Nåeller Aldrifor Vossolaksen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nåeller Aldrifor Vossolaksen Utredning 2008-9 Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Utredning 2008-9 Ekstrakt: Abstract: Med utgangspunkt i en omfattende The Vosso salmon run, represent- Utgiver: dokumentasjon av bestandssituasjonen ing possibly the largest sized Atlantic Direktoratet for naturforvaltning og trusselfaktorene er det utarbeidet salmon in the world, is on the verge en plan for å redde kanskje verdens of extinction. A rescue plan has been Dato: største atlantiske laks - Vossolaksen. developed, based on results from a Oktober 2008 Bestanden er nær utryddelse, og gene- broad research programme conducted tiske analyser tilsier at den opprinnelige from 2000-2007. The two most acute Antall sider: bestanden i vassdraget er erstattet med threats to the stock have been identi- 172 en bestand påvirket av rømt oppdretts- fied as genetic impacts from escaped fisk. Den opprinne lige Vossolaksen er farmed salmon, and increased mortality Emneord: tatt vare på i den nasjonale genbanken of migrating smolts caused by salmon Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak i Eidfjord. Reetablering og gjenopp- lice from fish farming. Additionally, bygging av bestanden må baseres på the studies have shown that elevated Keywords: en storstilt tilbakeføring av genbank- levels of aluminum in brackish water Atlantic salmon, stock status, materialet i form av utsettinger av may effect smolt survival. The original restoration rogn, yngel og smolt. Siden bruken stock has been kept in a live gene bank av genbankmate rialet er tidsbegrenset since the late 1980`s. The rescue plan Bestilling: må tiltakene startes umiddelbart og is based on the large scale reintroduc- Direktoratet for naturforvaltning, gjennomføres i løpet av kommende tion from the gene bank in combina- 7485 Trondheim tiårsperiode. De to mest akutte trus- tion with effective measures to reduce Telefon: 73 58 05 00 selfaktorene i dag er angrep fra lakselus threats to the stock. An increased Telefaks: 73 58 05 01 og innkrysning av rømt oppdrettslaks. production of eggs in the gene bank www.dirnat.no/publikasjoner Begge disse truslene kan håndteres will allow for a large scale reintro- gjennom koordinerte tiltak. I tillegg må duced of eyed eggs, fry and smolts. TE 1274 det avklares i hvor stor grad giftig alu- However, the gene bank is time limited minium i brakkvannsområdene påvirker and the rescue plan has to be initiated Refereres som: bestanden. Storlaksstammen i Vosso immediately and carried out during Barlaup, Bjørn T. (redaktør). er en unik biologisk ressurs i nasjonal the coming decade. The large-sized Nå eller aldri for Vossolaksen og internasjonal sammenheng. I kultur- salmon of the Vosso River is a uniqe – anbefalte tiltak med bakgrunn i og turistsammenheng er Vossolaksen biological resource on a global scale. bestandsutvikling og trusselfaktorer et viktig symbol for den storslåtte In terms of culture and tourism, it is an DN-utredning 2008-9 Vestlandsnaturen. En gjennomføring important symbol of the natural splen- av de anbefalte tiltakene vil utvilsomt dour of western Norway. Fulfilment of Foto forside: styrke laksebestanden og mulig- the recommendations provided in this Storlaks tatt i fjordområdene utenfor heten for å reetablere en livs kraftig report will strengthen the stock, and Vosso. Ukjent fotograf bestand vurderes som gode. Hvis en the probability of successful restoration slik plan ikke gjennomføres vil utvil- is considered high. On the other hand, Foto bakside: somt Vossolaksen gå tapt. Da mister if the rescue plan is not implemented, Laksefangst i Vossovassdraget tidlig vi verdens kanskje mest storvokste the Vosso salmon will, without doubt, på 1900-tallet. Ukjent fotograf atlantiske laks, en enestående kultur- become extinct. This will result in the arv og store framtidige muligheter for loss of perhaps the largest Atlantic næringsutvikling og naturopplevelser. salmon in the world, along with its uniqe cultural heritage and large future opportunities for business and recreation. Forord Den overordnede målsettingen for denne utredingen er Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de å frambringe en kunnskapsbasis om Vossolaksen basert gjenværende stammene av Atlantisk laks, og Vossolaksen på omfattende undersøkelser av laksebestanden og dens er blant de mest særegne laksestammer med sitt lange livsmiljø i perioden 2000 - 2007. Denne kunnskapsopp- sjøopphold og store størrelse. Storlaksstammen i Vosso er summeringen gir Direktoratet for naturforvaltning (DN) derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjo- det faglige grunnlaget for en redningsaksjon der for- nal sammenheng. Den utgjør også en stor kulturell verdi, målet er å tilbakeføre og gjenoppbygge