DOCSLIB.ORG

Geografi I Bergen Etablering Og Utvikling

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Geografi I Bergen Etablering Og Utvikling Geografi i Bergen Etablering og utvikling Jens Christian Hansen UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for geogra Geografi i Bergen Etablering og utvikling Jens Christian Hansen Universitetet i Bergen - Institutt for Geografi Innholdsfortegnelse GEOGRAFI I BERGEN – ETABLERING OG UTVIKLING 1. INNLEDNING ....................................................................................................................... 1 A. INSTITUTTETS HISTORIE ................................................................................................ 5 2. ET HISTORISK TILBAKEBLIKK – GEOGRAFIENS RØTTER ...................................... 5 3. PIONERER I NORSK GEOGRAFI ...................................................................................... 7 4. ETABLERINGEN AV FAGET GEOGRAFI VED UNIVERSITETET I OSLO ................. 9 4.1 Før instituttets tid ................................................................................................................. 9 4.2 Werenskiolds tiltredelsesforelesning .................................................................................. 10 4.3 Der ingen geografer er ........................................................................................................ 14 4.4 Geografisk institutts første år. Kontoradresse: Domus Media, Carl Johans gate ............... 15 4.5 Flyttingen til Blindern ........................................................................................................ 16 4.6 Studentutviklingen i mellomkrigstiden .............................................................................. 17 4.7 Personalsituasjonen ved instituttet ..................................................................................... 18 4.8 Werenskiolds epoke tar slutt .............................................................................................. 21 5. FRIDTJOV ISACHSEN OG NORSK KULTURGEOGRAFI ............................................ 23 5.1 Isachsens faglige profil ....................................................................................................... 23 5.2 Samarbeidet mellom Fridtjov Isachsen og Tore Sund ....................................................... 26 6. AXEL SØMME (1899 -1991) .............................................................................................. 29 6.1 Innledning ........................................................................................................................... 29 6.2 Sømme som student ........................................................................................................... 29 6.3 Axel Sømme og Mot Dag ................................................................................................... 31 6.4 Doktorgradsstudier i Paris .................................................................................................. 33 6.5 Hjemme igjen. Fokus på landbruket .................................................................................. 37 6.6 Geografien i politikkens tjeneste ........................................................................................ 39 6.7 Veien frem til den norske treårsplanen .............................................................................. 41 7. GEOGRAFI I BERGEN: DEN INSTITUSJONELLE BAKGRUNNEN ........................... 45 7.1 Innledning ........................................................................................................................... 45 7.2 Hvorfor ble Norges Handelshøyskole lagt til Bergen? ...................................................... 46 7.3 Høyskolens lokalisering. Den gavmilde skipsrederen ....................................................... 47 7.4 Byen eller Breiviken? ......................................................................................................... 48 7.5 Norges Handelshøyskole tar form ...................................................................................... 49 7.6 Og så kom Universitetet ..................................................................................................... 52 7.7 Samarbeid mellom NHH og Universitetet – intensjoner og realiteter ............................... 52 7.8 Geografisk institutt tjente på samarbeidsavtalen ................................................................ 55 7.9 Dosent Hansen tråkker i salaten ......................................................................................... 55 7.10 Avsluttende refleksjoner om geografisk lokalisering ....................................................... 56 8. GEOGRAFIENS PLASS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE .................................. 59 8.1 Anton Mohr (1890-1968) ................................................................................................... 59 8.2 Anton Mohr og Axel Sømme. Hvem skulle NHH velge? .................................................. 60 8.3 Sømmes enepiketid i Bergen .............................................................................................. 63 8.4 Fra enepike til kollegafellesskap – et institutt tar form ...................................................... 64 8.5 Axel Sømme og jordbrukets geografi i Norge ................................................................... 70 8.6 Sømme i 1960- og 70-årene ............................................................................................... 74 8.7 Tore Sund (1914-1965) ...................................................................................................... 78 8.8 Tore Ouren (1918-1995) .................................................................................................... 83 8.9 De siste årene på Nygårdshøyden ...................................................................................... 