DOCSLIB.ORG

4 Turtips I Stølsheimen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 2 – 2017/48. årgang 4 TURTIPS I STØLSHEIMEN Naturopplevelser for livet 4 Leder ADMINISTRASJONENS TURTIPS 6 Sylvarnes i Stølsheimen Fire turtips i Stølsheimen Anbefaler turen langs strendene frå Ortnevik til Sylvarnes. Sylvarnes er eit einsamt og flott tun, med turmoglegheiter vidare opp i høgda; til sel, 10 grøne dalar og nydeleg utsikt ned i Sognefjorden Magiske Fonnabu og nordover. Ein kan legge inn overnatting på det gamle skulehuset, som per i dag er eigd og drifta av Vik kommune. Nostalgi-garanti. 14 Sigrid, prosjektleiar i aktivitetsavdelinga Best før, men ikke dårlig etter! Bergsdalen Området er rikt på kulturminner og gamle ferdselsveier. 18 En favoritt er turen fra Alexander Grieg-hytten til Bol- Første gang som turleder stadøyri i variert og vakker natur. Følg de grønnkledde skarene mot Loneselet, gjerne med en avstikker opp Hamlagrøhornet og Mykkeltveitveten. Kombinerer nydelig natur og gammel stølskultur med kverner og 21 sagbruk ned Rasdalen. Turen tar rundt 6 timer og er TiTur17 er i gang T-merket. Tog tilbake til Bergen fra Bolstadøyri. Helene, turveileder i Tursenteret 22 Siste nytt fra Turlaget Grindaflethytta Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjellområdet mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet og ned til Flåm. Det går merket sti hele 30 veien, og det er gode busstilbud fra Voss og Flåm. Planleggingskartet Silje, ungdoms- og fjellsportansvarlig 33 Store Dustingen/ TURPROGRAM Dystingen (999 moh.) Store Dustingen er eit vakkert fjell. Ta turen mot Bergsdalen. Etter svingane mot Storefossen kjem du til Fosse kraftverk. Rett før kraftverket, i vegkanten, er det skilta mot Dystingen. Då 2 kan du starta ferda opp den 3 bratte lia. I fint vêr får du eit flott utsyn frå toppen. Nicolas, naturvernansvarlig FORSIDE: Nydelig morgenstund ved Selhamarvatnet i Stølsheimen. Foto: André Marton Pedersen Selhamarvatnet i Stølsheimen. Foto: André Marton Pedersen VI KAN TERRENGSKO VIVVIi har KANKAN kunnskapen TERRENGSKOTERRENGSKO og utvalget. VHerVi i harhar ser kunnskapenkunnskapen du noen av ogogvåre utvalget. favoritter. HerHer serser dudu noennoen avav våre favoritter. Foto: Åsnes/Sveinung Klyve Foto: Foto: Åsnes/Sveinung Klyve Foto: INNOV-8 X-TALON 212 LA SPORTIVA BUSHIDO Åsnes/Sveinung Klyve Foto: Meget lett og fi n terrengmodell med supert grep både på En suveren terrengsko som har slått til for fullt. Fantastisk glatteINNOV-8 steiner og X-TALON røtter. Lav profi 212 l i mellomsålen samt ekstra LAgrep SPORTIVA både på våte steiner BUSHIDO og røtter takket være en super såle forsterkningINNOV-8 i forfotenX-TALON gir god 212 stabilitet i terrenget. Eva iLA sticky SPORTIVA rubber. Lett, stabil BUSHIDO og med meget god passform. Meget lett og fi n terrengmodell med supert grep både på En suveren terrengsko som har slått til for fullt. Fantastisk mellomsåleMeget lett ogsørger fi n terrengmodell for god og holdbar med supert støtdemping. grep både Godt på EvaEn suveren mellomsåle terrengsko sørger somfor god har støtdemping. slått til for fullt. Fantastisk glatteglatte steiner steiner og og røtter. røtter. LavLav profiprofi ll ii mellomsålenmellomsålen samt ekstra grepgrep bådebåde påpå våte våte steiner steiner og og røtter røtter takket takket være være en en super super såle såle