Hardangervidda VESTVIDDA TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Naturopplevelser for Livet DNT Youth VILLE, VAKRE, VESTVIDDEN

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hardangervidda VESTVIDDA TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Naturopplevelser for Livet DNT Youth VILLE, VAKRE, VESTVIDDEN Hardangervidda VESTVIDDA TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Naturopplevelser for livet DNT Youth VILLE, VAKRE, VESTVIDDEN Hedlo TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Hardangervidda – barrieren mel- Hardangervidda er Europas største som kan sees på ruten fra Hjølmo til høyfjellsvidde og landets største nasjon- Vivilid ved å ta en liten avstikker. lom øst- og vestlandet, har vært alpark. Bredalene er langt videre og er viktige oppsøkt av vandrere helt siden Topografisk sett er Vestvid-den den mest innfallsporter fra bl.a. Kinsarvik varierte delen av Hardangervidda. Dette (Husedalen) og Tyssedal (Skjeggedalen). isen smeltet bort. Om motivene for har i sammenheng med fjordarmene og vandringen har endret seg, er op- de dype kanjonene som skjærer seg inn Det mangfoldige landskapet er også plevelsene av det høyreiste fjell- i fjellet. De mest markerte eksemplene kjent for høyreiste fjelltopper som roper her er Hjølmodalen og Måbødalen om oppmerksomheten til utsiktshun- platået fortsatt en viktig inspirator som går inn i hver sin retning fra Øvre grige fjelldyrkere. Bærakopen, Såvar- for å ta beina fatt. Eidfjord. Innerst i Hjølmodalen kaster enuten, Solnuten, Tressfonn og selvsagt Valurfossen seg ut i et mektig fossefall Hårteigen, er kjente landemerker. HELGE SUNDE HELGE EINAR SOLBERG EINAR SVEIN ULVUND DE GAMLE SKOGENE KARAKTERISTISKE HÅRTEIGEN Floraen på vidden varierer meget, fra nøysomme fjell- Geologisk sett er Hardanger-vidda et grunn- skjøvet inn over peneplanet. I ettertid er landet planter på toppene til en svært artsrik flora i de dype fjellsplatå; et såkalt peneplan som er hevet opp løftet opp, mens skyvedekket og store deler av lune dalbunnene (som Hjølmodalen). Vegetasjonen fra havnivå til 1000-1100 meter. For 500 mil- fylitten er erodert bort. Sporene etter skyvedek- varierer også i tid. I årene etter siste istid var klimaet lioner år siden lå dette platået under havnivå, ket ligger idag igjen kun på de høyeste toppe- så mild at store deler av Hardangervidda var dekket og leire ble avsatt over grunnfjellet. Leirsteinen ne. På Hårteigen, Jøkulen og Hallingskarvet fin- av skog. I myrbassenger på Vestvidden er det bl.a. er senere omdannet til skifere som idag kalles ner vi derfor de krystalinske bergartene (gneis) funnet furu, bjørk og gråor. For 8000 år siden hadde fylitt. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen adskilt fra grunnfjellet ved den mellomliggende furu tregrense 200 m høyere enn i dag. Bildet viser (for 400 mill. år siden), ble lag med harde fylitten. Bergartsgrensene er her meget iøyefal- gammel furustokk fved Hadlaskard krystalinske bergarter av eruptiv opprinnelse, lende når vi bestiger disse toppene. 