pr¿vene er analysert ved NINAs Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. analyselaboratorium etter standard metoder med unntak av Kalkingen har omfattet skjellsandkalking av Teigdalselva, samt næringssaltet nitrogen som er analysert hos Næringsmiddel- etablering av en kalkdoserer ved utl¿pet av Evanger kraftstasjon kontrollen, Trondheim kommune. Metode for aluminiumsana- som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalk- lyser er beskrevet i Schartau og N¿st (1993). dosereren har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vann- f¿ringen i kraftstasjonen. Tverrelva ble kalket på midten av 1990-tallet og i tillegg kalkes flere innsj¿er innenfor vassdraget. 2.3 Resultater og diskusjon

Vannkvaliteten i 2000 2.2 Materiale og metoder I hovedl¿pet i Vosso var variasjonen i pH i 2000 relativt liten (figur 2.1). Gjennomsnittsverdien for pH varierte mellom 6,3 Driften av doseringsanlegget samt effekten av kalkingen på og 6,4 og ingen pH- målinger var lavere enn 6,0 i hovedl¿pet ¿vrige deler av vassdraget kontrolleres ved vannkjemisk over- (figur 2.1, vedlegg A.1). Det er betydelig variasjon i pH i alle våking på utvalgte stasjoner i hovedl¿pet og viktige sideelver sideelvene, men st¿rst variasjon lengst ned i vassdraget (lok. 18 (tabell 2.1, figur 1.4). og 20), henholdsvis pH 5,2-6,2 og 5,1-6,0 (figur 2.1, vedlegg A.1). Minst variasjon var det i Raundalselvi (lok. 1) ¿verst i UTM-koordinater for hver lokalitet finnes i DN-notat 1999-4. vassdraget hvor pH varierte mellom 6,0 og 6,5 (figur 2.1, ved- Endringene i stasjonsnummer som ble foretatt i april 1994, og legg A.1). I Vosso ved Kvilekvål (lok. 5) varierte pH mellom 6,2 som ikke er tatt med i Kroglund et al. (1998), er angitt i tabell 2 og 6,6, med et gjennomsnitt på 6,4 (figur 2.2). I nedre del av i DN-notat 1999-4. den anadrome strekningen (lok. 8 Evangervatnet utos og lok. 9 Bolstadelva) varierte pH hhv. mellom 6,3 og 6,5 og mellom 6,3 Vosso har siden 1988 vært inkludert i et måleprogram for over- og 6,8 (figur 2.2). Årsgjennomsnitt var på 6,4 for begge stasjo- våking av vannkvaliteten i norske vassdrag (Elveserien) i regi ner (vedlegg A.1). Det ble registrert et betydelig dropp i pH i av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, perioden mai/juni, spesielt i Bolstadelva, noe som skyldes for- senere Norsk institutt for naturforskning. Overvåkingen omfat- tynning pga. ekstremt stor vårflom i 2000. De laveste pH-verdi- tet månedlige prøver fra en stasjon ved Kvilekvål (nåværende ene ble målt om sommeren. stasjon 5) i perioden 1988 - 1993. Etter 1993 ble stasjonsnettet utvidet i forbindelse med mer inngående studier av effekten av forsuring på anadrom laksefisk. Overvåkingen i tidligere år er

Tabell 2.1. Pr¿vetakingsstasjoner, pr¿vetakingsfrekvens og parametre for vannkjemisk overvåking av Vosso i Hordaland i 2000. Stasjon 1 er ¿verst og stasjon 9 nederst i hovedstrengen.

Stasjon nr. Stasjonsnavn Pr¿vetakingsfrekvens Parametre 1 Raundalselva Månedlig Pakke B2 2 Strandaelva Månedlig Pakke B2 3 Vangsvatnet, utoset (Flagah¿len) Månedlig Pakke B2 5 Kvilekvål (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 6b Teigdalselva, Århus (oppstr¿ms skjellsand) Månedlig Pakke B2 6 Teigdalselva, sør for Åsly (nedstrøms skjellsand) Månedlig Pakke B2 8 Evangervatn, utos (hovedstasjon) Månedlig Pakke A 11 Kraftstasjon, oppstr¿ms kalkdoserer 2-4 pr¿ver pr. mnd Pakke E 10 Kraftstasjon utl¿p, nedstr¿ms kalkdoserer 2-4 pr¿ver pr. mnd Pakke D 18 Vossedalselva Månedlig Pakke B2 20 Rasdalselva Månedlig Pakke B2 9 Bolstadelva v/Bolstadh¿len 2-4 pr¿ver pr. mnd Pakke E

Pakke A: turb, farge, kond, pH, alk, Ca, Mg, Na, K, SO4,NO3, Si, Al-fraksjoner, TOC, ANC, Tot-N og Tot-P. Pakke B2:pH, alk, Ca, Al-fraksjoner, Pakke D: kond, pH, Ca; Pakke E:kond,pH,Ca,Mg,Na,SO4, Tot-Al, Fe, Mn, Zn, Cd, Cu, Cr, Ba, Be, Pb, As, Sr, TOC.(Pakke A og B refererer til Direktoratet for naturforvaltning 1996).

3 7,0 Konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) lå under deteksjonsgrensen(<6 µg/l) med unntak av Vossedals- 6,8 elva og Rasdalselva hvor konsentrasjonen varierte opptil hhv. 57 µg/l og 41 µg/l. De høyeste verdiene ble målt i perioden 6,6 januar Ð april, og lå over tilsvarende målinger fra 1999. Det finnes ingen målinger av natrium-konsentrasjoner fra de siste pH 6,4 årene men tidligere data har vist at sjøsaltepisoder har en vesentlig betydning for mobilisering av uorganisk monomert aluminium i disse sideelvene (Hindar & Kroglund 2000). 6,2

6,0 Sideelvene nederst i vassdraget bidrar til en mer ustabil vann- N = 12 12 12 11 22 kvalitet i Bolstadelva (lok. 9) sammenlignet med lok. 5 og lok. 2 3 5 8 9 8. I motsetning til tidligere år er det imidlertid ingen nedgang i Pr¿vetakingslokaliteter pH fra lok. 8 til lok 9, til tross for at det på denne strekningen kommer inn bidrag fra flere sure sideelver (figur 2.2). Samlet 7,5 sett er det ikke en enkel sammenheng mellom pH-målingene for sideelvene og pH-målingene i hovedl¿pet, og det er usikkert 7,0 hvor mye de sure elvene bidrar til total vannf¿ring i Vosso på ulike perioder av året. Prøvetakingsfrekvensen kan dessuten 6,5 være lagt opp slik at den variasjonen som fanges opp i sideelv-

pH ene ikke blir fanget opp i de månedlige prøvene i hovedstreng- 6,0 en. Problemstillingen er nærmere berørt i Kroglund et al. (1998). 5,5 Innholdet av organisk karbon (TOC), nitrogen (tot-N) og fosfor 5,0 (tot-P) viser at Vosso er et næringsfattig vassdrag, lite påvirket N = 12 12 19 12 12 av humus. TOC varierte omkring 1 mg C/l på lok. 5 mens års- 1 6 10 18 20 gjennomsnitt var 0,7 mg C/l på lok. 8. Oppstrøms kalkdosere- Pr¿vetakingslokaliteter ren v/Evanger kraftstasjon (lok. 11) var TOC-nivået svært lavt med et årsgjennomsnitt på 0,55 mg C/l. Tot-N varierte mellom Figur 2.1. Variasjon i pH (minimum, 25 % percentilen, median, 75 % 82 og 370 µg/l med et årsgjennomsnitt i 2000 på 206 µg/l (lok. percentilen og maksimum) på hver av stasjonene i hovedelva (øverst) 5) mens Tot-P hadde et gjennomsnitt i 2000 på 1,4 µg/l for både og sideelvene (nederst) i Vosso, Hordaland, i 2000. Merk: ulik skala på lok. 5 og 8. Tot-P lå generelt under tilsvarende målinger fra y-aksen. 1999.

Langtidsutvikling i vannkvaliteten Hvis man sammenligner utviklingen i pH fra 1988 ser man at Vosso, anadrom strekning det er tendens til mindre variasjon i pH i årene 1996-2000 7,0 Kvilekvål (lok. 5) sammenlignet med tidligere år (figur 2.3). På lokalitet 9, 6,8 Evangervatnet utos (lok. 8) Bolstadelva, har det kun vært foretatt pH-målinger siden 1994, Bolstadelva (lok. 9) 6,6 men også her er det en klar tendens til positiv pH-utvikling pH 6,4 (h¿yere og jevnere) (figur 2.3). Denne stasjonen fanger opp 6,2 variasjonen i pH for hele vassdraget med bidrag av sure sideel- 6,0 ver, og målingene tyder på en forbedring i vannkvaliteten for jan mar mai jul sep nov vassdraget samlet. Bedring i vannkvaliteten i Vosso gjelder ikke 2000 kun kalkede deler av hovedl¿pet. ¯kt pH de siste fire til fem årene og redusert innhold av aluminium de tre siste årene er Figur 2.2. Variasjon i pH på lokaliteter som representerer anadrom registrert også i sure sideelver (figur 2.3-2.4). Flere av sideel- strekning i Vosso, Hordaland, i 2000. Det vannkjemiske målet for vass- vene kan være påvirket av innsj¿kalking Ð dette gjelder bl.a. draget er angitt med horisontale linjer. Raundalselva og Rasdalselva. Hvilken betydning innsj¿kalkingen har i forhold til vannkvaliteten lenger ned i elvene er Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2000 er kalkings- uklart (Hindar & Kroglund 2000) men utviklingen i den ukalk- målet oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur ede Vossedalselva (figur 2.4) indikerer likevel en svak naturlig 2.2). Sammenlignet med pH-målet pluss 0,3 pH-enheter ligger bedring av vannkvaliteten i Vosso. Imidlertid er det generelt en imidlertid 77% av pH målingene fra Bolstadelva (lok. 9) for noe surere vannkvalitet på flere av stasjonene i 2000 sammen- h¿yt. Avviket var størst på vinteren. lignet med 1999 (figur 2.3-2.4).

Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner Driftskontroll av kalkingen i Vosso i hovedelva (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt syrereak- I Teigdalselva ovenfor kalking med skjellsand (6b) varierte pH tivt aluminium (TR-Al) var <100 µg/l innenfor hele vassdraget mellom 6,4 og 6,9 med et årsgjennomsnitt på 6,6 (figur 2.5, med unntak av enkelte målinger fra Raundalselva (lok. 1), vedlegg A.1). Nedre del av Teigdalselva blir skjellsandkalket, Vossedalselva (lok. 18) og Rasdalselva (lok. 20) (vedlegg A.1). noe som har hatt en positiv effekt på vannkvaliteten i elva fra

4 våren 1994 (figur 2.3). Vannkvaliteten nederst i Teigdalselva nelsen av mai. Innholdet av tot-Al er vist å ligge ca. 20% over (lok. 6) er likevel noe dårligere enn det som blir målt lenger opp tilsvarende målinger av totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al). i elva (lok. 6b). Dette skyldes både at det kan være relativt liten Konsentrasjonen av labilt aluminium (UM-Al) er ikke målt på effekt på vannkjemien ved skjellsandkalking og at det sannsyn- denne stasjonen de siste årene men er tidligere vist å være svært ligvis kommer inn sure tilsig mellom de to målestasjonene. Det lav (<6 µg/l) når pH>5,5. Nedenfor kalkdosereren (lok. 10) vari- foregår dessuten årlig kalking av Gruvdalsvatn som ligger opp- erte pH betydelig over korte tidsintervall (6,2-7,2) med et års- str¿ms lok. 6b. pH på lok. 6 varierte i 2000 mellom 6,1 og 6,8 gjennomsnitt på 6,5. Store pH-variasjoner kan indikere dårlig med et gjennomsnitt på 6,3. utblanding av kalken på denne stasjonen. Ca-konsentrasjonene var imidlertid relativt moderate og varierte mellom 0,51 og 2,17 De fleste pH-målingene ovenfor kalkdosereren i Evanger kraft- mg/l. Vannkvaliteten oppstr¿ms kalkdosereren har de siste stasjon (lok. 11) lå mellom 6,0 og 6,2 med et årsgjennomsnitt årene vært så god at en evaluering av den videre driften av kalk- for 2000 på 6,1 (5,7 - 6,6) (figur 2.5, vedlegg A.1). Konsentra- ingsanlegget bør vurderes (se også Hindar & Kroglund 2000). sjonen av totalt aluminium (tot-Al) var lav og varierte mellom 12 og 48 µg/l med unntak av en måling på 144 µg/l fra begyn-

Vosso, Kvilekvål (lok. 5) 6,8 Vosso, Raundalselva (lok. 1) 250 20 6,6 349 µg/l 200 TR-Al

6,4 g/l) 15 g/l) µ 150 UM-Al µ 6,2 10

pH 100 6,0

TR-Al ( 5

50 UM-Al ( 5,8 0 0 5,6 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 5,4 ÅR 1990 1988 1989 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅR Vosso v/Kvilekvål (lok. 5) 250 20 TR-Al 200 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) g/l) g/l) UM-Al 15 µ 6,8 µ 150 10 6,6 100 UM-Al ( 6,4 TR-Al ( 50 5 6,2 0 0 pH 6,0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 5,8 ÅR 5,6 5,4 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅR

Vosso, Bolstadelva (lok. 9) 6,8 Vosso, Vossedalselva (lok. 18) 6,6 250 60 588 µg/l 6,4 200 TR-Al 50 UM-Al g/l) 6,2 g/l) 40 µ µ 150 pH 6,0 30 100 5,8 20 TR-Al ( 50 UM-Al ( 5,6 10 5,4 0 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2000 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 ÅR ÅR

Vosso, Rasdalselva (lok. 20) Vosso, Vossedalselva (lok. 18) 6,6 250 60 TR-Al 6,4 200 50 UM-Al g/l) g/l) 6,2 40 µ

µ 150 6,0 30 5,8 100 20 pH UM-Al (

5,6 TR-Al ( 50 5,4 10 5,2 0 0 5,0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 4,8 ÅR 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅR Figur 2.4. Langtidsserier (1993-2000) for innhold av totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) på Figur 2.3. Langtidsserier (1988-2000) for pH på utvalgte stasjoner i utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. Deteksjonsgrense 1988-1995: 10 Vosso, Hordaland. Pil angir tidspunkt for start kalking. Merk: ulik skala µg Al/l, 1996-2000: 6 µg Al/l. Verdier under deteksjonsgrensen er satt på y-aksen. lik 50 % av denne grenseverdien. Merk: ulik skala på y-aksen.

