RAPPORT MULIGHETSSTUDIE BERGSDALEN I KOMMUNE

Foto: Bergsdalen opp/Brith Kydland Foto: Simo Räsänen

INNHOLD

1 Bakgrunn og rammer...... 4 1.1 Bakgrunn...... 5 1.2 Organisering...... 5 1.3 Hovedaktiviteter...... 5 1.4 Avgrensning og presisering...... 5 1.5 Bærekraft som premiss...... 5 2 Nåsituasjon Bergsdalen...... 6 2.1 Kort om Bergsdalen...... 7 2.2 Nåsituasjon reiselivsaktivitet...... 8 2.3 Hytteeierundersøkelsen...... 9 3 Mulighetsvurdering Bergsdalen...... 12 3.1 Rendyrke og forsterke de ulike områdene ...... 13 3.2 Særskilte fortrinn og utfordringer...... 13 3.3 Vurdering av de ulike planene...... 15 4 Oppsummering...... 20

Mimir as på oppdrag fra Norconsult as Torill Olsson og Ingrid Solberg Sætre November 2017 KAPITTEL 1 BAKGRUNN OG RAMMER

4 1.1 Bakgrunn befaringer. I tillegg gjør vi mer overordnede mulig- Norconsult har engasjert Mimir as til å gjennom- hetsvurderinger med utgangspunkt i vår fagkunn- føre en mulighetsstudie for Bergsdalen. Mulighets- skap innen reiselivs- og opplevelsesnæring. Her er studien skal være et reiselivs- og opplevelsesfaglig også innsikten fra hytteeierundersøkelsen benyttet. innspill til Norconsult sitt arbeid med kommune- 1.4 Avgrensning og presisering plan for Vaksdal. Rammene for oppdraget gjør at de fleste vurderinger 1.2 Organisering er overordnet. Vi har ikke kunnet omtale alle innspill Arbeidet har vært utført i perioden september – eller tema som er kommet opp gjennom åpne eller november 2017. Mimirs team i prosjektet har vært individuelle møter. Vi har imidlertid forsøkt å peke Torill Olsson og Ingrid Solberg Sætre. Oppdragsgi- på overordnede grep som kan forløse ny aktivitet, vers kontaktperson har vært Øystein Skofteland i men har altså ikke kunnet realitetsvurdere de en- Norconsult, mens Gjertrud Karevoll i Vaksdal kom- kelte tiltakene. Dialogen med aktørene i Bergsdalen mune har bistått med tilrettelegging av befaringer, har avdekket et ønske om at mulighetsstudien mer møter mm. skulle omfatte lokalsamfunnsutvikling enn reiseliv og opplevelser. Særlig var mange opptatt av bruk og 1.3 Hovedaktiviteter eierskap knyttet til skolebygningen på Lid. Dette er i Det har i løpet av prosessen vært gjennomført tre utgangspunktet utenfor Mimirs mandat. møter i Bergsdalen: Imidlertid er det sterk sammenheng mellom et Innledningsvis i prosessen: Befaring og ett • godt sted å besøke og et godt sted å bo. Sammen- åpent møte for å orientere om arbeidet hengen gjelder særlig i små samfunn som ønsker Underveis: Befaring og individuelle møter med • å utvikle et bærekraftig reiseliv. Der vi mener å ha aktører for å få kunnskap om aktørenes faglig dekning for det vil vi derfor også ta med oss planer, tanker om fremtidig utvikling mm. lokalsamfunnsperspektivet i våre vurderingen. • Avslutningsvis: Ett åpent møte rett før ferdig- stilling av rapporten for å presentere analyser 1.5 Bærekraft som premiss og anbefaling En premiss for alle vurderinger er at de skal ivare- ta målet om et mer bærekraftig reiseliv, slik det er Det er også gjennomført en hytteeierundersøk­else nedfelt i de tre temaene og ti prinsippene i illustra- for å avdekke utviklingsmuligheter eller –behov sjon 1. I praksis vil det ofte være umulig å finne løs- knyttet til hyttene i området. Funnene i denne ninger som gagner både natur, kultur, miljø, lokal- Illustrasjon 1: Tre tema og ti prinsipper for et mer bærekraftig omtales i punkt 2.3. reiseliv. (Kilde Innovasjon Norge). samfunn og økonomi. Det å jobbe med bærekraft Mulighetsstudien omfatter korte vurderinger både blir imidlertid et verdigrunnlag som en må bruke for av formelle innspill til kommuneplanarbeidet og å balansere ulike interesser også når det kommer ideer og planer presentert i individuelle møter og til enkelttiltak.

