Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, 1.1 Områdebeskrivelse Thormøhlensgate 49, 5006 Bergen Nøkkeldata Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune 1 Innledning Vassdragsnr.: 062.Z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Bestandsutvikling for Vossolaksen Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Vossovassdraget var tidligere en av de beste lakseelvene på Vest- Anadrom strekning: ca. 35 km, fra Bolstadfjorden til landet, og “Vossolaksen” representerer en av landets mest kjente Rognsfossen i Strandaelva og 2 km bestander med storlaks. Et stort elveareal tilgjengelig for smoltpro- opp i Raundalselva, innsjøer utgjør duksjon, kombinert med laksens store størrelse, tilsier et potensial ca halvparten av strekningen. for store fangstkvantum. I den offisielle fangststatistikken fra elve- Kalking: Kalking med doserer siden 1994. fisket ble det i perioden 1949 til 1987 rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=2026). På sin gytevandring tilbake til vassdraget må Vossolaksen passere gjennom flere lange og trange fjorder. Disse naturgitte forholdene har gitt grunnlaget Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den største for framveksten av en rik fangstkultur basert på sittenøter og kile- innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet (figur 1.1). nøter langs innvandringsruten. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte forgreininger. Fra Stamnesområdet ble registrert og omsatt gjennom Stamnes nord kommer Strandaelva som har sitt utspring på Vikafjellet, på Handelslag. Statistikken fra handelslaget viser at det i perioden grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Raundalselva 1949-1987 årlig ble omsatt 7861 kg (sd=3568) laks (Barlaup og drenerer de mer østlige områdene mens Bordalselva drenerer de Skoglund 2004). Fangstene av laks i fjordområdene like utenfor sørlige fjellområdene mot Hardangerfjorden. Fra Vangsvatnet ren- vassdraget var således mer en dobbelt så høye som fangstene rap- ner Vosso via Evangervatnet og ut i Bolstadfjorden. På strekningen portert inn fra sportsfiske i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra nedstrøms Vangsvatnet har Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987, gir dette en årlig gjennom- Teigdalselva (147,5 km2) er det største av disse og munner ut i snittlig fangst på 11 310 kg (sd=4843). Evangervatnet. Fra 1987 til 1988 var det en dramatisk nedgang i elvefangstene, og Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 35 km hvorav vedvarende lave fangster i de etterfølgende årene medførte at lakse- innsjøene utgjør omtrent 18 km. I tillegg kommer sidevassdraget bestanden ble fredet fra og med 1992. Med fredningen opphørte Teigdalselva med en anadrom strekning på ca. 10 km. Bolstadelva både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resultater fra stamfiske i regi utgjør den ca. 3,5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til av Voss klekkeri tilsier at gytebestanden av laks har vært unormal Evangervatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag lav fra 1993. Denne situasjonen har vedvart til tross for fredningen 10 km og videre er det en 1,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og og viser at en eller flere faktorer har holdt bestanden nede gjennom opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Oppgangs- hele 1990-tallet og fram til i dag. Årsaken til den uheldige bestands- hinder for anadrom fisk ligger ca. 0,5 km opp i Strandaelva utviklingen er ikke kjent. Flere faktorer, deriblant forsuring, angrep (Rognsfossen) og ca. 2 km opp i Raundalselva ved Palmafossen. I fra lakselus, rømt oppdrettslaks og effekter av regulering, har vært Palmafossen ble det på slutten av 1950-tallet bygd laksetrapp for at vurdert som skadelige for bestanden. For å motvirke eventuelle laksen skulle kunne utnytte strekningen ovenfor fossen. Denne negative virkninger på laksebestanden som følge av forsuring er trappa ble restaurert på slutten av 1980-tallet. Ved elektrisk fiske deler av vassdraget kalket siden 1994. For en samlet gjennomgang ovenfor trappa på 1990-tallet ble det bare sporadisk påvist laks- av bestandsutvikling, trusselfaktorer og iverksatte tiltak henvises unger. Da det elektriske fisket ble tatt opp igjen i 2002, ble det for det til egen utredning fra DN (Barlaup 2004). første gang påvist naturlig rekrutterte laksunger fra flere årsklasser på strekningen (G. O. Henden, Voss klekkeri pers. medd., LFI upubliserte data). Dette er interessante observasjoner, siden den ca. 7-8 km lange strekningen tilgjengelig for laks ovenfor Palmafossen har et betydelig produksjonspotensiale for laks. Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovass- dragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguleringen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del mindre tilleggs- reguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. 