Ngunr 350 Bulletin 50 Vorren.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ngunr 350 Bulletin 50 Vorren.Pdf / "< 4 < * NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway), Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telephone: national (075) 15860, international + 47 75 15860. Postal address-' Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Administrative Director: Dr. philos. Knut S. Heier Geological division: Director Dr. philos. Peter Padget Geophysical division: Director Inge Aalstad Chemical division: Director Aslak Kvalheim The publications of Norges geologiske undersøkelse are issued as consecutively numbered volumes, and are subdivided into two series, Bulletin and Skrifter. Bulletins comprise scientific contributions to the earth sciences of regional Norwegian, general, or specialist interest. Skrifter comprise papers and reports of specialist or public interest of regional, technical, economic, environmental, and other aspects of applied earth sciences, issued in Norwegian, and with an Abstract in English. EDITOR Førstestatsgeolog Dr. David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. PUBLISHER Universitetsforlaget, P.0.80x 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. DISTRIBUTION OFFICES Norway: Universitetsforslaget, P.0.80x 2977, Tøyen, Oslo 6. United Kingdom: Global Book Resources Ltd., 109 Great Russell Street, London WC 1 B, 3ND. United States and Canada: Columbia University Press, 136 South Broadway, Irvin"ton-on- Hudson, New York 10533. EARLIER PUBLICATIONS AND MAPS The most recent list of NGU publications and maps, 'Publikasjoner og kart 1891 — 1977', appeared in 1977. Copies can be obtained from the Publisher. The most recent maps available from NGU are listed inside the back cover. MANUSCRIPTS Instructions to contributors to the NGU Series can be found in NGU Nr. 273, pp. 1-5. Offprints of these instructions can be obtained from the editor. Contributers are urged to prepare their manuscripts in accordance with these instructions. 2001 554.81eff NOR Norges geologiske under Bulletin 1- Vorren, T. O. 1979: Weichselian ice movements, sediments and stratigraphy on Hardangervidda, South Norway. Norges geol. Unders. 350, 1-117. Based on studies of glacial directional elements and on lithology, palynology and stratigraphy of the Quaternary sediments, the following climatostratigraphy and ice movement patterns are indicated; an early ice-free period, the Hovden thermomer, which is correlated with the Eemian; an early Weichselian glacial event, the Hovden kryomer, characterised by ice movements towards the east from a westerly situated ice divide (Phase I); an Early Weichselian ice-free event, the Fornes thermomer; a continuous glaciation period, the Fornes kryomer, which ended with the Holocene deglaciation. During the Fornes kryomer, the ice divide was situated far to the west in the earliest periods (Phase II). Later, the ice divide was located over eastern Hardangervidda (Phase III) and finally the ice movement diverged from a westerly situated ice divide and a dome located to the north (Phase IV). The environment during the thermomers is discussed as well as the temperature, relief and the reason for the changing ice movement patterns of the ice sheet during the kryomers. Textural and petrographical studies have been carried out on 485 sediment samples. Emphasis is laid upon ruling out the comminution and dilution of phyllite during glacial and glaciofluvial transport. T. O. Vorren, Institutt for biologi, og geologi, Universitetet i Tromsø, Box 790, N-9001 Tromsø CONTENTS ABSTRACT 1 INTRODUCTION 2 Bedrock 2 Bedrock morphology 5 Previous Quaternary geology studies 7 ICE MOVEMENTS 8 Directional elements - types and terms 8 Methods 9 Collection of data 10 Analysis of individual