5 Vosso, Teigdalselva (skjellsandkalking) mert for den enkelte stasjon og også som et gjennomsnitt av de oppstr¿ms (lok. 6b) nedstr¿ms (lok. 6) estimerte tettheter funnet for hver enkelt stasjon i de ulike elve- 7,0 avsnittene. Unders¿kelsene i perioden 1991-2000 er normalt 6,8 utf¿rt i september eller oktober. 6,6 pH 6,4 Utsetting av laks- og sj¿aureyngel 6,2 Siden 1990 har Voss klekkeri årlig satt ut laks- og/eller sjøaure 6,0 yngel i Bolstadelva, Vosso og Teigdalselva (tabell 3.1). I tillegg jan mar mai jul sep nov har det også vært satt ut en del laksesmolt i Bolstadelva og 2000 Vosso, og lakseyngel oppstr¿ms Vangsvatnet. Som det fremgår av tabell 3.1 er settefisken fettfinneklippet for å bestemme Vosso, Evanger kraftstasjon (kalkdoserer) andelen settefisk i ungfiskbestandene. Både umerket (villfisk) oppstr¿ms (lok. 11) nedstr¿ms (lok. 10) og merket fisk (settefisk) er inkludert ved beregning av ungfisk- 7,4 7,2 tettheter, men det prosentvise innslaget av settefisk blir gitt for 7,0 hver av elvene. 6,8 6,6

pH 6,4 6,2 6,0 3.3 Resultater og diskusjon 5,8 5,6 jan mar mai jul sep nov Andelen oppdrettslaks tatt ved stamfiske og registreringsfiske 2000 Laks som har vært fanget ved stamfiske eller registreringsfiske i regi av Voss klekkeri i perioden 1990-2000 har vært bestemt til Figur 2.5. Variasjon i pH på stasjon oppstrøms og nedstrøms kalkings- villaks eller oppdrettslaks basert på morfologiske karakterer og punkt i Teigdalselva og oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer ved analyser av skjell. Dette materialet tilsier at r¿mt oppdrettslaks Evanger kraftstasjon, Vosso, Hordaland, i 2000. Merk: ulik skala på y- har dominert gytebestanden siden 1993 (figur 3.1). Unders¿k- aksen. elser utf¿rt i 1995 viste at hovedandelen av gytegropene var gytt av oppdrettslaks (Sægrov et al. 1997) og r¿mt oppdrettslaks utgj¿r derfor en alvorlig trussel for den særegne storlaksestam- men i Vosso. Et positivt trekk er at fangsten av oppdrettslaks ved 3 Fisk registreringsfiske har vist en klar tilbakegang de siste årene. Av villaksen tatt på registreringsfiske har det så lang vært fire fisk Bjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen (en i 1998 og 1999, og to i 2000) som har vært fettfinneklippet. LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen Disse stammer trolig fra utsettingene fra Voss klekkeri.

Ungfisktettheter av laks i Bolstadelva 3.1 Innledning De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Bolstadelva har variert mye (fra 1-56 fisk pr. 100 m2) i perioden 1991- 2000. For de Unders¿kelsene av ungfiskbestandene i Vossovassdraget (Bol- fleste årene har tetthetene vært lave (figur 3.2a). Innslaget av stadelva, Vosso, og Teigdalselva) har pågått siden 1991. I peri- merket ensomrig laks i Bolstadelva har variert mellom 63,0 og oden 1991-1993 ble unders¿kelsene utf¿rt i regi av Fylkes- 0% i årene 1994–2000 (figur 3.3a). Fraværet av settefisk i 1995 mannen i Hordaland (Sægrov et al. 1994) og Bergenshalv¿ens skyldes at fisken ble satt ut i tredje uke av oktober dvs. etter at kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 1994). Fra og el.fiske var blitt gjennomf¿rt. Innslaget av ensomrig settefisk i med 1994 har unders¿kelsene vært utført på oppdrag fra DN. 2000 var 63%. Hensikten med unders¿kelsene er å overvåke ungfiskbestandene av laks og sj¿aure i de ulike delene av Vossovassdraget. Fiskeunders¿kelsene i 2000 ble foretatt på stasjonsnettet opp- 120 Villaks 114 rettet i perioden 1991-1993 (se Fjellheim et al. 1994). Det ble 100 Opdrettslaks og foretatt unders¿kelser på de to nye stasjonene (st. 11 og 12) 80 77 i Vosso opprettet i 1999. I tillegg ble det h¿sten 2000 opprettet 59 61 60 52 54 54 sju nye stasjoner i Strandavassdraget. Her sammenstilles resul- 47 41 tater angående tettheter av ungfisk fra overvåkingen i 2000 med Antall fisk 40 33 29 31 24 19 tidligere resultater. 18 15 20 14 14 10 9 6 8 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 3.2 Materiale og metoder

Figur 3.1. Fangst av villaks og oppdrettslaks ved stamfiske og regis- Stasjonsnettet for det elektriske fiske omfatter 14 stasjoner på treringsfiske utført av Voss klekkeri i Vossovassdraget i perioden 1990- laksef¿rende strekning og sju stasjoner i Strandaelva (se figur 2000. Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle. Fangstinnsatsen har 1.4). Hver stasjon ble overfisket tre ganger i samsvar med stan- variert, med størst innsats i perioden 1993-1998. Fra 1999 har det ikke dard metode gitt av Bohlin et al. (1989). Aldersbestemmelse vært fisket etter stamfisk, men fiske har vært gjennomført for å fjerne basert på avlesing av otolitter og skjell er brukt for å skille oppdretslaks og å registrere villaks. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetene av ungfisk ble esti- Henden, pers. medd.).

6 Tabell 3.1. Utsetting av umerket og merket lakseyngel (0+) i Vossovassdraget i perioden 1990-2000. Utsetting av sj¿aureyngel i Teigdalselva er gitt i egen kolonne lengst til h¿yre. I tillegg til utsettingene gitt i tabellen ble det i 1998 satt ut 28 000 ensomrig aure i Evangervatnet, og våren 2000 ble det satt ut 6700 ettårige lakseparr og 8500 laksesmolt i Bolstadelva og 8500 ettårig laksesmolt i Vosso. All denne settefisken var fettfinneklippet. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove Henden, pers. medd.).

Bolstadelva Vosso Teigdalselva Laks (0+) Laks (0+) Laks (0+) Sj¿aure (0+)

År Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket

1990 40 000 - 50 000 - 10 000 - - - 1991 10 000 - 30 500 - 54 000 - 11 000 1992 40 000 - 78 000 - 28 000 - 36 300 10 000 1993 40 000 - 102 000 - - - 75 000 1994 - 14 500 - 22 000 - - 25 000 50 000 1995 - 17 500 6000 34 000 - - - 45 000 1996 - 26 500 - 35 000 - - - - 1997 - 26 500 - 63 000 - - - - 1998 - 10 000 - 23 000 - - - - 1999 - 28 000 - 60 000 - - - - 2000 20 000 63 000 - - - -

Som for ensomrig laks har de estimerte tetthetene av tosomrig Samlet tilsier resultatene fra Bolstadelva at den naturlige rekrut- og eldre laks variert mye i perioden 1992- 2000 (fra 1 til 18 fisk teringen til laksestammen har variert mye i perioden 1991- pr. 100 m2). Den høyeste tettheten ble funnet i år 2000 (figur 2000. Flere år med lave tettheter av naturlig rekruttert ensomrig 3.2b). Innslaget av tosomrig eller eldre merket laks som stam- laks (< 10/100 m2), spesielt i årene 1998 og 1999, gjenspeiler mer fra utsetting av ensomrig settefisk (tabell 3.1) har variert trolig en lav gytebestand og/eller høy dødelighet på egg- og mellom 12,5 og 67,0% i årene 1995-2000 (figur 3.3b). I 2000 yngel stadiene. Basert på tidligere studier som har vist høy var innslaget av merket settefisk 40%. Denne settefisken stam- eggoverlevelse (>70%) (Lura 1995) og redusert gytebestand i mer trolig både fra utsettinger av ensomrig laks og også utset- Vosso (Sægrov et al. 1994) kan de lave tetthetene trolig tilskri- ting av 6700 ettårig laks våren 2000. ves en liten gytebestand.

A) 90 A) Laks, Bolstad (st. 1-3) 80 Bolstad (st. 1-3), ensomrig laks 35 ensomrig

2 70 30 2 60 25 50 20 40 15 30 10 Antall pr. 100 m 20 Antall pr. 100 m 5 10 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

B) 30 B) Laks, Bolstad (st. 1-3) Tosomrig og eldre Bolstad (st. 1-3), tosomrig og eldre laks 20 25 2 2 15 20

15 10

10 5 Antall pr. 100 m Antall pr. 100 m 5 0 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 1991 1993 1995 1997 1999

Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig Figur 3.3. Andel villfisk (åpen søyle) og merket settefisk (svart søyle) for laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet (stasjon 1,2 og 3) i A) ensomrig laks og B) tosomrig og eldre på stasjonsnettet i Bolstad- Bolstadelva i perioden 1991-2000. Merket settefisk er inkludert i bereg- elva i perioden 1994-2000. ningsgrunnlaget. Data fra 1993 etter Sægrov (pers.medd). Stasjons- nettet fra 1993 avviker noe fra det faste stasjonsnettet.

7 Ungfisktettheter av aure i Bolstadelva Ungfisktettheter av laks i Vosso I motsetning til de varierende tetthetene av lakseyngel synes Tetthetene av ensomrig laks på stasjonene i Vosso har vært rela- tetthetene av ensomrig aure i Bolstadelva å være mer stabil. I tivt lave (< 20 fisk pr. 100 m2) i årene 1994- 2000 (figur 3.6a). perioden 1998-2000 ble det registrert henholdsvis 47,8, 38,9 og Innslaget av merket ensomrig laks i Vosso har variert mellom 0 53,0 fisk pr. 100 m2, noe som er en ¿kning i forhold til tidligere og 77,8% i årene 1994-2000 (figur 3.7a). Fraværet av settefisk år. Tettheten av ensomrig aure funnet i 2000, er den h¿yeste for i 1995 skyldes at fisken ble satt ut i tredje uke av oktober dvs. hele overvåkingsperioden (figur 3.4a). I årene 1992-1997 var etter at el.fiske var blitt gjennomf¿rt. I 2000 var innslaget av tetthetene av ensomrig aure i intervallet fra om lag 10-20 fisk pr. ensomrig settefisk 69%. Tettheten av tosomrig og eldre laks på 100m2 med unntak av 1994 da det ble funnet 5 fisk pr. 100 m2 stasjonene i Vosso har i hovedsak ligget i intervallet fra om lag (figur 3.4a). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har vist min- 15 til 30 fisk pr. 100m2 (figur 3.6b), med unntak av årene 1995 dre variasjon sammenliknet med tetthetene av ensomrig aure. og 1996. Stasjonene i Vosso har gjennomgående hatt høyere De fleste årene har tetthetene ligget mellom 5 og 10 fisk pr. 100 tettheter av tosomrig og eldre laks enn stasjonene i Bolstadelva. m2(figur 3.4b). I 2000 ble det registrert 15,0 fisk pr. 100 m2,og Innslaget av tosomrig eller eldre merket laks som stammer fra er sammen med året 1993 den høyeste registreringen for over- utsetting av ensomrig settefisk (tabell 3.1) har variert fra 11,5% våkingsperioden (figur 3.4b). til 56% i årene 1995-2000 (figur 3.7b).

