Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Søknad Om Utsleppsløyve Ringedalen Kraftverkpdf.Pdf FYLKESMANNEN I HORDALAND-1 Statkraft SAKSI\IR: Fylkesmannen i Hordaland 117; Miljøvern- og klimaavdelinga POSTADRESSE: Statkraft Energi AS Postboks 7310, MOTTATTDATO: 2 8 F..3 2014 Postboks 200 Lilleaker 5020 Bergen 0216 Oslo TA DATO BESØKSADRESSE: Gaupnegrandane TIDL.REF.: Gaupne TLF: 57 68 92 00 DERES REF./DATO: VAR REF STED/DATO: 201400223 Lilleaker 26.02.2014 FAX: 57 68 92 01 INTERNETT: www.statkraft.no E-POST: post@statkraft.com ORG NR NO-987 059 729 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE VED ANLEGGSARBEID FOR BYGGING AV RINGEDALEN KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE. Statkraft Energi AS, heretter benevnt Statkraft, fikk ved kongelig resolusjon av 14. desember 2012 OEDs tillatelse til å bygge Ringedalen kraftverk. For byggingen av kraftverket søker Statkraft om at tiltakene i anleggsfasen blir vurdert i henhold til Forurensningsloven og at det blir gitt utslippstillatelse for prosessvann i forbindelse med utsprenging av tunneler og bergrom samt drift av rigg etc. Statkraft står som søker, men for anleggsarbeidene vil bygg- og anleggsentreprenøren bli utpekt som ansvarlig etter byggherreforskriften. Det vil imidlertid bli kort tid mellom kontraktsinngåelsen og anleggsstarten slik at søknaden sendes av Statkraft. Byggetiden for anleggene vil bli ca. 2,5 —3 år med antatt anleggsstart i juni 2014, inkludert opprydding. 1. Ringedalen kraftverk Kraftverket vil utnytte fallet mellom ca. kote 980 i Mosdalsbekken og Ringedalsvatnet på ca. kote 467. En oversiktsplan følger vedlagt (vedlegg 1). 1.1 Inntak og tilløpstunnel til Ringedalen kraftverk Inntaket er planlagt med overvann ca. på kote 980. Det etableres et lite inntaksbasseng ved hjelp av en betongdam med kronehøyde på ca. k 986,5, som sikrer tilstrekkelig dykking, samt at inntaket blir frostfritt. Dammen blir anslagsvis 30 m lang. Det bygges videre et inntak med et lite lukehus på vestsiden av bekken, som utstyres med varegrind. Fra kraftstasjonen i fjell bores/sprenges det en tilløpstunnel og sjakt på til sammen ca. 2200 m. I de nederste ca. 580 meterne av tunnelen vil det gå en frittliggende rørgate med svakt fall mot stasjonen, med et antatt tunneltverrsnitt på 26 m2. Tunneltverrsnittet oppstrøms konusen vil være et minimumstverrsnitt, avhengig av entreprenørens tilgjengelige utstyr på det aktuelle tidspunktet.. Fra inntaket i Mosdalsbekken drives trykksjakten ved boring av et pilothull og opprømming til endelig diameter. Trykksjaktens lengde vil være ca. 500 m og diameter ca.1,8 m. Trykkrøret vil være et stålfôret trykkrør med diameter ca.1,2 m fritt opplagt på rørfundamenter. SAKSBEHANDLAR/ADM.EINING: TLF./FAX: E-POST: SIDE: Jan Riise, PGD 24068337 jan.riise©statkraft.com 1/10 1.2 Stasjonshall, adkomsttunnel og avløpstunnel for Ringedalen kraftverk. Kraftstasjonen plasseres i fjell med en ca. 80 m lang adkomsttunnel. Stasjonen legges på vestsiden av Ringedalsvatnet vest for ura. I stasjonen installeres en vertikal Pelton-turbin med slukeevne 5 m3/s og nominell effekt på 23 MW. Generatoren blir på 27 MVA og spenning 10 kV. Transformatoren blir på c. 27 MVA og omsetning 10 kV/66 kV. Avløpstunnel på ca.150 m vil ha utløp ved HRV i Ringedalsvatnet. Tunnelene sprenges fra Ringedalsvatnet og vil ha et minimumstverrsnitt avhengig av entreprenørens tilgjengelige utstyr på det aktuelle tidspunktet. I utløpet