2 Til Rembesdalseter Til Finse Bruravik Sima E N R D Kvanndal J O E I D F Store Eidfjord 1845 Brimnes Ishaug Til Krækkj Eidfjordvatnet Vøringsfossen Kjeldebu Øvre a 1276 Liset Storeflåtten Eidfjord Sysenvatnet Utne 1616 Vassliegga Måbødalen Garen Dalamot Maurset Hjølmo Sovarenuten Ovaldsnuten Kistenuten 1135 T Kinsarvik il Halne / Krækkj 1648 AASEREFSDAL TORILL Kinso Berastølen Husedalen Dyranut Nyastølfossen Valursfossen 1530 V Nykkjesøyfossen Berakupen e er en selvbetjent il Stigstuv STAVALI Grøno i Vivelid fjellstova Randinuten Søtefoss g 1498 a T Nybu d hytte med 64 senger. I høyseson- Grøndalsvt. Vivheller a Stavali l gen er hytten delvis betjent og det Valeggi Lofthus e Høgahæ 1381 Finnabu n Hedlo 1506 selges ferskt brød, godt smør, nysilt Opesjø Fljånuten 1410 Peisabotn melk, rømme og spekemat. Hytten Kinso Fagradal Rjoto Trondsbu Røvilseggi Tinnhølen har øl- og vinrett. Gravdalseggi Stavali ligger 1026 moh. Turen Store Grananutane Til Rauhelleren fra Kinsarvik går opp den vakre Veivatnet Bersavikvatnet Hadlaskard 1613 Hellehalsen Husedalen som er kjent for sine Treshøgdi Små- store, flotte fosser som kaster seg S Ø R F J O R D E N Vendevatnet Viersta grananutene Heisantjørna 1631 Torehytten viltert ned fra fjellsidene. Turen tar 5-6 timer. Husedalen er en turistat- Espe Skjenafjell 1690 Nordmannslågen Høgehæ Hårteigen Langgrøvt.Langrøvt. traksjon med besøkende fra hele Olavsdalen Besso Sandhaug Bersavatnet Tyssevatnet 1472 verden. Høgevarden På Stavali er det stølsdrift i juli og Til Lågaros Tyssevassbu Grøndalsvt. august. Kyraflokken er satt sammen Bismarvatnet av eldre norske raser, som er godt Reinaskorsbu Nonsskorvt. Ringedalsvatnet egnet til å ta seg fram til ulendt Valgardssvatnet Ambjørgsvatnet Valgardsvatbet Håvardsvatna Blyvarden Tyssedal Grotdalen terreng. Du kan være med når de Mosdalsbu Nybuvatnet 1460 Litlos 1466 melkes! Langvassbu Såta Stavali var opprinnelig støl under 1622 Krokavatni Langavatnet Storekoll Kvennsjøen prestegården i Lofthus. Mange av Odda Breiavatnet de gamle stølshusene gjennomgikk Kvanntjørnsbu 1619 1520 på 1990 tallet en omfattende Ruklenuten Juklevassnuten Stridfallsnuten 1684 © Adachi Map restaurering, noe som gjør at vi i Til Sandvin Til Reinsnos Til Middalsbu Til Hellevassbu dag har et unikt og levende støls- miljø på Stavali. Det er mulig å overnatte i stølshusene. Tilrettelagt for hund med bur, følg hyttevertens anvisninger. HADLASKARD er selv- betjent, har 48 senger inkl. sikring- bu, og ligger 995 meter over havet. Hytten ligger øverst i Veigdalen, på en voll ved elven, sammen med gamle støler og stølstufter. Den har lange aner som overnattingssted og ble i 1988-89 restaurert av Bergen Nykkjesøy Turlag. HELGE SUNDE HELGE Hadlaskard er et viktig knutepunkt i rutenettet på Hardangervidda. Turen inn Veigdalen fra Hjølmo VILLREIN går gjennom et særdeles vakkert landskap med gamle støler og OG DYRELIV langs elven Veig ,som bukter seg igjennom den flate dalen Ruten fra Hardangervidda kjennes og Hjølmo tar ca 6 timer, men er lett å huskes spesielt for de store gå, uten nevneverdige stigninger. reinsdyrflokkene. De siste 20 Fra Hadlaskard kan man gå til årene har også elg funnet veien Hårteigen, ca 3 timer hver vei til over vidden, og den konkur- foten av fjellet, som kan bestiges, rerer nå i reinens beiteom- best i godt vær. HELGE SUNDE HELGE SVEIN SVEIN ULVUND råder. Hjortedyrfamilien på Tilrettelagt for hund med bur i kjel- Vestviddeakompletteres av rådyr ler, følg hyttevertens anvisninger. og hjort. Blant rovdyr kan vi treffe RUNDTRINGDALSVANNET OG TROLLTUNGA på jerv, mår og gaupe. I 2010 ble ddet satt ut fjellrev med I Odda- og Tyssedalsfjellene driver Odda/Ullensvang Turlag (Bergen håp om at den skal hvitkledde Turlag) tre hytter. Mosdalsbu (6 senger), Reinarskor (ny hytte i revearten skal få gjenerobre sitt 2012/13, ca 26 senger) og Kvanntjønnsbu (7 senger). Mosdalsbu er et domene i den norske fjellheimen. fint mål for barnefamilier. Du