DOCSLIB.ORG

Biskopsbodene Mellom Eidfjord Og Hol.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biskopsbodene Mellom Eidfjord Og Hol.Pdf 16 REPORTASJE TORSDAG 9. AUGUST 2018 BISKOPSBODENE mellom Eidfjord og Hol Sysenvatnet Rv7 KNUTSENST HALNEVARDEN SKULEVIKVARDEN BISKOPSVARDEN Halnefjorden SÆREBAKKVARDEN HAMMERS VARDE «I mellem Hardanger og Hallingdal er og Vej over Fieldet, hvilken Vej Baglerne droge, HVORDAN CRISTOPHER BLIX HAMMER fikk tilgang på Melchior Ramus sine nota- som komme fra Oplandet ned i Hardanger i Kong Inge Baardssøns Tiid. Samme Vej have ter og skisser vites ikke. Trolig kom de i offentlig eie ved Melchior Ramus sin og Bisperne i fordum draget i Visitats, den Tid Hallingdal laae til Stavanger Stift, og skal død. Hammer som var sjef for landmå- lingsvesenet, fikk dermed tilgang til der være 14 Miile over Fieldet, og ingen Gaard paa Vejen, men nogle smaa Boder som materiellet. Hammer utarbeidet på slutten av 1770 årene kart over Kristi- Folk kand blive udi Natten, kallede Biscops=Boder». Jonas Ramus, Norges Beskrivelse 1715 ansand, Bergen og Trondheim stift: siden kjent som Hammers kart. Stift- skartene hans over Kristiansand og JONAS RAMUS (1649 – 1718) var prest og Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, nødvendigvis opprettes boder som et Bergen, viser at det var to varder i Har- historiker. Sin prestegjerning hadde ble alle hans topografiske arbeider, bispefølge – og andre reisende – kunne danger: «Warde» og «Biscops-Warde». han på Norderhov på Ringerike, der som skisser og notater, overlatt til bruke om nødvendig. Førstnevnte er av meg gitt navnet han ble magister i 1698. Som historiker biskop Laurids Scavenius, men skisser Som nevnt: Jonas Ramus hadde «Hammers varde». («Gamle ferdsleve- er Jonas Ramus også kjent for sin Nor- og notater ble liggende hos biskopen grunnlag for sin påstand om at det var gar frå Eidfjord over Hardangervidda», ges beskrivelse (utgitt først i 1735). til hans død i 1626. Det ble derfor hans flere biskopsboder på Hardanger- Bremnes 1993, s. 44) Interessant er det at han omtaler etterfølger biskop Thomas Wegner vidda. Dette hadde han trolig fra sin Melchior Ramus sin sønn Joachim Biskopsboden i flertall. Som vi senere (1588 – 1654) som viderebefordret dem storebror Melchior Ramus (1646 – Fredrik Ramus (1685 – 1769) laget kar- skal se har han grunnlag for sin slik at de kunne bli trykket. (Scavenius- 1693). tet «Delineatio Norwegiæ Novissima» påstand. kartet – en betraktning, Bremnes 2015) Melchior Ramus var teolog og kjent (1717). Kartet ble angivelig laget på Biskopsboden, og dens beliggenhet for å være en av kartografiens grunn- oppdrag av hans onkel Jonas Ramus til på Hardangervidda, har vært mye PÅSTANDEN FRA JONAS RAMUS om leggere i Norge. Han skal angivelig ha bruk i hans Norriges beskrivelse. Joac- omtalt. Den første som omtalte den var biskopsbodene ble imøtegått i 1744 av laget et kart over Bergen stift i 1690, him Fredrik flyttet i 1698 til sin onkel i Peder Clausson Friis (1545 – 1614) i sorenskriver Christian Michelssøn Pal- men døde før kartet ble utgitt. Først på Hallingdal. 