90 8.10 Gunnar Wicklund-Hansen (1933-) ................................................................................... 91 8.11 De første tretti årene – en sammenfatning ....................................................................... 92 9. DET NYE INSTITUTTET I HELLEVEIEN 1965-1990 .................................................... 94 9.1 Innledning ........................................................................................................................... 94 9.2 Datagrunnlaget ................................................................................................................... 94 9.3 Studenter og lærere ved NHH-delen av instituttet 1965-1990 ........................................... 96 9.4 Studenter og lærere ved universitetsdelen av instituttet 1965-1990 .................................. 98 9.4.1 Lavere grads studenter .................................................................................................... 99 9.4.2 Høyere grads studenter .................................................................................................. 101 9.4.3 Flere studenter, flere stillinger ...................................................................................... 109 10. FORSKNINGEN VED INSTITUTTET 1965-1990 ........................................................ 114 10.1 Innledning ....................................................................................................................... 114 10.2 Den tradisjonelle doktorgraden ...................................................................................... 114 10.3 Instituttets publikasjoner ................................................................................................ 117 10.4 Den anvendte forskningen og grunnforskningen: samspill eller konflikt? .................... 120 11. RAMMEBETINGELSENE FOR INSTITUTTETS VIRKSOMHET 1975-1990 .......... 129 11.1 Innledning ....................................................................................................................... 129 11.2 Samarbeidet mellom NHH og Universitetet i Bergen .................................................... 129 11.3 Fra Høyblokken til Paviljongen 1973. Fra Paviljongen til Merino 1992 ....................... 131 11.4 Sentrum trekker. Universitetet og byen .......................................................................... 135 11.5 Hva om vi flyttet instituttet til byen? Magne Lerheims planer for Institutt for geografi 137 11.6 Hovedtrekkene i den faglige utviklingen 1965-1990 ..................................................... 142 11.6.1 De første ti årene: 1965-1975 ...................................................................................... 142 11.6.2 Stagnasjon og konsolidering 1975-1990 ..................................................................... 143 11.6.3 Utviklingsgeografien kommer, men sakte… .............................................................. 143 11.6.4 Ressursforvaltning og miljøvern – et nytt satsingsområde ......................................... 145 11.6.5 Utdanning i lokal og regional planlegging .................................................................. 147 11.6.6 Naturgeografien i startgropen ...................................................................................... 148 11.6.7 Avrunding .................................................................................................................... 149 11.7 Evalueringen av det samfunnsvitenskapelige fakultetet 1993-1995 .............................. 149 11.7.1 Egenevalueringen ........................................................................................................ 150 11.7.2 De tre vise menn .......................................................................................................... 154
Load more

Recommended publications
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]
  • Tilstanden I Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995
    Tilstanden i Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995 Geir Helge Johnsen Rapport nr. 158, juni 1995. RAPPORTENS TITTEL: Tilstanden i Bergsdalsvassdraget 1994 - 1995 FORFATTER: Dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Vaksdal kommune, ved miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve, 5280 Dalekvam. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: April 1994 1994-1995 16. juni 1995 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 158 90 ISBN 82-7658-054-8 RAPPORT SAMMENDRAG: Vassdraget ble undersøkt ved månedlige befaringer i perioden mai til oktober 1994, samt en befaring i februar 1995. Den reduserte vannføringen i vassdraget øker følsomheten for ytre tilførsler, men på tross av dette, synes vannkvaliteten hovedsakelig å være relativt bra i den øvre delen av vassdraget. Kun i perioder på høsten finner en kortvarige perioder med redusert vannkvalitete. I de nedre deler av vassdraget, nedstrøms Dale sentrum, er påvirkningen fra bosetningen større, og vassdraget har vanligvis et høyt innhold av tarmbakterier og mer næringsrike forhold. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Vassdrag - Resipientvurdering - Vaksdal kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as har gjennomført en tilstandsbeskrivelse av Bergsdalsvassdraget. Arbeidet er en del av kommunens arbeide med vassbruksplan for dette vassdraget, og undersøkelsen er i praksis utført etter oppdrag fra styringsgruppen, som har hatt følgende sammensetningen: BKK ved Ingvald Midttun, Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Johannes Høvik, kommunelege i Vaksdal Oddvar Dale, teknisk etat Vaksdal kommune ved Kjartan Gullbrå, Landbrukskontoret i Vaksdal ved Eirik Aadland, Dale Jakt og Fiskarlag ved Inge Sandven, Bergsdalen Jordbrukslag ved Dag Brekke, Bergsdalen skule ved Sverre Vindenes, Dale ungdomsskule ved Harald Lyngmo, Dale skule ved Ole Petter Lien, Stanghelle skule ved Arild Johannessen, Dale og Vaksdal utmarkslag ved Ola H.
