DOCSLIB.ORG

Vossovassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vossovassdraget Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, 1.1 Områdebeskrivelse Thormøhlensgate 49, 5006 Bergen Nøkkeldata Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune 1 Innledning Vassdragsnr.: 062.Z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Bestandsutvikling for Vossolaksen Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Vossovassdraget var tidligere en av de beste lakseelvene på Vest- Anadrom strekning: ca. 35 km, fra Bolstadfjorden til landet, og “Vossolaksen” representerer en av landets mest kjente Rognsfossen i Strandaelva og 2 km bestander med storlaks. Et stort elveareal tilgjengelig for smoltpro- opp i Raundalselva, innsjøer utgjør duksjon, kombinert med laksens store størrelse, tilsier et potensial ca halvparten av strekningen. for store fangstkvantum. I den offisielle fangststatistikken fra elve- Kalking: Kalking med doserer siden 1994. fisket ble det i perioden 1949 til 1987 rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=2026). På sin gytevandring tilbake til vassdraget må Vossolaksen passere gjennom flere lange og trange fjorder. Disse naturgitte forholdene har gitt grunnlaget Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den største for framveksten av en rik fangstkultur basert på sittenøter og kile- innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet (figur 1.1). nøter langs innvandringsruten. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte forgreininger. Fra Stamnesområdet ble registrert og omsatt gjennom Stamnes nord kommer Strandaelva som har sitt utspring på Vikafjellet, på Handelslag. Statistikken fra handelslaget viser at det i perioden grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Raundalselva 1949-1987 årlig ble omsatt 7861 kg (sd=3568) laks (Barlaup og drenerer de mer østlige områdene mens Bordalselva drenerer de Skoglund 2004). Fangstene av laks i fjordområdene like utenfor sørlige fjellområdene mot Hardangerfjorden. Fra Vangsvatnet ren- vassdraget var således mer en dobbelt så høye som fangstene rap- ner Vosso via Evangervatnet og ut i Bolstadfjorden. På strekningen portert inn fra sportsfiske i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra nedstrøms Vangsvatnet har Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987, gir dette en årlig gjennom- Teigdalselva (147,5 km2) er det største av disse og munner ut i snittlig fangst på 11 310 kg (sd=4843). Evangervatnet. Fra 1987 til 1988 var det en dramatisk nedgang i elvefangstene, og Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvorav vedvarende lave fangster i de etterfølgende årene medførte at lakse- innsjøene utgjør omtrent 18 km. I tillegg kommer sidevassdraget bestanden ble fredet fra og med 1992. Med fredningen opphørte Teigdalselva med en anadrom strekning på ca. 10 km. Bolstadelva både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resultater fra stamfiske i regi utgjør den ca. 3,5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til av Voss klekkeri tilsier at gytebestanden av laks har vært unormal Evangervatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag lav fra 1993. Denne situasjonen har vedvart til tross for fredningen 10 km og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og og viser at en eller flere faktorer har holdt bestanden nede gjennom opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Oppgangs- hele 1990-tallet og fram til i dag. Årsaken til den uheldige bestands- hinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Strandaelva utviklingen er ikke kjent. Flere faktorer, deriblant forsuring, angrep (Rognsfossen) og ca. 2 km opp i Raundalselva ved Palmafossen. I fra lakselus, rømt oppdrettslaks og effekter av regulering, har vært Palmafossen ble det på slutten av 1950-tallet bygd laksetrapp for at vurdert som skadelige for bestanden. For å motvirke eventuelle laksen skulle kunne utnytte strekningen ovenfor fossen. Denne negative virkninger på laksebestanden som følge av forsuring er trappa ble restaurert på slutten av 1980-tallet. Ved elektrisk fiske deler av vassdraget kalket siden 1994. For en samlet gjennomgang ovenfor trappa på 1990-tallet ble det bare sporadisk påvist laks- av bestandsutvikling, trusselfaktorer og iverksatte tiltak henvises unger. Da det elektriske fisket ble tatt opp igjen i 2002, ble det for det til egen utredning fra DN (Barlaup 2004). første gang påvist naturlig rekrutterte laksunger fra flere årsklasser på strekningen (G. O. Henden, Voss klekkeri pers. medd., LFI upubliserte data). Dette er interessante observasjoner, siden den ca. 7-8 km lange strekningen tilgjengelig for laks ovenfor Palmafossen har et betydelig produksjonspotensiale for laks. Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovass- dragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguleringen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del mindre tilleggs- reguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. 