må ha med DNT-nøkkel. Blant rovfuglene kan vi få øye på Reinarskorsbu ligger på nordøstsiden av Ringedalsvatnet og er et kongeørn, hauk, musvåk. naturlig valg hvis du skal gå videre innover Vestvidden via Tyssevassbu. Fiske: Det er mange gode fiske- Den fasinerende fjellformasjonen Trolltunga trekker mye folk til områ- vann på Hardangervidda. det, som ellers er dramatisk med fjellsider som stuper loddrett ned i Ringedalsvannet. HELGE SUNDE HELGE 3 Hedlo OVER- NATTINGSTEDER PÅ VESTVIDDA På Vestvidden finnes et også et godt nett av DNT hytter og pri- vate fjellstuer. I tillegg til Bergen Turlags hytter er disse hyttene tilgjengelig for fjellvandrere: VIVELID FJELLSTOVE (privat, 950 moh.), betjent, har 50 sen- ger. Den ligger lunt i terrenget en Hadlaskard TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL time fra Hjølmobjerget (parke- ring) og er et fint utgangspunkt for VESTVIDDEN – MANGE TURER, FLOTTE HYTTER turer inn Veigdalen til Hadlaskard eller Stavali. Rabatt for DNT- Den klassiske fotturen på Vestvidden begynner Til Garen går det buss i sommerhalvåret. medlemmer. enten fra parkeringsplassen på Hjølmo ovenfor Eidfjord, eller i Husedalen i Kinsarvik. Ruten MED BARN: For familier med barn er turen fra HEDLO (privat 945 moh.),betjent, har 50 senger legges om Hadlaskard og event. Hedlo eller Hjølmo og innover Veigdalen ideell, der man kan nydelig plassert midt i Veigdalen, Vivelid, og Stavali. Om vinteren er den enkleste dele etappen i to med overnatting på Hedlo eller 2-3 timer fra Hjølmobjerget.Vel innfallsporten Garden eller Dyranut og derifra 6 Vivelid. verdt en overnatting. timer på ski inn til Hadlaskard. Med mindre barn bør man ta seg god tid og gå fra DNT Oslo og Omegn, driver Rundturer som særlig anbefales er enten via Hjølmo via Vivelid eller Hedlo til Hadlaskard. Med også hytter på Vestvidden. Til de Hjølmo eller Garen til Hadlaskard, videre til litt større, spreke og motiverte barn, gå via Hedlo selvbetjente hyttene må man ha Stavali og ned Husedalen med sine vakre fossefall til Hadlaskard, eller om Vivelid til Stavali. Det er DNT-nøkkel. til Kinsarvik, eller via Opesjo til Lofthus. lett å gå uten nevneverdige stigninger. TOREHYTTEN (1330 moh.) selvbetjent, 24 senger. Hytten er et populært utgangspunkt for HYTTER OG ÅPNINGSTIDER turer på Hårteigen, ca 3 timer Planlegger du tur mellom hyttene på fra Hadlaskard. Hyttevert i travle Hardangervidda i forkant eller etterkant av som- perioder. mer- og påskesesongen er det viktig å holde rede på åpningstidene. De selvbetjente hyttene er åpne MIDDALSBU 860 moh.), selv- hele året (ha med DNT-nøkkel). Betjente hytter har betjent, 12 senger. Hytten ligger i egne åpningstider. Alle informasjon er tilgjengelig Valldaen, som går opp fra Røldal. Bergen Turlags Turinformasjon, og på TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Hellevassbu (1167 moh) er selv- www.turistforeningen.no eller www.UT.no, betjent, har 26 senger. Den ligger klikk på Turplanlegger, som er mye brukt. TIL VESTVIDDA flott til nordøst
Recommended publications
  • Villreinen I Nordfjella. Status Og Leveområde
    634 Villreinen i Nordfjella Status og leveområde Olav Strand, Per Jordhøy, Anders Mossing, Per Aksel Knudsen, Lars Nesse, Harald Skjerdal, Manuela Panzacchi, Roy Andersen og Vegard Gundersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler,
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • MØTEBOK ULLENSVANG FJELLSTYRE Tidspunkt: Tysdag 27