Aldersbestemt materiale fra Bolstad Ungfisktettheter av aure i Vosso Lengdefordelingen av laks tatt i Bolstadelva i september 2000 Tetthetene av ensomrig aure på stasjonene i Vosso viser en er vist i figur 3.5 og aldersbestemt materiale av laks er vist i økning i årene 1997-2000 sammenliknet med årene 1991-1996 tabell 3.2. Materiale tilsier at laksen er om lag 4,2 cm etter f¿r- (figur 3.8a). Tettheten av tosomrig og eldre aure i 2000 ligger ste vekstsesong, 7,5 cm etter andre og 9,9 cm etter tredje vekst- om lag på samme nivå som i 1999 og viser en svak oppgang i sesong. Basert på dette vekstm¿nsteret smoltifiserer de fleste forhold til 1998 (figur 3.8b). Selv om det er registrert stor laksene i Bolstadelva etter tre eller fire år på elva. Aldersbestemt mellomårsvariasjon, indikerer de estimerte ungfisktetthetene at materiale av settefisk (laks) i Bolstadelva er vist i tabell 3.3. rekrutteringen til aurebestanden i Vosso har ¿kt fra perioden Settefisken er om lag 5,3 cm etter f¿rste vekstsesong og 8,5 cm 1991-1995 til 1996-2000. etter andre vekstsesong i Bolstad. Aldersbestemt materiale fra Vosso Lengdefordelingen av aure tatt i Bolstadelva i september er vist Lengdefordelingen av laks tatt i Vosso i september 2000 er vist i figur 3.5 og aldersbestemt materiale er vist i tabell 3.4. i figur 3.9 og aldersbestemt materiale av vill laks tatt i Vosso i Materiale tilsier at den ensomrige auren er om lag 4,3 cm etter tabell 3.5. Materiale viser at laksen er om lag 4,5 cm etter f¿rste f¿rste vekstsesong, 7,3 cm etter andre og 10,1 cm etter tredje vekstsesong, 8,5 cm etter andre og 11,8 cm etter tredje vekst- vekstsesong. Det er usikkerhet tilknyttet lengden på auren ved sesong. Basert på dette vekstm¿nsteret smoltifiserer de fleste tredje vekstsesong, da aldersanalysen baserer seg på kun ni fisk. laksene i Vosso etter to eller tre år på elva. Aldersbestemt mate- Dette vekstm¿nsteret tilsier at auren smoltifiserer etter tre eller riale av settefisk (laks) i Vosso i september er vist i tabell 3.6. fire år på elva. Settefisken er om lag 5,8 cm etter f¿rste vekstsesong, 9,3 etter andre og 12,7 etter tredje vekstsesong i Vosso. Det er usikkerhet tilknyttet lengden på laksen ved tredje vekstsesong, da alders- A) analysen baserer seg på kun to fisk. 80 Bolstad (st. 1-3), ensomrig aure Lengdefordelingen av aure tatt i Vosso i september er vist i

2 60 figur 3.9 og aldersbestemt materiale av aure i Vosso i tabell 3.7. Materiale viser at den ensomrige auren var om lag 4,7 cm etter 40 f¿rste vekstsesong, 8,5 cm etter andre og 12,3 cm etter tredje vekstsesong. Som for laksen, tilsier dette vekstm¿nsteret at 20

Antall pr. 100 m auren smoltifiserer som to- eller treåringer i Vosso.

0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 70 Bolstad Aure B) Laks 60 25 Bolstad (st. 1-3), tosomrig og eldre aure 50 20 2 40 15 30 Antall fisk 10 20 10 5 Antall pr. 100 m 0 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Fiskelengde (cm)

Figur 3.4. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig Figur 3.5. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) aure og B) tosomrig og eldre aure på stasjonsnettet (stasjon 1,2 og 3) tatt på de tre stasjonene i Bolstadelva i september 2000. i Bolstadelva i perioden 1991-2000. Data fra 1993 etter Sægrov (pers. medd). Stasjonsnettet fra 1993 avviker noe fra det faste stasjonsnettet.

8 Tabell 3.2 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for (figur 3.10a). I 1992 ble det funnet 15 tosomrig og eldre laks, ulike aldersklasser av naturlig rekruttert laks tatt i Bolstad- men resultatet gjenspeiler trolig et h¿yt innslag av settefisk. I elva i september 2000. Data basert på aldersanalyse av skjell perioden 1996-2000 er laksen bare funnet på de to nederste sta- og otolitter. sjonene i Teigdalselva (nedstr¿ms Mestadvatnet). Imidlertid er det en ¿kning trend i tettheten av tosomrig og eldre laks fra Alder Gjennomsnittlig Standard Antall 1994, da det ikke ble påvist laks, til 1995-2000 da det ble fun- lengde avvik net tettheter over 1,5 fisk pr. 100 m2 (figur 3.10b). Denne ¿kningen kan ikke skyldes utsetting siden disse opph¿rte i 1992. Ensomrig (0+) villfisk4.2 0.8 28 Resultatene viser derfor at det i de siste årene har vært vellyk- Tosomrig (1+) villfisk7.5 0.9 21 ket gyting av laks i nedre del av Teigdalselva. Lengdefordel- Tresomrig (2+) villfisk9.9 0.9 15 ingen av laksunger tatt i Teigdalen i september 2000 er vist i figur 3.11.

Tabell 3.3 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for Tabell 3.6 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av settefisk laks tatt i Bolstadelva sep- ulike aldersklasser av settefisk laks tatt i Vosso september tember 2000. Data basert på aldersanalyse av skjell og oto- 2000. Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. litter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik lengde avvik Ensomrig (0+) Ensomrig (0+) settefisk 5.8 0.5 35 settefisk 5.3 0.3 48 Tosomrig (1+) Tosomrig (1+) settefisk 9.3 0.7 41 settefisk 8.5 0.6 14 Tresomrig (2+) Tresomrig (2+) settefisk 12.7 0.6 2 settefisk ------

Tabell 3.4 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for Tabell 3.7 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Bolstadelva september 2000. ulike aldersklasser av aure tatt i Vosso september 2000. Data Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. basert på aldersanalyse av skjell og otolitter.

Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik lengde avvik

Ensomrig (0+) 4.3 0.4 148 Ensomrig (0+) 4.7 0.5 171 Tosomrig (1+) 7.3 0.8 31 Tosomrig (1+) 8.5 0.8 67 Tresomrig (2+) 10.1 0.9 9 Tresomrig (2+) 12.3 1.4 19

Tabell 3.5 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for Tabell 3.8 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekruttert laks tatt i Vosso sep- ulike aldersklasser av aure i Teigdalselva i september 2000. tember 2000. Data basert på aldersanalyse av skjell og oto- Data basert på aldersanalyse av skjell og otolitter. litter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik lengde avvik Ensomrig (0+) 4.3 0.6 128 Ensomrig (0+) Tosomrig (1+) 8.3 0.8 104 villfisk 4.5 0.7 12 Tresomrig (2+) 11.6 0.8 18 Tosomrig (1+) villfisk 8.5 0.5 45 Ungfisktettheter av aure i Teigdalselva Tresomrig (2+) Ungfisktetthetene av aure i Teigdalselva har periodevis vært villfisk 11.8 0.8 18 påvirket av utsettingene av ensomrig fisk (tabell 3.1). Dette for- klarer delvis den h¿ye tettheten av ensomrig aure funnet h¿sten Ungfisktettheter av laks i Teigdalselva 1992 (77 fisk pr. 100 m2). I de fleste årene har imidlertid tetthe- Tidligere studier har vist at laksen har en begrenset utbredelse tene av ensomrig aure variert fra om lag 20-40 fisk pr. 100m2. og forekomst i Teigdalselva (Fjellheim et al. 1994). I perioden Unntakene er 1993 da det bare ble funnet i underkant av 10 fisk 1991-2000 har det vært funnet lave tettheter av ensomrig laks pr. 100 m2 og 1997 og 1999 da det ble funnet henholdsvis 63 og (0-4 pr. 100 m2) og tosomrig og eldre laks (0-10 pr. 100 m2) 89,5 fisk pr. 100 m2 (figur 3.12a). Merket settefisk utgjorde

9 A) A) Vosso (st. 8-12), ensomrig laks Laks, Vosso (st. 8-12) 70 25 ensomrig

2 60

2 20 50 40 15 30 20 10 Antall pr. 100 m 10 Antall pr. 100 m 5 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

B) B) Vosso (st. 8-12), tosomrig og eldre laks Laks, Vosso (st. 8-12) 70 50 Tosomrig og eldre 60 2

50 2 40 40 30 30 20 20 Antall pr. 100 m

10 Antall pr. 100 m 10 0 1991 1993 1995 1997 1999 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Figur 3.6. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet (stasjon 8-12) i Figur 3.7. Andel villfisk (åpen søyle) og merket settefisk (svart søyle) for Vosso i perioden 1991-2000. Merket settefisk er inkludert i beregnings- A) ensomrig laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet i Vosso grunnlaget. Data fra 1991-1993 etter Sægrov et al. (1994). Stasjons- i perioden 1994-2000. nettet i 1991-1993 avviker noe fra det faste stasjonsnettet i perioden 1994-2000.

A) Vosso(st. 8-12), ensomrig aure henholdsvis 40% og 42,7% av den ensomrig auren funnet på 200 stasjonene i 1994 og 1995. Siden 1995 har det ikke vært satt ut 2 fisk i Teigdalselva. 150

100 Tetthetene av tosomrig og eldre fisk har vært relativt stabil i 2 perioden 1991-2000 med mellom 20 og 30 fisk pr. 100 m . 50 Antall pr. 100 m Unntakene er de lave tetthetene i 1995 og 1998 (hhv. 12.9 og 8.3 fisk pr. 100 m2) og de h¿ye tetthetene funnet i 1996 og 1997 0 med henholdsvis 47 og 51,4 fisk pr. 100 m2 (figur 3.12b). I 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 perioden 1994-1997 utgjorde merket settefisk henholdsvis 0%, 16,6%, 32,3% og 6% av innsamlet tosomrig og eldre fisk. Det B) er ikke blitt fanget settefisk siden 1997. Lengdefordelingen av 80 Vosso (st. 8-10), tosomrig og eldre aure aure tatt i Teigdalen i september 2000 er vist i figur 3.11 og 2 aldersbestemt materiale i tabell 3.8. Materiale tilsier at auren er 60 om lag 4,3 cm etter f¿rste vekstsesong, 8,3 cm etter andre og 40 11,6 cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Teigdalen som to- eller tre- 20 Antall pr. 100 m åringer. 0 Ungfisktettheter oppstr¿ms Vangsvatnet 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Resultatene fra fiske på stasjonen nedstrøms samløpet av Strandaelva og Raundalselva (Langabrua) er gitt i figur 3.13. Figur 3.8. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig H¿sten 1996 og 1997 ble det funnet h¿ye tettheter av ensomrig aure og B) tosomrig og eldre aure på stasjonsnettet (stasjon 8-12) i laks med henholdsvis 90 og 108 yngel pr. 100 m2. I 1998, 1999 Vosso i perioden 1991-2000. Data fra 1991-1993 etter Sægrov et al. (1994). Stasjonsnettet i 1991-1993 avviker noe fra det faste stasjons- og i 2000 ble det funnet 14,5, 27.0 og 27.8 ensomrig laks pr. 100 nettet i perioden 1994-2000. m2 (figur 3.13a). Innslaget av merket ensomrig laks har i denne perioden variert fra 5.9 til 80.0%. Tettheter av tosomrig og eldre laks har i perioden 1996-2000 variert fra 65.1 i 1997 til 13.9 i På den samme stasjonen ble det i hovedsak funnet h¿ye tetthe- 1999 (figur 3.13a). Det ble ikke funnet merket fisk blant tosom- ter av ensomrig aure i perioden 1996-2000, men mellomårsvari- rig eller eldre laks i 1996 og innslaget av merket laks i perioden asjonene er store (figur 3.13b). Tetthetene av tosomrig og eldre 1997-2000 har vært lavt. aure har også variert mye i perioden. Den h¿yeste tettheten ble registrert i 1996 med 58.8 fisk pr. 100 m2 og den laveste i 1998 med 6.0 fisk pr. 100 m2 (figur 3.13b).