5 KAPITTEL 2 NÅSITUASJON BERGSDALEN

6 2.1 Kort om Bergsdalen arrangert for siste gang i 2012. Nedgang i folketall Bergsdalen ligger i Vaksdal kommune, vel 1 times gjør at utviklingsevnen nå er svekket, og nedlegg­ kjøretur fra . Selve dalen er ca. 20 km lang elsen av skolen fremstår som særlig vanskelig og og strekker seg fra tettstedet og industristedet Dale, med sterk symboleffekt. I de individuelle samtale- gjennom jordbruksbygder opp til fjellområdene ved ne pekte flere på behovet for at bygda må stå mer Hamlagrø på grensen til . Bergsdalen er inn- samlet om en skal få til noe fremover. fallsport til attraktive fjellområder og kjente hytter Dialogen med innbyggerne avdekket at de ser et som Høgabu, Gullhorgabu, Alexander-Grieg-hytten, behov for at de tradisjonelle næringene i bygda - Kiellandbu, Breidablikk og Vending. primært landbruket – opprettholdes og videreut­ Bergdalsvassdraget går gjennom hele dalen og gir vikles. Det påpekes at både landbruk og reiseliv en ekstra dimensjon til både til høyfjellet og kultur- er viktig for bygdas fremtid, og at disse næringene landskapet, og ikke minst de bratte bakkene ned henger sammen og kan kombineres på ulike måter. mot Dale.

Bergsdalen har i dag rundt 60 innbyggere, av disse relativt få barn og unge. Barneskolen ble nedlagt i Kanskje er det også næringsmuligheter 2009 og barna kjøres nå med buss til Dale. I 2017/18 knyttet til å hente/møte besøkende på Dale gjelder dette 2 skolebarn. Den viktigste nærings- og kjøre dem trygt og sikkert opp? Eller kan­ veien er landbruk, men på de fleste gårdsbrukene skje butikkene på Dale kan utvikle tilbud er det minst en inntekt fra annen virksomhet. I de som gjør at lokalbefolkning eller hytteeiere senere årene har dalen særlig hatt en stor produk- slipper å reise ned for å handle. I dag er det sjon av jordbær og «Bergsdalsjordbær» er et kjent også stor ”handelslekkasje” til Voss fra de begrep på Vestlandet. mange hyttene ved Hamlagrø. Ett eksempel Veien gjennom Bergsdalen var tidligere en del av er å gjeninnføre den gammeldagse fiskebi­ hovedveiforbindelsen (E16) mellom Oslo og Bergen. len eller kjøttbilen – som både er en rullende Veien er stedvis smal og oppfattes av mange som et butikk og en møteplass? Eller kanskje butikk­ hinder for videre utvikling. ene kan begynne å levere varer etter modell av www.marked.no eller www.kolonial.no? Aktørene i Bergsdalen beskriver selv Bergsdalen Denne type servicetjenester er utberedt i som et samfunn som tidligere har hatt stor gjen- byer der folk bestiller på nett og får varene nomføringskraft og med en rekke ulike lag og orga- levert på døren. Tjenesten er populær og er nisasjoner, samt egne lokale arrangementer som derfor også tatt i bruk på fjelldestinasjoner for eksempel Bergsdalsdagene. Denne populære som for eksempel Trysil. bygdedagen er nå satt «på vent» etter at den ble

7 2.2 Nåsituasjon reiselivsaktivitet Bergsdalen har vel 300 private hytter. Flesteparten veien spesielt ved mye nedbør. En annen utfordring og eierne har stort fokus på å utvikle og markeds- av disse ligger i fjellområdene øverst i dalen opp er at Bergsdalen har få synlige tilbud og dermed får føre konkrete ruter og naturopplevelser. Bergsdals­ mot grensen til Voss, samt en del ved Berge og ved liten næringsmessig effekt fra denne gruppen som hytta vil ikke ha egen servering, men baserer driften Brekke/Lid midt i dalen. Ved Berge er det også eta- har økt de siste årene. enten på selvhushold eller mat fra Bergsdalstunet. blert et område med sesongplasser for camping. Se for øvrig hytteeierundersøkelsen i punkt 2.3 Reiselivet i Bergsdalen omfatter først og fremst Bergsdalshytta ligger på Brekke, ikke langt fra hytteturismen samt Bergsdalstunet som driver Bergsdalstunet som ligger på Lid. Som en kom- I tillegg er det en del hytter (rundt 500) i herad møte-/selskapslokale, catering og som også har mersiell aktør vil Bergsdalshytta være avhengig av å samt Voss kommune rett over kommunegrensa ved noe overnatting. Gjestene på Bergsdalstunet er pri- jobbe kontinuerlig for å trekke gjester til Bergs­dalen. Hamlagrø. mært knyttet til møter, selskaper, minnestunder Dette betyr en må utvikle tilbud som gir attrak- eller arrangement. I tillegg har Bergsdalstunet noe sjonskraft og «reason to go» for ulike målgrupper Mange av Vaksdal sine innbyggere bruker Bergsda- drop-in gjester, herunder også fotturister, syklister og sesonger, noe som krever utstrakt utviklings­ len som nærrekreasjonsområde både sommer og mm. Driften er sterkt koblet opp mot gården, og det arbeid og ikke minst samarbeid med andre. I en slik vinter. legges stor vekt på lokal mat og bruk av egne råva- sammenheng er det også en stor fordel at Bergs- Bergsdalen brukes også som innfallsport til en rer. Bergsdalstunet er medlem i Hanen. dalshytta eies av en gruppe lokale aktører. Det er rekke DNT-hytter og andre hytter i høyfjellet. Dette imidlertid helt avgjørende at utviklingen gjøres Bergdalstunet har også, sammen med syv andre profesjonelt og på markedets premisser. skaper utfordring ift parkering, toalett, avfall i ut- lokale aktører, kjøpt Bergsdalshytta, en storhytte fartsperioder. Dette gjelder spesielt ved Småbrekke bygget av BKK. Bergsdalshytta har i underkant av I tillegg er Bergsdalen arena for det årlige mot­ og til dels ved Berge. Det kan synes som om det 50 senger. Eierne er i gang med å pusse den opp bakkeløpet Bergsdalen Opp. Motbakkeløpet kan allerede er utfordringer knyttet til antall brukere og for å drive med kommersiell overnatting. Målgrup- gjennomføres både på rulleski-, sykkel- og som løp dagens tilretteleggingsnivå på en av de aller mest pene er primært grupper og lag, men en vil også og går fra Dale og opp til Storefossen. Strekningen populære turveiene ”Militærvegen”. Grunneiere ved gjøre forsøk med drop-in allerede sommeren 2018. er 4 km og har en stigning på rundt 10%. Les mer Småbrekke melder om stor slitasje på denne stien/ Opplevelser i natur vil være et viktig salgsargument, om arrangementet her: www.daleil.org.