laksebestanden i potensial for fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen Vossovassdraget. Storlaksstammen i Vossovassdraget ble og er en indikator på en intakt storslått vassdragsnatur på kraftig redusert på slutten av 1980-tallet. Vestlandet. Vosso har fått status som nasjonalt laksevass- drag, noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. Miljøvernmyndighetene har brukt store ressurser på under- søkelser og tiltak i mer enn ti år. Allerede på 1990-tallet Etter DNs vurdering tilsier konklusjonene i rapporten at satte DN i gang undersøkelser for å utrede effekter av sur Vossolaksen i dag må anses og forvaltes som utryddet i nedbør i Vossovassdraget. Disse undersøkelsene har doku- naturen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks i elva mentert en tydelig positiv utvikling av de vannkjemiske gjennom mange år, er det bare stamfiskene i levende forholdene i Vossovassdraget som en følge av redusert sur genbank for laks vi er sikre på er opprinnelig Vossolaks. nedbør og kalking, og vannkvaliteten i elva er i dag ikke Forvaltningsstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen skadelig for laks. I brakkvannsområdene er det grunnlag blir derfor basert på opprinnelig Vossolaks som er tatt vare for å anta at giftig aluminium er på et nivå som kan ha på i levende genbank. Materialet av Vossolaks i levende negativ betydning for smoltens overlevelse. Det gjenstår genbank har begrenset levetid og må benyttes i kommende fortsatt arbeid for å avklare hvilken effekt dette har på 10-års periode. Skal vi redde Vossolaksen er det derfor nå bestandsnivå. I den senere tid har undersøkelsene fokusert eller aldri. på å identifisere trusselfaktorer som kan være årsaken til at laksestammen ikke har tatt seg opp igjen. Videre er det Forutsetningen for å lykkes med en redningsaksjon for fokusert på å kartlegge genetisk status og vurdering av Vossolaksen er at mange bidrar. Det kreves omfattende innkryssing av rømt oppdrettlaks i Vossolaksbestanden. og koordinerte tiltak fra flere næringssektorer og forvalt- ningsmyndigheter. Med utgangspunkt i dagens kunnskap Det er vist at angrep av lakselus kan medføre 80% økt om Vossolaksen, har DN utarbeidet en plan for å redde dødelighet på utvandrende forsøkssmolt av Vossolaks. Vossolaksen. Genetiske undersøkelser tilsier at innkryssing av rømt oppdrettslaks har påvirket den genetiske sammenset ningen Forskning og overvåkning, kalking, kultivering og andre til laksebestanden, slik at det nå er lite sannsynlig at det tiltak for å styrke Vossolaksen har siden 2000 blitt koordi- forekommer naturlig gyting av opprinnelig Vossolaks. nert av FoU-utvalget for Vossovassdraget. Utvalget er sam- For å unngå at Vossolaksen skal gå helt tapt må angrep mensatt av Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdretts- Voss klekkeri, Bergen Kommunale Kraftselskap (BKK) laks i elva komme ned på et bærekraftig nivå. Tiltak i og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Undersøkelsene fiskeoppdrettsnæringen blir avgjørende for Vossolaksens er gjennomført av forskingsinstitusjoner med spesialkom- framtid. På bakgrunn av dette er fiskeoppdrettsnæringen petanse på ulike fagområder, og er koordinert av Bjørn og forvaltningsmyndigheter utfordret til å iverksette mer Barlaup ved Universitetsforskning Bergen (LFI-Unifob). effektive tiltak. Næringen har startet dette arbeidet ved Roy M. Langåker har vært ansvarlig for prosjektet i DN opprettelsen av Nordhordaland fiskehelsenettverk i 2005, og er kontaktperson. DN vil med dette takke alle som har og helt nylig ved bidrag til arbeidet med tilbakeføring av bidratt i rapporten og i arbeidet med Vossolaksen. opprinnelig Vossolaks gjennom produksjon og sleping av laksesmolt. Resultatene som blir lagt fram etter omfattende under- søkelser av Vossolaksen og dens livsmiljø er alvorlig Trondheim, oktober 2008 langt ut over Vossovassdraget. En må regne med at det kan være tilsvarende situasjon for flere andre laksebe- Yngve Svarte stander som ikke er like grundig undersøkt. Direktør for artsforvaltningsavdelingen 3 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram fangsten fra kilenota ved Lammestølen i Bolstadfjorden på midten av 1960-tallet. Den største laksen på bildet er 25 kg. Gjennomsnittsvekten for laks tatt ved elvefiske var 10,9 kg. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987 viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 20,1 tonn i toppårene 1964 og 1980. FOTOGRAF: HELGE FURNES JR. Redaktørens forord I år 2000 ble Vossoprosjektet igangsatt med Direktoratet forsøkssmolt. Elve- og grunneierlag langs vassdraget, for naturforvaltning som oppdragsgiver. Prosjektet har Hordaland
Recommended publications
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
    [Show full text]
  • Søknad Om Ny Utslippstillatelse for Etablering Av Renseanlegg Og