10 Resultatene fra fiske av stasjonene i Raundalselva er gitt i figur Ungfisktettheter av aure i Strandavassdraget 3.14. I perioden 1996-2000 har tetthetene av laks på denne sta- H¿sten 2000 ble sju stasjoner for elektrisk fiske etablert på sjonen variert mye, fra 5.8 til 90.7 ensomrige og fra 7.4 til 28.3 strekningen oppstr¿ms oppgangshinderet i Strandavassdraget. tosomrig og eldre laks pr. 100 m2. Det ble f¿rst funnet ensomrig Dette ble gjort for å ha et referansemateriale i forhold til plan- merket settefisk i 1999, da denne gruppen utgjorde hele 96%. I lagt utsetting av ensomrig laks på strekningen i år 2001. Høsten 2000 utgjorde ensomrig settefisk 56%. Det ble for f¿rste gang 2000 var den gjennomsnittlige tettheten for alle stasjonene hen- registrert tosomrig og eldre merket settefisk i 2000, da denne holdsvis 15,2 ensomrige aure pr. 100 m2 og 35,5 tosomrige og gruppen utgjorde 76%. Tetthetene av ensomrig aure har også eldre aure pr. 100 m2. Mellom stasjonene var det store variasjon- variert mye i perioden 1995-2000, men har vært høyere enn 20 er i tetthetene av både ensomrig og eldre aure (figur 3.15). fisk pr. 100 m2 med unntak av året 1997 (figur 3.14b). Tett- Lengdefordelingen av aure tatt i Strandavassdraget 2000 er vist hetene av tosomrig og eldre aure har variert fra 5.3 til 41.4 fisk i figur 3.16. pr. 100 m2 i samme periode (figur 3.14b).

70 Vosso 60 Teigdalselva 60 50 Aure 50 Aure Laks 40 40 Laks 30 30 Antall fisk Antall fisk 20 20 10 10 0 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm)

Figur 3.9. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) Figur 3.11. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) tatt på de fem el.fiske stasjonene i Vosso i september 2000. tatt på de fire el.fiske stasjonene i Teigdalen i september 2000.

A) A) 140 Teigdalen(st. 4-7), ensomrig aure 10 120 Teigdalen (st. 4-7), ensomrig laks

2 100 2 8 80 6 60 4 40 Antall pr. 100 m Antall pr.100 m 2 20 0 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

B) B) 80 Teigdalen (st. 4-7), tosomrig og eldre aure 30 Teigdalen (st. 4-7), tosomrig og eldre laks 70 2 25

2 60 20 50 15 40 10 30 Antall pr. 100 m 5 20 Antall pr. 100 m 10 0 0 1991 1993 1995 1997 1999 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Figur 3.10. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensom- Figur 3.12. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet (stasjon 4-7) i rig aure og B) tosomrig og eldre aure på stasjonsnettet (stasjon 4-7) i Teigdalselva i perioden 1991-2000. Teigdalselva i perioden 1991-2000.

11 A) 80 Strandaelva 120 Langabrua 70 2 60 100 0+ Laks 2 50 0+ Aure >0+ Laks 80 40 >0+ Aure 30 60 20 Antall pr. 100 m 40 10

Antall pr. 100 m 0 20 St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 0 Lokalitet 1996 1997 1998 1999 2000

Figur 3.15. Fisketettheter av aure tatt på de sju undersøkte stasjonene B) i Strandaelva høsten 2000. Hvit søyle angir ensomrig aure (0+) og svart 150 Langabrua søyle angir tosomrige og eldre aure ( > 0+). Samtlige stasjoner ligger oppstrøms lakseførende strekning i Vossovassdraget.

2 120 0+ Aure >0+ Aure 90 35 60 Strandaelva 30 Antall pr. 100 m 30 25

0 20 1996 1997 1998 1999 2000 15 Aure, n = 308 Antall fisk 10 Figur 3.13. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensom- 5 rig og tosomrig og eldre laks og B) ensomrig og tosomrig og eldre aure 0 på stasjonen ved Langabrua (st. 13) oppstrøms Vangsvatne i perioden 3 4 5 6 7 8 9 101112131415161718192021222324 1996-2000. Fiskelengde (cm)

Figur 3.16. Lengdefordeling av aure fanget på stasjonene i Strandaelva høsten 2000. A) Raundalen 0+ Laks 100 >0+ Laks

2 80 60 4 Invertebrater 40

Antall pr. 100 m Gunnar G. Raddum 20 LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000

B) 4.1 Innledning Raundalen 0+ Aure 80 > 0+ Aure 70 Vossovassdraget har vært overvåket i regi av DN siden h¿sten 2 60 1993 med hensyn på invertebrater. Teigdalselva, en sideelv til 50 Vossovassdraget, ble i perioden 1991 - 1993 undersøkt på opp- 40 drag fra Bergenshalv¿ens kommunale kraftselskap (BKK) 30 (Fjellheim et al. 1994). Unders¿kelsene er f¿rt videre av DN

Antall pr. 100 m 20 siden 1994. I 1997 ble stasjonsnettet i Teigdalen redusert fra 11 10 til 3 stasjoner, mens det etter 1998 bare har vært undersøkt 1 0 stasjon. Teigdalen blir derfor bare behandlet som en stasjon. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Våren 2000 ble det foretatt en Kartlegging av bunndyr i Figur 3.14. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensom- Bolstadelvi. Innsamling av pr¿ver ble utf¿rt den 23. mars fra 10 rig og tosomrig og eldre laks og B) ensomrig og tosomrig og eldre aure stasjoner. Stasjonene er fordelt med 5 på hver side av elva fra på stasjonen i Raundalselva (st. 14) oppstrøms Vangsvannet i perioden utl¿p av Evangervatn til utl¿pet i Bolstadfjorden. Det er lagt 1995-2000. stasjoner til blandsoneområdene nedenfor Rasdalselvi, Tveita- grovi og et annet mindre till¿p. Ellers er stasjonene jevnt fordelt. Målsettingen var å studere forsuringsindeksene i Bolstad- elvi for å se om det er noen trend i indeksene fra Evangervatn til Bolstadfjorden.

12 4.2 Materiale og metode 1 0,8 I Vossovassdraget samles det nå inn materiale fra 20 lokaliteter 0,6 i rennende vann etter rotemetoden, Frost et al., (1971). Maske- 0,4 Indeks 1 vidden i silposen er 250 µm og prøvene fikseres på etanol. Indeksverdi 0,2 Indeks 2 Sortering og artsbestemmelser utf¿res ved hjelp av lupe i labo- 0 ratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter henholdsvis v93 h93 v94 h94 v95 h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v00 h00 Tid Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999).

Figur 4.1. Utvikling av forsuringsindeks 1 og 2 for Vossovassdraget. 4.3 Resultater og diskusjon

I Vossovassdraget ble det registrert en ¿kning fra 8 til 10 d¿gn- Bolstad fluer, fra 13 til 16 arter av steinfluer, mens antall vårfluer var 3,5 Vår uendret med 14 arter sammenlignet med 1999 (vedlegg C1 og 3,0 H¿st C2). Totalt ble det registrert 17 arter av bunndyr som er sensiti- 2,5 ve overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Dette er en 2,0 art mer enn i 1999. Den f¿lsomme d¿gnfluen Centoptilum lute- 1,5 olum som ble registrert for f¿rste gang i 1998 har etter dette 1,0 tidspunktet vært tilstede til og med 2000. De nye d¿gnflueart- Verdi indeks 2 0,5 ene for år 2000 var Caenis sp. og Baetis vernus. 0,0 93 94 95 96 97 98 99 00 Forsuringsindeks 1 ble beregnet til 0,88 både vår og høst, mens År indeks 2 fikk verdien 0,85 og 0,81 henholdsvis om våren og h¿sten (figur 4.1). Dette er på samme nivå som i 1999. Både Figur 4.2. Den reelle tallverdien for indeks 2 på stasjonen i Bolstadelvi. Strondadelen og de nedre delene av Raundalen samt Vosso og Bolstadelva gir indeks 1 både om våren og høsten.

De beregnede verdiene for indeks 2 er i de aller fleste tilfellene Bolstad 23.03.00 Ind. 2 Ind.1 1 langt over 1 for de aller fleste av disse stasjonene. Den reelle 0,9 verdien for indeks 2 på stasjonen i Bolstadelva var 1 eller lavere 0,8 fram til 1996 (figur 4.2). Våren 1997 hadde en verdi h¿yere enn 0,7 3, mens høsten samme år hadde en verdi mindre enn 1. dette har 0,6 trolig sammenheng med lite snø vinteren 1996 med påfølgende 0,5 lav flom våren 1997, mens h¿st og vinter 1997 hadde mye ned- 0,4 b¿r. Fra og med 1998 har den reele indeks 2 verdien om h¿sten 0,3 Forsuringsindeks vært > 1, mens verdien om våren i 1998 og 1999 var < 1. For 0,2 året 2000 var vår og høstverdi omtrent like med verdier i over- 0,1 kant av 1,5. Utviklingen i indeksverdien indikerer en forbedring 0 gjennom de siste årene. ST. 1 ST. 2 ST. 3 ST. 4 ST. 5 ST. 6 ST. 7 ST. 8 ST. 9 ST. 10 Stasjon Situasjonen i Bolstadelvi (figur 4.2) viser imidlertid variasjoner i elva avhengig av sure till¿p. Det virker som forholdene i den Figur 4.3. Forsuringsindeks 1 og 2 på 10 stasjoner i Bolstadelvi. anadrome delen stabiliserer seg med indeksverdier som indikerer liten eller ingen forsuringsskade. Den positive utviklingen etter 1995 synes derfor å holde seg, men det skal bemerkes at endringene er små slik at tilfeldigheter også kan påvirke verdiene. Områdene med dårligere vannkvalitet finnes nå i Torrfinno og i de ¿verste delene av Raundalsvassdraget.

Situasjonen innad i Bolstadelvi (figur 4.3) viser imidlertid variasjoner i elva avhengig av sure till¿p. Alle stasjonene unntatt stasjon 3, fikk verdien 1 for indeks 1. Indeks 2 ble 1 på 4 stasjoner og mellom 0,5 og 0,7 for de ¿vrige stasjonene. Dette viser at forholdene i elva er forskjellige og at det f¿rst og fremst er nordre bredd av elva som er dårligst (oddetall er stasjoner langs nordre bredd). På sydsiden viser alle stasjonene god indeksverdi 1 unntatt stasjon 8 som ligger nedstr¿ms Rasdalselva. Dette kan tyde på at nedslagsfeltet på nordsiden gir dårligere vannkvalitet enn feltene på sørsiden. Høy avrenning fra disse feltene vil trolig dominere vannmengdene langs sine respektive bredder.