8 2.3 Hytteeierundersøkelsen Hytteeierundersøkelsen ble gjennomført som en epostbasert undersøkelse i Over 99% av respondentene oppga at det var en familiehytte. Det ser altså ut til å samarbeid med Vaksdal kommune. Gjennom kommunens adresseregister ble være få bedriftshytter i Bergsdalen. det sendt ut skjema til 334 registrerte hytteeiere. Det ble gjennomført en purring. Totalt kom det inn 198 svar, noe som tilsvarer en svarprosent på rundt 60 %. Over 40% av respondentene har hatt hytte i Bergsdalen i mer enn 20 år, samtidig er det nesten 20% som har hatt hytte mindre enn 5 år. Det kan altså se ut til at Hensikten med undersøkelsen var å få innsikt i hvem hytteeierne i Bergsdalen Bergsdalen har en relativt jevn fordeling av gamle og nye hytteeiere. Undersøk­ er, hvordan de bruker hytta, hva de er fornøyd med og hva de ønsker annerledes. elsen sier imidlertid ikke noe om de nye hytteeierne også representerer nybygde Hytteeierne er en viktig interessentgruppe i et lokalsamfunn. Deres tilfredshet er hytter eller om de har kjøpt eksisterende. viktig for relasjonen med lokalbefolkningen. Den er også viktig for å fremsnakke Bergsdalen som attraktivt hytteområde dersom en ønsker videre hytteutvikling, og ikke minst kan innsikten gi rom for ny næringsutvikling.

Over 40% av de hytteeierne som svarte hadde hytte på Rødland/Holeberg, rundt

Spørreundersøkelse til deg som har hytte i Bergsdalen(1)20% hadde på Brekke/Lid og rundt 20% ved Berge/Solbjørg. 06.10.2017 14:12 Spørreundersøkelse til deg som har hytte i Bergsdalen(1) 06.10.2017 14:12 1. Kor i Bergsdalen har du/de hytte? 7. Kor lenge har du/de hatt hytte i Bergsdalen?

100% 100%

90% 90%

80% 80% 70%

70% 60%

50% 60% 43,0% Prosent

40% 50% Prosent 30% 20,9% 20,3% 40% 20%

8,7% 30% 10% 5,8% 23,8% 1,2% 19,2% 19,8% 20,3% 0% 20% 16,9%

10%

0,0% 0% 0-5 år 6-10 år 11-20 år Meir enn 20 år Har hatt i fleire vet ikke generasjonar

Illustrasjon nr 2.1. Fordeling av svar: Kor i Bergsdalen har du/de hytte Illustrasjon nr 2.2. Fordeling av svar: Kor lenge har du/de hatt hytte i Bergsdalen?

9 Spørreundersøkelse til deg som har hytte i Bergsdalen(1) 06.10.2017 14:12 12. Kvifor kjøpte du/de hytte i Bergsdalen? (flere svaralternativ mogleg) Vel 85% av respondentene oppgir at de ikke har hytte andre steder enn i Bergs- dalen. 100%

90% 86,0% Nesten 60% av respondentene bor i Bergen, rundt 15% bor i Dale eller andre 81,3% 80% steder i Vaksdal kommune, og rundt 15% bor andre steder i Hordaland. 72,5% 70%

Respondentene bruker hytta jevnt gjennom året, se illustrasjon i 2.3. Den 60% helår­ige bruken gjenspeiles også i at antall overnattingsdøgn. Nesten 30% 50% Spørreundersøkelse til deg som har hytte i Bergsdalen(1)har over 50 overnattingsdøgn på hytta, over 80% er der mer enn06.10.2017 14:12 26 døgn. Prosent 42,1% 40% 10. Kva årstider brukar du/de hytta mest? (fleire svaralternativ mogleg) 29,2% 27,5% 30% 21,6% 100% 20% 14,6% 15,8% 8,8% 10% 90% 5,3% 81,4% 82,6% 82,0% 0% 80%