alternativforsterkning som i forfotenkonkurransesko gir god stabilitettil ell-og i skogsløp.terrenget. Eva iDame sticky ogrubber. herremodell. Lett, stabil og med meget god passform. forsterkning i forfoten gir god stabilitet i terrenget. Eva i sticky rubber. Lett, stabil og med meget god passform. Damemellomsåle og herremodell. sørger for god og holdbar støtdemping. Godt Eva mellomsåle sørger for god støtdemping. mellomsåle sørger for god og holdbar støtdemping. Godt Eva mellomsåle sørger for god støtdemping. alternativ som konkurransesko til ell-og skogsløp. Dame og herremodell. alternativ som konkurransesko til ell-og skogsløp. Dame og herremodell. Dame og herremodell. Pris:Dame og herremodell. Pris: 1.399 1.799 Pris: Pris: Pris: Pris: 1.3991.399 1.7991.799 LA SPORTIVA AKASHA INOV-8 ROCLITE 282 GTX Nykommer fra La Sportiva, og kanskje det nærmeste vi kommer Herlig kombinasjonssko for lett terreng, sti , grus og asfalt. enLA «kinderegg» SPORTIVA sko. Dette AKASHA er nemlig en herlig dempet sko med INOV-8Hurtigtørkende ROCLITE overdel med 282 Gore-Tex GTX membran, samt meget joggeskofølelseLANykommer SPORTIVA fra Lasom Sportiva, erAKASHA super og til kanskje turer både det nærmestepå stier, terreng, vi kommer grus og HerliggodtINOV-8 grepkombinasjonssko på ROCLITE vått underlag. for 282 lett terreng, GTX sti , grus og asfalt. asfalt.Nykommeren «kinderegg» Med fraandre La sko. Sportiva,ord; Dette kvitt ogdeger nemligkanskje med joggeskoeneen det herlig nærmeste dempet du brukervi sko kommer med på ellet. HurtigtørkendeDameHerlig kombinasjonsskoog herremodell. overdel med for lettGore-Tex terreng, membran, sti , grus samt og asfalt.meget Yttersåleenjoggeskofølelse «kinderegg» med meget sko. som Dette ergodt super grep.er nemligtil turerDame en både og herlig herremodell. på dempetstier, terreng, sko med grus og godtHurtigtørkende grep på vått overdel underlag. med Gore-Tex membran, samt meget joggeskofølelseasfalt. Med andre som ord; er kvittsuper deg til turermed joggeskoenebåde på stier, du terreng, bruker gruspå ellet.og Damegodt grep og herremodell. på vått underlag. asfalt.Yttersåle Med med andre meget ord; godtkvitt grep.deg med Dame joggeskoene og herremodell. du bruker på ellet. Dame og herremodell. Pris:Yttersåle med meget godt grep. Dame og herremodell. Pris: JOAKIM VATNALAND JOAKIM 1.799Pris: Pris:1.599 Vatnane i Stølsheimen. Pris:1.799 1.599Pris: 1.799 1.599 STØLSHEIMEN LA SPORTIVA MUTANT VJ I-ROCK Etterfølgeren til den legendariske Crosslitèn ( ja, den gule og En rå lettvektssko for vestlandsterrenget. Forholdsvis myk – HJERTET AV svarte….LA SPORTIVA ) Med andre MUTANTord, en herlig dempet sko med suveren VJmellomsåle I-ROCK som gir en fantastisk løpsfølelse, og ekstra plate løpsfølelseLAEtterfølgeren SPORTIVA til løping til den både legendariskeMUTANT i terreng Crosslitèn og på grus. ( ja, Yttersåle den gule med og EniVJ sålen rå I-ROCK lettvektssko som fordeler for trykket vestlandsterrenget. fra spisse steiner Forholdsvis og røtter myk toppEtterfølgerensvarte…. grep i) nærMed til sagtden andre legendariskeall ord, slags en terreng. herlig Crosslitèn dempet Dame (ogsko ja, herremodell. denmed gule suveren og mellomsåleYttersåleEn rå lettvektssko med som et gir fantastisk foren fantastiskvestlandsterrenget. grep. løpsfølelse, Kanskje denForholdsvis og skoen ekstra av platemyk alle svarte….løpsfølelse ) Med til