1613 i sin Norges beskrivelse (utgitt ludan (1696 – 1773). Han skriver at slutten av 1770 årene ble kartet utgitt At det var flere biskopsboder på Har- først i 1632). bodene som Jonas Ramus melder om av kartografen Christopher Blix Ham- dangervidda bekreftes i noen grad av Peder Clausson Friis var sogneprest finnes ikke. At Palludan er uenig med mer (1720 – 1804). Han gav kartet titte- teksten i kapitlet «Det norske samfund til Audnedal, og var nevnt i 1608 som Ramus, og dermed også med Peder len «Melchior Ramuses Cart over i det 1600 århundre». Av innholdet erkediakon og nærmeste medarbeider Clausson Friis, får så være. Avstanden Bergens Stift». Kartet viser at det var tre siteres dette: «Fra Øifjord gik Stavan- til biskop Laurids Scavenius (1562 – over Hardangervidda er så stor at det biskopsboder på Hardangervidda, og gerbiskopenes vei over den store Har- 1626). Særlig kjent er hans arbeid med var nødvendig med overnatting under- som var beliggende ved en «Weij til dangervidde, hvor det var oppbygget den historisk-geografiske beskrivelse veis. Været kunne også være av en slik Hallingdal». To av bodene er lagt til nogle biskopsboder». «Norges historie av Stavanger bispedømme (Gustav art at det var nødvendig å trekke i hus. Hardanger, og en av bodene er lagt til fremstillet for det norske folk 1909», Storm, 1888). Som en konsekvens av dette måtte det Hallingdal. Bugge og Hertzberg, s. 291 TORSDAG 9. AUGUST 2018 REPORTASJE 17 BISPEVEGEN: Slik gikk ferdselen over Hardangervidda i tidligere tider. (KART: HALLINGDØLEN/PER BREMNES) Haugastøl Rv7 Ustaoset Ustevatnet SMETTEVARDEN LAKASETVARDEN lig kildemateriell og fysiske kulturmin- ner som varder, eller rester av disse, må det være klart hvor bispenes ferd fore- gikk. Det må være selvsagt at det er N langs bispenes vei biskopsbodene må VEIE BISPE ligge. EPA Det må være rimelig sikkert at den NSSL MAN ene boden må ha lagt ved Halne. RE NORD Denne boden som nevnes som Halne- TØLVARDEN NORD boe, Hallingboe, Hallningboe og Biscops=Boe i gamle kilder på 1600– 1700 tallet. I dag kjenner vi boden – eller rettere bodene – som Halnelægeret, hvorav den største boden trolig var den som var i bruk for biskopen. Mens det som sagt må være rimelig sikkert at Halnelægeret er en av Biskops-bodene, er beliggenheten til de to andre bodene mer uviss. Likevel finnes det ikke så mange alternativer langs Bispeveien. Vestpå finner vi Drøllstølen (mellom vesle- og store Algarden). Østpå finner vi Lakaset på Lakasetfjellet (vest for Usteberget). I nordvest enden av Halnetunga lig- ger varden Halne 2 (Per Bremnes, 1984). Den markerte veiskillet mellom OGSÅ HISTORIKEREN og geografen Yngvar den sedvanlige veien over Halnetunga Nielsen skriver om biskopsbodene på og videre til Lakaset, og veien over Hardangervidda i en artikkel om det Ørteren. Veien over Ørteren ble benyt- norske veivesens historie før 1814. Fra tet når det ble brukt båtskyss på Slødd- dette innholdet siteres: «Aldeles av fjorden og Ustevatnet og ellers når samme sort (som på Filefjell) må de forholdene i fjellet tilsa dette. Da vil såkalte biskopsboder på Hardanger- også de to Ørterbodene komme i vidda have været, hvori biskopen af betraktning som en biskops-bod. Stavanger overnattede på sine visitas- Da Ørteren skulle oppdemmes ved rejser til Hallingdal og Valdres». («Nor- elektrisitetsutbyggingen, ble det fore- ske historiske forening årbok 1877», tatt utgravinger der i 1960 årene (Irme- Yngvar Nielsen, s. 239) lin Martens). Flere av funnene som ble Kartografen Johannes Jansonnius gjort der er riktig spennende. Jeg ser (1588 – 1664) har avmerket en bod ved frem til en eventuell utgraving av Drøll- Halnefjorden på sitt kart «Nova et stølen og Lakaset. accurata Episcopatum Stavangriensis, Bergensis et Asloiensis» (1636). Dette ET AV FUNNENE FRA ØRTEREN beskrives er kartet som av mange feilaktig blir slik: Rektangulært bronsebeslag, bøyd kalt for Scave-niuskartet. Jansonnius i den ene enden. Mellom de to delene kaller boden Hallningboe; altså boden sitter en lærrest, ca. 2 mm tykk