    [Show full text]
  • Dale Kyrkje 50 År!
    Fulldistribusjon 60. årg. Nr. 3-4/2006 DALE KYRKJE 50 ÅR! JUBILEUMS PROGRAM Side 5-10 Flygel til Dale kyrkje Side 10 Julehelsing frå kapellanen Side 3 Kunstverket Fader Vår Side 4 Aksjon Håp 3. og 10. desember Side 13 Konfirmant- jubilantar Side 14 og 15 Frå kyrkjeverja Side 16 og 17 Vi ynskjer alle lesarane ei velsigna julehøgtid og alt godt for det nye året! PDF created with pdfFactory Pro trial version www.pdffactory.com 2 VAKSDAL PRESTEGJELD Den norske kyrkja i Vaksdal Travle tider .. Kyrkjekontoret for Vaksdal Pb 113, Fabrikkvegen 3 ”Det er vel travle tider, 5721 Dalekvam når jula kjem her nord, med dyre pinnesider, Tlf. 56 59 39 20 og fagre julebord” Fax 56 59 39 29 E-post: [email protected] Ei lita omskriving av andreverset av Ekspedisjonstid: ”no livnar det i lundar” kunne kanskje Tysdag og torsdag kl. 09.00-13.30 høve på tida me går inn i? onsdag kl. 10.30-13.30 Kyrkjeverje Svein Tøsse Vår feiring av jul står ikkje som Tlf. kontor 56 59 39 21 oppskrift i nytestamentet, men me finn Mobiltlf. 95 97 99 05 mange variantar i Hjemmet og andre E-post: [email protected] norske ukeblad. Faste tradisjonar på godt og vondt kan gjere jula til eit Sokneprest Frode Kvamsøe Tlf. kontor 56 59 39 20 pliktlaup. Forventningar skal oppfyllast Mobiltlf 90 19 65 14 både på gåvesida og julekakesida. E-post: [email protected] Familiar vert samla, eller må feire kvar Tlf. privat 56 59 73 15 for seg. E-post: [email protected] Kjenslene er sjeldan så sterke som når Kapellan Edvard Bø jula set inn og alle går kvar til sitt.
    [Show full text]
  • NN 31-9.Indd
    NAMN OG NEMNE 31 – 2014 7 Hǫrgr in Norwegian names of mountains and other natural features By Eldar Heide The cult site type horg (hǫrgr m., pl. hǫrgar) belongs to the unsolved problems of Old Scandinavian religion, because the information conveyed by Old Norse and other Old Germanic texts points in many different directions. Horg is mentioned as a cultic building, an altar, an idol, a sacred grove, an enclosure of hazel branches at the assembly site, a mountain, a cultic site constructed from piled- up stones, etc. In later dialects, horg refers to a heap of stones, or rocky ground, or impenetrable forest, or a mountain with steep sides and a flat top, etc. Most scholars believe that horg originally referred to ‘rocky ground’ or ‘heap of stones’. As the problem seems unsolvable based on the textual / lexical information alone, the present study attempts a new approach. It examines Norwegian place names containing horg, especially names of natural features, which have hitherto received little attention, and analyses their locations in the landscape. It turns out that places with horg names are strongly connected to landscape barriers and borders. Through individual, typologically datable names, this naming pattern can be dated to the Early Iron Age or even earlier. This counts against the established etymology – ‘ rocky ground’ / ‘heap of stones’ – which seems to form part of a circular argument and has, in fact, consti- tuted a filter through which the material has been viewed. Instead, the alternative etymological connection with Latin carcer ‘an enclosed place, prison, barrier or starting-place in the race- course’ suggested by Noreen should be preferred.
