Norsk Natursenter Dyranut Fjellstova Knut Arne Vinge Elise Og Bjørn Tore Sæle

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norsk Natursenter Dyranut Fjellstova Knut Arne Vinge Elise Og Bjørn Tore Sæle Eit magasin frå Eidfjord kommune NR.1|2018 |Årgang 19 EIDFJORD NYTT Norsk Natursenter Elise og Bjørn Tore Sæle Dyranut fjellstova Knut Arne Vinge Utsikt frå Galdhøpiggen mot Hurrungane / ©Asle Øydvin. NR1|2018 NR2|2017 - Ordføraren har ordet - Markeringar på rekke og rad re flotte markeringar på rad, har Norsk Natursenter utfordrar gjestane til som gode laks- og sjøaure elvar. I fjellet og vil me oppleva i Eidfjord no å utforska noko av det vakraste norsk er og fleire vassdrag påverka av utbyg- Ti vår og sommar. Det starta 4. natur har å by på i tillegg til kunst og ginga i negativ lei. Heldigvis skjedde Innhald mai med Norsk Natursenter, 6. juni var kulturopplevingar. kraftutbygginga i Eidfjord i ei tid då miljø- verdens største peltonhjul på plass på utfordringar vart tekne på alvor. Statkraft Tusenårsstaden, og 4. juli skal første byg- Me er heldige som bur i Hardanger, skal ha ros for gode miljøtiltak spesielt getrinn i regi av Nasjonale Turistvegar ein plass som mange både norske og for å ta vare på oppvekstvilkåra til laks 4 Eidfjord fjellstyre ved Vøringsfossen markerast. utanlandske turistar ynskjer å oppleva. og sjøaure. Det norske lovverket har også so langt sikra at Eidfjord kommune 10 Norsk Natursenter - Hardanger Det tek litt tid å venja seg til nye offisielle har fått ein bra økonomisk kompensasjon namnet Norsk Natursenter, og til dagleg for ulempene ved kraftutbygginga, og 12 Tema kulturelt mangfald vil nok me her i Eidfjord framleis berre sin rettmessige del av verdiskapinga frå 14 Elise og Bjørn Tore Sæle nytta namnet Natursenteret. vasskrafta. 15 Ungdomsrådet 2017/18 Hardangervidda Natursenter Eidfjord Sidan opninga av Sima kraftverk i 1981 og har tent Eidfjord og Hardanger på ein fram til i fjor har mange hatt gleda av å 16 Nytt frå Bygdaheimen framifra måte heilt frå opninga ved dron- få ei flott guida omvising i kraftstasjonen. ning Sonja ein maidag i 1995. Senteret Når denne epoken no er over, er eg difor 18 16.mai i Kinsarvik har sidan opninga hatt eit jamt og godt glad for at Statkraft vel å stilla det store 20 Ny app besøk på mellom 50 og 60 tusen kvart år. pelton løpehjulet til disposisjon i Eidfjord Med det nye namnet Norsk Natursenter sentrum, som ein ny turistattraksjon. 21 Ny attraksjon og ei flunkande ny utstilling viser styret, og ikkje minst administrerande direktør Den siste attraksjonen som skal mar- 22 Knut Arne Vinge Oddvar Brakestad, vilje og evne til å ta Naturen og naturopplevingane kan ikkje kerast i sommar er utsiktsanlegget ved senteret inn ein ny tidsepoke. Eidfjord sentraliserast eller flaggast ut, slik som Vøringsfossen. Sjølv med redusert vass- 26 Dyranut fjellstova kommune som eigar er stolte av arbeidet svært mange funksjonar vert i dag. Me er føring er Vøringsfossen eit av dei mest 29 Storlia kraftverk som er utført, og som ordførar må eg få difor heilt avhengige av at fleire ynskjer besøkte turistattraksjonane i landet. Ved retta ein stor takk til alle som har med- å skapa aktivitetar knytt til naturopple- markeringa 4.juli er første byggetrinn 30 Portrett Svein Hop verka i prosjektet. Takk til alle som har vingar, utan at det går ut over eller ska- fullført, og sikre utsiktsplattformer med medverka økonomisk, takk til Sarner som dar naturen. Det må vera ein breidde eit spektakulært panorama mot foss, 36 17.mai-feiring har hatt ideane og utført arbeidet med og spenst i aktivitetane som gjer at me dal og fjell ynskjer nye gjestar velkomne. utstillingane og ikkje minst takk til alle har gjestar til alle årstider. Det vil gje Anlegget inneheld også eit heilt nytt 38 Open dag på videregåande skular ekspertane frå ulike universitetsmiljø ringverknader, som igjen skapar nye og toalettanlegg. som har hjelpt til med dokumentasjon og trygge heilårsarbeidsplassar. 