vil det bli bygget et bjelkestengsel. Nøkkeldata Brutto fallhøyde (m) 520 Installert effekt, maks. (MW) 23 Elektriske anlegg Generator (MW) 27 Transformator (MWA) 27 Kabel 3x1x630 Al (kV) 12 Bryterfelt (kV) 360/66 1.3 Riggområområder og veier Det etableres en rigg i nærheten av påhugget for adkomsttunnel, samt eventuelt en mindre boligrigg i området nærmere Ringedalsvatn-dammen. Det må også etableres en mindre rigg ved inntaksområdet i Mosdalsbekken. Denne vil antagelig bli plassert på et flatere område sør for utløpet av Mosdalsvatnet. Adkomsten til Ringedalsvatnet går langs eksisterende anleggsvei ca. 8 km nordøstover fra riksvei 13 gjennom Tyssedal. Deretter kjøres det ca. 1 km sydvestover over dammen til Åsen hyttefelt på nordsiden av vannet. Fra enden av denne veien, som slutter ved inntakslukehuset til Oksla kraftverk, vil det i forlengelsen bli bygget en atkomstvei til Ringedalen kraftverk. Lengde ny vei blir ca. 0,6 km. 1.4 Tilknytning til eksisterende nett Det etableres en tilknytning til eksisterende nett ved å legge en jordkabel i grøft i forbindelse med ny atkomstvei til stasjonen og langs eksisterende vei til Åsen trafostasjon. Kabelen blir ca. 1100 m lang. Videre inn gjennom atkomsttunnel, fram til kraftverkets transformator, legges kabelen i grøft eller i sandfylt kabelkanal av betong. Forbindelsen mellom Ringedalen kraftverk og Åsen trafostasjon utføres som en 66 kV jordkabel, TSLF, tverrsnitt 3x1x240 mm2A1. 1.5 Landskaps - og miljøplan Det er under utarbeidelse en landskaps- og miljøplanen skal regulere arealbruken og sette rammene for hvordan terrengarbeidene skal utføres og istandsettingen skal foregå. Arealbruksplanen er den delen av landskaps- og miljøplanen som er nedfelt på kart, og som viser inngrepsgrenser (disponibelt areal) samt hvor det skal gjøres permanente og midlertidige inngrep. De kartfestede inngrepsgrensene som blir vist på arealbruksplanen vil bli lagt til grunn ved NVEs tilsyn og forutsettes fulgt under hele anleggsperioden. I vedlegg 1 er vist en grov arealdisponering. Det vil også bli produsert planer som viser utformingen av tippen i magasinet. Uttak av masser skjer via adkomsttunnelen, der en også får drensvann fra tunneldriften. Plasseringen Side: 2/10 av behandlingsanlegg for rensing av tunnelvannet vil enten bli inne i a-tunnelen eller like utenfor. 1.6 Masser som tas ut ved A - tunnelutløpet Massene som genereres i forbindelse med sjakt, rørtunnel og stasjonshall i fjell skal delvis nyttes til opprustning og forlengelse av eksisterende vei fram til kraftverket. Videre vil en i samarbeid med kommunen avgi masser til kommunale formål. Øvrige steinmasser fra sprengningsarbeidene foreslås deponert i magasinet i Ringedalsvatnet. Totalt deponert volum blir ca. 60 000 - 70 000 m3, avhengig av hvor mye masser som blir benyttet til formål som er nevnt ovenfor. Tippen vil bli synlig når vannstanden er under NV, derfor vil den bli formet til slik at den vil fremstå best mulig tilpasset terrenget og innsjøbunnen. 