observations 10 Description of directional elements on Hardangervidda 13 Results and discussion 17 Phases I and II 19 Phase 111 22 Phase IV 24 Comparisons with earlier investigations 26 Some characteristics of the Weichselian ice sheet on Hardangervidda 27 General discussion 27 Phase I and II 29 Phase 11/111 transition 31 Phase 111 34 Phase IV 35 2 TORE O. VORREN SEDIMENTS 37 Methods 37 Mapping 37 Sampling 37 Laboratory processing 38 Till 39 Nomenclature and classification 39 Structures 42 Phyllite content 46 Heavy minerals 57 Coloured phyllosilicates 59 Grain-size distribution - regional variation 60 Origin of the till 62 Sorted sediments 64 Grain-size distribution 64 Grain-size distribution parameters 65 Petrography and grain-size distribution 68 Glaciofluvial transport 69 STRATIGRAPHY 71 Description of localities 72 The Mosvatn area 72 The Mår area 75 The Goyst area 83 Sterra 87 The Hansbu area 89 Holsbu 93 The Svinto area 93 Discussion 99 SUMMARY AND MAIN CONCLUSIONS 105 ACKNOWLEDGEMENTS 109 REFERENCES 109 Introduction The investigated area, shown in Fig. 1, is delimited by the 59° 45' N and 60°30' N parallels and the 6°35'45" E and 8°28'10" E meridians This 8623 km2 tract is covered by fifteen 1 : 50.000 topographical map sheets (Fig. 17). The field work was carried out during the five summers 1970-74. It goes without saying that five seasons field work was not sufficient to satisfactorily cover this extensive area. Within the two southeasternmost maps, Røldal and Haukeliseter, only scattered observations from aerial photographs were made, with no field control. Varying amounts of field work have been carried out within all the remaining maps, though least on the Ullensvang, Eidsfjord, Ringedalsvatn and Skurdalen sheets. Some results of this work have been published earlier (Vorren 1977 a, b, Vorren & Roaldset 1977). Bedrock The most important publications concerned with the regional bedrock geology of Hardangervidda are: Brøgger (1893), Reusch et al. (1902), Rekstad (1903), Kvale (1947), Dons (1960 a, b), Naterstad et al. (1973) and Andresen (1974 a, b, c). Other isolated observations are quoted in these studies. The greater part of Hardangervidda is Precambrian basement (Fig. 2) with predominantly granitic and granodioritic gneisses. WEICHSELIAN ICE MOVEMENTS, HARDANGERVIDDA 3 Fig. 1. Location map of the investigated area, hatched. The Telemark suite is represented by metasediments and metavolcanics. They mainly occur in the west near Sørfjorden (Kvale 1947), and in the easterly parts (Dons 1960 a, b, Holtedahl & Dons 1960). The Cambro-Ordovician rocks and those of the Holmasjø Formation (here referred to collectively as Cambro—Ordovician) form the main basis for my sediment petrography investigations and will therefore be described in some detail here. Based upon his own and earlier studies, Andresen (1974a) has proposed the following stratigraphy for the autochthonous Cambro-Ordovician sequence: grey schist (phyllite), greenschist with marble zones, marble, bluish quartzite, black shale (Alum shale), basal conglomerate. Naterstad et al. (1973, p. 8) consider that the greenschist is the uppermost member. This difference is probably due to Andresen assigning the Holmasjø Formation, consisting chiefly of quartz-rich phyllites (Naterstad et al. 1973, 4 TORE O. VORREN Fig. 2. Bedrock geology map of Hardangervidda based on mapping and publications cited in the text and Løberg (1973). WEICHSELIAN ICE MOVEMENTS, HARDANGERVIDDA 5 p. 8), to the autochthonous series as Brøgger (1893) and Reusch et al. (1902) had done. However, in the present context it is the geographical location and extent of the different outcrops which is significant. Southwest of a line from Sandflott to Kinso river the grey schists predominate and only local remnants of the