13 5 Samlet vurdering

5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse

Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for Vosso (anadrom strekning) er pH 6,2 i Stamfisk- og registreringsmaterialet fra Voss klekkeri tilsier at perioden 15. februar Ð 31. mars, pH 6,4 i perioden 1. april Ð 31. r¿mt oppdrettslaks har dominert gytebestanden i Vosso siden mai og pH 6,0 resten av året. De vannkjemiske målingene viser 1993. Unders¿kelser av gytegroper har vist at avkom etter opp- at dette målet er oppnådd bortsett fra små avvik i slutten av mai. drettslaks dominerte 1996 årsklassen og at dette trolig også Alle målingene ligger imidlertid innefor pH-målet minus 0,1 gjelder for flere årsklasser (Sægrov et al. 1997). R¿mt opp- pH-enhet. Med unntak av enkelte sure sideelver er pH på de drettslaks utgjør derfor en svært alvorlig trussel for den særeg- fleste stasjoner over 6,0, og innholdet av aluminium er relativt ne storlaksstammen i Vosso. Et positivit trekk er at fangstene av lavt. Sammenlignet med pH-målet pluss 0,3 pH-enheter ligger oppdrettslaks under stam- og registreringsfiske har vist en jevn 77% av pH målingene nederst i vassdraget noe for h¿yt. Avviket og klar nedgang siden 1994 og fram til år 2000. Det prosentvise var størst på vinteren.Vannkvaliteten viser en positiv utvikling innslaget av oppdrettslaks i perioden 1993-2000 har vært både på kalkede lokaliteter og sure referansestasjoner og indi- mellom 55 og 75%. kerer en naturlig bedring av forsuringssituasjonen, spesielt de siste tre årene. Generelt er det likevel en noe surere vannkvalitet i 2000 sammenlignet med 1999. Vannkvaliteten oppstr¿ms 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle kalkingsanlegget i Evanger er imidlertid så god at en evaluering anbefalinger om tiltak av den videre kalkingsstrategien b¿r vurderes, noe som også er tatt opp i den reviderte kalkingsplanen. Målingene av pH i side- De vannkjemiske målingene viser at vannkvalitetsmålet for elvene viser at det fremdeles er avrenning av surt vann til Vosso er oppnådd bortsett fra små avvik i slutten av mai. hovedstrengen, spesielt nederst i vassdraget. Vannkvaliteten viser en positiv utvikling både på kalkede og ukalkede lokaliter og indikerer en naturlig bedring av forsur- Bunndyr ingssituasjonen, spesielt de sistet tre årene. Måling av pH i side- I 2000 gir indeks 1 verdi 1,0 i hovedløpet både i nedre del av elvene viser at det fremdeles er avrenning av surt vann til Raundalselva, Strandaelva, Vosso og Bolstad både høst og vår. hovedstrengen, spesielt nederst i vassdraget. Det er usikkert om Det har vært en positiv utvikling etter 1995 ved at verdiene sta- laksesmolten påvirkes negativt av vannkvaliteten i Vosso og om biliseres på et nivå som viser liten eller ingen forsuringsskade. dette har bidratt til den uheldige bestandsutviklingen. For å Situasjonen i Bolstadelva viser imidlertid variasjoner avhengig redusere denne usikkerheten er det i den reviderte kalkingsplanen av sure innl¿p. anbefalt å terrengkalke i nedre del av vassdraget for å holde aluminium tilbake, eventuelt kombinert med kalkdosering av Fisk utvalgte sideelver i perioden februar-mai (Hindar og Kroglund Tetthetene av laks på stasjonene har variert relativt mye mellom 2000). Videre er det anbefalt å opprettholde skjellsandkalking- år både i Bolstadelva og Vosso i perioden 1990-2000. Flere år en i Teigdalselva og Tverrelva. Vannkvaliteten oppstr¿ms kalk- med lave tettheter av ensomrig laks i Bolstadelva (< 10 pr. 100 ingsanlegget i Evanger er som nevnt så god at en evaluering av m2), gjenspeiler lav rekruttering som trolig skyldes at gytebe- den videre kalkingsstrategien b¿r vurderes. standen er for liten til å fylle opp elvas potensiale for yngelpro- duksjon. Ungfisktetthetene av laks i Vosso er for overvåkings- perioden generelt sett h¿yere enn i Bolstad. I Bolstadelva har settefisken utgjort fra 12,5% til 67% av tosomrig eller eldre laks i perioden 1995-2000. Tilsvarende har settefisken utgjort fra 11,5% til 56% av tosomrig og eldre laks i Vosso laks i perioden 1995-2000. Disse resultatene viser at settefisken utgj¿r en betydelig andel av lakseproduksjonen i vassdraget. Sammenliknet med de variable ungfisktetthetene av laks i Bolstadelva er tetthetene av aure mer stabile. Ungfisk av både laks og aure har bedre vekst i Vosso enn i Bolstadelva. Dette skyldes trolig at reguleringen har redusert vanntemperaturen i Bolstadelva. I Teigdalselva er auren dominerende mens laksen har en mer begrenset utbredelse og forekomst. Resultatene viser imidlertid en ¿kning av naturlig rekruttert laks i Teigdalselva i perioden 1994 til 2000. På de to stasjonene oppstrøms Vangsvatnet, ved Langabrua og i nederste del Raundalselva, er det i perioden påvist flere år med relativt h¿ye tettheter av både aure og laks.

14 6 Referanser

Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Schartau, A. K. L. Og N¿st, T. 1993. Kjemisk overvåking av Saltveit. 1989. Electrofishing-Theory and practice with special norske vassdrag - Elveserien 1992. NINA oppdragsmelding emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. 246: 1-14.

Direktoratet for naturforvaltning 1996. Unders¿kelser i kalkede Raddum, G.G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: vann og vassdrag, innhold og omfang. - DN-utredning 1996-5. Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. Direktoratet for Naturforvaltning 1997. Kalking av store vass- NIVA Report No. 4091-99, Oslo, 7-16. drag. Rapport for virksomheten i 1996. DN-notat 1997-1. Sægrov, H., K. Hindar, S. Kålås og H. Lura. 1997. Vossolaksen Direktoratet for Naturforvaltning 1998. Kalking i vann og vass- blir erstatta med rømt oppdrettslaks. Rådgivende Biologer AS. drag. DN-notat 1998-3. Rapp. nr. 248. 23 sider.

Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Kalking i vann og vassdrag. DN-notat 1999-4.

DNMI 2001. Nedb¿rh¿yder for 2000 fra meteorologisk stasjon Bulken, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteoro- logiske institutt, Oslo.

Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: 57-66.

Fjellheim, A., G.G., Raddum og B. Barlaup, 1994. Fiskeri- biologiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. for Ferskvannsrkologi of Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 80, 68 s.

Fjellheim, A., G.G. Raddum & B.T. Barlaup. 1994. Fiskeri- biologiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. For Ferskvannsrkologi og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 80, 68 s.

Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: 167 - 173.

Hindar, A. & Kroglund, F. 2000. Forsuringssituasjonen for laks i Vosso og vurdering av behov for ytterligere kalkingstiltak. NIVA-rapport 4255-2000, 40 s.

NVE 2001. Vannf¿ring ved NVE-stasjonen Bulken i 2000. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo.

Kroglund, F, Hindar, A., Kaste, ¯. & Rosseland, B.O. 1998. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovassdraget, 1967-1997. NIVA-rapport 38; 23-98, 71 s.

Lura, H. 1995. Domesticated female Atlantic salmon in the wild: spawning success and contribution to local populations. Dr. scient avhandling. Universitetet i Bergen.

15 Raundalselvi ved Skjerve Raundalselvi ved . Vosso, lok. 1 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 6,40 6,21 37 6,38 30 6,51 37 1,03 6,43 46 0,88 6,04 51 1,28 6,14 20 1,36 6,17 19 0,73 6,31 17 0,46 6,34 25 0,36 6,39 26 0,34 32 0,45 0,54 0,90 36 48 15 38 17 27 12 12 67 13 16 110 <6 10 9 8 12 <6 12 8 21 <6 <6 7 7 9 31 <6 <6 14 <6 26 24 <6 6 <6 14 <6 <6 <6 <6 58 <6 98 <6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 12 20 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 6,28 22 6,28 0,14 6,33 30 0,73 11 28 6,04 0,76 0,35 6,51 17 0,73 51 0,34 1,36 30 10 37 30 30 9 7 5 10 <6 110 <6 8 <6 4 7 17 20 <6 <6 <6 16 26 <6 20 <6 27 <6 98 Vedlegg A.1. Vedlegg

16 . oppstr¿ms klekkeri Strandaelva Vosso, lok. 2 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 6,41 6,33 64 6,52 52 6,53 66 1,58 6,13 70 1,47 6,26 22 1,82 6,27 32 1,82 6,27 30 1,11 6,44 27 0,67 6,37 38 0,48 6,31 45 0,39 40 0,58 0,83 1,04 42 32 16 31 19 29 13 8 38 12 19 57 15 <6 14 6 <6 11 9 13 26 15 7 18 <6 <6 13 <6 32 8 <6 <6 39 6 23 <6 17 8 <6 <6 23 9 <6 <6 <6 48 <6 <6 7 12 <6 14 6 24 30 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 6,31 33 6,33 0,12 6,32 43 0,95 16 39 6,13 1,06 0,51 6,53 22 1,00 70 0,39 1,82 35 9 32 12 32 10 9 5 9 13 8 57 <6 5 <6 7 19 <6 26 <6 <6 19 22 <6 23 11 6 7 48 Vedlegg A.1. Vedlegg

17 . Vangsvatnet, utoset Vosso, lok. 3 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 6,46 6,43 59 6,65 58 6,55 86 1,48 6,34 69 1,59 6,26 31 2,38 6,26 30 1,85 6,26 27 1,44 6,33 25 0,71 6,37 30 0,56 6,34 38 0,46 42 0,51 0,74 1,13 46 36 15 32 18 34 13 6 15 11 17 35 <6 <6 24 6 <6 11 7 9 <6 31 6 7 <6 18 <6 22 7 6 <6 <6 <6 26 <6 23 <6 6 10 <6 <6 <6 <6 28 <6 <6 18 <6 <6 <6 <6 <6 17 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 6,48 53 6,39 0,12 6,36 46 1,34 19 40 6,26 1,18 0,60 6,65 25 1,23 86 0,46 2,38 28 7 26 12 28 7 <6 5 7 7 46 <6 6 5 <6 <6 18 21 <6 <6 <6 17 18 <6 18 <6 9 <6 31 Vedlegg A.1. Vedlegg

18 . Vosso ved Kvilekvål ved . Vosso Vosso, lok. 5 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.00 0,4421.03.00 0,6903.04.00 10 0,5302.05.00 12 0,4913.06.00 12 0,37 2,2511.07.00 10 0,85 2,4814.08.00 12 6,47 2,9704.09.00 11 6,46 0,44 2,79 5509.10.00 6,46 0,47 2,61 5420.11.00 4 6,64 7 0,39 1,28 52 1,48 6 6,37 0,32 64 1,53 0,43 8 6,24 50 1,70 0,45 0,76 1,00 1,51 10 28 1,83 0,53 0,85 0,42 1,84 1,41 6,24 0,52 1,87 6,26 1,10 0,43 2,28 2,92 1,38 0,69 6,38 0,41 1,74 23 0,46 2,02 28 288 3,87 6,39 0,20 2,10 31 0,50 1,89 6,36 257 4,90 0,70 2,14 37 0,46 0,40 1,15 0,55 263 4,36 37 0,69 2,00 0,53 0,23 0,12 296 0,15 39 3,80 0,72 1,17 0,77 0,13 223 36 0,65 1,94 0,67 0,99 0,87 13 15 0,20 89 0,15 29 0,66 0,68 0,20 0,26 10 1,00 0,19 35 1,08 0,80 12 0,71 0,45 1,26 12 12 1,02 1,00 0,25 38 45 0,78 62 0,38 12 1,06 8 36 <6 1,27 1,71 <6 11 0,28 10 1,55 0,33 75 14 9 0,31 15 108 <6 24 <6 8 0,37 9 0,49 <6 20 6 26 29 <6 17 1,19 7 0,99 <6 <6 <6 <6 <6 23 0,98 40 1,00 44 7 <6 <6 35 <6 38 <6 1,6 1,13 1,0 46 1,3 <6 <6 0,79 9 <6 31 1,5 9 350 21 370 1,2 15 <6 26 0,22 0,45 1,6 1,00 0,38 21 1,07 160 20 0,9 33 25 38 0,7 1,5 82 1,7 120 1,0 160 109 220 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt 0,43 NO3St.dev. SiMedian 12 Tr-Al 0,49Min. Tm-Al 0,15 Om-Al 0,44Max. 9 Um-Al 1,49 3 Pk-Al 10 0,32 6,42 TOC 0,85 1,75 4 0,81 ANC 38 1,43 P Tot 12 N Tot 6,38 0,11 6,39 1,08 0,76 41 13 2,97 38 0,27 6,24 1,08 1,07 6,64 0,49 1,03 23 0,31 0,31 64 0,15 1,41 0,27 1,31 1,64 0,57 0,46 1,11 176 0,33 1,83 0,12 0,12 0,35 1,52 0,58 0,45 0,53 2,42 1,56 1,48 41 0,65 1,79 159 2,28 102 0,15 142 0,52 0,50 9 1,00 0,17 28 0,54 2,14 0,71 12 4,90 29 36 296 9 7 4 10 0,28 0,72 8 45 <6 7 4 8 15 <6 32 <6 <6 12 <6 1,40 20 23 <6 <6 10 42 0,88 1,00 35 <6 1,5 0,36 33 280 35 1,40 0,22 1,3 9 1,4 206 46 20 0,3 160 106 1,7 0,7 370 82 Vedlegg A.1. Vedlegg

19 . oppstr¿ms skjellsandkalking Teigdalselva Vosso, lok. 6b FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 6,73 6,53 66 6,70 44 6,85 67 2,61 6,36 84 1,90 6,40 34 3,07 6,45 32 3,34 6,41 35 1,17 6,66 27 0,69 6,65 46 0,52 6,72 46 0,48 66 0,96 1,17 2,18 14 20 9 15 8 12 8 21 7 7 66 7 6 9 8 <6 7 11 7 <6 <6 <6 6 <6 <6 <6 <6 10 12 <6 <6 <6 16 <6 7 <6 <6 <6 <6 <6 <6 <6 15 <6 <6 59 <6 <6 <6 <6 6 <6 <6 8 14 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 6,56 50 6,56 0,16 6,61 50 1,71 17 46 6,36 1,65 0,98 6,85 27 1,44 84 0,48 3,34 29 9 19 16 15 8 6 1 8 9 66 7 <6 1 <6 7 9 20 <6 <6 <6 8 13 <6 16 7 <6 <6 59 Vedlegg A.1. Vedlegg