festet til hallingene. Hallningbod eller Hal- NÆRMER SEG HALLINGDAL: Ruinen av Lakaset viser Usteberget i bakgrunnen. (FOTO: PER BREMNES) med en nagle. Et naglehull ved den lingbod må trolig også være bodens enkle enden og et gjennomgående opprinnelige navn. Tolkningen av nav- var hallingens fjell, og dermed kan ha for klostre, biskoper eller domkapitler å naglehull helt ut mot hempen, som er net Halne (vatnet) blir en annen histo- gitt navn til både fjellet og boden, skyl- skaffe herberge på fjellovergangene, smalere enn resten av beslaget. Godt rie. des at hallingene trolig var de første eller i hvert fall nattely i små sælehus. bevart. L. 4,1 cm, br. 1,1 cm. (Oldsaks- Hallingboe – eller Hallningboe – fin- som trengte inn på dette området av Fjellovergangene var ferdselslinjer og samlingen, årbok 1962). nes også på flere av kartene på 1600– Hardangervidda. Det er de topogra- var delvis vardet eller staket. (Ludvig Mulighetene for at det beskrevne 1700 tallet. Kartet «Diocesis fiske forhold som taler mest for dette. Holbergs unge dager, s. 188). Gula- funnet er fra en spenne eller et bokbe- Christiansandensis Deleniatio» (Hen- Veivalget på vestsiden var uten tvil det tingsloven omhandler regler for bru- slag, er godt mulig. Dette bekreftes rich Falch ca. 1752) er et av dem. På vanskeligste. Det er få steder en kan gå ken av slike sælehus. (1993) i noen grad av Petter Molaug dette kart finnes også Hallingfjell. Kartet opp på vidda fra vest. Hvor ligger så Melchior Ramus sine (Oldsakssamlingen). I fantasien kan en ble kopiert i detalj av Johan Christopher tre biskopsboder på Hardangervidda? leke med tanken på hvem som har mis- de Richeliu i 1756. (Scaveniuskartet–en BODER PÅ FJELLOVERGANGENE tilbake i tid Ifølge Melchior Ramus og hans kart, tet det. (Gamle ferdslevegar frå Eid- betraktning, Bremnes 2015) er vel kjent:Maristuen nevnes omkring ligger disse bodene langs en «Weij til fjord over Hardangervidda, Per At området ved Halnefjorden trolig 1300. Det fortelles at det ble en oppgave Hallingdal». Med bakgrunn i tilgjenge- Bremnes, 1993). PER BREMNES.
Load more

Recommended publications
  • Hardangervidda- Prosjektet Resultater Fra Undersøkelsene I 2006
    RAPPORT LNR 5428-2007 Hardangervidda- prosjektet Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prøvefiske på Fjellsjåen 2. oktober 2006 (foto: Eirik Fjeld) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Hardangervidda-prosjektet 5428-2007 18. mai 2007 Resultater fra undersøkelsene i 2006 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21960 36 + vedlegg Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Sigurd Rognerud limnologi Atle Rustadbakken Tore Qvenild, FM-Hedmark Geografisk område Trykket Hardangervidda NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og EBL-Kompetanse Steinar Sandøy (DN) Arne Erlandsen (EBL-kompetanse) Dette er den fjerde rapporten fra forskningsprosjektet om klimaendringenes betydning for fiske og forvaltning av ørretbestandene på Hardangervidda. Temperaturen var viktigst for fiskens årsspesifikke vekst i Sandvatn, Ørteren og Halnefjorden, mens i Dargesjåen, Fjellsjåen, Kalhovdfjorden og Lægereidvatn var tetthetsvariasjoner gjennom et intensivt fiske viktigere enn temperaturen. I Mårvatn har fiskens årsspesifikke vekst avtatt gradvis de siste 5 årene på grunn av høy tetthet, lav dødelighet pga. for lite fiske og mangel på viktige næringsdyr. Klimaendringene de siste 20 årene har ført til mer hyppig ekstemvær, høyere temperaturer i vekstsesongen, mildere og mer vindfullt vær om høsten og lengre vekstsesonger.