68,0% 70%

60%

Spørreundersøkelse til deg som har hytte i Bergsdalen(1) 06.10.2017 14:12 50%

Prosent Illustrasjon nr 2.4. Fordeling av svar: Kvifor kjøpte du/de hytte i Bergsdalen? 13. Kva er dei viktigaste måla med en ferie eller helgetur til Bergsalen for deg/dykk? ( Fleire svaralternativ mogleg) 40%

100% 94,8% 30%

90% 87,2% 20%

80% 10% 73,3%

70% 0% Vinter Vår Sommar Haust 60%

47,7% 50%

Illustrasjon nr 2.3. Fordeling av svar: Kva årstid brukar du/de hytte mest? Prosent

De viktigste årsakene til å kjøpe hytte i Bergsdalen er knyttet til naturen og 40% 34,9%

mulig­heten for fotturer, mens langrennsmulighetene scorer overraskende lavt. 30% Tilgjengelighet, dvs. kort reisevei er en viktig begrunnelse. Mange av respon- 22,7% 20% dentene fremhever også betydningen av at det er et lite utbygd område. Svarene gjengis i sin helhet i illustrasjon 2.4. 10% 5,8% 2,3% 0,6% 0% De viktigste målene med en ferie eller helgetur til Bergsdalen er å være aktiv i Vere i aktivitet Ete god mat Vere saman Vere saman Nyte stillheita i Ta det heilt Delta i Delta i Annet utandørs med familien med vener naturen med ro organiserte kulturelle naturen, være sammen med familien og å nyte stillheten i naturen. Se for øvrig aktivitetar hendingar illustrasjon 2.5. Illustrasjon nr 2.5. Fordeling av svar: Kva er dei viktigaste måla med en ferie eller helgetur til Bergsdalen for deg/dykk?

10 På spørsmål om hyttelivet ble som forventet svarer de fleste ja. Flesteparten presiserer også her at de nyter freden og roen og setter pris på at området er lite utbygd. Noen foretrekker å gå på ski utenfor løypene, mens andre ønsker mer tilrettelegging for langrenn. Flere peker også på utfordringene knyttet til vinterbrøyting av veier både ift at det er negativt for skimulighetene og fordi de blir avkrevd avgift.

Hele 96% av respondentene er svært fornøyd eller ganske fornøyd med Bergs- dalen som reisemål. Av kommentarene ser det igjen ut til å være naturen/tur- mulighetene, roen og den korte reiseveien som er det respondentene liker best.

Når det gjelder forbedringspunkter ser svarene ut til å være mer delt. Her nev- nes både aktiviteter som alpint, sykling, bedre skiløyper, stier, turløyper, bed- re tilrettelegging for bading, dagligvare/kiosk, flere dyr på beite (for å hindre gjengroing), den dårlige veien, bedre fiber og tv-signaler, vei/vann/kloakk, flere søppel­containere, bedre parkering (særlig ved Hamlagrøosen). Disse temaene, samt forhold som knyttet til jordbruk/mat/gårdsutsalg, fiske og jakt nevnes også i forbindelse med spørsmålet om hva som bør være satsningsområde for økt aktivitet i Bergsdalen. Her kan det ligge et utviklingspotensial som vi kommer tilbake til i punkt 3.

Respondentene ser ut til å være delt i synet på om det skal komme flere hytter i Bergsdalen. Også blant de som er positive er det mange som presiserer at de er for en kontrollert utbygging og at de ser at det kan bidra til bedre infrastruktur og andre tilbud. Også når det gjelder spørsmål om utbygging av ski- og sykkel- løyper er det ulike oppfatninger. Her ser det imidlertid ut til at flertallet er for økt tilrettelegging.

Totalt sett kan undersøkelsen oppsummeres med at hyttebefolkningen i Bergs- dalen er fornøyd og bruker hytta mye, at noen ønsker at området skal være som nå, mens mange er positive både til flere hytter og mer tilrettelegging gitt at det skjer skånsomt. Selv om veistandarden nevnes ofte, ser den ikke ut til å være noen hovedsak for respondentene.