372 Kalking i 2005 Mengde tilført kalk ved kalkdosereren (Evanger) i driftsperioden 1. februar til 15. juni var 610 tonn VK3 (99 % CaCo3). I tillegg ble det lagt ut 10 tonn grovkalk og 17 tonn finkalk i innsjøer og bek- ker. Det ble ikke lagt ut kalk i Teigdalselva i 2004 og 2005. Fra og med 2001 har kalkingsanlegget ved Evanger kun vært kjørt i første halvår og de siste tre årene i perioden 1. februar til 15. juni. Mengde tilført kalk de siste fem årene har variert mellom 350 tonn (kalkstein) og 1130 tonn (NK3). Til sammenligning ble det i årene 1995 til 2000, med helårsdrift, tilført mellom 1000 tonn og 2300 tonn kalk av ulike typer. Hydrologi i 2005 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur 1.2): Årsnedbør 2005: 2410 mm Normalt: 1801 mm % av normalen: 134 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. 600 Vosso- Bulken Norm 1961-90 500 1.2 Kalkingsstrategi 400 300 Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har vist mm nedbør 200 en gradvis tilbakegang. 100 Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- 0 gjør reproduksjon av laks og over- JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES levelse av andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2005 og normal månedsnedbør for perio- fiskebestandene skal opp på et nivå den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon ved Bulken (data fra DNMI som er naturlig for vassdraget uten 2006). forurensing. Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH 6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH Vosso, Bulken 6,0 resten av året. 600 Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg 500 /s) (Evanger kraftstasjon) siden 1994. 3 400 Dosereren styres etter vannføringen i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt 300 lagt ut skjellsand i følgende side- 200 elver: Teigdalselva 1994-2003, i (m Vannføring 100 Tverrelva 1994-96 og i Rasdalselva i 0 1997. Innsjøer i nedbørsfeltet til jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2005 Raundalselva (1999-), Strandaelva (1993-), Teigdalselva (1997-) og Rasdalselva (1997-) samt flere Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) i Vosso ved Bulken i 2005 (data fra mindre nedbørsfelt kalkes årlig. NVE 2006). Dosereren var i kontinuerlig drift i 1994-2000 men fra 2001 har den kun vært i drift i årets første 5-6 mnd. I 2005 var doserern i drift fra 1. februar t.o.m. 15. juni. 373 1.3 Stasjonsoversikt Figur 1.4. Stasjonsnett for A) prøvetaking av vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovassdraget. I tillegg er det to stasjoner for elektrisk fiske oppstrøms Palmafossen i Raundalselva. 374 2 Vannkjemi Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner i hovedelva (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al, tidligere Tr-Al) var <100 µg/l innenfor hele vassdraget, Forfatter: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau med unntak av Vossedalselva (Lok. 18) (figur 2.3, vedlegg A.1). Medarbeider: Syverin Lierhagen Konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim <6 µg/l med unntak av enkelte målinger fra Vossedalselva og Teigdalselva (Lok. 6). Vannkvaliteten var noe dårligere vinteren 2.1 Innledning Kvilekvål (lok. 5) Vosso, anadrom strekning Evangervatnet utos (lok. 8) 6,7 Bolstadelva (lok. 9) Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 1994. 6,6 Kalkingen har omfattet utlegging av skjellsand i Teigdalselva, samt 6,5 etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon 6,4 pH 6,3 som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalkdosereren 6,2 har vært i jevn drift siden 1996, og styres etter vannføringen i kraft- 6,1 6,0 stasjonen. Før 2001 var dosereren i kontinuerlig drift. I perioden jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001-02 var dosereren i drift fra januar t.o.m. juni, men fra 2003 2005 har oppstarten blitt flyttet frem til 1. februar. Tverrelva og Rasdalselva ble kalket på midten av 1990-tallet, mens Teigdalselva Figur 2.1. Variasjon i pH på lokaliteter som representerer anadrom strekning i Vosso, Hordaland, i 2005. Det vannkjemiske målet for vass- har vært kalket hvert år i perioden 1994-2003. I tillegg kalkes flere draget er angitt med horisontale linjer. Data fra Lok. 9 er fra M-Lab AS. av innsjøene i nedbørsfeltet. Vosso, Kvilekvål (lok. 5) Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjonene 7,0 6,8 9-11. I tillegg overvåkes vannkvaliteten i Raundalselva (Lok. 1), 6,6 6,4 Vosso ved Kvilekvål (Lok. 5), Evangervatnet utløp (Lok. 8), 6,2 6,0 Teigdalselva (Lok. 6) og Vossedalselva (Lok. 18). Ytterligere tre 5,8 5,6 stasjoner, Lok. 2 Strandaelva, Lok. 3 utoset av Vangsvatnet og Lok. 5,4 20 Rasdalselva, inngikk i overvåkingen frem til 2002. 1988 1990 1989 1991 1996 1999 1998 2001 2003 1993 2004 2005 1997 2000 2002 1995 1994 1992 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) 7,0 6,8 2.2 Resultater og diskusjon 6,6 6,4 6,2 Vannkjemisk måloppnåelse 6,0 5,8 Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2005 er kalkingsmå- 5,6 5,4 let oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur 2.1).