    [Show full text]
  • Varsel Om Endring Av Utsettingspålegg I Halnefjorden Og
    Vår dato: 27.03.2017 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Varsel endring av utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsettingspålegg på 11000 1-årig ørret i Halnefjorden. Av disse settes 1000 stk i Sleipa. I Øvre Hein settes det 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 21. april 2017. Vi viser til forslag til revidert utsettingspålegg i Halne/Heinvassdraget (ref. brev 20.12.2016), Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fiskestatus i vatna, sett i lys av forrige undersøkelse som skjedde i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Etter en undersøkelse i 2007 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden, mens naturlig rekruttering i Øvre Hein ikke tilsa utsetting av ørret her. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Norsk Natursenter Dyranut Fjellstova Knut Arne Vinge Elise Og Bjørn Tore Sæle
    Eit magasin frå Eidfjord kommune NR.1|2018 |Årgang 19 EIDFJORD NYTT Norsk Natursenter Elise og Bjørn Tore Sæle Dyranut fjellstova Knut Arne Vinge Utsikt frå Galdhøpiggen mot Hurrungane / ©Asle Øydvin. NR1|2018 NR2|2017 - Ordføraren har ordet - Markeringar på rekke og rad re flotte markeringar på rad, har Norsk Natursenter utfordrar gjestane til som gode laks- og sjøaure elvar. I fjellet og vil me oppleva i Eidfjord no å utforska noko av det vakraste norsk er og fleire vassdrag påverka av utbyg- Ti vår og sommar. Det starta 4. natur har å by på i tillegg til kunst og ginga i negativ lei. Heldigvis skjedde Innhald mai med Norsk Natursenter, 6. juni var kulturopplevingar. kraftutbygginga i Eidfjord i ei tid då miljø- verdens største peltonhjul på plass på utfordringar vart tekne på alvor. Statkraft Tusenårsstaden, og 4. juli skal første byg- Me er heldige som bur i Hardanger, skal ha ros for gode miljøtiltak spesielt getrinn i regi av Nasjonale Turistvegar ein plass som mange både norske og for å ta vare på oppvekstvilkåra til laks 4 Eidfjord fjellstyre ved Vøringsfossen markerast. utanlandske turistar ynskjer å oppleva. og sjøaure. Det norske lovverket har også so langt sikra at Eidfjord kommune 10 Norsk Natursenter - Hardanger Det tek litt tid å venja seg til nye offisielle har fått ein bra økonomisk kompensasjon namnet Norsk Natursenter, og til dagleg for ulempene ved kraftutbygginga, og 12 Tema kulturelt mangfald vil nok me her i Eidfjord framleis berre sin rettmessige del av verdiskapinga frå 14 Elise og Bjørn Tore Sæle nytta namnet Natursenteret. vasskrafta.