Foto: Hommedal/Vaksdal kommune 11 KAPITTEL 3 MULIGHETS- VURDERING BERGSDALEN

12 3.1 Rendyrke og forsterke de ulike områdene vil opplevelseskvaliteten øke og en vil kunne leg- sentra og en internasjonalt kjent besøksregion Bergsdalen som reisemål har tre ulike funksjons- ge til rette for økt næringsutvikling og nye kassa­ • kombinasjonen av jordbruksbygd, kulturland- soner: apparater. Vi anbefaler derfor dette som et strate- skap og helårig høyfjellsterreng. • Dale som innfallsport og handels- og gisk hovedgrep. Gjennom en sterkere kobling mot lokalsamfunnet servicesenter Etableringen av Bergsdalshytta kan skape ny energi og tradisjonelle næringer som landbruk, vil Bergs- • Lid og Brekke med Bergsdalstunet og Bergs- i utviklingen i Bergsdalen. Nærheten til Bergsdal- dalen kunne fremstå med sterkere egenart, noe dalshytta. Her ligger også skolebygningen, stunet, kirken og skolebygningen gjør det naturlig som kan øke attraksjonskraften både i forhold til kirken, ungdomshuset, samt grønnsak- og å tenke at området Brekke/Lid fremover kan bli et hytteeiere, gjester i utleiehytter og kommersielle jordbær utsalg i sommersesongen viktig knutepunkt for utvikling av reiseliv og opple- anlegg, og ikke minst også som et mer attraktivt • Rødland og Holeberg med typiske velser i Bergsdalen. Vi behandler derfor dette som lokalsamfunn å flytte til. Dette utyper vi nedenfor. fjellhytter- og terreng ett opplevelsesområde. Dette kommer vi tilbake til i punkt 3.3. I forhold til lokalsamfunnets ønske om økt nær­ I tillegg er flere steder i dalen innfallsport til ingsutvikling og tilflytning er det viktig å øke den DNT sitt rutenett og hytter. Funksjonssonene kan 3.2 Særskilte fortrinn og utfordringer lokale verdiskapingen. En viktig utfordring i dag er forenklet illustreres som på kart side 14. Basert på vår erfaring med utvikling av reiselivs- og at Bergsdalen har få service- og opplevelsestilbud opplevelsesnæring over hele landet er vår vurde- De ulike områdene i Bergsdalen har litt ulike der besøkende kan legge inn penger. Det å styrke ring at Bergsdalen har to konkurransefortrinn: «roller» både for tilreisende og lokalbefolkning. eksisterende aktører og å utvikle nye kassaappa­ Gjennom å rendyrke og forsterke disse ulike rollene • Tilgjengeligheten til både store befolknings- rater vil være viktig.

Det finnes allerede eksempler på hytte­ eiere eller andre utenbygdsboende som hatt både bryllup og konfirmasjonsfeiring i Bergsdalen; seremonien i kirken, selskapet på Bergsdalstunet og overnatting på Bergs­ dalshytta. Når Bergsdalshytta pusses opp og drives mer profesjonelt vil dette tilbudet forbedres betydelig. Dette gir rom for en ko­ ordinert satsning om aktørene ønsker.

Ett eksempel på en slik satsning finnes i Krødsherad der flere ulike aktører samarbeider i nettverket Bryllupsbygda. www.bryllupsbygda.no Foto: Live Skinnes Foto: Live Skinnes

13 Illustrasjon nr 3.1: Bergsdalen reiselivsmessige infrastruktur, funksjoner og tilbud i dag.

14 Ad tilgjengelighet reisende møtes, og å synliggjøre lokal historie og Ny E16 og ny togtrase vil gjøre tilgjengeligheten til identitet. Bergsdalsdagene fungerte som en slik Dale enda bedre fremover. Det vil selvfølgelig ikke møteplass og identitetsbygger, men var etter hva endre på utfordringen med den smale og rasutsatte vi forstår svært krevende å gjennomføre. En annen veien opp i dalen. tilnærming er å skilte og tilrettelegge utvalgte ruter av særskilt historisk interesse. En kan også lage et Veien setter på en måte et slags tak på hvor mange opplevelseskart for Bergsdalen som viser turruter, mennesker som kan reise inn og ut av Bergsdalen hytter, viktige steder av historisk interesse osv. Slik på samme tid. Dersom en hadde planlagt en stor- kan en både skape attraktive opplevelser for hytte­ stilt hyttebygging innerst i dalen med de effekter det eiere, gjester og lokalbefolkning. Et større bredde ville hatt på veibelastning i typiske utfartsperioder i tilbudet vil også sikre alternative aktiviteter på ville veien definitivt vært en flaskehals. I ett slikt Foto: Per Magne Kjøde dager med dårlig vær, og vil ikke minst spre trafik- tilfelle måtte en gjort en kapasitetsvurdering og di- ken til ønskede områder, tilbud og kassaapparater. mensjonert utbyggingen etter det. 3.3 Vurdering av de ulike planene Inntrykket etter samtalene med aktørene i Bergs- Som nevnt i punkt 1.3 har vi i dette arbeidet fått til- dalen er imidlertid at de ikke ønsker noen volumtu- gang til formelle underlag til kommuneplanproses- risme i dalen. Det betyr at veien er viktig, men ikke sen, andre planer og muntlige innspill i de individu- kritisk for den videre utvikling. Vår vurdering er der- elle samtalene. Innspillene går på for at man ikke må la veien få større betydning enn det den har. Man må gjerne arbeide politisk for å få • Hytteutbygging en bedre vei eller å få utbedringer, men inntil dette • Etablering av alpinanlegg skjer, må en ved salting, lyssetting, rassikring mm • Skolebygningen gjøre veien best mulig. • Ski-, vandre og sykkelvei langs vassdraget Ad kombinasjonen av jordbruksbygd Vi omtaler nedenfor disse ulike temaene enkeltvis, kulturlandskap og helårig høyfjellsterreng før vi i punkt 3.4 tegner et fremtidsbilde basert på Hytteeierundersøkelsen viser at Bergsdalen leverer videreutvikling av dagens funksjonssoner. på viktige trender som ro, stillhet og opplevelser i Utfra vårt mandat ser vi det ikke som mulig eller natur, autentisitet og ekthet. Det å være i et lokal- hensiktsmessig å vurdere hver enkelt plan detal- samfunn og ikke på noen turistdestinasjon er vik- jert. Slik vi forstår er dette heller ikke ønskelig fra tig. At det er aktive gårdsbruk med både dyrehold, aktørenes side. grønnsaks- og bærdyrking kan også sees på som en betydningsfull og positiv faktor. Dette er kvali- Vi gjør derfor mulighetsvurderingen i første om- teter som tas inn også i arbeidet med å utvikle nye gang knyttet til de ulike områdene i dalen, før vi i tilbud og konsepter. etterpå trekker frem noen viktige prinsipper og suksess­kriterier. For å styrke opplevelsen av lokalsamfunnet er det viktig å skape møteplasser der innbyggere og til-