other sedimentary rocks can be found (Andresen 1974a, p. 43). The bluish quartzite is bounded by this line, to the southwest and by a north-south line along Veigdalen which, south of Grananutane, turns east-wards and contin ues to Bjornesfjorden before heading south again (Rekstad 1903, p. 16). The marble occurs mainly within the same zone, while grey schists dominate once more in the northern and eastern areas. The allochthonous nappe rocks are restricted to the southern areas and to Hårteigen and Hardangerjøkulen. They consist mostly of different types of gneiss and meta-supracrustals (Naterstad et al. 1973). Bedrock Morphology Most of Hardangervidda lies between 1000 and 1400 m a.s.l. (Fig. 3). Areas exceeding 1400 m are found in the west, often coinciding with nappe rocks, and similarly in the north at Hardangerjøkulen. In addition, there are areas of Precambrian basement between Songevatn and Møsvatn which rise to over 1400 m a.s.l. The greatest relative relief on Hardangervidda is displayed by the cirques and hanging valleys in the westernmost parts. The cirque topography is especially well developed in the northwest. There are quite considerable altitude variations in the southeast too, but with somewhat gentler forms. Two surfaces are distinguishable here, the Møsvatn basin at about 900-1000 m a.s.l. and the surrounding areas lying at 1200-1500 m a.s.l. (Gjessing 1967, Fig. 16). Generally, though, Hardangervidda is typified by its low relief. The origin of this more or less undulating landscape which is part of Norway's Paleic Surface has been a matter for debate, cf. Gjessing (1967). Reusch (1901) regarded it as a fluvial denudation surface, O. Holtedahl (1960, p. 508) as an exhumed sub-Cambrian peneplain and Gjessing (1967) as the product of subaerial weathering and denudation during an arid or semi-arid pre- Quaternary period. The drainage routes from Hardangervidda's Paleic surface in the west and to a lesser degree in the southeastern areas, lead into deeply incised younger valleys and fjords. The valleys in
Recommended publications
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Odda Fjellstyre MØTEBOK
    Odda fjellstyre MØTEBOK Tidspunkt: Torsdag 18. mai 2017 kl. 1800 Stad: Kjellaren i brannstasjonen i Odda Desse møtte: Eivind Tokheim, Ørjan Angell, John Helge Rasmussen, Britha Sandal, Mariann Nordstoga Berge (til og med sak 14/17) Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 OFS 10/17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 OFS 11/17: Årsmelding for Odda fjellstyre 2016 OFS 12/17: Retningslinjer for utleige av fjellstyrehyttene til kommersielle aktørar OFS 13/17: Trekking av hytter for sommarsesongen OFS 14/17: Utleige av lagerkassar på fjellstyrehyttene OFS 15/17: Innkjøp av ny snøskuter OFS 16/17: Skrantesjuke (CWD) – orientering om informasjonsmøte og elles siste nytt OFS 17/17 Kommentar om utøving av reinsjakt på Ullensvang statsallmenning OFS 18/17: Eventuelt Eivind Tokheim/s/ John Helge Rasmussen/s/ Mariann Nordstoga Berge/s/ Britha Sandal/s/ Ørjan Angell/s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Odda kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Ullensvang herad Norges Fjellstyresamband Hardanger Folkeblad Fjellstyra kring Hardangervidda Odda fjellstyre Møtet starta med ein presentasjonsrunde av fjellstyremedlemmene og sekretæren. OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 Saksdokument: - 9-17 Møtebok frå møte i Odda fjellstyre 6. mars 2017 Saksutgreiing: Framlegg til vedtak: Ingen Referat: Til sak 5/17 kommenterte John Helge at prosessen med å søkja og tilretteleggja for synfaring av eit nytt toalettbygg ved Belebu blir spelt over til sekretæren. Vedtak (sak OFS 09/17): Styret godkjenner referat frå møte den 6. mars 2017. Samrøystes vedteke. OFS 10/17: Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 Saksdokument: - 10-17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 (resultat) Saksutgreiing: Balanse blir ettersendt før møtet.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf
    FYLKESMANNEN I HORDALAND-1 Statkraft SAKSI\IR: Fylkesmannen i Hordaland 117; Miljøvern- og klimaavdelinga POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 7310, MOTTATTDATO: 2 8 F..3 2014 Postboks 200 Lilleaker 5020 Bergen 0216 Oslo TA DATO BESØKSADRESSE: Gaupnegrandane TIDL.REF.: Gaupne TLF: 57 68 92 00 DERES REF./DATO: VAR REF STED/DATO: 201400223 Lilleaker 26.02.2014 FAX: 57 68 92 01 INTERNETT: www.statkraft.no E-POST: [email protected] ORG NR NO-987 059 729 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE VED ANLEGGSARBEID FOR BYGGING AV RINGEDALEN KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE. Statkraft Energi AS, heretter benevnt Statkraft, fikk ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 OEDs tillatelse til å bygge Ringedalen kraftverk. For byggingen av kraftverket søker Statkraft om at tiltakene i anleggsfasen blir vurdert i henhold til Forurensningsloven og at det blir gitt utslippstillatelse for prosessvann i forbindelse med utsprenging av tunneler og bergrom samt drift av rigg etc. Statkraft står som søker, men for anleggsarbeidene vil bygg- og anleggsentreprenøren bli utpekt som ansvarlig etter byggherreforskriften. Det vil imidlertid bli kort tid mellom kontraktsinngåelsen og anleggsstarten slik at søknaden sendes av Statkraft. Byggetiden for anleggene vil bli ca. 2,5 —3 år med antatt anleggsstart i juni 2014, inkludert opprydding. 1. Ringedalen kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom ca. kote 980 i Mosdalsbekken og Ringedalsvatnet på ca. kote 467. En oversiktsplan følger vedlagt (vedlegg 1). 1.1 Inntak og tilløpstunnel til Ringedalen kraftverk Inntaket er planlagt med overvann ca. på kote 980. Det etableres et lite inntaksbasseng ved hjelp av en betongdam med kronehøyde på ca. k 986,5, som sikrer tilstrekkelig dykking, samt at inntaket blir frostfritt.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske
    LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers 1 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI UNI MILJØ TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49b E-POST: [email protected] 5006 BERGEN ISSN NR: ISSN-1892-889 LFI-RAPPORT NR: 193 TITTEL: Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for DATO: 11.09.2011 aure. GEOGRAFISK OMRÅDE: FORFATTERE: Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers Hordaland Oppdragsgiver: AS Tyssefaldene ANTALL SIDER: 35 UTDRAG: Målsettinger for fiskeundersøkelsene i Tyssedal i 2010 var å oppdatere bestandsstatus for aure, undersøke innslag av naturlig rekruttering, vurdere tiltak for å styrke naturlig rekruttering og tilslag på utsatt fisk, og å fremskaffe et grunnlag for evt. revurdering av utsettingspålegg og konsesjoner. Utsettingen av fisk i Tyssedalsfjellene har vært preget både av revisjoner av påleggene, og av endringer i krav til kultiveringspraksis. Fra 2007 har det hovedsakelig vært brukt ensomrig aure av lokal stamme. Utsettingspålegget er nå på inntil 14 500 ensomrige aure pr år. All utsatt fisk har siden 2003 vært merket. Prøvefisket i 2010 ble gjennomført i perioden 10.-19. august, i Langavatnet, Håvardsvatnet, Nibbehøl, Øvre Tyssevatnet, Holmavatnet og Vendevatnet. Langavatnet var fremdeles det magasinet som hadde høyest bestandstetthet av aure. De øvrige magasinene hadde middels tette bestander. Veksthastigheten for enkeltårsklasser i de forskjellige magasinene var ca 3-5 cm i året. Næringsvalget til auren var i hovedsak fjærmygg, krepsdyrplankton og landinsekter, dvs. ganske små næringsdyr. Langavatnet hadde den generelt beste kvaliteten på fisken.
