Varsel Om Endring Av Utsettingspålegg I Halnefjorden Og
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsettingspålegg på 11000 1-årig ørret i Halnefjorden. Av disse settes 1000 stk i Sleipa. I Øvre Hein settes det 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 21. april 2017. Vi viser til forslag til revidert utsettingspålegg i Halne/Heinvassdraget (ref. brev 20.12.2016), Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fiskestatus i vatna, sett i lys av forrige undersøkelse som skjedde i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Etter en undersøkelse i 2007 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden, mens naturlig rekruttering i Øvre Hein ikke tilsa utsetting av ørret her. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. I 2015 gjennomførte NaturPartner og Gustavsen Naturanalyser fiskeribiologiske undersøkelser i vatna, etter faglig opplegg som var utformet i samråd med Fylkesmannen. Resultatene er summert i tidligere oversendt rapport (ref. rapp nr. 2 – 2015, NaturPartner). Fokus i undersøkelsen ble lagt på bestandsstatus og naturlig rekruttering, samt effekt av utsetting i Halnefjorden. Feltarbeidet ble lagt opp etter samme mal og innsats som for undersøkelsene i 2007. Basert på faglig skjønn og bestandsvurderinger i undersøkelsen i 2015, sendte Fylkesmannen forslag til revidert utsettingspålegg og tiltak for å styrke naturlig rekruttering på høring (ref. 210.12.2016). Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: [email protected] Side 2 av 7 Forslaget gjaldt bl.a.: Utsettingspålegget på 11000 1-årig ørret i Halnefjorden opprettholdes. Økt størrelse på utsettingsfisken. I Øvre Hein settes det ut 500 stk flerårig ørret som kompensasjon for uttak av stamfisk i Sleipa. I det tidligere sundet og på egna plasser (bl.a. i utløpskanalen) i Halnefjorden, legges det ut gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. I utløpspartiet til Sleipa i Øvre Hein, bør det vurderes om det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus. Frist for uttalelse ble satt til 15. februar 2017. Innkomne uttalelser: Ved fristens utløp var det kommet inn 3 merknader. Gerd Aasberg og Emil Steira (rettighetshavere i Øvre Hein) Gerd Aasberg og Emil Steira ønsker å drive næringsfiske i Øvre Hein. De har investert i utstyr og fått støtte fra Innovasjon Norge. Etter et mer intensivt fiske i vatnet ble det registrert at nedgang i fangsten på fra 0.5 kg til 0.1 kg per garnnatt. De siste årene har det skjedd noe bedring med til ca. 0.2 kg per garnnatt. Dette skyldes bl.a. overgang til å fiske med 3, 4 og 6 m høye garn. Aasberg og Steira kommer med flere innspill. I rapporten blir det pekt på at Øvre Hein har bæreevne til å huse en større bestand, men at den naturlige rekrutteringen ikke er tilstrekkelig. Avkantingen i Øvre Hein burde ikke være mindre enn i Halnefjorden. Forskjellen anses å skyldes reguleringen. Regulanten burde derfor pålegges tiltak for å bedre fiske. Det pekes også på at det fiskes stamfisk i Sleipa. Utsetting av 500 flerårig ørret anses å være for lite, og et dårlig tiltak da stamfisken har bedre overlevelse enn utsatt fisk. Stamfiske fører også til mindre gyting og redusert yngelproduksjon. Videre pekes det på at utsatt fisk i Halnefjorden har finneslitasje og har derfor lite akseptabel kvalitet. I utgangspunktet burde stamfisken til Halne vært fisket i innløpselvene til Halne. Aasberg og Steira mener også at gytingen av ørret i Sleipa og elva mot Heintjørn bør undersøkes nærmere. Bl.a. det forhold at ørret kan gyte på høgvannstand i Sleipa om høsten, mens denne rogna blir liggende tørt når vannføringen reduseres senere. I tillegg til utlegging av gytegrus i utløpsoset for Sleipa, bør også områdene mellom Øvre Hein og Heintjørn vurderes. Sett i lys av at Øvre Hein bør ha et potensiale til å produsere 1000 kg per år, mener Aasberg og Steira at pålegget bør være 2500-3000 1-årig ørret årlig i en overgangsfase til utlegging av gytegrus forhåpentligvis vil bedre den naturlige rekrutteringen. Videre blir det pekt på at oppfølgende undersøkelser bør skje hyppigere enn 5- 7 år. Det blir videre opplyst at det ikke ble betalt erstatning til grunneierne i Øve Hein for reguleringen av Halnefjorden. Hvis ikke bestanden i Øvre Hein blir på et akseptabelt nivå, bør slik erstatning utbetales. Til slutt i uttalelsen legges det ved noen synspunkter som er gjort av Gunnar Lehmann ved LFI i Bergen i forhold til hva som bør undersøkes i vassdraget. Det gjelder uttak av Side 3 av 7 