    Teknisk Fylkesmannen i Vestland 15 JULI 2020 Fylkesmannen i Vestland Saksnr. Njøsavegen 2 Arkivnr. 6863 LEIKANGER Sakshand. I Avd Vår ref: Saksbehandler / Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2020/4979-1 Sissel Aasebø/56 15 58 oo 10.07.2020 Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann og overvann i Søre Askøy tettbebyggelse På bakgrunn av endringene i avløpsstrukturen for Søre Askøy tettbebyggelse søker Askøy kommune om ny utslippstillatelse for etablering av renseanlegg og utslipp for avløpsområdet. Utslippssøknad er vedlagt i eget dokument. Søknaden er basert på gjeldende utslippstillatelse, supplert med opplysninger om endring i avløpsstrukturen. Krav til rensing er gitt i utslippstillatelser av 25.01.2011 og 12.10.2016. Det generelle kravet til rensing er sekundærrensing, men Askøy kommune har fått unntak fra sekundærrensekravet slik at primærrensing er gjeldende krav for dagens utslippstillatelse. Ut fra de signaler som i den senere tid et gitt av Miljødirektoratet fremgår det at overgangsfristen for å oppfylle primærrensekravene innen 31.12.2015 er endelig. Alternativt kan kommunene søke om ny utslippstillatelse basert på etablering av sekundærrensing, med mulighet for å få innvilget noe lengre frister. Askøy kommune ønsker på bakgrunn av signalene fra Miljødire1.'toratet å etablere sekundærrenseanlegg. Se vedlagte dokumenter. Med hilsen Anton Bøe leder Vann og avløp Sissel Aasebø leder VA forvaltning Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • LFI 313.Pdf (1.031Mb)
    Rapport nr. 313 Kilenotovervaking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 1892-8889 LFI-rapport nr: 313 Tittel: Kilenotovervåking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Dato: 15.06.2017 Forfattere: Eirik Straume Normann, Bjørn T. Barlaup, Tore Wiers & Helge Skoglund Geografisk område: Hordaland Oppdragsgjevar: Fiskeridirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Vosso, laks, rømt oppdrettslaks, rømt regnbueaure Forsidefoto: foto tatt av LFI i regi av prosjektet 2 Innhald Samandrag ....................................................................................................................... 4 1 Bakgrunn og målsetjing .............................................................................................. 5 2 Metodar ..................................................................................................................... 6 2.1 Osterfjordsystemet ...................................................................................................... 6 2.2 Attfangst ved bruk av kilenot ...................................................................................... 6 2.3 Skjelkontroll ................................................................................................................. 8 2.4 Typar laks ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Maurolicus Muelleri) Larvae and Life-History Consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske
    163 ARTICLE Impact of hatch date on early life growth and survival of Mueller’s pearlside (Maurolicus muelleri) larvae and life-history consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske Abstract: Growth and survival of Maurolicus muelleri larvae in Herdlefjorden, Norway, were investigated by daily otolith incre- ment analysis. While high egg densities were generally observed throughout the spawning season, three cohorts each with a narrow window of hatching dates were identified. The first of these cohorts was characterized by low growth and poor morphometric condition and disappeared from the fjord during autumn. High-resolution drift modeling indicated that Herdlef- jorden had a net export of larvae and negligible import in the period cohort 1 disappeared. Yet, the advective loss rate of larvae was not considered high enough to explain the near complete disappearance of the first cohort. An otolith-based growth chronology indicated that growth conditions in Herdlefjorden improved noticeably around mid-September and remained favorable the following month. The analysis of daily otolith increments could thus be used to document within-season variability in larval growth and survival. The low and variable survival due to short-term fluctuations in environmental conditions indicate that multiple batch spawning is an adequately evolved life-history strategy for marine planktivorous fish such as M. muelleri. Résumé : La croissance et la survie des larves de Maurolicus muelleri dans le Herdlefjorden (Norvège) ont été étudiées par l'analyse des incréments quotidiens d'otolithes. Si de fortes densités d'œufs ont été généralement observées durant toute la saison de frai, trois cohortes ont néanmoins été identifiées, chacune présentant sa propre fourchette restreinte de dates d'éclosion.