1.7 Resipienter Ringedalsvatnet er inntaksmagasin for Oksla kraftverk og har en reguleringshøyde på ca. 90 m. Dette medfører store svingninger i magasinet med blottlagt innsjøbunn og erosjon. Fiskebestanden i magasinet betegnes som en tett og småvokst bestand av naturlig rekrutterende ørret. Gjennomsnittlig lengde hos kjønnsmoden hunfisk er her godt under 25 cm, noe som viser at vekstforholdene er dårlige. Få tilløpselver eller bekker som egner seg til gyting, gjør at det er innsjøgyting som opprettholder rekrutteringen til vannet. Tyssedal Jakt og Fiskelag har de senere år samlet inn småørret fra Ringedalsvatnet, fôret disse opp til størrelser på 500-1000 g, før de er satt ut i andre vann i Tyssedalsfjellene. Lekkasjevann fra tunneler/bergrom og spylevann fra boremaskiner som kan inneholde steinstøv og noe oljesøl, vil bli renset. Bruk av drivstoff og oljeprodukter skal registreres og svinn noteres. Stoff Dataomfang og enhet bensin (liter) Forbruk av drivstoff diesel liter transformatorolje (liter) Svinn av oljeprodukter hydraulikkolje/lagerolje (liter) motorore (liter) Det vises til neste kapittel 2 for tiltak og krav i forbindelse ulike forurensingselementer. 1.8 Oppsummering Resipienter: Ringedalsvatnet og Mosdalsbekken Type utslippsvann: Lekkasjevann fra tunneler/bergrom og spylevann fra boremaskiner som vil inneholde steinstøv og noe oljesøl, etter rensing. Anleggsperiode: Fra ca. juni 2014 — ca. mai/juni 2017. Side: 3/10 2. Tiltak og krav for å hindre forurensning Et miljøoppfølgingsprogram (MOP) er et kravdokument som vil inngå i samtlige leverandør- kontrakter (se vedlegg 2). Statkraft stiller i MOP følgende krav hva gjelder forhold knyttet til forurensning: 2.1 Utslipp og beredskap Risiko for utslipp skal kartlegges og risikoreduserende tiltak skal iverksettes (se kapt. 4). Entreprenøren skal integrere plan for å unngå akutt forurensning i beredskapsplan. Beredskapsplanen skal spesielt omfatte tiltak, dersom det er sannsynlighet for forurensning av vann og vassdrag. 2.2 Lagring av olje og drivstoff Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje fra tank. Ved olje- og drivstofflager skal det også finnes lager av oljeabsorberende materiale. Påfylling av drivstoff til anleggsmaskiner, reparasjoner, oljeskift etc. skal skje slik at spill unngås. 2.3 Utslipp fra anleggsmaskiner Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Maskiner som ikke tilfredsstiller Statkrafts krav vil umiddelbart bli vist bort fra området. 2.4 Renseanlegg og oljeutskillere (fra tunellarbeid, sanitæranlegg, verksted og vaskeplasser) Skal dimensjoneres og bygges iht. gitte utslippstillatelser og gjeldene forskifter. Det er entreprenørens ansvar å sørge for godkjenning av valgte løsninger. Service områder for kjøretøy etableres med tette dekker og oljeoppsamling. 2.5 Stoffregnskap Entreprenøren plikter å ha et stoffregnskap som skal rapporteres til Statkraft. Stoffregnskapet skal løpe fra start til slutt av anlegget/prosjektet. Dersom et anlegg/prosjekt passerer et årsskifte, skal stoffregnskapet gjøres opp ved årsskiftet. Stoffregnskapet skal omfatte stoffene listet opp i tabellen på neste side. 2.6 Håndtering
Recommended publications
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Odda Fjellstyre MØTEBOK
    Odda fjellstyre MØTEBOK Tidspunkt: Torsdag 18. mai 2017 kl. 1800 Stad: Kjellaren i brannstasjonen i Odda Desse møtte: Eivind Tokheim, Ørjan Angell, John Helge Rasmussen, Britha Sandal, Mariann Nordstoga Berge (til og med sak 14/17) Andre til stades på møtet: Steinar Lund (sekretær) Saker til styremøtet OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 OFS 10/17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 OFS 11/17: Årsmelding for Odda fjellstyre 2016 OFS 12/17: Retningslinjer for utleige av fjellstyrehyttene til kommersielle aktørar OFS 13/17: Trekking av hytter for sommarsesongen OFS 14/17: Utleige av lagerkassar på fjellstyrehyttene