20 . nedstr¿ms skjellsandkalking Teigdalselva Vosso, lok. 6 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 6,43 6,24 50 6,28 30 6,58 35 1,88 6,09 53 1,39 0,62 6,26 21 1,68 0,52 2,68 6,52 31 2,00 0,58 2,89 6,47 35 0,83 2,10 0,42 6,77 6 36 0,57 1,48 6,49 6,5 57 0,55 388 6,26 55 0,61 210 0,99 65 1,03 0,54 31 1,19 49 1,79 14 12 9 11 <6 <6 17 37 45 39 20 47 10 110 35 10 19 19 10 14 6 14 <6 <6 10 9 13 6 21 <6 <6 25 <6 <6 26 <6 <6 29 6 <6 <6 37 <6 96 <6 <6 <6 6 <6 <6 8 <6 <6 17 23 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 6,04 80 6,32 0,21 6,36 46 2,14 17 43 6,04 1,30 0,59 6,77 21 1,29 0,57 0,07 80 0,57 2,78 0,14 0,55 0,50 2,78 0,12 2,14 0,52 1,79 0,50 0,44 6,25 0,62 0,35 1,79 2,68 299 6,25 126 2,89 0,42 299 0,77 1,48 0,58 0,32 36 6,00 0,77 2,10 27 6,50 210 33 9 388 0,54 6 10 0,99 9 110 8 5 <6 8 20 34 <6 <6 <6 19 13 27 <6 22 <6 24 9 <6 96 <6 27 27 21 11 19 35 Vedlegg A.1. Vedlegg

21 . Evangervatnet, utoset Vosso, lok. 8 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.00 0,4621.03.00 0,5102.05.00 7 0,4613.06.00 9 0,6711.07.00 8 0,6014.08.00 1,72 11 0,5804.09.00 2,10 11 0,49 6,4609.10.00 2,29 7 0,44 2,42 6,4320.11.00 44 4 0,41 1,37 6,54 42 7 6,40 0,48 0,97 54 1,11 7 6,32 53 0,83 1,21 8 0,30 35 6,31 0,84 1,41 0,36 1,25 1,45 6,27 1,09 31 0,38 0,30 1,67 0,79 6,31 0,40 1,41 25 1,50 0,31 1,78 6,32 0,21 2,29 29 0,55 1,92 1,36 0,29 6,30 172 3,55 34 0,50 0,36 1,21 0,15 1,69 177 3,65 2,02 35 0,50 0,52 0,21 0,12 0,87 3,83 176 30 1,05 0,53 0,74 0,13 207 0,17 0,69 2,09 42 0,49 0,96 0,19 0,88 90 0,16 11 0,67 0,59 24 1,28 0,23 0,95 0,18 10 41 0,83 56 0,88 0,41 1,06 0,23 10 1,05 9 40 42 0,78 1,13 7 0,28 0,25 9 34 1,30 23 1,54 0,26 10 9 56 <6 1,70 14 0,31 <6 97 <6 6 9 0,38 7 <6 19 <6 37 0,44 <6 32 <6 28 7 <6 <6 14 <6 0,58 34 <6 0,68 <6 34 6 <6 <6 32 0,63 0,85 29 <6 1,2 17 36 14 <6 <6 0,85 1,1 33 <6 0,8 0,46 27 1,4 32 0,54 <6 26 23 1,0 21 0,91 0,55 0,6 0,66 0,9 30 24 32 3,7 1,5 1,8 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K11.12.00 SO4Snitt Cl 0,50St.dev. NO3Median 10 Si 0,51Min. 0,08 Tr-Al 0,49Max. Tm-Al 8 1,37 2 Om-Al Um-Al 8 0,41 Pk-Al 6,32 0,67 1,49 4 0,57 TOC 34 1,37 11 ANC 6,35 P Tot 0,08 N 0,98 Tot 6,32 0,83 38 9 2,42 0,23 35 6,27 0,93 1,04 6,54 0,34 25 0,25 0,96 0,25 54 1,30 0,10 0,23 1,18 1,61 0,50 0,44 136 0,25 1,45 1,05 0,06 0,12 1,32 0,25 0,47 0,40 2,09 0,35 1,30 30 0,67 1,12 113 1,70 1,92 0,16 63 97 0,42 0,36 12 0,88 29 2,02 0,78 0,11 3,83 0,44 34 11 9 30 207 7 0,26 0,59 3 7 9 42 <6 6 12 3 <6 18 6 <6 <6 9 0,97 <6 22 <6 37 <6 19 10 0,70 1,2 <6 34 0,66 30 0,17 0,46 1,4 0,97 30 5 21 1,2 37 0,8 0,6 3,7 Vedlegg A.1. Vedlegg

22 . Milj¿lab i Skien) analysert ved (pr¿ver Bostadelva Vosso, lok. 9 mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 10.01.0024.01.00 2,2007.02.00 2,1221.02.00 6,41 2,1306.03.00 6,53 2,3721.03.00 1,12 6,52 2,2003.04.00 1,17 6,59 2,2317.04.00 0,34 1,03 6,57 2,2202.05.00 0,33 1,57 1,20 6,68 2,1316.05.00 0,31 1,36 1,16 6,68 2,45 1,5629.05.00 0,38 1,40 1,15 6,77 2,04 1,3213.06.00 40 0,33 1,52 1,55 6,51 1,75 0,7526.06.00 34 0,30 1,52 1,32 6,37 1,36 21 1,3210.07.00 39 0,36 1,43 1,40 6,41 1,30 22 1,2931.07.00 40 0,34 1,03 4,3 1,26 6,33 1,10 28 1,2014.08.00 43 0,41 0,96 3,9 1,18 6,32 2,3 0,90 32 1,3804.09.00 34 0,32 0,67 5,1 1,64 6,37 <0,5 2,7 0,84 28 1,3518.09.00 30 0,28 0,64 <1,0 5,4 1,38 6,46 <0,5 2,5 0,85 2 3,0009.10.00 28 0,21 0,57 <1,0 <1,0 5,3 1,32 6,36 <0,5 2,7 1,02 22 1,32 3,906.11.00 50 0,19 0,54 <1,0 <1,0 0,89 6,34 <0,5 2,7 4,4 1,11 17 1,20 3,920.11.00 41 0,17 <0,5 0,40 <1,0 <1,0 4,9 0,74 6,28 <0,5 1,30 2,7 42 0,96 3,611.12.00 46 0,14 <0,5 0,46 <1,0 <1,0 5,6 0,59 6,32 1,4 <2,0 <0,5 1,42 30 0,93 3,5Snitt 43 0,11 <0,5 0,63 <1,0 11,5 0,49 6,53 <0,5 1,7 <1,0 <2,0 1,38 30 0,87 3,6St.dev. 46 0,13 3,4 <1,0 <0,5 0,60 <1,0 5,9 0,40 6,44 <0,5 <1,0 <2,0 25 0,72Median 27 0,17 <0,5 <1,0 <0,5 0,85 <1,0 <1,0 6,6 3,6 0,52 6,38 3,0 <2,0 6,7 1,66 25 0,63 <1,0 3,5Min. 15 0,18 <1,0 0,56 0,86 <1,0 5,0 0,70 <0,5 2,7 <0,5 <2,0 7,1 18 0,78 1,59 <1,0 3,3Max. 14 0,22 <1,0 <0,5 0,84 <1,0 5,9 0,62 6,44 <0,5 1,8 4,5 1,22 6,1 0,13 14 0,90 <2,0 20 0,23 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 5,8 0,74 <0,5 2,3 6,43 <2,0 1,23 8,9 0,84 15 0,93 <0,5 4,0 35 0,24 0,96 <1,0 <1,0 4,3 0,81 <0,5 2,6 <1,0 2,45 0,38 <2,0 1,29 6,9 8 1,08 4,0 23 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 3,9 0,72 <2,0 6,28 0,91 <0,5 2,5 1,18 31 1,11 3,1 37 0,26 6,6 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 6,77 <0,5 1,5 0,09 3,5 <2,0 0,81 3,4 <1,0 24 1,47 3,0 27 0,26 <0,5 <1,0 <1,0 0,40 6,7 0,99 <0,5 <2,0 0,37 3,4 <1,0 41 2,8 37 0,85 <1,0 1,57 <0,5 <1,0 <1,0 5,0 <0,5 4,1 1,6 1,02 <2,0 0,83 32 1,19 2,4 0,11 <1,0 <0,5 <1,0 0,48 <1,0 8,7 <0,5 2,0 <2,0 0,73 2,9 38 0,41 2,2 1,16 34 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 11,2 0,40 1,23 <0,5 1,8 10 <2,0 2,6 2,1 2,3 <1,0 36 1,64 <0,5 <1,0 <1,0 6,7 <0,5 <2,0 0,94 1,9 25 0,63 2,6 <0,5 <1,0 <0,5 10 <1,0 <1,0 2,0 <2,0 3,00 1,85 3,9 <1,0 2,8 25 14 <1,0 <0,5 <1,0 5,9 <0,5 <2,0 2,1 0,56 3,5 <1,0 50 3,2 <1,0 <0,5 <1,0 5,3 2,2 2,9 <2,0 1,43 3,2 2 0,5 <1,0 <0,5 <1,0 <0,5 2,3 <2,0 42 0,48 2,7 <0,5 3,0 <1,0 <1,0 <0,5 3,5 <2,0 3,0 0,66 <1,0 11,5 <0,5 <1,0 <1,0 2,8 0,33 3,8 <1,0 3,2 3,4 <1,0 <0,5 <1,0 <2,0 0,79 4,2 <0,5 3,2 <1,0 <0,5 <1,0 1,34 5,0 <1,0 <1,0 <1,0 <0,5 <2,0 0,84 4,6 <1,0 2,1 4,5 1,11 5,1 <2,0 <1,0 0,6 <0,5 <0,5 0,90 <1,0 <2,0 4,5 1,51 2,8 4,0 <1,0 1,01 <1,0 1,9 0,92 8,9 0,33 1,85 1,8 0,37 Pr¿ve-dato Kond pH Ca Mg Na SO4 tot-Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr TOC Vedlegg A.1. Vedlegg

23 Vedlegg A.1. Vosso, lok. 10. Evanger kraftstasjon nedenfor kalkdoserer (pr¿ver analysert ved Milj¿lab i Skien)

Pr¿ve-dato Kond pH Ca TOC mS/m mg/l mg C/l

10.01.00 1,42 6,66 0,94 24.01.00 1,24 6,53 0,76 07.02.00 1,85 6,86 1,45 21.02.00 1,09 6,16 0,56 06.03.00 1,14 6,24 0,56 21.03.00 1,81 7,16 1,80 03.04.00 1,26 6,46 0,78 17.04.00 1,68 7,19 1,56 02.05.00 4,05 6,81 2,17 16.05.00 2,20 6,38 0,98 29.05.00 2,06 6,97 1,77 13.06.00 1,52 6,89 1,28 26.06.00 1,76 6,99 1,45 10.07.00 1,23 6,68 0,99 31.07.00 1,26 6,78 1,01 24.10.00 1,06 6,53 1,05 06.11.00 1,05 6,27 0,51 20.11.00 1,10 6,66 0,79 0,45 11.12.00 1,13 6,16 0,54 Snitt 1,57 6,54 1,10 0,45 St.dev. 0,70 0,32 0,48 Median 1,26 6,66 0,99 Min. 1,05 6,16 0,51 Max. 4,05 7,19 2,17