    [Show full text]
  • 4 Turtips I Stølsheimen
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 2 – 2017/48. årgang 4 TURTIPS I STØLSHEIMEN Naturopplevelser for livet 4 Leder ADMINISTRASJONENS TURTIPS 6 Sylvarnes i Stølsheimen Fire turtips i Stølsheimen Anbefaler turen langs strendene frå Ortnevik til Sylvarnes. Sylvarnes er eit einsamt og flott tun, med turmoglegheiter vidare opp i høgda; til sel, 10 grøne dalar og nydeleg utsikt ned i Sognefjorden Magiske Fonnabu og nordover. Ein kan legge inn overnatting på det gamle skulehuset, som per i dag er eigd og drifta av Vik kommune. Nostalgi-garanti. 14 Sigrid, prosjektleiar i aktivitetsavdelinga Best før, men ikke dårlig etter! Bergsdalen Området er rikt på kulturminner og gamle ferdselsveier. 18 En favoritt er turen fra Alexander Grieg-hytten til Bol- Første gang som turleder stadøyri i variert og vakker natur. Følg de grønnkledde skarene mot Loneselet, gjerne med en avstikker opp Hamlagrøhornet og Mykkeltveitveten. Kombinerer nydelig natur og gammel stølskultur med kverner og 21 sagbruk ned Rasdalen. Turen tar rundt 6 timer og er TiTur17 er i gang T-merket. Tog tilbake til Bergen fra Bolstadøyri. Helene, turveileder i Tursenteret 22 Siste nytt fra Turlaget Grindaflethytta Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjellområdet mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet og ned til Flåm. Det går merket sti hele 30 veien, og det er gode busstilbud fra Voss og Flåm. Planleggingskartet Silje, ungdoms- og fjellsportansvarlig 33 Store Dustingen/ TURPROGRAM Dystingen (999 moh.) Store Dustingen er eit vakkert fjell. Ta turen mot Bergsdalen. Etter svingane mot Storefossen kjem du til Fosse kraftverk.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Norges Vassdrags- Og Energidirektorat
    Norges vassdrags-og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Bergen 15.10.2012 Høringsuttalelse til overføring fra Vossadalsvatnet til Svartavatnet og Øystese kraftverk reg.nr.: 6087 og 6085. Saksnummer 201001976 og 200903234 Bergen Turlag er tilsluttet Den Norske Turistforening DNTog er Vestlandetsstørste friluftsorganisasjon medover25.000 medlemmer. Vi har 9lokallag og driver 25 fjellhytter. I Bergsdalen-og Kvamsfjellaharvi4 hytter og et godt utbygd nett av merkede turstier.Den nærmeste berørte hytten er Vending turisthytte. Kvam Turlag er et lokallag i Bergen Turlag og beggetiltakene berører nærturområdene deres.Kvam Turlag har derforvalgt å levere egen uttale til prosjektene. Øystesevassdrageti Kvam kommune er foreslått utbygget i øvre del ved overføring av Vossadalsvatnettil Svartavatnet; og i nedre del med et elvekraftverk nedstrøms av Fitjadalsvatnet. Vi vil takke NVE for tiltakene behandlessamlet, både i forhold til konsekvensutredningsprogrammetog til selve søknadene.Samlet belastning som følge avvannkraftutbygginger i området er stort og vi håper at NVE ser søknadenom overføring ogsåi sammenhengmed andre prosjekter;spesielt ved planlagt overføring av Vaksdalvassdragettil Samnangervassdraget. Bergen Turlag har vært engasjert i saken i mer enn 20 år. Viforeslo i1991,sammen med Naturvernforbundet Hordaland, at området skulle fåstatus som landskapsvernområde.Siden har vi uttalt oss i flere høringsrunder, blant annet i 2005, 2006 og 2010. Vi har i tillegg hattflere møter med ØysteseKraft (ved Norsk Kraft AS) og BKK Produksjoni anledning saken. ___________________________________________________________________________ Øystesevassdragetrepresenterer ett av desiste større vassdragi regionen, som strekker seg fra fjord til fjell, ogsom fortsatt ikke er berørt av vannkraftutbygging. Vassdragetinngår som en sentral del av Bergsdalenog Kvamsfjella. Detteer det viktigste utfartsområdet for Bergen og omegn. De omsøkte utbyggingene vil, på ulikt vis,fåstorenegativekonsekvenserfor landskap og friluftsliv.