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Miljøovervåkning I Sørfjorden Ved Osterøy
    RAPPORT L.NR. 7330-2019 Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy Foto: NIVA Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy 7330-2019 10.01.19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Trine Dale,Gjermund Bahr, Astrid Harendza, Roger Velvin, Rune Overvåking Åpen Palerud & Witold Szczuciński* Geografisk område Sider Hordaland 42 (uten vedlegg) *Institute of Geology, Adam Mickiewicz University in Poznan Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk AS og Fjord Drift AS Tombre. Sigfrid Tangen/Anette Midttveit/Håkon Tombre Utgitt av NIVA Prosjektnummer 16124 Sammendrag Det har vært drevet oppdretts i fjordene rundt Osterøy siden 1970 tallet. Det ble i 2016 startet opp et program for å overvåke miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Det ble i programmets første år tatt prøver fra tre stasjoner i Sørfjordens ytre, midtre og indre del. Det ble også tatt prøver på en referansestasjon i en del av fjordsystemet hvor det aldri har vært oppdrettsaktivitet. Det var lave oksygennivåer i bunnvannet på samtlige stasjoner, men nivåene var lavest i midtre og indre deler av fjorden. Med unntak av referansestasjonen var sedimentene noe belastet med organisk karbon i 2016.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Sambandet Vest Silingsrapport
    Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Askøy kommune og kommunane Meland, Radøy og Lindås (Alver kommune i 2020): KOMMUNEDELPLAN FOR SAMBANDET VEST VEDLEGG I: SILINGSRAPPORT, juni 2019 1 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Oppdragsgjevar: Alver kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: John Fredrik Wallace Rådgjevar Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleiar: Øystein Skofteland Fagansvarleg: Øystein Skofteland Andre nøkkelpersonar: Alv Terje Fotland, Lene Merete Rabben, Kristoffer Åsen Røys, Heidi Handeland, Arne Værnes. Kristina Ebbing Wensaas Oppdragsnummer NO: 5190526 001 2019-05-22 Silingsrapport Versjon 1 OYSKO ATFOT/KRIWEN OYSKO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport INNHALD 1 INNLEIING 5 4.3 FORKASTA LINJER 16 4.4 OPPSUMMERING 19 1.1 BAKGRUNN 5 5 ANALYSAR 21 2 MÅL MED PROSJEKTET 7 5.1 TRANSPORT, BUSETNAD OG ARBEIDSLIV 21 2.1 NASJONALE OG REGIONALE MÅL 7 5.2 TRAFIKK 27 2.2 SAMFUNNSMÅL 7 5.3 KOSTNAD 28 2.3 EFFEKTMÅL 8 5.4 KONFLIKTANALYSE 29 2.4 VEGSTANDARD 9 5.5 AREALPLANAR I OMRÅDET 33 3 METODE 11 6 SILING 35 3.1 SILINGSKRITERIUM OG SILING 11 6.1 KORRIDOR AA 35 3.2 VURDERING AV MÅLOPPNÅING 12 6.2 KORRIDOR
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
    [Show full text]