Ved Helgebel Laurdag 24. Juli 2010
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
16 VED HELGEBEL LAURDAG 24. JULI 2010 «Her på Sumtangen, i dag en ødslig og forblåst avkrok langt utenfor allfarvei, er det vi har funnet de eldste sporene etter mennesker på Hardangervidden. Ved roten av tangen, et steinkast eller så fra vannet, løfter det seg en liten høyde over den lavere strandbredden og tangen. En gang for mellom 8000 og 8500 år siden holdt det til en gruppe mennesker på denne høyden…». (Svein Indrelid, «Hardangervidden», 1985) Sysenvatnet Rv7 Far etter folk: En heller et sted under Hallingskarvet. Ferdselen over Ha HARDANGERVIDDA er det største høy- opp Ytre Bu lien. Siden gikk veien til jakt og fi skesteder. Flere av disse vei- fj ellsplatået i Europa, og ble i 1595 Dalamot og over Austmannaleitet vi- ene ble også brukt av gjennomreisende, omtalt av biskop Jens Nilssøn som «it dere innover Vidda. Navn som Drifta- som biskopen av Stavanger når han dro Field heder Vijd», d.e. «vidden». Men vegen og Driftahaugen forteller om på sin visitasferd til Hallingdal og Val- to diplom – eller brev – fra 1483 bruker drifteferdselen her. dres. Som en ser er det her veier med også samme navnet. I førstningen av Alle lokale veier for folk i Eidfj ord forskjellig bruksområde. 1600 tallet ble vidda omtalt som «Hal- mot Nordmannslågen gikk enten over nefi eld». Steinstøl og Dyresminnet eller over MELLOM DE FØRSTE STØLENE i Hardan- Over Hardangervidda kan det ha Rjoto og gjennom Eldfyreminnet. ger som er nevnt i dokument, er de til vært ferdsel i fl ere tusen år. De første Eldfyreminnet ligger mellom Låghel- Helland og Opedal. Det heter i et do- som tråkket vei var reinsdyr og veide- lernuten og Lægreidsnuten. kument fra 1600 tallet at disse gårdene menn. Dette gjør at veidestiene natur- «haff uer 5 Mile til Setters om Somme- lig nok må være de eldste, men stølsvei- DE ELDSTE SKRIFTLIGE kilder på stø- ren». Trolig er dette stølene ved Ope- ene er fra eldre tider langt bak de vi har ler har vi fra tidlig 1600 tall, men vi sjovatnet. Disse stølene forlot Opedal skriftlige kilder på. må ikke la oss villede av mangelen på i 1650 og fl yttet til Finnabu. I 1650 ble skriftlige kilder. Arkeologisk og etnolo- Gryting, Grøndal og Stavalid nevnt. DRIFTEVEIENE GIKK OPP fra nesten hver gisk granskning viser at stølsbruket på Det var trolig omkring 1600 at midt- bygd og grend. På vestsiden av vidda vidda er like gammelt som jordbruket og nedre Sekse fl ytter fra Munkabu til brukte f.eks. vossingene veien fra Ring- i dalene og ved fj ordene i nabolaget til Kvannabakkene. I 1723 matrikkelen er øy om Dalamot til Hadlaskard og den vidda. Drifteveiene er nok nyere, men alla Sekse brukene samlet der. Sørlige Nordmannsslepa i noen grad. de fantes i alle fall på andre halvparten På slepa dro folk både med fredelige Fra Ytre Bu førte og en driftevei øst- av 1600 tallet. Og alt ifra gammel tid og mindre fredelige hensikter. Inge over. Det ble fortalt at føringsbåtene var det kontakt mellom de forskjellige Bårdssøn’s saga forteller om baglerne kom fra Ulvik og la til ved Krokastø bygdelag rundt vidden. som i 1205 dro fra Oppland over Har- – nøstplassen til Indre Bu. Derifra ble Alt dette gjorde at det oppsto spesi- dangervidda og ned i Hardanger. Trolig dyrene drevet til Ytre Bu. elle ferdselsveier over Hardangervidda. dro de ned Austmannaveien til Sima- Fra Storabrekko dro driftene opp Det var veier fra den ene bygd til den dal. Derfra fór de herjende ut fj orden Mjøsstølshaugen, Leite og stølsveien annen. Det var stølsveier og veier til til Rogaland. 