Utredning 2008-9 Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Utredning 2008-9 Ekstrakt: Abstract: Med utgangspunkt i en omfattende The Vosso salmon run, represent- Utgiver: dokumentasjon av bestandssituasjonen ing possibly the largest sized Atlantic Direktoratet for naturforvaltning og trusselfaktorene er det utarbeidet salmon in the world, is on the verge en plan for å redde kanskje verdens of extinction. A rescue plan has been Dato: største atlantiske laks - Vossolaksen. developed, based on results from a Oktober 2008 Bestanden er nær utryddelse, og gene- broad research programme conducted tiske analyser tilsier at den opprinnelige from 2000-2007. The two most acute Antall sider: bestanden i vassdraget er erstattet med threats to the stock have been identi- 172 en bestand påvirket av rømt oppdretts- fied as genetic impacts from escaped fisk. Den opprinne lige Vossolaksen er farmed salmon, and increased mortality Emneord: tatt vare på i den nasjonale genbanken of migrating smolts caused by salmon Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak i Eidfjord. Reetablering og gjenopp- lice from fish farming. Additionally, bygging av bestanden må baseres på the studies have shown that elevated Keywords: en storstilt tilbakeføring av genbank- levels of aluminum in brackish water Atlantic salmon, stock status, materialet i form av utsettinger av may effect smolt survival. The original restoration rogn, yngel og smolt. Siden bruken stock has been kept in a live gene bank av genbankmate rialet er tidsbegrenset since the late 1980`s. The rescue plan Bestilling: må tiltakene startes umiddelbart og is based on the large scale reintroduc- Direktoratet for naturforvaltning, gjennomføres i løpet av kommende tion from the gene bank in combina- 7485 Trondheim tiårsperiode. De to mest akutte trus- tion with effective measures to reduce Telefon: 73 58 05 00 selfaktorene i dag er angrep fra lakselus threats to the stock. An increased Telefaks: 73 58 05 01 og innkrysning av rømt oppdrettslaks. production of eggs in the gene bank www.dirnat.no/publikasjoner Begge disse truslene kan håndteres will allow for a large scale reintro- gjennom koordinerte tiltak. I tillegg må duced of eyed eggs, fry and smolts. TE 1274 det avklares i hvor stor grad giftig alu- However, the gene bank is time limited minium i brakkvannsområdene påvirker and the rescue plan has to be initiated Refereres som: bestanden. Storlaksstammen i Vosso immediately and carried out during Barlaup, Bjørn T. (redaktør). er en unik biologisk ressurs i nasjonal the coming decade. The large-sized Nå eller aldri for Vossolaksen og internasjonal sammenheng. I kultur- salmon of the Vosso River is a uniqe – anbefalte tiltak med bakgrunn i og turistsammenheng er Vossolaksen biological resource on a global scale. bestandsutvikling og trusselfaktorer et viktig symbol for den storslåtte In terms of culture and tourism, it is an DN-utredning 2008-9 Vestlandsnaturen. En gjennomføring important symbol of the natural splen- av de anbefalte tiltakene vil utvilsomt dour of western Norway. Fulfilment of Foto forside: styrke laksebestanden og mulig- the recommendations provided in this Storlaks tatt i fjordområdene utenfor heten for å reetablere en livs kraftig report will strengthen the stock, and Vosso. Ukjent fotograf bestand vurderes som gode. Hvis en the probability of successful restoration slik plan ikke gjennomføres vil utvil- is considered high. On the other hand, Foto bakside: somt Vossolaksen gå tapt. Da mister if the rescue plan is not implemented, Laksefangst i Vossovassdraget tidlig vi verdens kanskje mest storvokste the Vosso salmon will, without doubt, på 1900-tallet. Ukjent fotograf atlantiske laks, en enestående kultur- become extinct. This will result in the arv og store framtidige muligheter for loss of perhaps the largest Atlantic næringsutvikling og naturopplevelser. salmon in the world, along with its uniqe cultural heritage and large future opportunities for business and recreation. Forord Den overordnede målsettingen for denne utredingen er Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de å frambringe en kunnskapsbasis om Vossolaksen basert gjenværende stammene av Atlantisk laks, og Vossolaksen på omfattende undersøkelser av laksebestanden og dens er blant de mest særegne laksestammer med sitt lange livsmiljø i perioden 2000 - 2007. Denne kunnskapsopp- sjøopphold og store størrelse. Storlaksstammen i Vosso er summeringen gir Direktoratet for naturforvaltning (DN) derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjo- det faglige grunnlaget for en redningsaksjon der for- nal sammenheng. Den utgjør også en stor kulturell verdi, målet er å tilbakeføre