372 Kalking i 2005 Mengde tilført kalk ved kalkdosereren (Evanger) i driftsperioden 1. februar til 15. juni var 610 tonn VK3 (99 % CaCo3). I tillegg ble det lagt ut 10 tonn grovkalk og 17 tonn finkalk i innsjøer og bek- ker. Det ble ikke lagt ut kalk i Teigdalselva i 2004 og 2005. Fra og med 2001 har kalkingsanlegget ved Evanger kun vært kjørt i første halvår og de siste tre årene i perioden 1. februar til 15. juni. Mengde tilført kalk de siste fem årene har variert mellom 350 tonn (kalkstein) og 1130 tonn (NK3). Til sammenligning ble det i årene 1995 til 2000, med helårsdrift, tilført mellom 1000 tonn og 2300 tonn kalk av ulike typer. Hydrologi i 2005 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2005: 2410 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 134 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. 600 Vosso- Bulken Norm 1961-90 500 1.2 Kalkingsstrategi 400 300 Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har vist mm nedbør 200 en gradvis tilbakegang. 100 Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- 0 gjør reproduksjon av laks og over- JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES levelse av andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2005 og normal månedsnedbør for perio- fiskebestandene skal opp på et nivå den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon ved Bulken (data fra DNMI som er naturlig for vassdraget uten 2006). forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH Vosso, Bulken 6,0 resten av året. 600 Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg 500 /s) (Evanger kraftstasjon) siden 1994. 3 400 Dosereren styres etter vannføringen i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt 300 lagt ut skjellsand i følgende side- 200 elver: Teigdalselva 1994-2003, i (m Vannføring 100 Tverrelva 1994-96 og i Rasdalselva i 0 1997. Innsjøer i nedbørsfeltet til jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2005 Raundalselva (1999-), Strandaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdalselva (1997-) samt flere Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Vosso ved Bulken i 2005 (data fra mindre nedbørsfelt kalkes årlig. NVE 2006). Dosereren var i kontinuerlig drift i 1994-2000 men fra 2001 har den kun vært i drift i årets første 5-6 mnd. I 2005 var doserern i drift fra 1. februar t.o.m. 15. juni. 373 1.3 Stasjonsoversikt Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovassdraget. I tillegg er det to stasjoner for elektrisk fiske oppstrøms Palmafossen i Raundalselva. 374 2 Vannkjemi Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner i hovedelva (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al, tidligere Tr-Al) var <100 µg/l innenfor hele vassdraget, Forfatter: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau med unntak av Vossedalselva (Lok. 18) (figur 2.3, vedlegg A.1). Medarbeider: Syverin Lierhagen Konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim <6 µg/l med unntak av enkelte målinger fra Vossedalselva og Teigdalselva (Lok. 6). Vannkvaliteten var noe dårligere vinteren 2.1 Innledning Kvilekvål (lok. 5) Vosso, anadrom strekning Evangervatnet utos (lok. 8) 6,7 Bolstadelva (lok. 9) Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. 6,6 Kalkingen har omfattet utlegging av skjellsand i Teigdalselva, samt 6,5 etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon 6,4 pH 6,3 som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalkdosereren 6,2 har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vannføringen i kraft- 6,1 6,0 stasjonen. Før 2001 var dosereren i kontinuerlig drift. I perioden jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001-02 var dosereren i drift fra januar t.o.m. juni, men fra 2003 2005 har oppstarten blitt flyttet frem til 1. februar. Tverrelva og Rasdalselva ble kalket på midten av 1990-tallet, mens Teigdalselva Figur 2.1. Variasjon i pH på lokaliteter som representerer anadrom strekning i Vosso, Hordaland, i 2005. Det vannkjemiske målet for vass- har vært kalket hvert år i perioden 1994-2003. I tillegg kalkes flere draget er angitt med horisontale linjer. Data fra Lok. 9 er fra M-Lab AS. av innsjøene i nedbørsfeltet. Vosso, Kvilekvål (lok. 5) Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjonene 7,0 6,8 9-11. I tillegg overvåkes vannkvaliteten i Raundalselva (Lok. 1), 6,6 6,4 Vosso ved Kvilekvål (Lok. 5), Evangervatnet utløp (Lok. 8), 6,2 6,0 Teigdalselva (Lok. 6) og Vossedalselva (Lok. 18). Ytterligere tre 5,8 5,6 stasjoner, Lok. 2 Strandaelva, Lok. 3 utoset av Vangsvatnet og Lok. 5,4 20 Rasdalselva, inngikk i overvåkingen frem til 2002. 1988 1990 1989 1991 1996 1999 1998 2001 2003 1993 2004 2005 1997 2000 2002 1995 1994 1992 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) 7,0 6,8 2.2 Resultater og diskusjon 6,6 6,4 6,2 Vannkjemisk måloppnåelse 6,0 5,8 Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2005 er kalkingsmå- 5,6 5,4 let oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur 2.1).