OFS 15/17: Innkjøp av ny snøskuter OFS 16/17: Skrantesjuke (CWD) – orientering om informasjonsmøte og elles siste nytt OFS 17/17 Kommentar om utøving av reinsjakt på Ullensvang statsallmenning OFS 18/17: Eventuelt Eivind Tokheim/s/ John Helge Rasmussen/s/ Mariann Nordstoga Berge/s/ Britha Sandal/s/ Ørjan Angell/s/ Kopi til: Fjellstyremedlemmer Statskog Varamedlemmer Odda kommune Fjellstyra på Hardangervidda as Ullensvang herad Norges Fjellstyresamband Hardanger Folkeblad Fjellstyra kring Hardangervidda Odda fjellstyre Møtet starta med ein presentasjonsrunde av fjellstyremedlemmene og sekretæren. OFS 09/17: Referat frå møte den 6. mars 2017 Saksdokument: - 9-17 Møtebok frå møte i Odda fjellstyre 6. mars 2017 Saksutgreiing: Framlegg til vedtak: Ingen Referat: Til sak 5/17 kommenterte John Helge at prosessen med å søkja og tilretteleggja for synfaring av eit nytt toalettbygg ved Belebu blir spelt over til sekretæren. Vedtak (sak OFS 09/17): Styret godkjenner referat frå møte den 6. mars 2017. Samrøystes vedteke. OFS 10/17: Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 Saksdokument: - 10-17 Rekneskap for Odda fjellstyre 2016 (resultat) Saksutgreiing: Balanse blir ettersendt før møtet.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Ngunr 350 Bulletin 50 Vorren.Pdf
    / "< 4 < * NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway), Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telephone: national (075) 15860, international + 47 75 15860. Postal address-' Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Administrative Director: Dr. philos. Knut S. Heier Geological division: Director Dr. philos. Peter Padget Geophysical division: Director Inge Aalstad Chemical division: Director Aslak Kvalheim The publications of Norges geologiske undersøkelse are issued as consecutively numbered volumes, and are subdivided into two series, Bulletin and Skrifter. Bulletins comprise scientific contributions to the earth sciences of regional Norwegian, general, or specialist interest. Skrifter comprise papers and reports of specialist or public interest of regional, technical, economic, environmental, and other aspects of applied earth sciences, issued in Norwegian, and with an Abstract in English. EDITOR Førstestatsgeolog Dr. David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. PUBLISHER Universitetsforlaget, P.0.80x 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. DISTRIBUTION OFFICES Norway: Universitetsforslaget, P.0.80x 2977, Tøyen, Oslo 6. United Kingdom: Global Book Resources Ltd., 109 Great Russell Street, London WC 1 B, 3ND. United States and Canada: Columbia University Press, 136 South Broadway, Irvin"ton-on- Hudson, New York 10533. EARLIER PUBLICATIONS AND MAPS The most recent list of NGU publications and maps, 'Publikasjoner og kart 1891 — 1977', appeared in 1977. Copies can be obtained from the Publisher. The most recent maps available from NGU are listed inside the back cover. MANUSCRIPTS Instructions to contributors to the NGU Series can be found in NGU Nr. 273, pp. 1-5. Offprints of these instructions can be obtained from the editor.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske
    LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 193 Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for aure. Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers 1 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI UNI MILJØ TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49b E-POST: lfi@uni.no 5006 BERGEN ISSN NR: ISSN-1892-889 LFI-RAPPORT NR: 193 TITTEL: Prøvefiske i magasiner i Tyssedalsfjellene for AS Tyssefaldene, august 2010. Undersøkelse av bestandsstatus for DATO: 11.09.2011 aure. GEOGRAFISK OMRÅDE: FORFATTERE: Gunnar Bekke Lehmann, Tore Wiers Hordaland Oppdragsgiver: AS Tyssefaldene ANTALL SIDER: 35 UTDRAG: Målsettinger for fiskeundersøkelsene i Tyssedal i 2010 var å oppdatere bestandsstatus for aure, undersøke innslag av naturlig rekruttering, vurdere tiltak for å styrke naturlig rekruttering og tilslag på utsatt fisk, og å fremskaffe et grunnlag for evt. revurdering av utsettingspålegg og konsesjoner. Utsettingen av fisk i Tyssedalsfjellene har vært preget både av revisjoner av påleggene, og av endringer i krav til kultiveringspraksis. Fra 2007 har det hovedsakelig vært brukt ensomrig aure av lokal stamme. Utsettingspålegget er nå på inntil 14 500 ensomrige aure pr år. All utsatt fisk har siden 2003 vært merket. Prøvefisket i 2010 ble gjennomført i perioden 10.-19. august, i Langavatnet, Håvardsvatnet, Nibbehøl, Øvre Tyssevatnet, Holmavatnet og Vendevatnet. Langavatnet var fremdeles det magasinet som hadde høyest bestandstetthet av aure. De øvrige magasinene hadde middels tette bestander. Veksthastigheten for enkeltårsklasser i de forskjellige magasinene var ca 3-5 cm i året. Næringsvalget til auren var i hovedsak fjærmygg, krepsdyrplankton og landinsekter, dvs. ganske små næringsdyr. Langavatnet hadde den generelt beste kvaliteten på fisken.
    [Show full text]
  • Nves Innstilling. Innhold Statkraft Energi AS Søknad Om Tillatelse Til
    Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Postboks 5091, Majorstuen Olje- og energidepartementet 0301 OSLO Postboks8148 Dep. Telefon: 22 95 95 95 0033 OSLO Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: Vår dato: 29 JUN201 0 7694 05 08971 Vår ref.: NVE 200700761-46kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deresdato: Jan Sørensen Deresref.: 22 95 92 11 Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til bygging av Ringedalen kraft%erk i Mosdalsbekken i Odda kommune, Hordaland. NVEs innstilling. Innhold Sammendrag 1 Søknadom utbygging 3 Uttalelsertil søknaden 40 Søkerskommentarer til høringsuttalelsene 58 NVEs vurdering av konsekvensutredningen 68 NVEs vurdering av søknaden 70 Konklusjon etter vannressursloven 84 Vurdering av søknadetter oreigningsloven 84 Merknadertil forslag til konsesjonsvilkår 85 Sammendrag Vassdragethvor Ringedalenkraftverk er planlagt inngår i Samletplan for vassdrag.Utbyggingsplanene tilsvarer prosjektet "Mosdalsbekken"som ble plasserti kategori I i St. meld. 63 (1984-85).Prosjektet ble flyttet fra gruppe 3 til gruppe5 på grunn av lokal motstand.Skissert planløsning viser inntak i Mosdalsvatnetmed råsprengttunnel øverst,frittliggende rørgate og kraftstasjoni dagenved Ringedalsvatnet. Plasseringav et kraftverksinntak i Mosdalsvatnetvil værekonfliktfylt i forhold til landskapog friluftsliv. Tiltakshaverhar derfor omsøkt et utbyggingsalternativ(alternativ 4 i søknaden)hvor inntaket er flyttet noe lenger ned i Mosdalsbekken.NVE mener dette alternativet gir en bedreløsning samlet sett, selv om det medførernoe lavere produksjon i forhold til prosjekteti Samletplan. Ringedalenkraftverk vil gi en midlere årlig strømproduksjonpå inntil 56,1 GWh, hvorav 10,8 GWh er vinterkraft og 45,3 GWh er sommerkraft.Utbyggingsprisen er beregnettil 3,11 kr.