og gjenoppbygge laksebestanden i potensial for fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen Vossovassdraget. Storlaksstammen i Vossovassdraget ble og er en indikator på en intakt storslått vassdragsnatur på kraftig redusert på slutten av 1980-tallet. Vestlandet. Vosso har fått status som nasjonalt laksevass- drag, noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. Miljøvernmyndighetene har brukt store ressurser på under- søkelser og tiltak i mer enn ti år. Allerede på 1990-tallet Etter DNs vurdering tilsier konklusjonene i rapporten at satte DN i gang undersøkelser for å utrede effekter av sur Vossolaksen i dag må anses og forvaltes som utryddet i nedbør i Vossovassdraget. Disse undersøkelsene har doku- naturen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks i elva mentert en tydelig positiv utvikling av de vannkjemiske gjennom mange år, er det bare stamfiskene i levende forholdene i Vossovassdraget som en følge av redusert sur genbank for laks vi er sikre på er opprinnelig Vossolaks. nedbør og kalking, og vannkvaliteten i elva er i dag ikke Forvaltningsstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen skadelig for laks. I brakkvannsområdene er det grunnlag blir derfor basert på opprinnelig Vossolaks som er tatt vare for å anta at giftig aluminium er på et nivå som kan ha på i levende genbank. Materialet av Vossolaks i levende negativ betydning for smoltens overlevelse. Det gjenstår genbank har begrenset levetid og må benyttes i kommende fortsatt arbeid for å avklare hvilken effekt dette har på 10-års periode. Skal vi redde Vossolaksen er det derfor nå bestandsnivå. I den senere tid har undersøkelsene fokusert eller aldri. på å identifisere trusselfaktorer som kan være årsaken til at laksestammen ikke har tatt seg opp igjen. Videre er det Forutsetningen for å lykkes med en redningsaksjon for fokusert på å kartlegge genetisk status og vurdering av Vossolaksen er at mange bidrar. Det kreves omfattende innkryssing av rømt oppdrettlaks i Vossolaksbestanden. og koordinerte tiltak fra flere næringssektorer og forvalt- ningsmyndigheter. Med utgangspunkt i dagens kunnskap Det er vist at angrep av lakselus kan medføre 80% økt om Vossolaksen, har DN utarbeidet en plan for å redde dødelighet på utvandrende forsøkssmolt av Vossolaks. Vossolaksen. Genetiske undersøkelser tilsier at innkryssing av rømt oppdrettslaks har påvirket den genetiske sammenset ningen Forskning og overvåkning, kalking, kultivering og andre til laksebestanden, slik at det nå er lite sannsynlig at det tiltak for å styrke Vossolaksen har siden 2000 blitt koordi- forekommer naturlig gyting av opprinnelig Vossolaks. nert av FoU-utvalget for Vossovassdraget. Utvalget er sam- For å unngå at Vossolaksen skal gå helt tapt må angrep mensatt av Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdretts- Voss klekkeri, Bergen Kommunale Kraftselskap (BKK) laks i elva komme ned på et bærekraftig nivå. Tiltak i og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Undersøkelsene fiskeoppdrettsnæringen blir avgjørende for Vossolaksens er gjennomført av forskingsinstitusjoner med spesialkom- framtid. På bakgrunn av dette er fiskeoppdrettsnæringen petanse på ulike fagområder, og er koordinert av Bjørn og forvaltningsmyndigheter utfordret til å iverksette mer Barlaup ved Universitetsforskning Bergen (LFI-Unifob). effektive tiltak. Næringen har startet dette arbeidet ved Roy M. Langåker har vært ansvarlig for prosjektet i DN opprettelsen av Nordhordaland fiskehelsenettverk i 2005, og er kontaktperson. DN vil med dette takke alle som har og helt nylig ved bidrag til arbeidet med tilbakeføring av bidratt i rapporten og i arbeidet med Vossolaksen. opprinnelig Vossolaks gjennom produksjon og sleping av laksesmolt. Resultatene som blir lagt fram etter omfattende under- søkelser av Vossolaksen og dens livsmiljø er alvorlig Trondheim, oktober 2008 langt ut over Vossovassdraget. En må regne med at det kan være tilsvarende situasjon for flere andre laksebe- Yngve Svarte stander som ikke er like grundig undersøkt. Direktør for artsforvaltningsavdelingen 3 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram fangsten fra kilenota ved Lammestølen i Bolstadfjorden på midten av 1960-tallet. Den største laksen på bildet er 25 kg. Gjennomsnittsvekten for laks tatt ved elvefiske var 10,9 kg. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987 viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 20,1 tonn i toppårene 1964 og 1980. FOTOGRAF: HELGE FURNES JR. Redaktørens forord I år 2000 ble Vossoprosjektet igangsatt med Direktoratet forsøkssmolt. Elve- og grunneierlag langs vassdraget, for naturforvaltning som oppdragsgiver. Prosjektet har Hordaland