Load more

Recommended publications
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
    [Show full text]
  • LFI 313.Pdf (1.031Mb)
    Rapport nr. 313 Kilenotovervaking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 1892-8889 LFI-rapport nr: 313 Tittel: Kilenotovervåking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Dato: 15.06.2017 Forfattere: Eirik Straume Normann, Bjørn T. Barlaup, Tore Wiers & Helge Skoglund Geografisk område: Hordaland Oppdragsgjevar: Fiskeridirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Vosso, laks, rømt oppdrettslaks, rømt regnbueaure Forsidefoto: foto tatt av LFI i regi av prosjektet 2 Innhald Samandrag ....................................................................................................................... 4 1 Bakgrunn og målsetjing .............................................................................................. 5 2 Metodar ..................................................................................................................... 6 2.1 Osterfjordsystemet ...................................................................................................... 6 2.2 Attfangst ved bruk av kilenot ...................................................................................... 6 2.3 Skjelkontroll ................................................................................................................. 8 2.4 Typar laks ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Voss
    Kommunedelplan for kulturminne i Voss 2004-2007 1 INNHALD 1. Plangrunnlag……………………………………………………………………………3 1.1. Kulturminne - ein ikkje-fornybar ressurs! ...................................................................... 4 1.2. Juridisk plangrunnlag ..................................................................................................... 4 1.3. Planperiode ..................................................................................................................... 4 1.4. Planarbeidet .................................................................................................................... 4 2. Mål for kulturminneplanen ................................................................................................. 5 3. Rammer for arbeidet ............................................................................................................... 5 3.1. Kvifor verne kulturminne og kulturmiljø? ...................................................................... 5 3.2. Verkemidlar for forvaltning og vern ............................................................................... 6 3.3. Omgrep nytta i planen ..................................................................................................... 9 4. Metode for vurdering av verneverdi .................................................................................... 11 4.1 Verdivurderingar ............................................................................................................ 11 4.2. Vernekategoriar ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Søknad Om Å Byggja 7 Småkraftverk I Vaksdal Og Voss. Fråsegn
    REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/1935-4 Saksbehandlar: Jan Nordø og Jostein Aksdal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 19.03.2015 Fylkesutvalet 26.03.2015 Søknad om å byggja 7 småkraftverk i Vaksdal og Voss. Fråsegn. Samandrag NVE har send på høyring søknad om bygging av 7 småkraftverk i Vaksdal og Voss kommunar. Frå før er det fleire kraftverk i området. Søknadene skal handsamast saman, og samla belastning for området skal vurderast. NVE ønskjer at høyringspartane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakene samla. I samråd med NVE er eigen søknad om bygging av Boge 3 i Vaksdal kommune inkludert i handsaminga. Hordaland fylkeskommune rår frå utbygging av Oddmundsdalen kraftverk, Skarvagrovi kraftverk og Møyåni kraftverk, alle i Bergsdals- og Hamlagrøfjella, p.g.a. stor samla belastning og til dels høgt konfliktnivå når det gjeld landskap og friluftsliv. Denne delen av Bergsdals- og Hamlagrøfjella er sårbart høgfjell med urørt preg og store inngrepsfrie kjerneområde. Området har til dels stor verdi for friluftsliv. Hordaland fylkeskommune meiner prosjekta er i strid med Klimaplan for Hordaland sitt mål om å produsera fornybar energi der ein skal ta omsyn til friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Prosjekta er også i strid med Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland sine overordna rammer for miljø og utbyggingsrammer for sårbart høgfjell og friluftsliv. Hordaland fylkeskommune rår frå utbygging av Moko kraftverk ved Dale p.g.a. høgt konfliktnivå og samla belastning for sjøaure. Nedre delen av Mokovassdraget er ei særs produktiv elvestrekning for sjøaure. Kraftregulering av Moko som det er gjort framlegg om, vil medføra vesentlege vasstandsreduksjonar til skade for viktige gyteområde.