    [Show full text]
  • Område for Friluftsliv Kartlegging Og Verdsetting Av Regionalt Viktige Område I Hordaland Prosjektrapport 2008
    HORDALAND FYLKESKOMMUNE Område for friluftsliv Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland Prosjektrapport 2008 FØREORD Friluftslivet kjenner ingen kommunegrenser. Folk oppsøker område og stader dei har lyst til å bruke og som høver for den aktiviteten dei ønskjer å drive med. Ifølgje nasjonale mål skal alle lag og grupper av befolkninga ha høve til å drive med friluftsliv, anten i nærmiljøet eller i naturen elles. Å sikre friluftsinteressene til alle er såleis ei samansett og utfordrande oppgåve. Oppfølging av friluftslivpolitikken må i stor grad skje gjennom langsiktig planlegging og arealforvaltning. Hovudansvaret ligg til kommunane, som saman med fylkesmannen, fylkeskommunen og sentrale styresmakter skal følgje opp nasjonale og regionale mål. Allemannsretten er lovfesta gjennom Lov om friluftsliv av 1957. Men utviklinga viser at areal som har verdi for utøving av friluftsliv gradvis vert redusert og bygd ned. Dette gjer det vanskeleg å følgje opp statlege, regionale og kommunale mål innan arealbruk, folkehelse, friluftsliv og oppvekstmiljø for barn og unge. For å sikre at areal som er viktig for ulike friluftslivsaktivitetar ikkje forsvinn eller vert forringa treng vi kunnskap. Dette er bakgrunnen for at Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune i ”Friluftslivets år” 2005 i fellesskap starta opp ei kartlegging av areal som vert nytta og har verdi for friluftslivet. Prosjektet ”Kartlegging og verdsetting av regionale friluftsområde i Hordaland” er ei oppfølging av fylkesplan for Hordaland 2005-2008 og fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2002-2005. Kartleggings- og verdsettingsarbeidet er basert på metodikk utvikla av Direktoratet for naturforvaltning, tilpassa regionalt nivå. Resultatet av prosjektet er ein tematisk presentasjon av data om friluftsområde som skal nyttast som grunnlag for arealplanlegging og sakshandsaming.
    [Show full text]
  • Information to Users
    Vernacular Images Of The Svalbard Archipelago, 1596 To 1996 Item Type Thesis Authors Deehr, Tone Benedicte Treider Download date 09/10/2021 16:05:25 Link to Item http://hdl.handle.net/11122/8532 INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter free, while others may be from any type o f computer printer. The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely afreet reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g., maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps. Each original is also photographed in one exposure and is included in reduced form at the back o f the book. Photographs included in the original manuscript have been reproduced xerographically in this copy. Higher quality 6” x 9” black and white photographic prints are available for any photographs or illustrations appearing in this copy for an additional charge. Contact UMI directly to order. UMI A Bell & Howell Information Company 300 North Zed) Road, Ann Arbor MI 48106-1346 USA 313/761-4700 800/521-0600 Reproduced with permission of the copyright owner.
    [Show full text]
  • Viltet I Vaksdal Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Vaksdal Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2004 MVA-rapport 8/2004 Viltet i Vaksdal Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2004 MVA-rapport 8/2004 Foto på framsida frå toppen (namn på fotograf i parentes): Hjort (Tore Wiers), rein (Tore Wiers), dvergspett ved reirhol (Tore Wiers), frosk (Tore Wiers), spelande tiur (Sveinung Klyve), smålom (Sveinung Klyve). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 8/2004 Tittel: ISBN: 82-8060-033-7 Viltet i Vaksdal. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Olav Overvoll og Tore Wiers 36 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar 20.08.2004 Samandrag: Vaksdal kommune har i samarbeid med nabokommunane Modalen og Osterøy gjennomført ei kart- legging av viktige viltområde. Målet med kartlegginga har vore å gje kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibiar, krypdyr, fugl og land- pattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særleg vekt på trua og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Kartverket er delt i fire tema: 1) hjortevilt, 2) småvilt, 3) opplysningar unnateke offentlegheit og 4) prio- riterte viltområde (viktige- og svært viktige viltområde).
