Bryggja På Bolstad
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att. -
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
LFI 313.Pdf (1.031Mb)
Rapport nr. 313 Kilenotovervaking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 1892-8889 LFI-rapport nr: 313 Tittel: Kilenotovervåking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Dato: 15.06.2017 Forfattere: Eirik Straume Normann, Bjørn T. Barlaup, Tore Wiers & Helge Skoglund Geografisk område: Hordaland Oppdragsgjevar: Fiskeridirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Vosso, laks, rømt oppdrettslaks, rømt regnbueaure Forsidefoto: foto tatt av LFI i regi av prosjektet 2 Innhald Samandrag ....................................................................................................................... 4 1 Bakgrunn og målsetjing .............................................................................................. 5 2 Metodar ..................................................................................................................... 6 2.1 Osterfjordsystemet ...................................................................................................... 6 2.2 Attfangst ved bruk av kilenot ...................................................................................... 6 2.3 Skjelkontroll ................................................................................................................. 8 2.4 Typar laks .................................................................................................................... -
Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4 -
Guide to South Dakota Norwegian-American Collections
GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St. -
NGT 52 1 073-096.Pdf
FOSSIL ICE WEDGESAND GROUND WEDGES IN SEDIMENTS BELOW TILLAT VOSS, WESTERN NORWAY JAN MANGERUD & SVEIN ARNE SKREDEN Mangerud, J. & Skreden, S. A.: Fossil ice wedges and ground wedges in sediments below till at Voss, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 73-96. Oslo 1972. In a 3 to 4 m high section, the following four distinct sediment units exist: At the base a well-sorted sand of uncertain origin; above this a bed of till (believed to be lodgement till); above this bedded sand, silt and clay, presum ably deposited in an ice-dammed lake; and on top, a younger lodgement till. All the sediments below the upper till are cut through by two different types of wedge-like structures. The wedges of the first type are filled with unsorted sediments and are interpreted as fossil ice wedges. The second type consists of vertically laminated clay and silt, presumably a kind of ground wedge. The sediments and the wedge structures are believed to be of either Allerod/ Younger Dryas age, or from older Weichselian interstadials. J. Mangerud, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen Universitetet, Norway. S. A. Skreden, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen Universitetet, Norway. Introduction Voss is situated in a broad and deep west Norwegian valley. The valley floor is 45-75 m a.s.l., while the surrounding mountains rise to between 1300 and 1400 m a.s.l. (Figs. l and 2). Bedrock is exposed in most of the mountain area, while considerable deposits of till and glacio-fluvial sediments occur in the valleys. -
Estimating the Temporal Overlap Between Post-Smolt Migration of Atlantic Salmon and Salmon Lice Infestation Pressure from Fish Farms
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage IMR Vol. 8: 511–525, 2016 AQUACULTURE ENVIRONMENT INTERACTIONS Published September 1 doi: 10.3354/aei00195 Aquacult Environ Interact OPENPEN ACCESSCCESS Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms K. W. Vollset1,*, B. T. Barlaup1, S. Mahlum1, P. A. Bjørn2, O. T. Skilbrei2,† 1Uni Research, Uni Environment, LFI, 5006 Bergen, Norway 2Institute of Marine Research, 5817 Bergen, Norway ABSTRACT: To be able to design effective management to alleviate wild fish from parasite infes- tation pressure from fish farms, it is pivotal to understand when post-smolts migrate past areas of potential exposure to salmon lice Lepeophtheirus salmonis. Here, data from release groups of coded-wire-tagged Atlantic salmon Salmo salar smolts and their subsequent recaptures in a trap net in the outer fjord 12 to 97 km from the various release sites were used to estimate the smolts’ progression rate and their arrival time in an outer fjord in Norway. The arrival time estimates to the outer fjord are compared with modelled infestation pressure from local fish farms. The overall progression rate varied from 0.8 to 31.2 km d−1 (0.05 to 2.20 body lengths s−1), with mean and median values of 8.8 and 7.8 km d−1, respectively (0.60 and 0.54 body lengths s−1). The progression rate varied with water discharge from the rivers into the fjords, fish length, condition factor and smolt origin. -