24 . Milj¿lab i Skien) analysert ved kalkdoserer (pr¿ver kraftstasjon ovenfor Evanger Vosso, lok. 11 mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 10.01.0024.01.00 1,1907.02.00 2,1221.02.00 6,17 1,4106.03.00 6,17 1,0821.03.00 0,52 6,04 1,1003.04.00 0,42 6,00 1,2817.04.00 0,20 0,53 6,11 1,1502.05.00 0,15 0,49 0,64 6,19 1,1416.05.00 0,19 0,48 0,52 6,19 3,61 1,0229.05.00 0,17 0,60 0,78 6,17 2,08 0,9613.06.00 0,17 0,54 0,66 5,73 22 1,56 0,3926.06.00 0,20 0,50 0,62 6,01 12 1,23 0,8410.07.00 0,23 6 1,19 0,80 6,07 19 1,30 0,9031.07.00 0,20 3 0,67 0,67 5,94 2,8 26 20 1,18 1,2019.09.00 0,57 0,64 0,69 5,94 3,2 21 16 0,95 2,0 0,9624.10.00 0,33 6,5 0,45 3,32 6,06 16 13 <0,5 1,02 2,2 0,9606.11.00 0,27 4,8 0,45 1,81 6,05 2,1 48 <1,0 <0,5 0,82 3,0020.11.00 0,18 0 4,4 0,44 1,24 6,58 <0,5 2,5 25 <1,0 <1,0 62 1,04 1,41 0,19 144 0,41 <1,0 1,3 1,01 6,08 <0,5 5,9 2,4 <1,0 11,0 1,06 1,32 203 0,18 9 0,69 <1,0 <1,0 1,0 0,86 6,24 <0,5 33 <0,5 2,5 0,96 1,6 0,16 21,9 1,9 0,52 <1,0 <1,0 0,64 6,16 4,1 25 <0,5 19 <0,5 <0,5 0,93 <2,0 0,17 <0,5 <0,5 0,49 <1,0 0,59 4,4 32 <1,0 19 2,1 <0,5 1,02 1,2 1,2 <2,0 0,17 7,1 0,45 0,75 <0,5 <1,0 19 <1,0 <2,0 19 <0,5 0,78 0,19 9,7 <0,5 1,2 1,5 <2,0 0,29 <1,0 3,5 <1,0 14 <1,0 13 0,96 1,9 0,18 5,1 2,6 <1,0 0,66 <0,5 2,8 13 <0,5 <1,0 <1,0 <2,0 11 <1,0 1,08 6,1 2,5 <0,5 1,1 1,4 6,6 0,67 <0,5 3,6 37 18 3,5 0,93 <2,0 4,5 0,24 <1,0 <1,0 2,7 <0,5 6,9 24 <0,5 <0,5 <1,0 31 <2,0 0,87 5,2 0,49 1,0 <1,0 1,9 <0,5 2,3 <1,0 19 36 1,01 2,6 1,4 <2,0 <2,0 7,2 <1,0 1,0 0,33 <0,5 2,7 18 <0,5 <1,0 15 4,3 3,0 <0,5 <1,0 1,6 <0,5 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 19 0,30 1,3 <0,5 <2,0 3,2 <1,0 <1,0 1,3 2,3 <0,5 2,7 <1,0 1,1 3,1 0,31 1,4 3,1 <1,0 <0,5 2,0 <1,0 <0,5 0,37 <1,0 1,1 <2,0 <0,5 <1,0 <0,5 3,0 <1,0 3,1 <2,0 0,28 0,33 2,2 <0,5 <1,0 <1,0 <0,5 <1,0 <2,0 <0,5 1,1 2,1 <1,0 <1,0 <1,0 <2,0 1,3 <1,0 0,59 1,3 <0,5 <1,0 <2,0 1,2 <1,0 1,56 2,9 <0,5 <2,0 <1,0 2,6 0,36 <0,5 <2,0 2,7 <1,0 1,13 4,3 0,15 2,0 <1,0 0,49 3,1 1,06 <1,0 2,9 0,70 2,5 0,50 0,32 Pr¿ve-dato Kond pH Ca Mg Na SO4 tot-Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be11.12.00 PbSnitt 1,12St.dev. AsMedian 6,12 1,37Min. Sr 0,62 1,17Max. 0,51 6,07 0,16 TOC 6,10 0,82 0,20 0,55 3,61 0,17 0,68 5,73 0,51 0,22 6,58 0,09 1,35 0,19 0,41 0,90 0,65 1,19 0,68 29 1,09 0,15 0,50 35 0,57 0,96 0,29 30 28 4,0 3,32 23 28 0,39 43 2,4 3,00 19 6,2 <0,5 12 4,3 144 4,9 <1,0 2,8 1,2 203 0 <1,0 <0,5 2,4 1,4 21,9 <1,0 2,8 <0,5 <0,5 <1,0 6,9 <1,0 1,9 1,7 <0,5 <1,0 <2,0 <0,5 1,4 1,2 <0,5 <1,0 <1,0 <0,5 <1,0 <1,0 <2,0 <0,5 6,6 2,8 <2,0 <1,0 <0,5 <0,5 <1,0 <2,0 2,6 0,56 2,7 2,7 <1,0 0,55 <1,0 1,3 0,43 4,3 0,15 1,56 0,7 0,36 Vedlegg A.1. Vedlegg

25 . Vossedalselva utl¿p . Vossedalselva Vosso, lok. 18 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 5,26 5,18 3 5,16 0 5,23 1 0,55 5,60 2 0,34 6,20 6 0,64 6,16 25 0,85 6,11 20 0,32 6,14 18 0,40 6,02 19 0,15 5,92 17 0,20 7 0,26 0,35 0,27 100 100 54 118 65 94 81 15 71 27 61 55 24 39 23 20 15 38 26 19 57 46 7 27 13 35 9 8 40 42 11 37 <6 10 61 14 33 7 7 6 <6 18 48 9 <6 40 13 <6 11 <6 17 16 7 26 43 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 5,65 0 5,54 0,42 5,79 10 0,27 9 6 5,16 0,38 6,20 0,20 0 0,33 25 0,15 0,85 77 29 66 33 66 32 19 26 21 20 13 118 10 8 12 7 81 19 48 20 27 9 <6 33 13 57 <6 36 48 13 Vedlegg A.1. Vedlegg

26 . utl¿p Rasdalselva Vosso, lok. 20 FTU mgPt/l mS/m pH µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgN/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgC/l µekv/l µg/l µg/l 05.01.0007.02.0021.03.0003.04.0002.05.0013.06.0011.07.0014.08.0004.09.0009.10.0020.11.00 5,18 5,16 1 5,12 0 5,20 0 0,60 5,44 2 0,44 5,59 6 0,64 5,99 11 0,72 5,91 16 0,28 5,90 14 0,23 5,87 18 0,23 5,74 16 0,34 5 0,35 0,41 0,39 102 87 63 99 61 89 32 76 97 131 65 35 31 55 19 35 45 52 28 26 39 9 86 35 41 34 25 78 37 26 36 <6 20 23 104 11 27 18 24 36 26 <6 42 86 21 7 26 10 10 6 27 10 50 51 68 Pr¿ve-dato Turb. Farge Kond pH Alk Ca Mg Na K SO411.12.00 ClSnitt NO3St.dev. SiMedian Tr-AlMin. Tm-Al Om-AlMax. Um-Al Pk-Al TOC ANC P Tot N Tot 5,54 0 5,44 0,33 5,57 7 0,31 7 5 5,12 0,41 5,99 0,16 0 0,37 18 0,23 0,72 113 45 88 29 93 33 45 20 45 19 12 131 27 10 30 9 76 68 18 13 12 35 <6 43 23 41 41 <6 86 10 Vedlegg A.1. Vedlegg

27 Vedlegg B. Primærdata - fisk

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Bolstadelva 05.09.2000.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+

1 100 14 20 121 20 14,0 22,5 134,0 20,6 2 100 3 19 12 19 3,1 21,0 12,0 20,4 3 100 62 11 12 4 65,5 11,0 13,1 4,0

1-3 300 27,2±3,9 17,8±5,1 54,7±15,2 14,9±3,3 Gj.snitt 27,5±33,3 18,2±6,2 53±70,1 15±9,5

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Teigdalselva 06.09.2000.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+

4 100 0 1 21 28 0 1,0 24,0 28,3 5 100 0 4 13 18 0 4,0 23,7 18,3 6 100 0 0 3 30 0 0 3,1 30,0 7 100 0 0 3 30 0 0 3,1 30,0

4-7 400 0 1,3±0,4 33,1±5,7 30,7±7,2 Gj.snitt 0 1,3±1,9 33,4±34,4 29,9±10,1

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Vosso 07.09.2000

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 8 100 20 34 92 39 20,4 34,4 24,0 28,3 9 100 14 39 40 10 15,2 40,8 23,7 18,3 10 100 40 14 23 7 40,1 14,0 82,8 43,0 11 100 7 3 24 12 8,0 3,0 3,1 30,0 12 100 7 31 18 25 7,4 31,4

8-12 500 17,9±3,7 24,7±4,3 44,4±14,1 19,1±4,5 Gj.snitt 18,2±13,4 24,7±15,7 42,3±31,6 19,2±13,9

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure ved Langabrua (st.13) og i Raundalselva (st.14) 08.09.00

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Aure Laks Aure St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 13 100 26 27 38 24 27,8 27,7 40,3 24,6 14 100 9 21 25 24 9,1 21,5 25,8 24,6

28 Vedlegg B2 Primærdata – fisk, Bolstadelva

Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 09.09 14.09 13.11. 27.10 23.09 02.09 05.09 Ant. stasjoner 3 3 3 3 3 3 3 Areal, m2 164 825 585 300 300 300 300

Laks 0+

Utbredelse 100 66.6 100 100 66.6 33.3 100 Tetthet 1 42.5(27.3) 1.0(0.5) 11.1(7.8) 14.8(1.9) 6.4(2.5) 1.3 (0.4) 27.2(3.9) Tetthet 2 31.3(19.9) 0.9(1.0) 13.4(10.1) 19.5(11.6) 6.0(8.7) 1.3 (2.3) 27.5(33.3) Median 28 0.7 10.8 13.1 2 0 14 Min. tetthet 13.3 0 4.9 12.6 0 0 3.1 Max. tetthet 52.7 2 24.5 32.9 16 4 65.5

Laks ≥ 1+

Utbredelse 100 100 100 100 100 66.6 100 Tetthet 1 16.9(4.4) 3.0(0.1) 12(4.2) 12.9(0.2) 7.8(0.4) 1.3 (0.4) 17.8(5.1) Tetthet 2 9.1(1.0) 2.8(1.0) 12.3(6.4) 17.2(5.5) 7.8(6.6) 1.3 (1.6) 18.2(6.2) Median 9.2 3.3 12.6 11.4 6.1 1 21 Min. tetthet 8 1.7 5.8 18 2.2 0 11 Max. tetthet 10 3.3 18.7 22.3 15.1 3 22.5

Aure 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7.1(8.2) 11.5(3.1) 9.1(2.5) 16.5(6.5) 45.7(6.4) 38.9 (3.6) 54.7(15.2) Tetthet 2 5.0(3.0) 11.6(13.5) 9.3(4.8) 16.7(13.8) 47.8(44.4) 38.9 (47.5) 53.0(70.1) Median 6 5.5 8.3 22.4 28.2 21.1 13.1 Min. tetthet 1.66 2.2 5.1 1 16.7 3.1 12 Max. tetthet 7.4 2.7 14.5 26.7 95.5 92.7 134

Aure ≥ 1+ 100 Utbredelse 100 100 100 100 100 100 14.9(3.3) Tetthet 1 10.6(2.2) 9.2(2.0) 6.4(1.5) 6.8(1.1) 6.5(1.3) 4.0 (0.4) 15.0(9.5) Tetthet 2 9.9(7.8) 9.7(3.0) 8(5.6) 6.9(1.3) 6.7(4.9) 4.1 (4.3) 20.4 Median 8 9.6 11 6.5 9.5 2.2 4 Min. tetthet 3.33 6.8 1.5 5.9 1 1 20.6 Max. tetthet 18.5 12.7 11.5 8.3 9.6 9

29 Vedlegg B2 Primærdata – fisk, Teigdalselva

Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 09.09 14.09 13.11 27.10 23.09 02.09 06.09 Ant. stasjoner 3 4 4 4 4 4 4 Areal, m2 173 932 569 440 400 400 400

Laks 0+

Utbredelse 0 25 50 50 25 25 0 Tetthet 1 0 0.2(0.2) 0.5(0) 0.3(0) 3.9(0.6) 0.5 (1.5) -- Tetthet 2 0 0.2(0.3) 0.4(0.5) 0.6(0.4) 3.9(7.8) 0.6 (1.2) -- Median 0 0.4 0.4 0.3 0 0 -- Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 -- Max. tetthet 0 3.0 0.9 1 15.6 2.2 --

Laks ≥ 1+

Utbredelse 0 75 50 50 50 50 50 Tetthet 1 0 4.0(0.8) 12.5(2.7) 3.2(0.1) 5.4(0.5) 4.8 (3.3) 1.3(0.4) Tetthet 2 0 3.4(4.0) 10.0(11.7) 3.2(2.2) 5.4(6.6) 4.8 (6.6) 1.3(1.9) Median 0 0.7 8.9 1.8 4.1 2.6 0.5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 4.1 22.2 4.7 13.5 13.9 4

Aure 0+

Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 33.8(17.0) 24.7(3.7) 19.0(2.3) 23.4(1.7) 38.1(2.0) 89.2 (22.5) 33.1(5.7) Tetthet 2 25.2(13.9) 29.4(17.9) 41.9(64.5) 63.0(107.6) 38.3(24.4) 89.5 (73.0) 33.4(34.4) Median 26.8 23.1 14.0 97 41.2 71.1 23.9 Min. tetthet 10.6 14 2 8.4 8.7 23 3.1 Max. tetthet 38.3 86 137.8 224.2 62.1 192.9 82.8

Aure ≥ 1+

Utbredelse 100 100 100 100 75 100 100 Tetthet 1 44.0(15.4) 14.4(1.6) 27.0(3.3) 31.6(1.1) 8.3(0.1) 30.7 (9.1) 30.7(7.2) Tetthet 2 31.8(30.2) 12.9(8.8) 46.9(51.1) 51.5(37.2) 8.3(8.9) 31.1 (21.1) 29.9(10.1) Median 18.6 12.7 25.3 44.1 6.5 29.2 29.2 Min. tetthet 10.5 9.9 14.0 19.5 0 7.1 18.3 Max. tetthet 66.3 86 123.2 98.1 20 58.7 43