111111 - Hallingdølen, abonnementsavdelinga, Sundrevegen 79, 3570 Ål LAURDAG 24. JULI 2010 VED HELGEBEL 17 HALLINGSKARVET NSB Hardangerjøkulen Haugastøl Ustasoset Ustevannet Ustetind Halnefjorden Ferdselsåre: Kartet viser Nordmannsslepa/ Bispeveien fra Ustedalen i øst i retning Måbø- rdangervidda dalen i vest. DET HAR REIST MYE gjevt folk over Har- ferdselen på de nordvestlige deler var Eidfj ord gikk den Store Nordmanns- Rennedalen gikk det veier til fj ells. Fel- dangervidda fra Hardanger til Halling- fra øst. Typisk for dette er Haringsle- slepa gjennom Hjølmodalen på sin les for disse veiene er at de alle trolig er dal. Ifølge sagnet skal Kristian II – kro- pet fra vest og Austmannaveien fra ferd mot Bjoreiddalen og videre øst- fra omkring år 1650. Primært brukt av net til konge i 1514 – på en tilbaketur øst. Begge veier ligger grovt sett på over. Bispeveien d.e. den veien sta- Ustedalens oppsittere til deres støler i fra Bergen til Oslo, ha kommet ned i hver sitt ytterpunkt. Haringslepet vangerbiskopen fulgte på sin visitas- Lauvika, Skurdalen og Rennedalen. Hallingdal. Sagnene forteller også om går opp på vidda innerst i Sørfj orden, ferd til Hallingdal, gikk noe over den Erik Valckendorff som skal ha vært mens Austmannaveien går opp på Store- og noe over den Nordre Nord- TROSS ALL MENNESKELIG aktivitet, er på en rekognoseringstur over Har- vidda ved gården Tveit i Simadalen. I mannsslepa. reinstrekkene et av de viktigste mo- dangervidda nettopp for den samme Simadalen fi nnes også to andre fj ellv- Størst trafi kk hadde disse fj ellvei- mentene for dannelsen av disse veiene konge. Også stattholder Ulrik Fredrik eier. Lengst inne ligger Anderstigen og ene fra 1600 tallet og frem til 1900 inne på Hardangervidda. Ser vi på Gyldenløve skal ha vært over fj ellet fra mellom den og Austmannaveien ligger tallet. De viktigste veiene fra Eidfj ord løpsretningen på reinstrekkene, ser vi Eidfj ord til Hallingdal. Bakkalaupet. tok opp Hjølmodalen og Simadalen. at de har vært og i store deler fremdeles Ned til Tveit kom trolig baglerne i Naturlig nok gikk alle disse forskjel- Mens veien gjennom Hjølmodalen var er, identiske med hovedslepa over vidda 1205. Fra Simadal dro de i båt ut Har- lige veiene sammen over store deler på den mest benyttete, må veien opp fra den dag i dag. Jeg hadde nær sagt selv- dangerfj orden. Fra Simadal kjennes Hardangervidda, og det dannet seg Tveit (Austmannaveien) i Simadal tro- følgelig. Fortidens veidemenn var jo de et sagn om en varde Gyldenløve lot spesielle traseer som var mer brukt enn lig være den eldste. første «vandrerne» på vidda. I deres bygge i Simadalsberget. Den 18. juli andre. Hvilke som var mest benyttet er spor har så generasjon på generasjon i 1667 skal Gyldenløve ha reist over det få historiske holdepunkter om. I USTEDALEN HADDE den Nordre Nord- fulgt. Hardangervidda. Den 20.7.1667 skal mannsslepa – og Bispeveien sitt ut- Underlig er det å tenke på at dagens han ha vært i Ål prestegård. Etter sag- NOEN AV DISSE TRASEENE har kjente gangspunkt på Tufto. Deretter gikk stier ikke fraviker i særlig grad fra for- net skal Gyldenløve den 20.7.1667 ha navn for vandrerne over Hardan- den over Saabal, Øiestølen frem til tidens. Ja, selv bilveiene følger grovt risset med en diamant på en rute i Åls gervidda i dag. Så som de tre Nord- Smettbak. Deretter ned til Reinsvadet, sett de gamle veiene som har lagt der prestegård følgende: «Den 20de Juli mannslepa: den Store-, den Nordre- Ustebergstølen. Videre under Usteber- fra eldgammel tid. Deler av dem er blitt 1667, Omnia si perdas, faman servare og den Søndre Nordmannslepa. Den get, mellom dette og Meinsethovden og holdt ved like av fj ellvandrerne, andre memento». Søndre Nordmannsslepa hadde sitt til Lakaset på Lakasetfj ellet. steder er de grodd igjen. Bare her og ved stølen Hadlaskard i Veigdalen, Av andre fj ellveier i Ustedalen skal der kan en se sporene fra gammel tid. FERDSELEN PÅ DE sørvestlige deler av den Nordre Nordmannsslepa sitt ved nevnes Kyrkjeveien og Fjellsetveien. Hardangervidda var fra vest, mens stølen Særebakken i Bjoreiddalen. Fra Men også til Brennbu (Brennsæter) og PER BREMNES 111111 - Hallingdølen, abonnementsavdelinga, Sundrevegen 79, 3570 Ål.