    MØTEBOK ULLENSVANG FJELLSTYRE Tidspunkt: Tysdag 27. oktober 2020 kl. 1800-2110 Stad: Formannskapssalen, rådhuset i Odda Desse møtte: Johnny Vikne, Jan Asbjørn Utne, Jarle Rasmussen, Synnøva Sæbø, Hildegunn Espe Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet: UFS 36/20: Orientering UFS 37/20: Gjennomgang av drifta av fjellstyret så langt UFS 38/20: Val av rekneskapsførar UFS 39/20: Val av revisor UFS 40/20: Oppretting av betalingskort for fjellstyret UFS 41/20: Grunndisponeringssak – uttale til Statskog UFS 42/20: Fornying av beiteavtale med Skjold Beitelag UFS 43/20: Driftsplan for fiskeressursane på Ullensvang statsallmenning UFS 44/20: Fiskeforbetrande tiltak – plan for bruk av midlar UFS 45/20: Felles forvaltning av grensevatna UFS 46/20: Søknad om fornying av leigeavtale for hytta ved Langavatnet UFS 47/20: Eventuelt Johnny Vikne /s/ Jan Asbjørn Utne /s/ Hildegunn Espe /s/ Jarle Rasmussen /s/ Synnøva Sæbø /s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Ullensvang kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Hardanger Folkeblad Norges Fjellstyresamband Fjellstyra kring Hardangervidda 1 UFS 36/20: Orientering Saksdokument: 1 2020.04.30-145.9 Amedia - Avslagsbrev 2020.05.05-010 Brønnøysundregistrene Bekreftelse på sletting i Enhetsregisteret-Odda 2 fjellstyre 3 2020.05.06-010 Brønnøysundregistrene Bekreftelse på sletting i Enhetsregisteret-Fellesstyret 4 2020.05.14-612.3 Ullensvang fjellstyre - Tilbod om samjakt reinsjakta 2020 2020.05.14-362.1 Ullensvang fjellstyre - Uttale til søknad om oppsetting av ny hytte ved 5 Øysteinsbu 6 2020.05.15-612.9 Ullensvang fjellstyre - Oversending av vedtak om endring av fredingssone 7 2020.05.18-139 Miljødirektoratet - Kopi av levert søknad om vrakpant innlevert båt 2020.05.18-32 Ullensvang fjellstyre - Innspel til off.
    [Show full text]
  • Eidfjord Kommune, Hordaland
    Drøllstølsbekken kraftverk R i Eidfjord kommune, Hordaland A P P O R T Konsekvensvurdering Rådgivende Biologer AS 2069 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Hordaland. Konsekvensvurdering FORFATTERE: Ole Kristian Spikkeland, Linn Eilertsen, Bjart Are Hellen & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Clemens Kraft AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 17. august 2011 August 2011-januar 2012 8. mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2069 66 978-82-8308-175-6 EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Naturtyper - Småkraftverk - Landskap - Biologisk mangfold - INON RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Forsiden: Parti fra Drøllstølsbekken i Eidfjord kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. FORORD I forbindelse med en eventuell utbygging av Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Horda- land, planlegges det å utnytte fallet i Drøllstølsbekken mellom kote 915 og 740. Tiltaksområdet ligger opp mot Hardangervidda ved Garen i Sysendalen og er en sørlig sidegrein til elva Bjoreio i Eidfjord- vassdraget. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for forskjellige tema knyttet til en eventuell utbygging. Vurderingene omfatter: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie natur- områder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser, samfunnsmessige virkninger og kraftlinjer. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl, Linn Eilertsen er cand. scient. i naturressursforvaltning med spesialisering innen GIS, Bjart Are Hellen er cand. scient. i zoologisk økologi med fiskebiologi som spesialfelt, og Geir Helge Johnsen er dr.