løping andre både ord, i enterreng herlig og dempet på grus. sko Yttersåle med suveren med isommellomsåle sålen best som fi fordeler xersom både gir trykketen røtter fantastisk fraog sleipespisse løpsfølelse, berg.steiner Unisex ogog røtterekstra modell. plate VESTLANDSK FJELLVERDEN topp grep i nær sagt all slags terreng. Dame og herremodell. Yttersåle med et fantastisk grep. Kanskje den skoen av alle løpsfølelse til løping både i terreng og på grus. Yttersåle med i sålen som fordeler trykket fra spisse steiner og røtter Pris:topp grep i nær sagt all slags terreng. Dame og herremodell. somYttersåle best fimed xer bådeet fantastisk røtter og grep. sleipe Kanskje berg. Unisex den skoen modell. av alle Pris:som best fi xer både røtter og sleipe berg. Unisex modell. Ni av Bergen og Hordaland Turlags 25 hytteanlegg befinner seg i Stølsheimen. 1.799Pris: Pris: Pris:1.749 Dette forteller at Stølheimen er et 1.799 Pris: hovedsatsningsområde for BHT. Og For fjellvandreren har Stølsheimen mye å by på. Hyttene i Stølsheimen ligger som perler på en 1.799 1.749 det er ikke uten grunn! Fra Kalve- Terrenget veksler fra et grønt og frodig landskap snor. Du kan velge om du vil gå i flere dager – 1.749 dalshytten i vest til Selhamar i øst er til snaufjell med vide utsyn og luftige partier ned kanskje en uke – eller en helgetur. Hyttene er i god LA SPORTIVA CORE HIGH GTX LA SPORTIVA ULTRA RAPTOR GTX 4 det et fantastisk variert fjellområde, mot armer av Sognefjorden. stand, er velutstyrte og har det du trenger for en Superlett, høy modell som er perfekt til raske turer på by ellene. Vår turfavoritt….. Herlig passform, supert grep, 5 StøtdempingLA SPORTIVA både i hæl CORE og forfot, HIGH ekstra GTX stabilitet rundt hæl og LAgod SPORTIVAstøtdemping samt ULTRA bra stabilitet RAPTOR gjør dette GTX rikt på natur- og kulturkvaliteter. I øst finnes det særegne landemerket Raudber- god naturopplevelse. Med unntak av Brydalseter Superlett, høy modell som er perfekt til raske turer på by ellene. Vår turfavoritt….. Herlig passform, supert grep, ankelparti,LA SPORTIVA samt yttersåle CORE med godtHIGH grep, GTX gjør at du kan kaste tilLA en SPORTIVAsuveren kombinasjonssko ULTRA til RAPTOR ell, stier GTX get, lett å kjenne igjen på sin rødbrune farge og og Vatnane finner du et rikholdig proviantlager Støtdemping både i hæl og forfot, ekstra stabilitet rundt hæl og god støtdemping samt bra stabilitet gjør dette joggeskoene.Superlett, høy Her modell har dusom i tillegg er perfekt den nyetil raske Gore-Tex turer surround på by ellene. m oVår g gturfavoritt….. r u s v e i e r . O v e rHerlig d e l m epassform, d G o r e - T esupert x m e m grep, b r a n . ankelparti, samt yttersåle med godt grep, gjør at du kan kaste til en suveren kombinasjonssko til ell, stier Fra 1950–60-tallet og helt opp i nyere tid har karakteristiske form. Like ved er Grytebergets på aller hyttene til BHT. embranenStøtdemping som både gir eni hæl ekstremt og forfot, bra ekstraventilering. stabilitet rundt hæl og Damegod støtdemping og herremodell. samt bra stabilitet gjør dette joggeskoene. Her har du i tillegg den nye Gore-Tex surround m o g g r u s v e i e r . O v e r d e l m e d G o r e - T e x m e m b r a n . Stølsheimen vært sterkt truet av kraftutbygging. emner til gryter av kleberstein. Dameankelparti, og herremodell.
Recommended publications
  • Sommeren På Hardangervidda