    [Show full text]
  • Nves Innstilling. Innhold Statkraft Energi AS Søknad Om Tillatelse Til
    Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Postboks 5091, Majorstuen Olje- og energidepartementet 0301 OSLO Postboks8148 Dep. Telefon: 22 95 95 95 0033 OSLO Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: Vår dato: 29 JUN201 0 7694 05 08971 Vår ref.: NVE 200700761-46kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deresdato: Jan Sørensen Deresref.: 22 95 92 11 Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til bygging av Ringedalen kraft%erk i Mosdalsbekken i Odda kommune, Hordaland. NVEs innstilling. Innhold Sammendrag 1 Søknadom utbygging 3 Uttalelsertil søknaden 40 Søkerskommentarer til høringsuttalelsene 58 NVEs vurdering av konsekvensutredningen 68 NVEs vurdering av søknaden 70 Konklusjon etter vannressursloven 84 Vurdering av søknadetter oreigningsloven 84 Merknadertil forslag til konsesjonsvilkår 85 Sammendrag Vassdragethvor Ringedalenkraftverk er planlagt inngår i Samletplan for vassdrag.Utbyggingsplanene tilsvarer prosjektet "Mosdalsbekken"som ble plasserti kategori I i St. meld. 63 (1984-85).Prosjektet ble flyttet fra gruppe 3 til gruppe5 på grunn av lokal motstand.Skissert planløsning viser inntak i Mosdalsvatnetmed råsprengttunnel øverst,frittliggende rørgate og kraftstasjoni dagenved Ringedalsvatnet. Plasseringav et kraftverksinntak i Mosdalsvatnetvil værekonfliktfylt i forhold til landskapog friluftsliv. Tiltakshaverhar derfor omsøkt et utbyggingsalternativ(alternativ 4 i søknaden)hvor inntaket er flyttet noe lenger ned i Mosdalsbekken.NVE mener dette alternativet gir en bedreløsning samlet sett, selv om det medførernoe lavere produksjon i forhold til prosjekteti Samletplan. Ringedalenkraftverk vil gi en midlere årlig strømproduksjonpå inntil 56,1 GWh, hvorav 10,8 GWh er vinterkraft og 45,3 GWh er sommerkraft.Utbyggingsprisen er beregnettil 3,11 kr.
    [Show full text]
  • Kartlagde Ferdselsårer I Ullensvang Kommune
    Kartlagde ferdselsårer i Ullensvang kommune ID Namn Status Brukstype Skildring Merka Grunneigar avtale B - 001 Gausvika - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Alle startpunkt har parkeringsplass. Sti nr. 35 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 002 Hammaren - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 34 i turkart for Jondal. Ja Ja B -003 Kysnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 33 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 004 Grotnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 32 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 005 Gangdal - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 31 i turkart for Jondal. Ja Ja C -006 Torsnes - Daurmålsdalen Eksisterande Fottur Krevjande tur til Daurmålsdalen på 5 timar ein veg. Sesong juli-november. Sti nr. 30 i turkart for Jondal. Ja Ja B -007 Torsnes - Vassvikane - Eksisterande Fottur Det går sti frå Torsnes til Torsnesstølen/Fjelltveit, og vidare til Breisete. Sti nr. 27-28 i turkart for Jondal. Ja Torsnesvatnet/ Fjelltveit - Ja Breisete J - 008 Torsnesvatnet Eksisterande Padling Eit stort vatn ein kan padla på. - C - 009 Sætveit - Vikanuten Eksisterande Fottur Ein ekstra krevjande tur frå Sætveit til Vikanuten. Sesong juni-oktober. Sti nr. 24 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 010 Sætveit - Breisete Eksisterande Fottur Ein krevjande tur på 3,5 time. Sesong mai-okt. Sti nr. 25 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 011 Sætveit - Fjellstøl - Leitet Eksisterande Fottur Det er to merka stiar til Fjellstøl. Stien frå Sætveit er mest belasta. Stien frå Leitet kan med fordel Ja Ja brukast meir.
    [Show full text]
  • Ngunr 322 Bulletin 35.Pdf
    NGU Norgesgeologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway), Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telephone: national (075) 15860, international + 47 75 15860. Postal address: Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Administrative Director: Dr. philos. Knut S. Heier Geological division: Director Dr. philos. Peter Padget Geophysical division: Director Inge Aalstad Chemical division: Director Aslak Kvalheim The publications of Norges geologiske undersøkelse are issued as consecutively numbered volumes, and are subdivided into two series, Bulletin and Skrifter. Bulletins comprise scientific contributions to the earth sciences of regional Norwegian, general, or specialist interest. Skrifter comprise papers and reports of specialist or public interest of regional, technical, economic, environmental, and other aspects of applied earth sciences, issued in Norwegian, and with an Abstract in English. EDITOR Statsgeolog Dr. David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. PUBLISHER Universitetsforlaget, P.0.80x 30/, Blindern, Oslo 3, Norway. American Office: P.0.80x 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. EARLIER PUBLICATIONS AND MAPS A list of NGU publications and maps, 'Fortegnelse over publikasjoner og kart utgitt av Norges geologiske undersøkelse', is revised at irregular intervals. The last issue appeared in 1971 and copies can be obtained from the Publisher. The most recent maps available from NGU are listed inside the back cover. MANUSCRIPTS Tnstructions to contributors to the NGU Series can be found in NGU Nr. 273, pp. 1-5. Offprints of these instructions can be obtained from the editor. Contributors are urged to prepare their manuscripts in accordance with these instructions. Intrusive Rocks of the Northern Iveland-Evje Area, Aust-Agder SVEND PEDERSEN Pedersen, S.