39 Kulturprisen kvalitetsikring på alle fagfelt. Seinare i år startar arbeidet med den Med det pensjonerte turbinhjulet spektakulære trappebrua som skal binda Å skapa og halda interessa oppe for eit frå Sima Kraftstasjon på sokkel på Fossli og Fossetromma saman. Brua ligg opplevingssenter er ingen enkel jobb. Det Tusenårsstaden, har Eidfjord sentrum fått oppstraums fossen og vil få tilkomst via har fleire tilsvarande senter fått erfara. eit nytt blikkfang. Det største løpehjulet i utbetra kløvsti og ny tilkomstveg. Dette Om ein treff blink med denne storsat- verda er eit symbol på den verdiskapinga andre byggetrinnet skal stå klart til bruk singa får ein ikkje svaret på i år, men eg frå vasskrafta som skjer i Eidfjord, og som til sommarsesongen 2020, og då kan me føler meg rimeleg trygg på at både tidle- kjem heile landet til gode. sjå fram til nye markeringar. gare og nye gjestar til Natursenteret vil lika det dei får oppleva no. Å utnytta naturen til produksjon av Eg ynskjer lesarane av Eidfjordnytt gode elektrisk kraft har sin pris i form av tapte opplevingar i sommar! EidfjordNytt Heimeside: Redaksjonsnemnd: Grafisk Produksjon: Formålet til Norsk Natursenter er å samla naturverdiar. Den største attraksjonen vert utgjeven av www.eidfjord.kommune.no Glenn Wiik Voss Prenteverk AS og spreia kunnskap om samspelet i natu- i kommunen, Vøringsfossen, har redu- Anved johan Tveit Eidfjordkommune, Tlf: 53 67 35 00 Brynjulf Mugaas ren, og å skapa eit nært møte mellom sert vassføring, både Bjoreio, Eio og -ordførar- 5783 Eidfjord Fax: 53 67 35 75 Geir Underhaug det moderne menneske og naturen. Simadalselva har fått negativ påverknad Epost: Lisbet B. Celik [email protected] Margunn Lægreid 2 3 ©Shutterstock/ 380666806 NR1|2018 NR1|2018 Fotterapeut Marita Meling Garen (48) Tekst: Glenn Wiik Marita har hatt forskjellig arbeid i som kan nyttast til dette føremålet. Ho Fotterapi må ikkje forvekslast med fot- sitt tidlegare yrkesliv, men ulike hel- ynskjer samarbeid med helsestasjonen, pleie, sjølv om det siste også gjer veldig seutfordringar har tvinga henne til å så eit lokale i kommunehuset hadde vore godt. Fotpleie er mest kosmetisk, mens Nytt frå Eidfjord fjellstyre gå i tenkjeboksen for å finna vegen perfekt. vidare med noko som ho er interes- fotterapi er eit helsetilbod utført av sert i og kan halda på med i mange Dersom du ikkje veit mykje frå før om godkjent helsepersonell. Førebyggjing år framover. Så vart det altså under- kva fotterapeutar driv med, tek eg er viktig. Gode råd om val av sko og såttane våre, dei stakkars føtene med ei smørbrødliste så du skjøner informasjon om kor viktig dette er for som me ikkje alltid er så snille med teikninga; både barn, unge og vaksne vil ho for- som fanga merksemda. midla gjennom samarbeid med fysiote- • Fotterapeutar er autorisert helse- rapeutavdelinga og helsestasjonen og Tekst: Gunnar Elnan / Foto: Kari Varberg Det kan føre med seg både smerte i personell. Facebook ( sjølvsagt!) idfjord fjellstyre har fått litt Fjellstyret håpar alle brukarane føl opp bidrar og gjer sin vesle del, er dette eit sjølve føtene og leddplagar. Føter er • Dei reduserer skadelege feilstillingar i ulik tilbakemelding om stan- og forlet hyttene etter bruk slik dei godt tilbod alle kan nyta godt av. ganske forskjellige i form og storleik. foten. Eidfjord kommune er positiv til nærings- E dard av utstyr, manglar og ynskjer andre, og ein sjølv, skal koma til Nokre er smale og lange, nokre korte og • Dei handsamar hard hud og sprekker, utvikling og støttar