Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 Og 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rapport nr. 290 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 og 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 290 Tittel: Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– Årsrapport for 2015 og 2016 Dato: 26.05.2017 Forfattere: Helge Skoglund, Bjørnar Skår, Sven-Erik Gabrielsen & Godfred Anker Halvorsen Kontrollert av: Knut Wiik Vollset Oppdragsgiver: Statkraft Energi Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sjur Gammelsrud Antall sider: 64 Utdrag: Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Forsidefoto: Motiver fra gytefisktellinger høsten 2015 og 2016. 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Uni Research Miljø utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget i perioden 2004-2017. Hovedfokus for undersøkelsene har vært å vurdere effekten av iverksatte tiltak i form av vannslipp vinterstid, og endret manøvrering for å øke temperaturen i Bjoreio. Den foreliggende rapporten har til hensikt å rapporterte undersøkelsene utført i perioden høst 2015-vår 2017, og er første årsrapport i prosjektperioden 2016-2018. Sjur Gammelsrud har vært ansvarlig kontaktperson i Statkraft, og Rolf Yngvar Jenssen har fulgt opp prosjektet lokalt. Vi vil takke alle som har bidratt for god innsats og et godt og konstruktivt samarbeid! Bergen, mai 2017 Helge Skoglund PhD, prosjektleder Innhold Forord .......................................................................................................................................................2 Sammendrag ............................................................................................................................................4 Bakgrunn og hensikt .................................................................................................................................6 Beskrivelse av vassdraget og reguleringer ...........................................................................................7 Materiale og metoder ..............................................................................................................................9 Gytefisktelling og eggtetthet ................................................................................................................9 Elektrisk fiske ..................................................................................................................................... 10 Rognplanting ..................................................................................................................................... 11 Undersøkelser av gytegroper ............................................................................................................ 12 Vannføring og temperatur ................................................................................................................ 13 Bunndyr og vannkjemi ...................................................................................................................... 14 Resultater .............................................................................................................................................. 16 Fangst av laks og sjøaure ................................................................................................................... 16 Gytefisktelling.................................................................................................................................... 17 Ungfiskundersøkelser ........................................................................................................................ 20 Kultiveringsstrategier ........................................................................................................................ 26 Undersøkelser av gytegroper i årene 2004-2014 .............................................................................. 33 Sammenheng mellom vannstand, vannføring og stranding av gytegroper ...................................... 37 Vannkjemi og bunndyr ...................................................................................................................... 44 Diskusjon ............................................................................................................................................... 47 Status for bestandene av laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget ......................................................... 47 Rømt oppdrettslaks ........................................................................................................................... 48 Fiskekultivering og rognplanting ....................................................................................................... 48 Vannføring og stranding av gytegroper ............................................................................................ 49 Effekter av driftsmønster i Tveitofossen ........................................................................................... 50 Temperaturforhold og manøvrering av vannslipp om sommeren ................................................... 50 Vannkvalitet og bunndyrundersøkelser ............................................................................................ 51 Konklusjoner og anbefalinger ............................................................................................................... 51 Referanser ............................................................................................................................................. 52 Vedlegg .................................................................................................................................................. 55 3 Sammendrag Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har siden vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene har siden slutten av 1970-tallet medført endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure i vassdraget. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra Isdal og Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. Hensikten med denne rapporten er å presentere resultatene for undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden fra høsten 2015 og frem til våren 2017. Gytefisk og bestandsstatus Gytefisktellinger har vist at laksebestanden i vassdraget har vært fåtallig gjennom første del av undersøkelsesperioden, men at bestanden har vist en markert positiv økning i flere av årene fra og med 2011. Gytebestandene i både 2015 og 2016 er de høyeste i undersøkelsesperioden, da det samlet i vassdraget ble registrert henholdsvis 366 og 392 laks. I flere av årene siden 2011 har bestanden vært tilstrekkelig til å oppnå gytebestandsmålet med god margin. Bestandene var imidlertid forholdvis lav i 21013 og 2014, noe som tilsier at bestandssituasjonen fortsatt er ustabil. Sjøaurebestanden i vassdraget har vist en markert økning i perioden etter 2009. Mens det i perioden 2004-2009 samlet ble registrert fra 257-414 sjøaure i de ulike vassdragsavsnittene, har det i perioden 2010-2016 blitt registrert fra 686-1351 sjøaure. De mest tallrike sjøaurebestandene ble registrert i 2012 og 2013, og i årene etter har gytebestandene i økende grad bestått av storvokste individer. Dette indikerer at rekrutteringen til gytebestanden av sjøaure har vært noe lavere i årene etter 2013. Ungfiskundersøkelser Ungfiskundersøkelsene viser at tetthetene av lakseunger i undersøkelsesperioden har vært moderate i Eio, lave til moderate i Bjoreio og svært lave i Veig. Det er ingen markerte trender i ungfisktetthetene, men der er en tendens til økte tettheter av både ensomrige og eldre lakseunger i den siste delen av perioden. Tettheten av aureunger har generelt vært høyere enn for laks. Det synes å ha vært noe dårligere rekruttering av ungfisk av både laks og aure i Eio i 2015 og 2016. Årsyngelen oppnår de fleste årene en gjennomsnittlig lengde på om lag 4,0-5,0 cm hos laks og mellom 4,5-5,5 cm for aure. Både lakse- og aureungene vokser noe raskere i Eio enn i Bjoreio og Veig. Det er en signifikant positiv sammenheng mellom sommertemperatur (juli-august) og både vekst og tettheter av ensomrig aure i Bjoreio. Dette indikere at temperaturforholdene gjennom den første vekstsesongen er viktig for rekruttering av aureunger. Gytegroper og vintervannføring I undersøkelsesperioden