    [Show full text]
  • Norwegian “Don’T Tell,” a Haunting Work of Crime Fiction by Tim Chapman American Story on Page 22 Volume 128, #13 • June 30, 2017 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN “Don’t Tell,” a haunting work of crime fiction by Tim Chapman american story on page 22 Volume 128, #13 • June 30, 2017 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD A polar hero, forgotten no more Over 100 years after the historic expeditions, Amundsen’s cook finally gets his recognition WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Den sanne oppdagelses - TOVE ANDERSSON « Business 4-5 reise består ikke i å finne nye Oslo, Norway landskaper, men å se med Opinion 6-7 nye øyne. Sports 8-9 Over 150 years after his birth, Adolf Henrik Lind- lar nerves,” an inventor in the kitchen, and a key player » strøm is finally being honored for his contributions to in the first mapping of flora and fauna in the polar areas. – Marcel Proust Research & Science 10 Norwegian polar history. “He has rendered more and more valuable services Arts & Entertainment 11 The Norwegian chef and polar explorer was born to the Norwegian polar expedition than any other man,” Taste of Norway 12-13 in 1866 on May 17, better known as Norway’s National wrote Amundsen about Lindstrøm in his diary on April Norway near you 14-15 Day. His father, lumberjack Johan Hansen Lindstrøm 5, 1911. Travel 16-17 (born 1810), and his mother, Marie Mathilde Johannes- In 1906, Lindstrøm received the Order of St. Olav datter Ruonata (born 1824), both came from Kemi in for bold nautical achievement. He also received the Norwegian Heritage 18-19 northern Finland. Fram Medal and the South Pole Medal.
    [Show full text]
  • Trolltunga City
    Trolltunga city Ein analyse av Odda - ein mangesidig turiststad Kristian Valen Masteroppgåve i museologi og kulturarv MUSKUL4590 30 Studiepoeng Vår 2018 Institutt for kulturstudium og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO II Trolltunga city Ein analyse av Odda – ein mangesidig turiststad III © Kristian Valen 2018 Tittel: Trolltunga city Forfattar: Kristian Valen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne oppgåva tek føre seg å vise korleis Odda i Hardanger blir presentert til norske og internasjonale turistar. Eg går diskursivt til verks for å finne ut kva Odda som blir presentert. Spesielt går eg inn på omgrepa natur, kultur og industri og ser på korleis desse er i samspel i Odda. Odda er ein stad som er definert av dei høge fjella som ligg rundt, samt fjorden som ligg i botn av dalen. Sentrum er prega av industrireisinga på 1900-talet. Det er fleire store fabrikkar og vasskraftverk i Odda og Tyssedal. Nokre av desse er framleis i drift, medan andre er ute av drift og verna som kulturarv. Odda er ein turiststad som definerast av Trolltunga, «utspringet som kjemper mot naturkreftene», ei steintunge som ligg over Ringedalsvantet, opp frå Tyssedal. Det er ein av Noregs største turistattraksjonar, med 100 000 besøkande i 2017. Eg synar korleis Trolltunga er blitt ein så stor attraksjon, og drøfter kvifor det har blitt slik. Eg meiner at Trolltunga er «skapt» gjennom ein effektiv marknadsføringskampanje, samtidig som Odda er eit barn av moderne sosiale medium. På Instagram, Facebook og Tripadvisor spreiast «Trolltungabilete», som i stor grad er like i form og motiv, og når ut til alle verdshjørne.
    [Show full text]