gründerar økono- korleis dei er innreidd. Hyttestyret hytta. Her er gjort ein del på innreiinga for å breie, nokre har høg vrist, andre er platt- vorter, torner, fot- og neglesopp. misk. Dette er noko Marita og mange har difor engasjert Kari Varberg til gjera hytta meir praktisk og hyggeleg å fot, nokre har laaange tær, andre små. • Dei gjev rettleiing i riktig bruk av sko, andre set stor pris på. vaska, supplera utstyr og gjera hyt- Det kostar for fjellstyret å halda hyttene bruka. Nokre har leddplagar, smerter i ankelen, sålar og strømper. tene betre å bruka. Til dømes er i god stand slik at dei skal vera eit godt andre har lagt seg til eit lite føremålste- • Neglekorrigering Det er alltid store kostnader med å eta- det i Langavasshadlet no vaska, det tilbod til brukarane av fjellet. Dersom alle neleg ganglag. • Dei visar til anna helsepersonell ved blera ny verksemd så det betyr mykje å trengtes, slik bilde viser! behov. få eit økonomisk tilskot i oppstartfasen. Det er ikkje så vanskjeleg å forstå at Marita håper på å ha ope 3 dagar i veka. føtene våre er viktig for helsa vår. Tenk berre etter kor mykje sko betyr for vel- Litt av det fjellstyret bed hyttebru- været. Har du hatt verkeleg håplause karane følgjer opp: sko så veit du kva eg snakkar om. Faktisk har 80% av alle fotplagar utgangspunkt i • Melda frå om manglar og øyde- dårlege sko. Marita har alltid vore inter- lagde ting/inventar til fjellstyret essert i føter. Ho søkte og kom inn på ([email protected]) Frisør- og hudpleieinstituttet i Bergen. Med tidlegare grunnkurs og 2 års stu- • Det ligg og hyttebok på alle hyt- dier i Bergen var ho ferdig utdanna i tene. Det er triveleg lesing å sjå 2018. No er den skumle planen å opna kven som har vore innom og kva ein Eidfjord Fotterapi AS i nær framtid. Det har opplevd, så nokre ord vert sett er førebels uavklart om kva for lokale pris på! Hytteboka vil og for ettertid Marita i arbeid vera ein dokumentasjon av behovet Liktorn er noko av det Marita kan fikse for hytta. Før vask Før omreiing • Syta for at det er ved og oppten- ningsved i vedkorga Informasjon frå legekontoret • Vaska og rydde etter seg Eidfjord legekontor vil i perioden 1. juli til 15. august 2018 ha I vekene 28, 29 og 30 vil me ha legevikar ved kontoret, Latif • Ikkje leggje att søppel som kan gi redusert bemanning.
Recommended publications
  • Hardangervidda- Prosjektet Resultater Fra Undersøkelsene I 2006
    RAPPORT LNR 5428-2007 Hardangervidda- prosjektet Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prøvefiske på Fjellsjåen 2. oktober 2006 (foto: Eirik Fjeld) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Hardangervidda-prosjektet 5428-2007 18. mai 2007 Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21960 36 + vedlegg Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Rognerud limnologi Atle Rustadbakken Tore Qvenild, FM-Hedmark Geografisk område Trykket Hardangervidda NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og EBL-Kompetanse Steinar Sandøy (DN) Arne Erlandsen (EBL-kompetanse) Dette er den fjerde rapporten fra forskningsprosjektet om klimaendringenes betydning for fiske og forvaltning av ørretbestandene på Hardangervidda. Temperaturen var viktigst for fiskens årsspesifikke vekst i Sandvatn, Ørteren og Halnefjorden, mens i Dargesjåen, Fjellsjåen, Kalhovdfjorden og Lægereidvatn var tetthetsvariasjoner gjennom et intensivt fiske viktigere enn temperaturen. I Mårvatn har fiskens årsspesifikke vekst avtatt gradvis de siste 5 årene på grunn av høy tetthet, lav dødelighet pga. for lite fiske og mangel på viktige næringsdyr. Klimaendringene de siste 20 årene har ført til mer hyppig ekstemvær, høyere temperaturer i vekstsesongen, mildere og mer vindfullt vær om høsten og lengre vekstsesonger.