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • The Freshwater Shrimp Gammarus Lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in Lakes on the Hardangervidda Mountain Plateau, Southern
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 1–21. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements Tore Qvenild1, Trygve Hesthagen2 and Arne Fjellheim3 Qvenild T, Hesthagen T and Fjellheim A. 2020. The freshwater shrimp Gammarus lacustris (Malacostraca, Amphipoda) in lakes on the Hardangervidda mountain plateau, southern Norway: distribution and environmental requirements. Fauna norvegica 40: 1–21. The distribution of the amphipod Gammarus lacustris on the Hardangervidda mountain plateau was mapped by screening published data from 245 lakes in 11 and 16 catchments in western and central/eastern areas, respectively. These data are primarily based on stomach analyses of brown trout Salmo trutta. In central/eastern areas, G. lacustris was recorded in 79% of all the lakes examined, while there are only two former records (4%) in the western area. The distribution pattern of G. lacustris on Hardangervidda appears to be related to environmental conditions. The apparent absence of G. lacustris in the western area may be explained by a combined effect of cold water due to higher deposits of snow and water with low ionic strength as a consequence of its bedrock of Precambrian gneisses and granites with little or no moraine cover. However, lakes in central/eastern areas sustain G. lacustris in spite of dilute water, as G. lacustris has been recorded in 89 lakes of which 28% had calcium concentration <1.0 mg L-1, eight of them with pH <6.0. The lower lethal threshold for calcium concentration seems to be ~0.5 mg L-1.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan Hardangervidda Nasjonalpark, Januar 2011 Side 1
    Forvaltningsplan Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde januar 2011 Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hordaland FORORD Det går fram av punkt 6.2 / 7.2 i verneforskriftene for Hardangervidda nasjonalpark og tilgrensande landskapsvernområde at forvaltningstyresmakta skal utarbeide ein forvaltningsplan for verneområda. Den første forvaltningsplanen for verneområda på Hardangervidda vart utarbeidd i åra 1998-1999 og endeleg godkjent i mars 2003. Forvaltningsplanen skal i utgangspunktet reviderast kvart 8. år, men første gongen i 2006. På bakgrunn av erfaringar med bruk av planen og avdekte behov for endringar og forbetringar sette fylkesmennene og tilsynsutvala i gang dette arbeidet sommaren 2006. Hovudtyngda av arbeidet med ny forvaltningsplan har føregått i 2007, med kunngjering av arbeidet, opne møte med ulike brukargrupper og ein grundig prosess i ei breidt samansett arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa la fram eit forslag til forvaltningsplan som fylkesmennene omarbeidde før det vart oversendt Direktoratet for naturforvaltning for fagleg godkjenning desember 2008 før offentleg høyring. Ved revideringa har det vore lagt vekt på å presisere forvaltningsplanen betre på punkt der det har vore for stort rom for skjønn mellom dei ulike fylka med ulik handsaming som resultat. Det er også tatt omsyn til overordna føringar gjevne av Storting, Regjering og Miljøverndepartementet, samt nye retningsliner og føringar for forvaltning av verneområde. Strukturen i forvaltningsplanen er lite endra, og innhaldet er oppdatert til gjeldande situasjon. Det har vore drøfta nokre mindre endringar i verneforskriftene, dette inngår ikkje som del av forvaltningsplanen. Fylkesmennene i dei tre fylka har vore ansvarlege for arbeidet. Det var satt ned ei arbeidsgruppe som har hatt mandat til å legge fram forslag til revidert forvaltningsplan.
    [Show full text]
  • Høring Av Forslag Til Utsettingspålegg I Halnefjorden Og Øvre Hein I Hol Og Nore Og Uvdal Kommuner
    Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsetting av 11 000 1-årig ørret i Halnefjorden. I Øvre Hein foreslås det å sette ut 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 15. februar 2017. Revidert utsettingspålegg vil deretter bli stadfestet med hjemmel i konsesjonsvilkårene. Vi viser til tidligere saksdokumenter i forhold til fiskestatus og fiskeribiologiske undersøkelser i Halne/Heinvassdraget, samt rapport fra undersøkelser i 2015 (rapp nr. 2 – 2015, NaturPartner). Vi viser også til konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen meddelt ved kgl.res.18. mai 2001. Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fisken i vatna sett i lys av forrige undersøkelse som ble gjennomført i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11 000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Undersøkelsen i 2007 konkluderte med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden. I Øvre Hein tilsa naturlig rekruttering og tilgang på småfisk at det ikke var behov for utsetting av ørret.