    Sommeren På Hardangervidda

    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
  • Odda Fjellstyre MØTEBOK

    Odda Fjellstyre MØTEBOK

    Odda fjellstyre MØTEBOK Tidspunkt: Torsdag 18. mai 2017 kl. 1800 Stad: Kjellaren i brannstasjonen i Odda Desse møtte: Eivind Tokheim, Ørjan Angell, John Helge Rasmussen, Britha Sandal, Mariann Nordstoga Berge (til og med sak 14/17) Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 OFS 10/17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 OFS 11/17: Årsmelding for Odda fjellstyre 2016 OFS 12/17: Retningslinjer for utleige av fjellstyrehyttene til kommersielle aktørar OFS 13/17: Trekking av hytter for sommarsesongen OFS 14/17: Utleige av lagerkassar på fjellstyrehyttene OFS 15/17: Innkjøp av ny snøskuter OFS 16/17: Skrantesjuke (CWD) – orientering om informasjonsmøte og elles siste nytt OFS 17/17 Kommentar om utøving av reinsjakt på Ullensvang statsallmenning OFS 18/17: Eventuelt Eivind Tokheim/s/ John Helge Rasmussen/s/ Mariann Nordstoga Berge/s/ Britha Sandal/s/ Ørjan Angell/s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Odda kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Ullensvang herad Norges Fjellstyresamband Hardanger Folkeblad Fjellstyra kring Hardangervidda Odda fjellstyre Møtet starta med ein presentasjonsrunde av fjellstyremedlemmene og sekretæren. OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 Saksdokument: - 9-17 Møtebok frå møte i Odda fjellstyre 6. mars 2017 Saksutgreiing: Framlegg til vedtak: Ingen Referat: Til sak 5/17 kommenterte John Helge at prosessen med å søkja og tilretteleggja for synfaring av eit nytt toalettbygg ved Belebu blir spelt over til sekretæren. Vedtak (sak OFS 09/17): Styret godkjenner referat frå møte den 6. mars 2017. Samrøystes vedteke. OFS 10/17: Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 Saksdokument: - 10-17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 (resultat) Saksutgreiing: Balanse blir ettersendt før møtet.
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske

    Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske

    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
  • Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf

    Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf

    FYLKESMANNEN I HORDALAND-1 Statkraft SAKSI\IR: Fylkesmannen i Hordaland 117; Miljøvern- og klimaavdelinga POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 7310, MOTTATTDATO: 2 8 F..3 2014 Postboks 200 Lilleaker 5020 Bergen 0216 Oslo TA DATO BESØKSADRESSE: Gaupnegrandane TIDL.REF.: Gaupne TLF: 57 68 92 00 DERES REF./DATO: VAR REF STED/DATO: 201400223 Lilleaker 26.02.2014 FAX: 57 68 92 01 INTERNETT: www.statkraft.no E-POST: [email protected] ORG NR NO-987 059 729 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE VED ANLEGGSARBEID FOR BYGGING AV RINGEDALEN KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE. Statkraft Energi AS, heretter benevnt Statkraft, fikk ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 OEDs tillatelse til å bygge Ringedalen kraftverk. For byggingen av kraftverket søker Statkraft om at tiltakene i anleggsfasen blir vurdert i henhold til Forurensningsloven og at det blir gitt utslippstillatelse for prosessvann i forbindelse med utsprenging av tunneler og bergrom samt drift av rigg etc. Statkraft står som søker, men for anleggsarbeidene vil bygg- og anleggsentreprenøren bli utpekt som ansvarlig etter byggherreforskriften. Det vil imidlertid bli kort tid mellom kontraktsinngåelsen og anleggsstarten slik at søknaden sendes av Statkraft. Byggetiden for anleggene vil bli ca. 2,5 —3 år med antatt anleggsstart i juni 2014, inkludert opprydding. 1. Ringedalen kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom ca. kote 980 i Mosdalsbekken og Ringedalsvatnet på ca. kote 467. En oversiktsplan følger vedlagt (vedlegg 1). 1.1 Inntak og tilløpstunnel til Ringedalen kraftverk Inntaket er planlagt med overvann ca. på kote 980. Det etableres et lite inntaksbasseng ved hjelp av en betongdam med kronehøyde på ca. k 986,5, som sikrer tilstrekkelig dykking, samt at inntaket blir frostfritt.
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella

    Bergsdalen Og Kvamsfjella

    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
  • Geografi I Bergen Etablering Og Utvikling