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Varsel Om Endring Av Utsettingspålegg I Halnefjorden Og
    Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsettingspålegg på 11000 1-årig ørret i Halnefjorden. Av disse settes 1000 stk i Sleipa. I Øvre Hein settes det 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 21. april 2017. Vi viser til forslag til revidert utsettingspålegg i Halne/Heinvassdraget (ref. brev 20.12.2016), Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fiskestatus i vatna, sett i lys av forrige undersøkelse som skjedde i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Etter en undersøkelse i 2007 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden, mens naturlig rekruttering i Øvre Hein ikke tilsa utsetting av ørret her. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan Hardangervidda Nasjonalpark, Januar 2011 Side 1
    Forvaltningsplan Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde januar 2011 Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hordaland FORORD Det går fram av punkt 6.2 / 7.2 i verneforskriftene for Hardangervidda nasjonalpark og tilgrensande landskapsvernområde at forvaltningstyresmakta skal utarbeide ein forvaltningsplan for verneområda. Den første forvaltningsplanen for verneområda på Hardangervidda vart utarbeidd i åra 1998-1999 og endeleg godkjent i mars 2003. Forvaltningsplanen skal i utgangspunktet reviderast kvart 8. år, men første gongen i 2006. På bakgrunn av erfaringar med bruk av planen og avdekte behov for endringar og forbetringar sette fylkesmennene og tilsynsutvala i gang dette arbeidet sommaren 2006. Hovudtyngda av arbeidet med ny forvaltningsplan har føregått i 2007, med kunngjering av arbeidet, opne møte med ulike brukargrupper og ein grundig prosess i ei breidt samansett arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa la fram eit forslag til forvaltningsplan som fylkesmennene omarbeidde før det vart oversendt Direktoratet for naturforvaltning for fagleg godkjenning desember 2008 før offentleg høyring. Ved revideringa har det vore lagt vekt på å presisere forvaltningsplanen betre på punkt der det har vore for stort rom for skjønn mellom dei ulike fylka med ulik handsaming som resultat. Det er også tatt omsyn til overordna føringar gjevne av Storting, Regjering og Miljøverndepartementet, samt nye retningsliner og føringar for forvaltning av verneområde. Strukturen i forvaltningsplanen er lite endra, og innhaldet er oppdatert til gjeldande situasjon. Det har vore drøfta nokre mindre endringar i verneforskriftene, dette inngår ikkje som del av forvaltningsplanen. Fylkesmennene i dei tre fylka har vore ansvarlege for arbeidet. Det var satt ned ei arbeidsgruppe som har hatt mandat til å legge fram forslag til revidert forvaltningsplan.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
    21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
    [Show full text]
  • Høring Av Forslag Til Utsettingspålegg I Halnefjorden Og Øvre Hein I Hol Og Nore Og Uvdal Kommuner
    Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsetting av 11 000 1-årig ørret i Halnefjorden. I Øvre Hein foreslås det å sette ut 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 15. februar 2017. Revidert utsettingspålegg vil deretter bli stadfestet med hjemmel i konsesjonsvilkårene. Vi viser til tidligere saksdokumenter i forhold til fiskestatus og fiskeribiologiske undersøkelser i Halne/Heinvassdraget, samt rapport fra undersøkelser i 2015 (rapp nr. 2 – 2015, NaturPartner). Vi viser også til konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen meddelt ved kgl.res.18. mai 2001. Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fisken i vatna sett i lys av forrige undersøkelse som ble gjennomført i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11 000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Undersøkelsen i 2007 konkluderte med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden. I Øvre Hein tilsa naturlig rekruttering og tilgang på småfisk at det ikke var behov for utsetting av ørret.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Villreinens Arealbruk På Hardangervidda
    NVS RAPPORT 7/2010 KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK PÅ HARDANGERVIDDA Anders Mossing Jan Heggenes NVS RAPPORT 7/2010 ”Det er viktig for Norge – og en internasjonal forpliktelse – å ta vare på den europeiske villreinen og verdiene den representerer. Men hva er det egentlig vi skal ta vare på? Villrein er ikke bare dyret villrein, men også det brede spekter av økologiske og kulturelle prosesser som vi forbinder med arten som i ti- tusener av år var en nøkkelressurs i europeisk kultur. En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting” Andersen, R. & Hustad, H. (red.) 2004. Villrein & Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte 27,80 s. Norsk Villreinsenter www.villrein.no 2 NVS RAPPORT 7/2010 Mossing, A. og Heggenes, J. 2010. Kartlegging av villreinens arealbruk på Hardangervidda. NVS Rapport 7/2010 49 s. Forsidefoto: © Olav Strand Norsk Villreinsenter Nord: NO-2661 Hjerkinn | +47 95 05 47 55 | E-post: [email protected] Norsk Villreinsenter Sør: NO-3660 Rjukan | Telefon: +47 35 08 05 80 | E-post: [email protected] Stiftelsen Norsk Villreinsenter: NO-7485 Trondheim | Telefon: +47 48 10 10 48 Org. nr: NO 990 697 809 MVA ISSN: 1891-5329 Norsk Villreinsenter www.villrein.no 3 NVS RAPPORT 7/2010 Sammendrag Norge forvalter de siste rester av vill fjellrein i Vest-Europa (Andersen & Hustad 2004). Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Sikring av villreinens leveområder ble et nasjonalt resultatmål gjennom St.meld.