    [Show full text]
  • Kartlagde Ferdselsårer I Ullensvang Kommune
    Kartlagde ferdselsårer i Ullensvang kommune ID Namn Status Brukstype Skildring Merka Grunneigar avtale B - 001 Gausvika - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Alle startpunkt har parkeringsplass. Sti nr. 35 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 002 Hammaren - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 34 i turkart for Jondal. Ja Ja B -003 Kysnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 33 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 004 Grotnes - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 32 i turkart for Jondal. Ja Ja B - 005 Gangdal - Grønrimb Eksisterande Fottur Sti til stølen Grønrimb. Sti nr. 31 i turkart for Jondal. Ja Ja C -006 Torsnes - Daurmålsdalen Eksisterande Fottur Krevjande tur til Daurmålsdalen på 5 timar ein veg. Sesong juli-november. Sti nr. 30 i turkart for Jondal. Ja Ja B -007 Torsnes - Vassvikane - Eksisterande Fottur Det går sti frå Torsnes til Torsnesstølen/Fjelltveit, og vidare til Breisete. Sti nr. 27-28 i turkart for Jondal. Ja Torsnesvatnet/ Fjelltveit - Ja Breisete J - 008 Torsnesvatnet Eksisterande Padling Eit stort vatn ein kan padla på. - C - 009 Sætveit - Vikanuten Eksisterande Fottur Ein ekstra krevjande tur frå Sætveit til Vikanuten. Sesong juni-oktober. Sti nr. 24 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 010 Sætveit - Breisete Eksisterande Fottur Ein krevjande tur på 3,5 time. Sesong mai-okt. Sti nr. 25 i turkart for Jondal. Ja Ja C - 011 Sætveit - Fjellstøl - Leitet Eksisterande Fottur Det er to merka stiar til Fjellstøl. Stien frå Sætveit er mest belasta. Stien frå Leitet kan med fordel Ja Ja brukast meir.
    [Show full text]
  • Ngunr 322 Bulletin 35.Pdf
    NGU Norgesgeologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse (Geological Survey of Norway), Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telephone: national (075) 15860, international + 47 75 15860. Postal address: Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Administrative Director: Dr. philos. Knut S. Heier Geological division: Director Dr. philos. Peter Padget Geophysical division: Director Inge Aalstad Chemical division: Director Aslak Kvalheim The publications of Norges geologiske undersøkelse are issued as consecutively numbered volumes, and are subdivided into two series, Bulletin and Skrifter. Bulletins comprise scientific contributions to the earth sciences of regional Norwegian, general, or specialist interest. Skrifter comprise papers and reports of specialist or public interest of regional, technical, economic, environmental, and other aspects of applied earth sciences, issued in Norwegian, and with an Abstract in English. EDITOR Statsgeolog Dr. David Roberts, Norges geologiske undersøkelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. PUBLISHER Universitetsforlaget, P.0.80x 30/, Blindern, Oslo 3, Norway. American Office: P.0.80x 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. EARLIER PUBLICATIONS AND MAPS A list of NGU publications and maps, 'Fortegnelse over publikasjoner og kart utgitt av Norges geologiske undersøkelse', is revised at irregular intervals. The last issue appeared in 1971 and copies can be obtained from the Publisher. The most recent maps available from NGU are listed inside the back cover. MANUSCRIPTS Tnstructions to contributors to the NGU Series can be found in NGU Nr. 273, pp. 1-5. Offprints of these instructions can be obtained from the editor. Contributors are urged to prepare their manuscripts in accordance with these instructions. Intrusive Rocks of the Northern Iveland-Evje Area, Aust-Agder SVEND PEDERSEN Pedersen, S.