    Geografi I Bergen Etablering Og Utvikling

    Geografi i Bergen Etablering og utvikling Jens Christian Hansen UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for geogra Geografi i Bergen Etablering og utvikling Jens Christian Hansen Universitetet i Bergen - Institutt for Geografi Innholdsfortegnelse GEOGRAFI I BERGEN – ETABLERING OG UTVIKLING 1. INNLEDNING ....................................................................................................................... 1 A. INSTITUTTETS HISTORIE ................................................................................................ 5 2. ET HISTORISK TILBAKEBLIKK – GEOGRAFIENS RØTTER ...................................... 5 3. PIONERER I NORSK GEOGRAFI ...................................................................................... 7 4. ETABLERINGEN AV FAGET GEOGRAFI VED UNIVERSITETET I OSLO ................. 9 4.1 Før instituttets tid ................................................................................................................. 9 4.2 Werenskiolds tiltredelsesforelesning .................................................................................. 10 4.3 Der ingen geografer er ........................................................................................................ 14 4.4 Geografisk institutts første år. Kontoradresse: Domus Media, Carl Johans gate ............... 15 4.5 Flyttingen til Blindern ........................................................................................................ 16 4.6 Studentutviklingen i mellomkrigstiden .............................................................................
  • Tilstanden I Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995

    Tilstanden I Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995

    Tilstanden i Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995 Geir Helge Johnsen Rapport nr. 158, juni 1995. RAPPORTENS TITTEL: Tilstanden i Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995 FORFATTER: Dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Vaksdal kommune, ved miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve, 5280 Dalekvam. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: April 1994 1994-1995 16. juni 1995 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 158 90 ISBN 82-7658-054-8 RAPPORT SAMMENDRAG: Vassdraget ble undersøkt ved månedlige befaringer i perioden mai til oktober 1994, samt en befaring i februar 1995. Den reduserte vannføringen i vassdraget øker følsomheten for ytre tilførsler, men på tross av dette, synes vannkvaliteten hovedsakelig å være relativt bra i den øvre delen av vassdraget. Kun i perioder på høsten finner en kortvarige perioder med redusert vannkvalitete. I de nedre deler av vassdraget, nedstrøms Dale sentrum, er påvirkningen fra bosetningen større, og vassdraget har vanligvis et høyt innhold av tarmbakterier og mer næringsrike forhold. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Vassdrag - Resipientvurdering - Vaksdal kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as har gjennomført en tilstandsbeskrivelse av Bergsdalsvassdraget. Arbeidet er en del av kommunens arbeide med vassbruksplan for dette vassdraget, og undersøkelsen er i praksis utført etter oppdrag fra styringsgruppen, som har hatt følgende sammensetningen: BKK ved Ingvald Midttun, Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Johannes Høvik, kommunelege i Vaksdal Oddvar Dale, teknisk etat Vaksdal kommune ved Kjartan Gullbrå, Landbrukskontoret i Vaksdal ved Eirik Aadland, Dale Jakt og Fiskarlag ved Inge Sandven, Bergsdalen Jordbrukslag ved Dag Brekke, Bergsdalen skule ved Sverre Vindenes, Dale ungdomsskule ved Harald Lyngmo, Dale skule ved Ole Petter Lien, Stanghelle skule ved Arild Johannessen, Dale og Vaksdal utmarkslag ved Ola H.
  • Dale Kyrkje 50 År!

    Dale Kyrkje 50 År!

    Fulldistribusjon 60. årg. Nr. 3-4/2006 DALE KYRKJE 50 ÅR! JUBILEUMS PROGRAM Side 5-10 Flygel til Dale kyrkje Side 10 Julehelsing frå kapellanen Side 3 Kunstverket Fader Vår Side 4 Aksjon Håp 3. og 10. desember Side 13 Konfirmant- jubilantar Side 14 og 15 Frå kyrkjeverja Side 16 og 17 Vi ynskjer alle lesarane ei velsigna julehøgtid og alt godt for det nye året! PDF created with pdfFactory Pro trial version www.pdffactory.com 2 VAKSDAL PRESTEGJELD Den norske kyrkja i Vaksdal Travle tider .. Kyrkjekontoret for Vaksdal Pb 113, Fabrikkvegen 3 ”Det er vel travle tider, 5721 Dalekvam når jula kjem her nord, med dyre pinnesider, Tlf. 56 59 39 20 og fagre julebord” Fax 56 59 39 29 E-post: [email protected] Ei lita omskriving av andreverset av Ekspedisjonstid: ”no livnar det i lundar” kunne kanskje Tysdag og torsdag kl. 09.00-13.30 høve på tida me går inn i? onsdag kl. 10.30-13.30 Kyrkjeverje Svein Tøsse Vår feiring av jul står ikkje som Tlf. kontor 56 59 39 21 oppskrift i nytestamentet, men me finn Mobiltlf. 95 97 99 05 mange variantar i Hjemmet og andre E-post: [email protected] norske ukeblad. Faste tradisjonar på godt og vondt kan gjere jula til eit Sokneprest Frode Kvamsøe Tlf. kontor 56 59 39 20 pliktlaup. Forventningar skal oppfyllast Mobiltlf 90 19 65 14 både på gåvesida og julekakesida. E-post: [email protected] Familiar vert samla, eller må feire kvar Tlf. privat 56 59 73 15 for seg. E-post: [email protected] Kjenslene er sjeldan så sterke som når Kapellan Edvard Bø jula set inn og alle går kvar til sitt.
  • Ngunr 350 Bulletin 50 Vorren.Pdf