    [Show full text]
  • Hardangervidda VESTVIDDA TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Naturopplevelser for Livet DNT Youth VILLE, VAKRE, VESTVIDDEN
    Hardangervidda VESTVIDDA TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Naturopplevelser for livet DNT Youth VILLE, VAKRE, VESTVIDDEN Hedlo TORILL REFSDAL AASEREFSDAL TORILL Hardangervidda – barrieren mel- Hardangervidda er Europas største som kan sees på ruten fra Hjølmo til høyfjellsvidde og landets største nasjon- Vivilid ved å ta en liten avstikker. lom øst- og vestlandet, har vært alpark. Bredalene er langt videre og er viktige oppsøkt av vandrere helt siden Topografisk sett er Vestvid-den den mest innfallsporter fra bl.a. Kinsarvik varierte delen av Hardangervidda. Dette (Husedalen) og Tyssedal (Skjeggedalen). isen smeltet bort. Om motivene for har i sammenheng med fjordarmene og vandringen har endret seg, er op- de dype kanjonene som skjærer seg inn Det mangfoldige landskapet er også plevelsene av det høyreiste fjell- i fjellet. De mest markerte eksemplene kjent for høyreiste fjelltopper som roper her er Hjølmodalen og Måbødalen om oppmerksomheten til utsiktshun- platået fortsatt en viktig inspirator som går inn i hver sin retning fra Øvre grige fjelldyrkere. Bærakopen, Såvar- for å ta beina fatt. Eidfjord. Innerst i Hjølmodalen kaster enuten, Solnuten, Tressfonn og selvsagt Valurfossen seg ut i et mektig fossefall Hårteigen, er kjente landemerker. HELGE SUNDE HELGE EINAR SOLBERG EINAR SVEIN ULVUND DE GAMLE SKOGENE KARAKTERISTISKE HÅRTEIGEN Floraen på vidden varierer meget, fra nøysomme fjell- Geologisk sett er Hardanger-vidda et grunn- skjøvet inn over peneplanet. I ettertid er landet planter på toppene til en svært artsrik flora i de dype fjellsplatå; et såkalt peneplan som er hevet opp løftet opp, mens skyvedekket og store deler av lune dalbunnene (som Hjølmodalen). Vegetasjonen fra havnivå til 1000-1100 meter.
    [Show full text]
  • Branchiopoda, Cladocera) in a High Mountain Area in Southern Norway
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 22–42. The viability of the crustacean Eurycercus lamellatus (Branchiopoda, Cladocera) in a high mountain area in southern Norway Tore Qvenild1 and Trygve Hesthagen2 Qvenild T. and Hesthagen T. 2020. The viability of the crustacean Eurycercus lamellatus (Branciopoda, Cladocera) in a high mountain area in southern Norway. Fauna norvegica 40: 22–42. The branchiopod Eurycercus lamellatus is widely distributed in Norwegian lakes, ranging from coastal to alpine areas. On the Hardangervidda mountain plateau in southern Norway, E. lamellatus was searched for in 144 lakes in 11 catchments in the western and 16 catchments in the central and eastern areas. The occurrence of E. lamellatus is mainly based on the diet of brown trout Salmo trutta. Eurycercus lamellatus was recorded in 25% and 70% of the lakes in these two areas, respectively. This may be due to striking differences in the environmental conditions, with more dilute water and lower water temperatures in western areas, and hence shorter growing seasons. The occurrence of E. lamellatus in central and eastern catchments increased with lake size, being found in 65% and 85% of lakes with a surface area of <2.0 and ≥2.0 km2, respectively. In the western area, E. lamellatus occurred less frequently in lakes above 1000 m a.s.l., which was not the case in central and eastern catchments. In this central part of Hardangervidda, the relative abundance of E. lamellatus in the diet of brown trout was studied more thoroughly in five different lakes, showing that they were preyed upon throughout the growing season (June to October).
    [Show full text]