15 Hytteutbygging Hytteeierundersøkelsen viser også at vinterbrøyt­ likehold av løyper og stier. Dette finansieres vanlig- I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det ede veier er en utfordring samtidig som at mange vis gjennom et spleiselag der også hytteeierne er kommet flere innspill om hytteutvikling, både nede ønsker større grad av tilrettelegging for stier, løyper med. Erfaringen fra andre steder er at hytteeiere på i bygda og oppe i høyfjellet. Det er utenfor Mimirs mm. Forutsigbarhet er viktig både for eksisterende mindre destinasjoner er mer tilbøyelige til å delta mandat å ta stilling til disse innspillene enkeltvis. og potensielle hytteeiere. En juridisk bindene sti- i finansieringen enn det man ser på større desti- På generelt grunnlag vil vi imidlertid si at det ser og løypeplan kan derfor være hensiktsmessig. I nasjoner. Også denne løypeavgiften må baseres på ut til å være rom for flere hytter i Bergsdalen uten forbind­else med beitedyr er det også en problem- frivillighet. at de kvalitetene som både lokalbefolkningen og stilling knyttet til inngjerding av hytter. hytteeierne er opptatt av blir truet. Alpinanlegg Ved nye utbyggingsprosjekter bør det etableres Det foreligger planer om utbygging av et mindre Enkelte av dalens innbyggere uttrykker bekymring grunneiersamarbeid der man setter av et beløp alpinanlegg ved Lid, muligens også i kombinasjon ift balansen mellom antall innbyggere og antall eller en prosentvis andel pr solgte enhet. Denne med vintercamping og hytter. hyttegjester i fremtiden. Noen etterspør en øvre summen kan gå inn i en felleskasse og brukes til begrensning fra kommunens side når det gjelder å gi kompensasjon for grunneiere som for eksem- Hytteeierundersøkelsen indikerer at hytteeierne er areal som avsettes til hytteområder/hytteutbygging pel ikke får utbygging, men som må holde friareal. delt når det gjelder dette temaet; enkelte er opptatt sett i forhold til arealer avsatt til boliger og funk­ Slike løsninger ser en først og fremst på fjelldesti- av at det er en fordel at Bergsdalen ikke har noe al- sjoner for fastboende. nasjoner eller ved kysten. Hytteutbygging lenger pintilbud, mens andre ønsker et mindre alpinanlegg ned i bygda vil sannsynligvis ikke være omfattet særlig med tanke på barn og unge. I denne sammenhengen ble det også nevnt at det av samme behov når det gjelder direkte tilgang til kan oppleves som urettferdig at det stilles streng­ Vår vurdering er at den største utfordringen ved et natur og friareal. Her kan altså friarealet være leng­ alpinanlegg i Bergsdalen er knyttet til lønnsomhet. ere krav til vann/avløp/renovasjon etc. for helårs­ er unna hytteveggen, og midlene kan for eksempel boliger enn for fritidsboliger. I følge Vaksdal kom- Drift av alpinanlegg krever generelt store ressur- brukes på å tilrettelegge stier og anlegg i kultur- ser både til investering og drift, særlig om en også mune er er kravene til fritidsboliger de samme som landskapet. for helårsboliger. må legge opp snøproduksjon. Dagens alpinister er Det presiseres at avtaler om generelle bidrag til kresne og kan fort gå lei hvis anlegget er for lite. At På fjelldestinasjoner i Norge er det pt et økende fo- en felleskasse må være basert på frivillighet, og at anlegget oppleves som attraktivt er særlig viktig om kus på å sikre tilgang til naturen gjennom å bygge det derfor først og fremst er et holdningsspørsmål en ønsker å etablere en vintercamp i tilknytning til mindre enheter, mer konsentrert arealbruk og mer blant grunneierne. Kommunen kan i spesielle tilfel- området. Det er i alle fall helt avgjørende at driften miljøvennlige løsninger både når det gjelder mate- ler også bruke utbyggingsavtaler eller rekkefølge- av anlegget sees i sammenheng med lysløyper og riale, energi mm. Dette gjelder selvfølgelig særlig bestemmelser i forbindelse med utbygging. Jussen skileiktilbudet ved skolen, slik at en får en bredde på destinasjoner med sterkere utbyggingspress i dette området er krevende, men temaet er viktig i vintertilbudet. Det vil også være viktig at anlegget enn det man ser i Bergsdalen. Trenden er allike- også for grunneiernes rettferdighetsfølelse. Kom- får en lek og moro-profil, med park, skogsløyper vel verdt å merke seg i nye hyttebyggingsprosjekter­ munen bør derfor bruke den verktøykassen som mm slik at inviterer til annen bruk enn tradisjonelle i Bergsdalen, særlig i fjellområdet innerst i dal­ ligger i Plan og bygningsloven i forhold til videre alpinanlegg. en. Signaler om viktigheten av å sette av til «bak- utbygging. grunnsareal» når nye områder reguleres til hytter, Det er vanskelig å gi noen nærmere vurdering av al- kom også tydelig frem på det siste åpne møtet med En annen utfordring i forbindelse med hytteutbygg­ pinplanene utfra vår nåværende kunnskap. Basert dalens innbyggere. ing er løpende finansiering av preparering og ved- på hva vi har sagt i punkt 3.2 om Bergsdalens kon-