stamfisk/rogn, overlevelse av rogn/yngel i Sleipa, bonitering av gytearealer, samt dokumentering av fiskevandringer i vassdraget. Kirsten Halland og Ole Halland (rettighetshavere i Øvre Hein) Som medeiere i den delen av Øvre Hein som ligger i Nore og Uvdal kommune, støtter Kirsten Halland og Ole Halland uttalelsen fra Gerd Aasberg og Emil Steira Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) NLB mener Halnefjorden vil få sikret bestanden gjennom økt tilrettelegging for naturlig rekruttering, 10000 stor 1-årig ørret og voksen stamfisk. Naturlig rekruttering vil bli økt gjennom utlegging av gytegrus. Kartlegging og utlegging av gytegrus vil bli iverksatt i perioden 2017 - 2018. I følge regulanten er det private fisket erstattet ved skjønn. Det utbetales årlige erstatninger både for Halnefjorden og den midlertidige senkingen i 1959 av vatna i Krækkjavassdraget. Målet med utsettingene er å sikre fiskebestanden i det regulerte magasinet, samt kompensere for det allmenne fisket. Det blir pekt på at allmennhetens tilgang til fiske er liten i vatna, noe som bør tillegges vekt i saken. I den sammenheng viser NLB til daværende Direktoratet for naturforvaltnings begrunnelse i forbindelse med at utsettingspålegget i Bjornesfjorden ble stilt i bero. Når det gjelder Halnefjorden viser NLB til at en god del av hunfisken fiskes på 39 m m garn før den blir kjønnsmoden. Øking av maskevidden vil derfor øke den naturlige rekrutteringen. I og med at dette ble konkludert med både i undersøkelsen i 2007 og i 2015, stiller NLB spørsmål om det er skjedd en slik endring i beskatningsformen. I tillegg vil planlagt utlegging av gytegrus, styrke rekrutteringen. For Øvre Hein anser NLB at bestandssituasjonen er omtrent den samme i 2015 som i 2007, med bl.a. vekststagnasjon ved 8 års alder. NLB peker også på at utsettingspåleggene i Heinvassdraget var knytta til senkingen av flere vatn i Krækkjavassdraget i 1959, og ikke til reguleringen av Halnefjorden. Når det gjelder størrelsen på utsettingsfisken mener NLB denne bør ha et noe bredere intervall (15-20 cm) i forhold til den foreslåtte størrelse (17- 20 cm). Med hensyn på uttak av stamfisk fra Sleipa, anser NLB at gytebestanden ikke har endret seg vesentlig etter flere år med stamfiske i elva. Det kan heller ikke utelukkes at stamfisken trekker ned i Sleipa fra Halnefjorden. Men regulanten erkjenner at det må kompenseres for uttak av stamfisk. Regulanten mener derfor at utsetting av 500 flerårig ørret i Øvre Hein som kompensasjon for uttak av stamfisk er rimelig. Dette bør imidlertid sees i sammenheng med utsettingsantallet i Halnefjorden. NLB mener derfor at antallet i Halnefjorden bør settes til 10000 stk 1-årig ørret. NLB støtter tiltakene for å styrke naturlig rekruttering, og ønsker å gjennomføre dette i Halnefjorden. Hvis dette lykkes forventer NLB at utsettingspålegget blir redusert. NLB ber Fylkesmannen vurdere behovet for merking av fisk ved finneklipping, bl.a. på grunn av stress for fisken under merking. Tilbakemelding på gjenfangst fra fiskerne er også fraværende. Side 4 av 7 Ellers peker NLB på at det er minstevannføring fra Halnefjorden på 500 l/ s når det ikke er overløp på dammen. Det vises også til at fisketrappa i dammen på Halnefjorden har optimal plassering og funksjon. Hvert år fanges fisk i trappa under stamfiske. Regulanten anser derfor at de kompenserer for de påvirkningene reguleringen medfører. Når det gjelder optimal produksjon av fisk i Øvre Hein i forbindelse med næringsfiske, anser regulanten at det ikke er grunnlag for slik kompensasjon som følge av reguleringseffekter. Vurdering Undersøkelsene i vassdraget i 2015 viste at bestanden av ørret i Halnefjorden er tynn, mens bestanden i Øvre Hein har middels tetthet. Dette underbygges bl.a. av høgere forekomst av fisk på småmaska garn i Øvre Hein, bedre vekst og bedre kondisjon hos ørreten i Halnefjorden. Fangsten av mindre ørret på småmaska garn var ca. dobbel så høg i Øvre Hein som i Halnefjorden. Dette indikerer høgere naturlig rekruttering av ørret i Øvre Hein enn i Halnefjorden. Spesielt når dette sees i lys av at det i Halnefjorden årlig settes ut 11000 ørretunger. Gjenfangsten av utsatt ørret i Halnefjorden ligger på over 50 %. I Øvre Hein synes veksten å indikere vekststagnasjon etter 8 årsalder, noe som tilsier høgere bestand og konkurranse om næring. I forhold til undersøkelsen i 2007 synes det ikke å ha skjedd vesentlig endringer i bestandstetthet i Øvre Hein, mens bestanden i Halnefjorden synes å ha godt noe tilbake.