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]
  • Plan for Kulturminne Vaksdal Kommune 2015-2018
    1 Plan for kulturminne Vaksdal kommune 2015-2018 Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 2 Innhald: Føreord………………………… side 3 1.Om plan og prosess………………… side 5 2.Kommunen i eit historisk perspektiv… side 9 3. Utfordring med kulturminne og kulturmiljø .. side 16 4.Handlingsplan……………………… side 28 Vedlegg med Kart over registerte kulturminne….. side 32 5. Kjelder/litteratur/dokumentasjon.. side 40 Bilda under viser nevertak på gamalt kvernhus på Stamnes under reparasjon, okt-2014. Her er 7 lag med never under torva. For å dekka ein kvadratmeter med tak treng ein ca 10 kg med never. Prisen på never er kr 125 pr kg. Det er i tillegg mykje arbeid å leggja never og torva på taket. –Men det er vakkert. Då skjønar me kvifor folk tek i bruk bølgeblekk på taket i staden. Foto:S.klyve Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 3 Føreord: Viktige kulturminne i Vaksdal kommune er no registrert. Arbeidet sålangt har munne ut i eit høyringsutkast til kulturminneplan for Vaksdal kommune. Me har komme med framlegg til tiltak i planperioden fram til og med 2018. Her har me tenkt både bruk og vern av kulturminna. Folk må verta kjende med kulturminna i sitt nærområde. Det må merkast fram til kulturminna og lagast info om kulturminna. Lokale kulturminneløyper er ein god tanke også sett inn mot eit folkehelse perspektiv. Registreringa av kulturminne fekk i 2011 kr 100 000 frå Riksantikvaren. Arbeidet gjekk føre seg etter ein mal frå Riksantikvaren og resulterte i to rapportar. Nr 1 tek for seg kulturminne knytt til gards- og jordbruk (hus, andre bygg og spor i landskapet).
    [Show full text]
  • Kalkingsplan for Voss Kommune 1995
    Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 177, juni 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Voss kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir H. Johnsen Cand.scient. Steinar Kålås Cand.scient. Annie E. Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Voss kommune, ved miljøvernleiar Gunnar Bergo, Voss kommune. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: September 1994 1994 - 1995 5.juni 1996 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 177 47 ISBN 82-7658-111-0 RAPPORT SAMMENDRAG: De sureste områdene i Voss finner en i de høytliggende områdene perifert i kommunen, der vannkvaliteten er moderat sur med til dels store variasjoner i surhet gjennom året. Det er meldt om tynne og reduserte fiskebestander i flere områder i Voss, der området ved Gråsio fra Torfinnsvatnet og østover er det største. Også i fjellene syd for Evanger, i fjellene i nord på grensen til Aurland og muligens også i området sentralt i kommunen ved Volavatnet og Piksvatnet ligger det det slike innsjøer. Det har vært foretatt en relativt omfattende og planmessig kalking i Voss kommune de siste årene, og dette arbeidet er foreslått utvidet ved at en vurderer innsjøer i de nevnte områdene. Vurderings- grunnlaget er mange steder relativt dårlig, slik at et undersøkelsesopplegg for å styrke kunnskapen både om fiskebestandene og vannkvaliteten i disse områdene er nødvendig. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Voss kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Voss kommune. Gjennomføringen av arbeidet er utført i henhold til de krav som er gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling for dette arbeidet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Vaksdal Kommune
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Vaksdal Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 4/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Vaksdal Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 4/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Veafjorden og Sørfjorden, sett sørover, Stamnes inn til venstre, 2) Bolstadstraumen, utanfor Skipshelleren, 3) Kulturlandska- pet på Veo, 4) Frodig li med strutsveng, Bergo, 5) Revebjølle ved Nedre Fokstad, Sørfjorden, 6) Våtmarksområdet på Nesheim Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 4/2005 Tittel: ISBN: 82-8060-043-4 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Vaksdal ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 64 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Sveinung Klyve 30.01.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Vaksdal kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvalt- ning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige feltarbeid i 2002 og 2003. I Vaksdal kommune er det registrert 20 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 39 lokalitetar er kartlagde med totalt 53 naturtypeeiningar (nokre lokalitetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er hovudnaturtypen med flest registrerte lokalitetar. I samsvar med DN-handboka er lokalitetane verdisette etter ein tredelt skala: A - svært viktige område (1 lokalitet), B - viktige område (16 lokalitetar) og C - område med lokal verdi (22 lokalitetar). Korleis lokalitetane fordeler seg på dei ulike naturtypane er presentert i tabellform.