    [Show full text]
  • Branchiopoda, Cladocera) in a High Mountain Area in Southern Norway
    Fauna norvegica 2020 Vol. 40: 22–42. The viability of the crustacean Eurycercus lamellatus (Branchiopoda, Cladocera) in a high mountain area in southern Norway Tore Qvenild1 and Trygve Hesthagen2 Qvenild T. and Hesthagen T. 2020. The viability of the crustacean Eurycercus lamellatus (Branciopoda, Cladocera) in a high mountain area in southern Norway. Fauna norvegica 40: 22–42. The branchiopod Eurycercus lamellatus is widely distributed in Norwegian lakes, ranging from coastal to alpine areas. On the Hardangervidda mountain plateau in southern Norway, E. lamellatus was searched for in 144 lakes in 11 catchments in the western and 16 catchments in the central and eastern areas. The occurrence of E. lamellatus is mainly based on the diet of brown trout Salmo trutta. Eurycercus lamellatus was recorded in 25% and 70% of the lakes in these two areas, respectively. This may be due to striking differences in the environmental conditions, with more dilute water and lower water temperatures in western areas, and hence shorter growing seasons. The occurrence of E. lamellatus in central and eastern catchments increased with lake size, being found in 65% and 85% of lakes with a surface area of <2.0 and ≥2.0 km2, respectively. In the western area, E. lamellatus occurred less frequently in lakes above 1000 m a.s.l., which was not the case in central and eastern catchments. In this central part of Hardangervidda, the relative abundance of E. lamellatus in the diet of brown trout was studied more thoroughly in five different lakes, showing that they were preyed upon throughout the growing season (June to October).
    [Show full text]
  • LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Lnnlandsfiske
    LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 180 Fiskebiologisk undersøkelse i Sysenvatnet, 2010 Gunnar Bekke Lehmann Tore Wiers 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI-UNI MILJØ THORMØHLENSGATE 49b 5006 BERGEN TELEFON: 55 58 22 28 E-POST: [email protected] ISSN NR: ISSN-0801-9576 LFI-RAPPORT NR: 180 TITTEL: Fiskebiologisk undersøkelse i Sysenvatnet, 2010 DATO: 11.02.2011 FORFATTERE: Gunnar Bekke Lehmann og Tore Wiers, GEOGRAFISK OMRÅDE: LFI - Uni Miljø Hordaland, Eidfjord, Hardangervidda OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi AS ANTALL SIDER: 16 UTDRAG: Prøvefiske med fleromfarsgarn i Sysenvatnet i Eidfjord ble gjennomført 3-4. august 2010 på oppdrag fra Statkraft Energi AS. Bunngarnfangsten tilsvarte 12,1 aure pr. 100 m2 garnareal pr. natt, som tilsier en middels tett bestand. Fiskens vekst varierte fra ca 4 til ca 7 cm pr år. Årsklassen 4+/2006 var mest tallrik i fangsten, og kun 3 fisk av 64 aldersbestemte var eldre enn 6+. Både 0+, 1+ og 2+ ble fanget på bunngarn i magasinet, men i lave antall. Skjoldkreps var fiskens hovednæring i august 2010, målt som tørrvekt. Kondisjonen til fisken var i snitt 1,08. Resultatene tydet på at fisken hadde bra næringstilgang. Det ble funnet ungfisk av aure i innløpselvene Leiro og Kjeldo, også årsyngel (0+). Det antas at innsjøgyting i magasinet kan forekomme, men at rekrutteringen i hovedsak skjer i tilknytning til bekkeoser og innløpselver. Garnfisket i Sysenvatnet er mindre intensivt enn i enkelte andre innsjøer på Hardangervidda. Prøvefisket kan tyde på at gytefisken ikke beskattes så hardt med garn at det går sterkt ut over rekrutteringen.