30 Vedlegg B2 Primærdata – fisk, Vosso

År 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 09.09 14.09 13.11 27.10 24.09 02.09 07.09 Ant. stasjoner 3 3 3 3 3 5 5 Areal, m2 160 810 370 256 300 500 500

Laks 0+

Utbredelse 100 100 100 66.6 100 80 100 Tetthet 1 15.8(1.0) 5.8(2.0) 11.1(0.6) 23.8(3.1) 7.8(2.4) 22.7 (11.0) 17.9(3.7) Tetthet 2 15.8(12.8) 5.7(6.0) 17.3(8.8) 21.5(25.4) 8.3(3.0) 23.0 (19.0) 18.2(13.4) Median 12.5 4.7 16.3 15.1 7.4 27.7 15.2 Min. tetthet 5 0.3 9.1 0 5.9 0 7.4 Max. tetthet 30 12.1 26.6 49.5 11.7 47.8 40.1

Laks ≥ 1+

Utbredelse 100 66.6 100 100 100 80 100 Tetthet 1 25.6(6.0) 3.2(0.2) 26(12) 26.8(1.1) 29.3(9.6) 16.2 (10.8) 24.7(4.3) Tetthet 2 30.0(27.7) 3.6(3.9) 44.6(32.8) 15.5(18.9) 28.9(27.1) 16.6 (16.5) 24.7(15.7) Median 31.3 3 44.3 7.3 30.7 11.3 31.4 Min. tetthet 1.66 0 12 2 1 0 3 Max. tetthet 57 7.8 77.5 37.1 55.1 42.2 40.8

Aure 0+

Utbredelse 100 100 66.6 100 100 100 100 Tetthet 1 20.6(2.9) 17.3(2.1) 6.9(0.6) 71.7(4.9) 47.1(16.3) 41.6 (9.6) 44.4(14.1) Tetthet 2 23.1(20.6) 18.0(3.0) 5.1(6.4) 95.6(115.8) 52.7(42.2) 41.8 (14.8) 42.3(31.6) Median 12.5 19.4 2.9 44.5 57.7 38.5 27 Min. tetthet 10 14.5 0 14.2 8.3 23 18.4 Max. tetthet 46.8 20 12.3 228.2 92.2 62.9 95.7

Aure ≥ 1+

Utbredelse 66.6 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 14.8(1.2) 6.8(1.9) 16.6(6.9) 29.6(2.1) 9.9(2.2) 16.5 (6.1) 19.1(4.5) Tetthet 2 15.5(13.6) 5.8(6.4) 23.8(8.4) 39.6(55.8) 10.9(7.6) 16.8 (11.0) 19.2(13.9) Median 21.6 3.3 26.1 11 9.6 22.7 12.1 Min. tetthet 0 1 14.5 4 4 4 7.4 Max. tetthet 25 13.1 30.9 103.9 19.1 27.7 40.8

31 Vedlegg B2 Primærdata – fisk, Langabrua (stasjon 13)

Tettheter av ulike aldersgrupper av aure og laks på stasjonen ved Langabrua.

År 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 13.11 27.10 23.09 02.09 08.09 Ant. stasjoner 1 1 1 1 1 Areal, m2 100 100 100 100 100

Laks 0+

Tetthet 90.0 108 14.5 27.0 27.8

Laks ≥ 1+

Tetthet 22.0 65.1 31.3 13.9 27.7

Aure 0+

Tetthet 59.0 58.8 62.0 144 40.3

Aure ≥ 1+

Tetthet 58.8 21.8 6.0 10.0 24.6

Vedlegg B2 Primærdata – fisk, Raundalselva (stasjon 14)

Tettheter av ulike aldersgrupper av aure og laks på stasjonen i Raundalselva.

År 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 14.09 13.11 27.10 23.09 02.09 08.09 Ant. stasjoner 1 1 1 1 1 1 Areal, m2 300 117 100 100 100 100

Laks 0+

Tetthet 0 90.7 5.8 14.5 24.8 9.1

Laks ≥ 1+

Tetthet 0 22.0 10.2 28.3 7.4 21.5

Aure 0+

Tetthet 30.4 58.8 2.0 62.5 50.4 25.8

Aure ≥ 1+

Tetthet 5.3 22.9 8.3 10.2 41.4 24.6

32 Vedlegg C1. Antall bunndyr i rotepr¿vene i juni 2000

Stasjon: ST. 2 SLONDALSELVI ST. ST. 1 KLEIVELVI ST. 3 RJOANDÅNI ST. NEDSTR. MJ¯LFJELL ST 4. RAUNDALSELV 5 URDLANDSELV ST. V/ B¯MOEN 6 URDLANDSELV ST. - KVASSDALEN 7 MYRKDALSELV ST. 8 MYRKDALSELV, NEDSTR. MYRKDALSV. ST. 9 OPPHEIMELVA ST. 10 HOELVI ST. INNL. L¯NAVATN 11 STRANDAELV ST. VOSS V/ 12 STRANDAELV ST. 13 BORDALSELVI ST. V/ BULKEN VOSSO 14 ST. TORFINNO 15 ST. TVERRELVA 16 ST. V/ EVANGER 17 STASJON ST. V/ FORVOREN TEIGDALSELVEN 18 ST. V/ BOLSTAD 19 BOLSTADSELV ST. UTL. MYRKDALSVATN VOSSO 20 ST.

Nematoda 42251 11 13241 39212 Oligochaeta 3 4 19 3 8 6 6 2 7 1 2 4 58 19 1 1 4 3 12 Acari 2 1 1 3 3 9 22 5 4 13 12 1 5 3 9 2 4 Bivalvia * Pisidium sp 15 7 2 1 1 Gastropoda *** Lymnaea peregra 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 2 6 16 5 21 21 36 16 3 53 15 10 12 10 18 37 *** Baetis muticus 73 *** Baetis sp 22 4 9 2 *** Ephemerella aurivilli 2 *** Centroptilum luteolum 1 ** Ameletus sp 11 21 Leptophlebia vespertina 1 ** Heptagenia fuscogrisea 1 Plecoptera Amphinemura borealis 161717194 Amphinemura sp juv. 312 1 Amphinemura sulcicollis 159 32 7211 Brachyptera risi 29633711 111 1 1 1 4 Leuctra hippopus 1 Leuctra fusca 13 6 9 6 14 3 1 4 4 2 11 7 4 Leuctra sp 33 Protonemura meyeri 313 3 4 5 1 Nemoura cinerea 3 Nemouridae indet 12 ** Diura nanseni 21 2 1 2 ** Diura sp 1 1 ** Isoperla grammatica 10 ** Isoperla sp 84 814 ** Perlodidae indet 11012 Trichoptera ** Apatania sp 21 1 1 Agapetus ochripes 1 Hydroptila sp 2 ** Lepidostoma hirtum 12 Limnephilidae indet. 11 Halesus radiatus 1 Oxyethira sp 31 Polycentropus flavomaculatus 17447101 Plectrocnemia conspersa 231 Neureclipsis bimaculata 1 Potamophylax sp. 11 Rhyacophila nubila larve 1 1 17 4 6 10 3 4 1 1 2 2 17 Rhyacophila nubila puppe 1 1 Polycentropodidae indet. 4 ** Serocostoma personatum 1 ** Hydropsyche siltalai 6 Chironomidae larver 204 132 28 154 65 195 150 85 116 206 143 178 97 227 150 37 86 115 102 112 Chironomidae pupper 1251752214 Ceratopogonidae 2411 Simulidae 1 2 7 5 1 6 6 3 50 22 4 12 4 8 13 8 45 Tipulidae 2 2144 343811 415 14 3 Diptera 11 2 124 11101144133 Coleoptera 14 Collembola 1101 1 4 1 1 Crustacea Bosmina 14 1 11 Chydoridae 14 6 1 Cyclopoidae 461 3 Calanoidae 1 Ostracoda 11 Salmonidae Salmo trutta 2 Sum 217 165 66 194 133 249 240 147 219 410 246 254 258 360 191 98 153 188 169 281 Forsuringsindeks 1 0,5 0,5 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 0,5 0,5 0 0,6 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 1 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 reelle 0,5 0,5 0 0,6 2 1,4 0,7 1,7 2,1 2 1,1 1,3 8,1 5,5 0,5 2,1 1,6 1,3 1,6 2,8 *** Meget f¿lsom ** Moderat f¿lsom * Lite f¿lsom

33 Vedlegg C2. Antall bunndyr i rotepr¿vene i september 2000

Stasjon: ST. 2 SLONDALSELVI ST. ST. 1 KLEIVELVI ST. 3 RJOANDÅNI ST. NEDSTR. MJ¯LFJELL ST 4. RAUNDALSELV 5 URDLANDSELV ST. V/ B¯MOEN 6 URDLANDSELV ST. - KVASSDALEN 7 MYRKDALSELV ST. 8 MYRKDALSELV, NEDSTR. MYRKDALSV. ST. UTL. MYRKDALSVATN VOSSO 20 ST. ST. 9 OPPHEIMELVA ST. 10 HOELVI ST. INNL. L¯NAVATN 11 STRANDAELV ST. VOSS V/ 12 STRANDAELV ST. 13 BORDALSELVI ST. V/ BULKEN VOSSO 14 ST. TORFINNO 15 ST. TVERRELVA 16 ST. V/ EVANGER 17 STASJON ST. V/ FORVOREN TEIGDALSELVEN 18 ST. V/ BOLSTAD 19 BOLSTADSELV ST.

Nematoda 6 58 11 7 21 4 5 4 2 4 9 11 17 Oligochaeta 29 12 6 2 6 11 9 3 6 9 14 4 22 2 8 12 14 6 Acari 1134 1 2 3 3 5 3111 8 2 3 9 414 Bivalvia * Pisidium sp 64 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 13 5 10 9 25 4 2 3 55 10 1 9 3 *** Baetis subalpinus 9 *** Baetis vernus 1 *** Baetis sp 381 126118123 *** Ephemerella aurivilli 11046 *** Centroptilum luteolum 3 *** Caenis sp 1 Plecoptera Amphinemura borealis 17 Amphinemura sp juv. 13 1 8 3 19 10 2 14 4 Amphinemura sulcicollis 213132 1 Brachyptera risi 421 2 1 45 2 Leuctra hippopus 51 1 1 Leuctra fusca 9210 Leuctra nigra 11 Leuctra sp 16371 Protonemura meyeri 331 7 128 1 1 1927 Nemoura cinerea 11 3 Nemoura sp 110 Nemouridae indet 1 21 Taeniopteryx nebulosa 61 123134 Siphonoperla burmeisteri 1 ** Capnia sp 17 8 15 2 1 6 2 2 2 45 15 3 ** Diura sp 1 ** Diura nanseni 6114 2 3 3 16 32 ** Isoperla sp 1 6 15 12 1 2 ** Perlodidae indet 2 Trichoptera ** Apatania sp 11 1 2 Beraea sp 1 ** Lepidostoma hirtum 3 Limnephilidae indet. 4 2 511 1 2 3 Oxyethira sp 13258154 Hydroptila sp 210 Polycentropus flavomaculatus 2101712111 Plectrocnemia conspersa 112 Rhyacophila nubila larve 46 4 12418 26 5 2 1 Rhyacophila nubila puppe 1 1 1 2 Polycentropodidae indet. 2 ** Sericostoma personatum 4 Trichoptera indet 1 ** Hydropsyche siltalai 2 ** Hydropsyche sp 1 Chironomidae larver 29 45 13 16 76 18 43 29 96 56 27 134 28 115 117 75 65 49 41 15 Chironomidae pupper 716 8 2 1 3 1 2 11 Ceratopogonidae 21 11 Simulidae 34 172215222101 Tipulidae 2 5 2 2 6 3 32 3 2 1 6 6 1 14 Diptera 691105 1 1 1 42 1 Coleoptera 442 1 Collembola 11 2 1 1 Crustacea Bosmina 2 2 5 44 5 17 12 11 38 Chydoridae 178 Cyclopoidae 111 154 3221 Eurycercus lamellatus 31 Harpacticoida 1 Simocephalus sp 1 Macrotricidae 2 Bythotrephes longimanus 1 Calanoidae 2 ** Daphnia sp 2 Ostracoda 1 1 1 1 1 14 17 Sum 64 174 48 73 163 57 134 86 188 164 73 321 54 307 185 254 144 195 142 178 Forsuringsindeks 1 0,50,50,50,5111 111 10,511111111 Forsuringsindeks 2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,98 1 1 1 1 0,62 0,7 0,5 1 1 0,53 1 1 0,87 1 1 Forsuringsindeks 2 reelle 0,5 0,5 0,5 0,5 0,98 2,17 3,5 6,83 1,54 0,62 0,7 0,5 1,17 7,75 0,53 1,97 3,07 0,87 1,63 1,1

*** Meget f¿lsom ** Moderat f¿lsom * Lite f¿lsom