    [Show full text]
  • Bryggja På Bolstad
    BRYGGJA PÅ BOLSTAD THE WHARF AT BOLSTAD / DER KAI IN BOLSTAD Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde N møtestad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av Teiknforklaring: dei eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege Gamal busetnad Bolstadøyri har frå gamalt av vore eit knutepunkt for ferdsla i = Postvegen frå 1647 til 1783 namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore Vossaveldet. Bolstadstraumen var grunn og strid, så dei kunne = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så langt Kokegroper og gravkammer vitnar om at ikkje nytta båtar som stakk for djupt. Lumske kastevindar VOSSENÆSET som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er Vassvøri det truleg har vore buplassar på Bolstad kunne ta tak i både segl og last. Av kyrkjebøkene kan ein lesa at BISKOPS KIÆLDEN (1800 - 500 f. Kr.) (Bolstad) vorte namnet på heile bygdelaget. Bolstad er eit stadnamn og frå bronsealderen . mange mista livet ved båtforlis eller dei gjekk gjennom isen ved (Tysso) tyder bustad, stad der folk bur. Tidlegare skriftform: Dei fyrste som busette seg her kom ferdsle på fjord og vatn. I 1737 drukna 6 personar på bytur med HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN HISTORISK MUSEUM, UIB HISTORISK truleg inn fjorden. ei vedskute under segl som forliste i ein nordveststorm i SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi (Diplomatarium Norvegicum 1317) TENÆSET Horvei Bolstodom . TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN TYSSEKNAPPEN Evanger 9700 Beltering av bronse. Bolstadfjorden ligg som ein bindelekk Herløfjorden. Bjørsvik Skorve Bolstadfjorden vart isfri for om lag år sidan. Framfor AATTER HELDEN Evangervatnet Vosso mellom innland og kyst.
    [Show full text]
  • Plan for Kulturminne Vaksdal Kommune 2015-2018
    1 Plan for kulturminne Vaksdal kommune 2015-2018 Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 2 Innhald: Føreord………………………… side 3 1.Om plan og prosess………………… side 5 2.Kommunen i eit historisk perspektiv… side 9 3. Utfordring med kulturminne og kulturmiljø .. side 16 4.Handlingsplan……………………… side 28 Vedlegg med Kart over registerte kulturminne….. side 32 5. Kjelder/litteratur/dokumentasjon.. side 40 Bilda under viser nevertak på gamalt kvernhus på Stamnes under reparasjon, okt-2014. Her er 7 lag med never under torva. For å dekka ein kvadratmeter med tak treng ein ca 10 kg med never. Prisen på never er kr 125 pr kg. Det er i tillegg mykje arbeid å leggja never og torva på taket. –Men det er vakkert. Då skjønar me kvifor folk tek i bruk bølgeblekk på taket i staden. Foto:S.klyve Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 3 Føreord: Viktige kulturminne i Vaksdal kommune er no registrert. Arbeidet sålangt har munne ut i eit høyringsutkast til kulturminneplan for Vaksdal kommune. Me har komme med framlegg til tiltak i planperioden fram til og med 2018. Her har me tenkt både bruk og vern av kulturminna. Folk må verta kjende med kulturminna i sitt nærområde. Det må merkast fram til kulturminna og lagast info om kulturminna. Lokale kulturminneløyper er ein god tanke også sett inn mot eit folkehelse perspektiv. Registreringa av kulturminne fekk i 2011 kr 100 000 frå Riksantikvaren. Arbeidet gjekk føre seg etter ein mal frå Riksantikvaren og resulterte i to rapportar. Nr 1 tek for seg kulturminne knytt til gards- og jordbruk (hus, andre bygg og spor i landskapet).
    [Show full text]