    [Show full text]
  • Eidfjord Hardanger 2 3
    EIDFJORD HARDANGER 2 www.visiteidfjord.no 3 Innhold Eidfjord - fra fjord til fjell 2 Eidfjord i bilder 4 Aktiviteter i Eidfjord 20 Attraksjoner i Eidfjord 23 Utflukter fra Eidfjord 27 Reiselivsbedrifter 30 Overnatting 48 Spisesteder 50 Nyttig informasjon 52 Avstandstabell Foto: Terje Rakke/Nordic life/Fjord Norway 54 Finn fram til Eidfjord 55 Kart over Eidfjord 56 Turkart - Hardangervidda 62 Velkommen til Eidfjord Løypekart - Hardangervidda Skieldorado 64 – kommunen innerst i Hardanger! Topografisk kart over Hardangervidda 66 Eidfjord har hatt gleden av å ønske turister velkommen i mer enn hundre år. Nå er det din tur! Jeg er glad for å dele det storslåtte landskapet og attraksjonene våre med deg. I denne brosjyren finner du vakre bilder, gode turtips og nyttig informasjon. Eidfjord kommune har ca 950 innbyggere. Vi trives godt og bruker naturen fra fjord til fjell hele året. Våre besøkende finner også ro og Åpningstider: trivsel i naturen, samt beskuer mange av våre attraksjoner. 2. januar - 30. april: Mandag - fredag: 09-16 Vøringfossen har i lang tid vært Norges mest besøkte naturbaserte Destinasjon Eidfjord/ attraksjon. Hardangervidda og Hardanger-fjorden er velkjente langt Eidfjord Turistkontor: 1. - 31. mai: utover Norges grenser. Jeg er derfor trygg på at du vil få en fin og Mandag- fredag: 09-18 minneverdig opplevelse når du besøker Eidfjord. Postboks 74 5786 Eidfjord 1. - 14. juni: Mandag - fredag: 09-18 Velkommen til oss! Tlf: 53 67 34 00 Lørdag: 10-18 Fax: 53 67 34 01 Anved Johan Tveit Internett: www.visiteidfjord.no 15. juni - 15. august: Ordfører E-mail: [email protected] Mandag - fredag 09-19 Lørdag 10-18 Søndag 11-18 16.
    [Show full text]
  • Ved Helgebel Laurdag 24. Juli 2010
    16 VED HELGEBEL LAURDAG 24. JULI 2010 «Her på Sumtangen, i dag en ødslig og forblåst avkrok langt utenfor allfarvei, er det vi har funnet de eldste sporene etter mennesker på Hardangervidden. Ved roten av tangen, et steinkast eller så fra vannet, løfter det seg en liten høyde over den lavere strandbredden og tangen. En gang for mellom 8000 og 8500 år siden holdt det til en gruppe mennesker på denne høyden…». (Svein Indrelid, «Hardangervidden», 1985) Sysenvatnet Rv7 Far etter folk: En heller et sted under Hallingskarvet. Ferdselen over Ha HARDANGERVIDDA er det største høy- opp Ytre Bu lien. Siden gikk veien til jakt og fi skesteder. Flere av disse vei- fj ellsplatået i Europa, og ble i 1595 Dalamot og over Austmannaleitet vi- ene ble også brukt av gjennomreisende, omtalt av biskop Jens Nilssøn som «it dere innover Vidda. Navn som Drifta- som biskopen av Stavanger når han dro Field heder Vijd», d.e. «vidden». Men vegen og Driftahaugen forteller om på sin visitasferd til Hallingdal og Val- to diplom – eller brev – fra 1483 bruker drifteferdselen her. dres. Som en ser er det her veier med også samme navnet. I førstningen av Alle lokale veier for folk i Eidfj ord forskjellig bruksområde. 1600 tallet ble vidda omtalt som «Hal- mot Nordmannslågen gikk enten over nefi eld». Steinstøl og Dyresminnet eller over MELLOM DE FØRSTE STØLENE i Hardan- Over Hardangervidda kan det ha Rjoto og gjennom Eldfyreminnet. ger som er nevnt i dokument, er de til vært ferdsel i fl ere tusen år. De første Eldfyreminnet ligger mellom Låghel- Helland og Opedal.
    [Show full text]