16 kurransefortrinn er det ikke et alpinanlegg med en kan kobles opp mot en liten kafe, ev også en liten ev vintercamping som forløser potensialet. Sann- nærings­hage/kontorfellesskap for lokale grundere synligvis vil den største effekten av en alpinbakke der også hytte­eiere kan leie plass for noen timer.­ kunne være for Bergsdalen som lokalsamfunn. Det Gjennom å legge disse tilbudene i samme enhet vil en er altså mulig at dette er et prosjekt som vil være gjøre det mulig å bemanne butikk og kafe og huset mer hensiktsmessig om Bergsdalen lykkes i å få til vil fortsatt ha en møteplassfunksjon. Litt avhengig befolkningsvekst og tilflytning av nye familier. I en av arealbruk vil kanskje gymsalen kunne behold­ slik setting vil anlegget også kunne ha en funksjon es og brukes som treningsrom, forsamlingslokale som lokalanlegg og ikke basert på tilreisende tur­ mm. ister. Med et lite befolkningsgrunnlag kan samlokali- Skolebygningen sering være avgjørende for at tilbudene skal være Skolebygningen ser ut til å både ha vært en vik- levedyktige. At skolehuset skal fungere som mø- tig møteplass og ha en sterk symboleffekt i lokal- teplass forutsetter at stedet fremstår som verdt et samfunnet. I underlagsmateriell og vår dialog med besøk, dvs. at innholdet fremstår som spennende aktørene foreligger det ulike initiativ og tanker om og både bygning og uteområder oppleves som til- videre bruk og eierforhold rundt skolebygningen. talende og trivelige. Den utendørs opprustningen Grovt sett vil vi sortere de ideene vi er blitt forelagt kan gjøre området egnet også for uteaktiviteter og i tre: forbedre overgangen mot lysløype og skileik. Ung- domshuset ved siden av er en del av samme opple- • Forsamlingshus for bygda velsesrom, og bør derfor også integreres i planene. • Produksjonslokale • Næringshage Modellen som skisseres krever klare eierforhold og avtaler når det gjelder investeringer og drift. Det Bygningsmassen og området rundt trenger allere- er krevende å drive bygget som en kombinasjon av de nå oppgradering og opprusting. Det vil antake- «forretning og forening», og det må være tydelig lig være krevende å forvalte og drifte dette videre sammenheng mellom innflytelse og ansvar. Ideen basert på dugnad og entusiasme. For at bygningen illustrerer imidlertid en mulighet for at skolebyg- skal kunne fungere som en felles møteplass må ningen kan beholde funksjonen som møteplass, den derfor fylles med virksomhet som kan generere men innenfor en ny ramme. Lykkes en med dette en viss økonomi. kan skolehuset også være med å løfte Lid/Brekke Gjennom å bruke deler av bygningen som pro- til et viktig opplevelsesmessig knutepunkt i Bergs- duksjonslokale for syltetøy og annen lokalmat dalen. vil en få inn en kommersiell kjerneaktivitet. Det- te kan gi grunnlag for en lokalmatbutikk der en kan selge andre basisvarer, noe vil være positivt både for lokalbefolkning og hytteeiere. Butikken