    [Show full text]
  • Norwegian “Don’T Tell,” a Haunting Work of Crime Fiction by Tim Chapman American Story on Page 22 Volume 128, #13 • June 30, 2017 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN “Don’t Tell,” a haunting work of crime fiction by Tim Chapman american story on page 22 Volume 128, #13 • June 30, 2017 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD A polar hero, forgotten no more Over 100 years after the historic expeditions, Amundsen’s cook finally gets his recognition WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Den sanne oppdagelses - TOVE ANDERSSON « Business 4-5 reise består ikke i å finne nye Oslo, Norway landskaper, men å se med Opinion 6-7 nye øyne. Sports 8-9 Over 150 years after his birth, Adolf Henrik Lind- lar nerves,” an inventor in the kitchen, and a key player » strøm is finally being honored for his contributions to in the first mapping of flora and fauna in the polar areas. – Marcel Proust Research & Science 10 Norwegian polar history. “He has rendered more and more valuable services Arts & Entertainment 11 The Norwegian chef and polar explorer was born to the Norwegian polar expedition than any other man,” Taste of Norway 12-13 in 1866 on May 17, better known as Norway’s National wrote Amundsen about Lindstrøm in his diary on April Norway near you 14-15 Day. His father, lumberjack Johan Hansen Lindstrøm 5, 1911. Travel 16-17 (born 1810), and his mother, Marie Mathilde Johannes- In 1906, Lindstrøm received the Order of St. Olav datter Ruonata (born 1824), both came from Kemi in for bold nautical achievement. He also received the Norwegian Heritage 18-19 northern Finland. Fram Medal and the South Pole Medal.
    [Show full text]
  • Trolltunga City
    Trolltunga city Ein analyse av Odda - ein mangesidig turiststad Kristian Valen Masteroppgåve i museologi og kulturarv MUSKUL4590 30 Studiepoeng Vår 2018 Institutt for kulturstudium og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO II Trolltunga city Ein analyse av Odda – ein mangesidig turiststad III © Kristian Valen 2018 Tittel: Trolltunga city Forfattar: Kristian Valen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne oppgåva tek føre seg å vise korleis Odda i Hardanger blir presentert til norske og internasjonale turistar. Eg går diskursivt til verks for å finne ut kva Odda som blir presentert. Spesielt går eg inn på omgrepa natur, kultur og industri og ser på korleis desse er i samspel i Odda. Odda er ein stad som er definert av dei høge fjella som ligg rundt, samt fjorden som ligg i botn av dalen. Sentrum er prega av industrireisinga på 1900-talet. Det er fleire store fabrikkar og vasskraftverk i Odda og Tyssedal. Nokre av desse er framleis i drift, medan andre er ute av drift og verna som kulturarv. Odda er ein turiststad som definerast av Trolltunga, «utspringet som kjemper mot naturkreftene», ei steintunge som ligg over Ringedalsvantet, opp frå Tyssedal. Det er ein av Noregs største turistattraksjonar, med 100 000 besøkande i 2017. Eg synar korleis Trolltunga er blitt ein så stor attraksjon, og drøfter kvifor det har blitt slik. Eg meiner at Trolltunga er «skapt» gjennom ein effektiv marknadsføringskampanje, samtidig som Odda er eit barn av moderne sosiale medium. På Instagram, Facebook og Tripadvisor spreiast «Trolltungabilete», som i stor grad er like i form og motiv, og når ut til alle verdshjørne.
    [Show full text]