    Ngunr 350 Bulletin 50 Vorren.Pdf

    / "< 4 < * NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway), Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telephone: national (075) 15860, international + 47 75 15860. Postal address-' Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Administrative Director: Dr. philos. Knut S. Heier Geological division: Director Dr. philos. Peter Padget Geophysical division: Director Inge Aalstad Chemical division: Director Aslak Kvalheim The publications of Norges geologiske undersøkelse are issued as consecutively numbered volumes, and are subdivided into two series, Bulletin and Skrifter. Bulletins comprise scientific contributions to the earth sciences of regional Norwegian, general, or specialist interest. Skrifter comprise papers and reports of specialist or public interest of regional, technical, economic, environmental, and other aspects of applied earth sciences, issued in Norwegian, and with an Abstract in English. EDITOR Førstestatsgeolog Dr. David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. PUBLISHER Universitetsforlaget, P.0.80x 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. DISTRIBUTION OFFICES Norway: Universitetsforslaget, P.0.80x 2977, Tøyen, Oslo 6. United Kingdom: Global Book Resources Ltd., 109 Great Russell Street, London WC 1 B, 3ND. United States and Canada: Columbia University Press, 136 South Broadway, Irvin"ton-on- Hudson, New York 10533. EARLIER PUBLICATIONS AND MAPS The most recent list of NGU publications and maps, 'Publikasjoner og kart 1891 — 1977', appeared in 1977. Copies can be obtained from the Publisher. The most recent maps available from NGU are listed inside the back cover. MANUSCRIPTS Instructions to contributors to the NGU Series can be found in NGU Nr. 273, pp. 1-5. Offprints of these instructions can be obtained from the editor.
  • NN 31-9.Indd

    NN 31-9.Indd

    NAMN OG NEMNE 31 – 2014 7 Hǫrgr in Norwegian names of mountains and other natural features By Eldar Heide The cult site type horg (hǫrgr m., pl. hǫrgar) belongs to the unsolved problems of Old Scandinavian religion, because the information conveyed by Old Norse and other Old Germanic texts points in many different directions. Horg is mentioned as a cultic building, an altar, an idol, a sacred grove, an enclosure of hazel branches at the assembly site, a mountain, a cultic site constructed from piled- up stones, etc. In later dialects, horg refers to a heap of stones, or rocky ground, or impenetrable forest, or a mountain with steep sides and a flat top, etc. Most scholars believe that horg originally referred to ‘rocky ground’ or ‘heap of stones’. As the problem seems unsolvable based on the textual / lexical information alone, the present study attempts a new approach. It examines Norwegian place names containing horg, especially names of natural features, which have hitherto received little attention, and analyses their locations in the landscape. It turns out that places with horg names are strongly connected to landscape barriers and borders. Through individual, typologically datable names, this naming pattern can be dated to the Early Iron Age or even earlier. This counts against the established etymology – ‘ rocky ground’ / ‘heap of stones’ – which seems to form part of a circular argument and has, in fact, consti- tuted a filter through which the material has been viewed. Instead, the alternative etymological connection with Latin carcer ‘an enclosed place, prison, barrier or starting-place in the race- course’ suggested by Noreen should be preferred.
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern

    The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern

    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.