    [Show full text]
  • Sportsfiske I Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen
    Sportsfiske i Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen Fangststatistikk Elver Norge Laks og Sjøørret / Sjørøye Catch statistics in Norway Salmon Sea-trout (Sea-char) Fangstatistik Norwegen Lachs Meer-forelle (Sea-char) Alle fangsttall i Kg. Kilde: SSB 2003 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Sør-Trøndelag 166 123 157 084 9 038 Finnmark 142 103 127 179 14 926 Buskerud 83 270 82 148 1 122 Rogaland 79 231 74 985 4 246 Vest-Agder 71 906 67 244 4 662 Nord-Trøndelag 61 043 55 888 5 156 Vestfold 57 900 56 967 933 Nordland 44 893 19 690 25 205 Møre og Romsdal 39 811 24 733 15 079 Hordaland 34 830 26 907 7 923 Troms 30 356 16 703 13 656 Sogn og Fjordane 29 642 18 223 11 419 Hedmark 4 873 4 840 33 Telemark 4 408 4 377 31 Østfold 4 206 4 178 28 Akershus 1 772 1 760 12 Aust-Agder 993 757 237 Oslo 145 81 64 2002 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 156 000 141 964 14 035 Sør-Trøndelag 151 296 147 058 4 246 Vestfold 73 257 72 114 1 140 Buskerud 66 493 64 663 1 830 Vest-Agder 56 375 52 289 4 086 Rogaland 49 156 45 337 3 819 Nordland 43 911 20 576 23 344 Møre og Romsdal 42 969 26 773 16 197 Nord-Trøndelag 36 171 32 123 4 051 Hordaland 30 551 24 325 6 226 Troms 30 104 17 410 12 697 Sogn og Fjordane 22 743 13 743 9 000 Hedmark 4 532 4 532 0 Telemark 3 270 3 241 29 Østfold 3 161 3 159 2 Akershus 1 914 1 682 233 Aust-Agder 1 010 650 360 Oslo 26 5 21 2001 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 193 344 181 539 11 808 Sør-Trøndelag 157 836 152 696 5 141 Rogaland 78 893 73 818 5 073 Vest-Agder 71 496 67 980 3 516 Nord-Trøndelag 70 173 64 694 5 477 Vestfold 64 758
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Utvikling Av Temperaturmodell
    RAPPORT Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell OPPDRAGSGIVER Statkraft AS EMNE Prosjektrapport DATO/ REVISJON: 08. juni 2020 / 03 DOKUMENTKODE: 10212218-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 10212218-RIVass-RAP-001 08. juni 2020 / Rev 03 Side 2 av 29 RAPPORT OPPDRAG Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell DOKUMENTKODE 10212218-RIVass-RAP-001 EMNE Prosjektrapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS OPPDRAGSLEDER Sigurd Sørås KONTAKTPERSON Vegard Pettersen UTARBEIDET AV Sigurd Sørås og Øyvind Pedersen ANSVARLIG ENHET 10105070 Hydrologi Oslo SAMMENDRAG Multiconsult har utviklet en hydraulisk modell i programvaren HEC-RAS som beskriver vanntemperatur for sommermånedene (1.6-15.9) i elva Bjoreio, i Eidfjord, Vestland. Modellen er utviklet med mål om å bedre forstå de ulike faktorene som påvirker vanntemperaturen i elva, samt muliggjøre kvantifisering av effekten på vanntemperatur ved å regulere vannføringen i elva fra ulike slippunkter. Modellen beskriver scenarioer med konstante vannføringer fra slippunktene over tid, og med tidsvarierende serier for vanntemperatur og meteorologiske data. Beregningen tar utgangspunkt i observert vannføring og vanntemperatur som har blitt målt i elva over lengre tid.