17 Ski-, vandre og sykkelvei langs vassdraget møtedeltakerne uttrykte at de var meget positive Bergsdalsvassdraget går gjennom hele dalen og til et slikt tiltak og de understreket at flere bruker- representerer visuelle og opplevelsesmessige kva- grupper vil kunne ha glede av en slik tilrettelegging. liteter. Enkelte grunneiere er nå i gang med å eta- Samtidig kom det signaler om at dialogen med de blere en vandre-, sykkel- og langrennstrase langs grunneierne som vil kunne bli berørt, må tas på al- vassdraget. Tanken er at dette skal bli en opplevel- vor og igangsettes så tidlig som mulig. sesvei for helårig aktivitet der en tilrettelegger for fiske, bading, rasteplasser med bålpanner mm. Andre stier I tillegg er det flere aktører og grunneiere som øn- Vi vurderer dette som en svært god ide, både fordi sker å tilrettelegge stier med utgangspunkt i egne den kan binde de ulike funksjonssonene sammen. bedrifter eller opp i høyfjellet. Disse er ikke vurdert Tilbudet vil kunne inkludere Villmarksleiren på enkeltvis. På generelt grunnlag mener vi at dette Småbrekke og gjøre den tilgjengelig for flere bru- er positivt ettersom det vil øke tilgjengeligheten til kergrupper, og vil også kobles opp mot P-plasser naturen og styrke opplevelsestilbudet i Bergsdalen. og stinettet til DNT. Den gir mulighet både for tre- ning og lavterskel-aktivitet som vi vet er etterspurt feks av gjester på Bergsdalstunet og Bergsdals­ I Fossnes i Stokke kommune i Vestfold er hytta. Løypen vil kunne tilrettelegges med informa- det etablert en tursti som har fått navnet sjon og historieformidling underveis og vil slik være STI FOR ØYE. Stien ble påbegynt i 2001 og et verktøy for å synliggjøre lokalsamfunnet, jf punkt ble offisielt åpnet 30. september 2010. 12 3.2. kunstnere fra 8 europeiske land ble invitert til å skape sine fortellinger om skogens Vår vurdering er at dette tiltaket vil være verdifullt egenart. De hjelper publikum til å oppdage for bygdas egen befolkning, hytteeiere og øvrige be- det store artsmangfoldet i en helt vanlig søkende. Tilbudet vil føre til at flere bruker større skog i Vestfold. Naturen fremhever kunst­ deler av dalen og gir også muligheter for å etablere en og kunsten synliggjør naturens mange avstikkere til opplevelser og handelstilbud som er underverk. verdt et besøk. Det vil være viktig å vurdere plass­ Stien er ca 2 km lang og åpen hele døgnet ering av etterspurte fasiliteter som toalett/par- og lys på kunst og natur blir automatisk kering/avfall til steder der lokal verdiskaping kan slått på ved mørkets frembrudd og slått av kobles på. rundt midnatt. Stien er tilgjengelig for alle Forslag om en slik ski-/vandre- og sykkelvei langs og spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere. vassdraget ble presentert på det siste åpne pro- Se mer her: www.stiforoye.no sessmøtet i mulighetsstudien. Flesteparten av

18 Foto: Bent Rene Synnevåg/Sti for Øye

19 KAPITTEL 4 OPPSUMMERING

20 Det konseptet som foreslås her er moderat og Bergsdalen igjen får et samlet bygdefolk. Kommunikasjonen må legges opp ulikt ift ulike bygger på hva vi opplever at aktørene i Bergsdalen målgrupper. Dersom det ikke allerede finnes bør ønsker, dvs. en småskala utvikling innen reiseliv og Småskalatilnærmingen gjør også at vi i mulighets- det etableres en gruppe på FB der både lokal­ opplevelser. studiet har lagt størst vekt på å møte etterspørsel befolkning, hytteeiere og andre interessenter kan fra dagens hytteeiere, og at vi ser etter løsninger utveksle informasjon. Illustrasjonen på side 22 gir en forenklet oppsum- som gir verdi både hos dagens hytteeiere, gjester mering av hvordan funksjoner og tilbud kan bli. på Bergsdalstunet og DNT-vandrere, og ikke minst Et annet viktig kriterium for å få til utvikling er sam- lokalbefolkning. Forslagene vil bidra til at det etab­ arbeid og tillit mellom aktørene. Møteplasser og de- En helårs opplevelsesløype langs vassdraget vil bin- leres en opplevelsesmessig infrastruktur som også mokrati er viktig. For å få fremdrift må en imidlertid de sammen dalen på en god måte i forhold til opp- Bergsdalshytta kan bruke til å utvikle attraktive til- akseptere at en ikke kan være enig om alt. Det er levelsesmessig infrastruktur – både eksisterende bud. også viktig «å heie» på dem som tør – og ikke minst og nye funksjoner og tilbud. I tillegg kan dette bli som lykkes. Klarer en det kan Bergsdalen igjen bli et samarbeidsprosjekt som binder sammen hele Parallelt med at tilbudene utvikles er det nødven- et samfunn med stor gjennomføringsevne. dalen og bygdefolket også «symbolsk», slik at dig å markedsføre og informere om at de finnes.

Foto: Gjertrud Karevoll

21 Illustrasjon nr 4.1: Bergsdalen reiselivsmessige infrastruktur, funksjoner og tilbud i fremtiden

22 Foto: Hommedal/Vaksdal kommune

23 Rådgivere for reiselivet i over 20 år

Bredochsgate 1, 3256 Larvik - www.mimir.no. Telefon: 33 11 55 30.