Bryggja På Evanger
BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923. -
Download the 2020 Scandinavia Travel Brochure
SCANDINAVIA 2020 TRAVEL BROCHURE BREKKE TOURS YOUR SCANDINAVIAN SPECIALIST SINCE 1956 Brekke Tours invites you to share our love of travel and join us to our own favorite corner of the world, Scandinavia! Brekke's 2020 escorted tours and independent travel options include a variety of activities and destinations across Scandinavia and beyond. It is our goal to make your travel dreams a reality while introducing you to breathtaking sites of natural beauty as well as the rich culture and history of the different countries in Scandinavia. Whether you choose to explore modern cities and quaint fjord-side villages on one of our escorted tours, travel independently to the mesmerizing Lofoten Islands or connect with your ancestors by visiting your family heritage sites, the staff of Brekke Tours is happy to help you create the perfect travel plan for you, your family and friends. Char Chaalse Linda Beth Molly Amanda Natalie Joey Diane WHY TRAVEL WITH BREKKE TOURS? Let our clients tell you why... “This was an amazing experience. The travel arrangements were so easy. Brekke Travel is #1. The Iceland extension that we did was also very good. The arrangements were wonderful. Thank you, Brekke Travel.” ~ E.J., Fergus Falls, MN “Brekke Tours was so professional and yet so personable to answer questions. The accommodations were excellent = A+. Tour guide was wonderful – fun and knowledgeable.” ~ G.L. and D.L., Choteau, MT “Got to see and do so much couldn’t have done on your own. Loved it all!” ~ 2019 Tour Participant “This was the trip of a lifetime and we enjoyed every moment. -
Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi. -
Vestlandsscenarioene 2020 Felles Kunnskapsgrunnlag for En Foretrukket Fremtid
Felles kunnskapsgrunnlag for en foretrukket fremtid Executive summary Vestland, 28.10.2020 The better the question. The better the answer. The better the world works. Verden mot 2030 8.5 milliarder +27% -55% Mennesker Økt energibehov Reduksjon i CO2- utslipp (bærekraftig utviklingsscenario) Vestland mot 2030 700 000 + 140 % 0 % Innbyggere Økt nettkapasitetsbehov CO2 utslipp (visjon om nullutslipp) Sammendrag • Etter 8 måneders erfaring med covid-19, har vi ikke fast grunn når det gjelder effekt av pandemien på Vestlands økonomi. Fremtidsutsiktene er fortsatt usikre på kort sikt, også vurderingen av krisens forløp så langt. Aldri har flere budsjetter i Vestlandsbedriften AS blitt forkastet og aldri har vi hatt større usikkerhet. • Covid-19 har gitt en ny betydning av ordet omstilling. Vi har tatt kvantesprang digitalt og selskaper i alle bransjer har over natten testet og implementert nye forretningsmodeller, produkter og tjenester for å identifisere nye inntektskilder. Vi har fått midlertidige og permanente endringer når samfunnet returnerer til en ny normal. Noen bedrifter har gjennomgått etterspørselssjokk, og noen har måtte takle utfordringer i sine verdikjeder. • Konsekvensene av covid-19 er store for oss i Vestland og pandemien rammet hardt på tvers. Covid-19 har distrahert oss fra å omstille, og redusert vinduet for å tilpasse oss de sentrale megatrendene, eksponentielle klimaendringer, teknologi og bærekraft, som vil påvirke alle Vestlandsnæringene det neste tiåret. • Demografi, eskalerende klimaendringer og covid-19 har resultert i økt proteksjonisme. EU har vedtatt et omfattende program for å transformere i retning nullutslipp og omfattende innovasjonsfinansiering inkl. Green Deal for å oppnå målsettingene. Alle våre næringer vil derfor måtte gjennomgå omfattende omstilling det neste tiåret. -
Voss Kommune I 2009
VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29.