    [Show full text]
  • Odda Fjellstyre MØTEBOK
    Odda fjellstyre MØTEBOK Tidspunkt: Torsdag 18. mai 2017 kl. 1800 Stad: Kjellaren i brannstasjonen i Odda Desse møtte: Eivind Tokheim, Ørjan Angell, John Helge Rasmussen, Britha Sandal, Mariann Nordstoga Berge (til og med sak 14/17) Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 OFS 10/17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 OFS 11/17: Årsmelding for Odda fjellstyre 2016 OFS 12/17: Retningslinjer for utleige av fjellstyrehyttene til kommersielle aktørar OFS 13/17: Trekking av hytter for sommarsesongen OFS 14/17: Utleige av lagerkassar på fjellstyrehyttene OFS 15/17: Innkjøp av ny snøskuter OFS 16/17: Skrantesjuke (CWD) – orientering om informasjonsmøte og elles siste nytt OFS 17/17 Kommentar om utøving av reinsjakt på Ullensvang statsallmenning OFS 18/17: Eventuelt Eivind Tokheim/s/ John Helge Rasmussen/s/ Mariann Nordstoga Berge/s/ Britha Sandal/s/ Ørjan Angell/s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Odda kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Ullensvang herad Norges Fjellstyresamband Hardanger Folkeblad Fjellstyra kring Hardangervidda Odda fjellstyre Møtet starta med ein presentasjonsrunde av fjellstyremedlemmene og sekretæren. OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 Saksdokument: - 9-17 Møtebok frå møte i Odda fjellstyre 6. mars 2017 Saksutgreiing: Framlegg til vedtak: Ingen Referat: Til sak 5/17 kommenterte John Helge at prosessen med å søkja og tilretteleggja for synfaring av eit nytt toalettbygg ved Belebu blir spelt over til sekretæren. Vedtak (sak OFS 09/17): Styret godkjenner referat frå møte den 6. mars 2017. Samrøystes vedteke. OFS 10/17: Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 Saksdokument: - 10-17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 (resultat) Saksutgreiing: Balanse blir ettersendt før møtet.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf
    FYLKESMANNEN I HORDALAND-1 Statkraft SAKSI\IR: Fylkesmannen i Hordaland 117; Miljøvern- og klimaavdelinga POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 7310, MOTTATTDATO: 2 8 F..3 2014 Postboks 200 Lilleaker 5020 Bergen 0216 Oslo TA DATO BESØKSADRESSE: Gaupnegrandane TIDL.REF.: Gaupne TLF: 57 68 92 00 DERES REF./DATO: VAR REF STED/DATO: 201400223 Lilleaker 26.02.2014 FAX: 57 68 92 01 INTERNETT: www.statkraft.no E-POST: [email protected] ORG NR NO-987 059 729 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE VED ANLEGGSARBEID FOR BYGGING AV RINGEDALEN KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE. Statkraft Energi AS, heretter benevnt Statkraft, fikk ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 OEDs tillatelse til å bygge Ringedalen kraftverk. For byggingen av kraftverket søker Statkraft om at tiltakene i anleggsfasen blir vurdert i henhold til Forurensningsloven og at det blir gitt utslippstillatelse for prosessvann i forbindelse med utsprenging av tunneler og bergrom samt drift av rigg etc. Statkraft står som søker, men for anleggsarbeidene vil bygg- og anleggsentreprenøren bli utpekt som ansvarlig etter byggherreforskriften. Det vil imidlertid bli kort tid mellom kontraktsinngåelsen og anleggsstarten slik at søknaden sendes av Statkraft. Byggetiden for anleggene vil bli ca. 2,5 —3 år med antatt anleggsstart i juni 2014, inkludert opprydding. 1. Ringedalen kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom ca. kote 980 i Mosdalsbekken og Ringedalsvatnet på ca. kote 467. En oversiktsplan følger vedlagt (vedlegg 1). 1.1 Inntak og tilløpstunnel til Ringedalen kraftverk Inntaket er planlagt med overvann ca. på kote 980. Det etableres et lite inntaksbasseng ved hjelp av en betongdam med kronehøyde på ca. k 986,5, som sikrer tilstrekkelig dykking, samt at inntaket blir frostfritt.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 Og 2016
    Rapport nr. 290 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 og 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 290 Tittel: Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– Årsrapport for 2015 og 2016 Dato: 26.05.2017 Forfattere: Helge Skoglund, Bjørnar Skår, Sven-Erik Gabrielsen & Godfred Anker Halvorsen Kontrollert av: Knut Wiik Vollset Oppdragsgiver: Statkraft Energi Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sjur Gammelsrud Antall sider: 64 Utdrag: Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Forsidefoto: Motiver fra gytefisktellinger høsten 2015 og 2016. 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Uni Research Miljø utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget i perioden 2004-2017.
    [Show full text]