    [Show full text]
  • Hardanger Og Voss Reinsdyrlag
    Høyring – NVE sitt framlegg til ei nasjonal ramme for vindkraft på land Uttale frå Hardanger og Voss Reinsdyrlag Vi viser til dykkar høyringsbrev av 1. april 2019 og til dykkar brev av 12. april same året om utsett svarfrist til 1. oktober. Hardanger og Voss reinsdyrlag har registrert at forslaget som er på høyring, ikkje omfattar areal som ligg innafor interesseområdet for reinsdyrlaget. Dette ser vi som svært positivt for laget si drift. Til orientering legg vi ved vår e-post av 20. mars 2019 til NVE, med innspel til analysearbeidet knytt til utarbeiding av forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land. Helsing Olav Finne For styret i Hardanger og Voss Reinsdyrlag DRIFTSPLAN FOR HARDANGER OG VOSS REINSDYRLAG Lengda av planperioden Planperioden er 5 år frå og med hausten 2017. Planen skal deretter justerast på grunnlag av utviklinga av bestanden. Organisering Hardanger og Voss reinsdyrlag SA er eit selskap med 514 parteigarar. Parteigarane er grunneigarar med beiterett i det aktuelle fjellområdet i kommunane Granvin, Voss, Kvam, Vaksdal og Samnanger. Reinsdyrlaget har eit styre med 9 faste medlemer og 5 varamedlemer (1 frå kvar av dei aktuelle kommunane). Årsmøtet er det øvste organet til reinsdyrlaget. Føremål Føremålet til laget har vore uendra frå skipinga i 1926 og er slik: ”Laget har til fyremål å nyttiggjera reinbeiti i høgfjellet millom Hardangerfjorden og sud- og sudvestsida av Vossebygdene”. Hardanger og Voss reinsdyrlag skal syte for: - Ei langsiktig ressursforvaltning - Ivareta parteigarane sine interesser. - Forvalte reinstamma og administrere uttak av dyr. - Vere høyringsorgan i saker som som gjeld reinstamma og beiteområda til reinen. Det geografiske området (sjå eige kart) Den geografiske avgrensinga av beiteområdet til reinen er slik: I nord – sørsida av Vossadalføret; i aust – Granvin, riksveg 13; i sør – Hardangerfjorden, fylkesveg 7; i vest – Samnanger, fylkesveg 7.
    [Show full text]
  • Vaksdalsoverføringa
    Forum for Natur og Friluftsliv Hordaland Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) v/sakshandsamar Jakob Fjellanger Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Bergen, 6.10.2014 HØYRINGSUTTALE: SØKNAD OM VAKSDALSVASSDRAGET – OVERFØRING TIL SAMNANGERVASSDRAGET, VAKSDAL OG SAMNANGER KOMMUNE Vi syner til brev datert 21.7.2014 vedr. søknad frå BKK Produksjon AS om konsesjon for overføring av vatn frå Vaksdalsvassdraget i Vaksdal kommune til Herfangen i Samnanger kommune og vidare til Svartavatn i Kvam herad, NVE saksnr. 201203082, med frist sundag 5.10.2014 (vert forskuve til mandag 6.10.2014). FNF Hordaland er eit samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonar i Hordaland. Formålet er å styrke organisasjonanes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteresser i aktuelle saker i Hordaland fylke. Følgjande organisasjonar har slutta seg til FNF Hordaland: Bergen og Hordaland Turlag, Naturvernforbundet Hordaland, Noregs Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Bergen og Omland Friluftsråd, Hordaland Fylkeskystlag, Norsk Botanisk Foreining Vestlandsavdelingen og Syklistenes Landsforeining Bergen og omegn. Organisasjonane i FNF Hordaland representerar totalt over 36.000 medlemskap. Om tiltaket BKK Produksjon AS planlegg å overføre vatn frå øvre delar av Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget for å utnytte vatnet i kraftverka der Overføringane er berekna til å gje ein auke i kraftproduksjonen på 16 GWh Søkjar har tidlegare trekt melding om overføring av ein større del av Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Tiltaket er definert som eit opprusting og utviding (O/U)-prosjekt Prosjekta gjeld overføring av vatna Flatavatnet, Klenavatnet og Smørtjørna til Herfangen Det er planlagd å sleppe minstevassføring på 24 l/s frå Flatavatnet i perioden 1. mai – 30. september, tilsvarande 5-persentilen Generelt om Vaksdal Utdrag frå avsnitt 5 i ”Fylkesplan for små vasskraftverk for Hordaland 2009-2021 - delområde 4 Samnanger-Vaksdal som omfattar området i nærleiken av prosjektet: 1.
    [Show full text]