Høring Av Forslag Til Utsettingspålegg I Halnefjorden Og Øvre Hein I Hol Og Nore Og Uvdal Kommuner
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vår dato: 20.12.2016 Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: 443.1 Deres referanse: 08.09.2016 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsetting av 11 000 1-årig ørret i Halnefjorden. I Øvre Hein foreslås det å sette ut 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 15. februar 2017. Revidert utsettingspålegg vil deretter bli stadfestet med hjemmel i konsesjonsvilkårene. Vi viser til tidligere saksdokumenter i forhold til fiskestatus og fiskeribiologiske undersøkelser i Halne/Heinvassdraget, samt rapport fra undersøkelser i 2015 (rapp nr. 2 – 2015, NaturPartner). Vi viser også til konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen meddelt ved kgl.res.18. mai 2001. Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fisken i vatna sett i lys av forrige undersøkelse som ble gjennomført i 2007. I Halnefjorden blir det årlig satt ut 11 000 1-årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i 1998. Undersøkelsen i 2007 konkluderte med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden. I Øvre Hein tilsa naturlig rekruttering og tilgang på småfisk at det ikke var behov for utsetting av ørret. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte derfor Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. I 2015 gjennomførte NaturPartner og Gustavsen Naturanalyser fiskeribiologiske undersøkelser i vatna etter faglig opplegg som var utformet i samråd med Fylkesmannen. Resultatene ble summert opp i rapport 2-2015. Fokus i undersøkelsene ble lagt opp med hensyn på bestandsstatus i vatna og naturlig rekruttering, samt effekt av utsetting i Halnefjorden. Feltarbeidet ble lagt opp etter samme mal og innsats som for undersøkelsene i 2007. I tillegg skulle det foreslås tiltak for å styrke naturlig rekruttering. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: [email protected] Side 2 av 6 Det ble fisket med standardiserte utvida Jensen bunngarnserier, seksjonerte oversiktsgarn (Nordisk) og flytegarn i begge vatna. I bekker/elver ble det fisket med elektrisk fiskeapparat. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og dyreplanktonprøver. Resultat Halnefjorden Undersøkelsen i Halnefjorden ble gjennomført med 70 bunngarnsett rundt det meste av fjorden, samt flytegarn. Totalt ble det fanget 96 ørret hvorav 64 ble tatt på bunngarn og 32 stk på oversiktsgarn. Fangst av ørret per 100 m2 garnmaskevidde i 2015 lå på 3,5 fisk mot 4,9 stk i 2007. Kondisjon var til dels meget god (1.1-1.3). Veksten var god og vedvarende (4-6 cm/år). De fleste ørreten var 6 år eller yngre. Ørret 7 år og eldre utgjorde ca. 30 %. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Sammen med den gode veksten må dette trolig bl.a. tilskrives høg fangstrate under næringsfiske. Dette fisket utøves med garn med maskevidde på 40 mm og større. Det ble bare fanget en kjønnsmoden ørret, noe som bekrefter tynn bestand, god vekst og høy beskatningsrate. Innsalget av utsatt fisk i 2015 lå på rundt 53 % mot 70,5 % i 2007. Det ble i tillegg registrert over 200 ørekyte i fleromfarsgarna. Dette tilsvarer ca. 25 ørekyte per 100 m2 garnareal, noe som indikerer høy tetthet i strandsona. De høge tetthetene av ørekyte som ble registrert i garnfisket i Halnefjorden, viste at ørekyte utgjør en stor biomasse som konsumerer store mengder næringsdyr. Siden næringsoverlapp mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser av ørret. Tettheten av ørret per garnmaskevidde i Halnefjorden lå omtrent på samme nivå i 2015 som i 2007. Sett under ett tilsier fangsten i 2015 moderat til tynn bestand av ørret. Dette må imidlertid sees i lys av den høge beskatningsraten. I rapporten er det oppgitt en avkastning i Halnefjorden på ca. 1 kg/ha i 2015. Tilsvarende i 2007 ble til under 0,5 kg per å ha. Det synes derfor som det er skjedd en økning i de senere år. Øvre Hein I Øvre Hein var fangstinnsatsen 60 bunngarnnetter i tillegg til flytegarnlenke. Totalt ble det fanget 179 ørret hvorav 105 stk ble tatt på bunngarn og 73 stk på oversiktsgarn. Fangst per garn serie var 20,9 fisk dvs. ca. dobbelt av det som ble registrert i Halnefjorden. Fangst av ørret per 100 m2 garnmaskevidde var 7 stk. Kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt rundt 1, noe som tilsvarer normal god tilstand. Imidlertid var det en god del ørret med mager til middels kondisjon (0,85-0,95). Dette indikerer konkurranse om næring. Veksten var under 4 cm per år og stagnerte til under 2 cm etter 8 år. Aldersfordelingen var mer jamt fordelt enn i Halnefjorden med større innslag av eldre ørret. Ca. 50 % var eldre enn 7 år. Selv om ørreten var eldre og veksten lavere var rundt 75 % under 25 cm. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Lengde og aldersfordelingen understreker en tettere bestand av mer småfallen ørret i Øvre Hein med lavere kondisjon og vekst enn i Halnefjorden. Relativt liten andel større ørret må også tilskrives en viss beskatning i vatnet, selv om denne er vesentlig lavere enn i Halnefjorden. Det ble bare registrert en merket ørret i Øvre Hein, noe som indikerer lite utvandring av utsatt ørret fra Halnefjorden. I tillegg ble det fanget 290 ørekyte som tilsvarer 32,2 stk per 100 m2. Side 3 av 6 Siden næringsoverlappet mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Høg tetthet av ørekyte fører derfor til økt konkurranse for ørreten om næring i strandsona. Den relativt lave kondisjonsfaktoren hos ørreten understreker dette. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser. I forhold til prøvefiske i 2007 har det ikke skjedd vesentlig endring i bestanden i Øvre Hein. I 2007 lå fangsten på 21.3 fisk per serie mot 20.9 i 2015. Tilgangen på småfisk var vesentlig høyere i Øvre Hein enn i Halnefjorden. På småmaska garn ble det tatt 6.4 ørret i Øvre Hein mot 1.2 stk i Halnefjorden, det vil si ca.5 ganger flere enn i Halnefjorden. I og med at det ikke settes ut ørret i Øvre Hein stammer denne fisken fra naturlig rekruttering. Rekruttering Forekomst av ørretunger i de viktigste tilløpselvene/bekkene var relativt moderat. Flest ørretunger ble registrert i Skaupa og Svera, med observerte tettheter fra 10-12 fisk per 100 kvm. Ørekyte forekom med ulik frekvens i undersøkte lokalitetene. Vurdering Halnefjorden De viktigste lokalitetene for rekruttering av ørret til Halnefjorden, er Sevra og Skaupa. Selv om tettheten per areal av ørretunger ikke er spesielt høgt, er utstrekningene av oppvekst/arealene relativt store. Dette fører samlet til et stort rekrutteringspotensial. I Halnebekken er det tidligere funnet høy tetthet av ørretunger, men bekken har liten utstrekning med hensyn på oppvekstarealer. Bidraget til Halnefjorden er derfor mer beskjedent. Også i Skuleviksåni skjer det rekruttering, men i mindre utstrekning enn i de to innløpselvene. Sundet i søre del av Halnefjorden bidrar trolig også med rekruttering av ørret. Det samme gjelder utløpskanalen. Selv om det fortsatt er en del gyte - og oppvekstområder, har disse for lav tetthet av ørretunger til å sikre tilstrekkelig rekruttering til Halnefjorden. Dette kan skyldes både konkurranse fra ørekyte, men også mangel på gytefisk. I følge rapporten synes en god del av hunfisken å bli høstet før de blir kjønnsmodne siden det fiskes med 39 m m garn. Når det gjelder ørekyte viste undersøkelsen i 2015 fortsatt høy tetthet både i bekkene og i vatna. Før regulering var Sleipa ei viktig gyteelv også for ørreten i Halnefjorden. Reguleringen førte til at gytevandring av ørret ut i Sleipa ble avskåret. Fisk som slapp seg ut over dammen eller gjennom tappeluka kunne heller ikke vandre tilbake til Halnefjorden. Reguleringen førte derfor til at gyte- og rekrutteringsområdene ble vesentlig redusert. Dette var derfor bakgrunnen for å gi pålegg om utsetting av ørret i vatnet som kompensasjon for tapt rekruttering. På begynnelsen av 2000 tallet ble det bygd fisketrapp på utløpet av Halnefjorden. Trappa har gjenopprettet tovegs vandring av ørret mellom Sleipa og Halnefjorden. Den gir også ørretunger mulighet til å vandre opp i Halnefjorden viss disse har opphav i gytefisk fra fjorden. Om høsten blir det observert mye ørret i Sleipa opp mot demningen. Dette kan være både gytefisk fra Øvre Hein, men det kan også være ørret som har sluppet seg ut fra Halnefjorden. I og med at dammen har ligget på utløpet i over 60 år, vil det imidlertid ta noe tid før reetablering av ørretens vandringsmønster gjenopptas. På sikt vil imidlertid denne Side 4 av 6 trappa kunne styrke ørretbestanden i Halnefjorden. Det gjelder både oppvandring av ungfisk og eldre ørret som har slept seg over dammen eller ut gjennom tappeluka. I følge resultatene fra undersøkelsen i 2015, er bestanden av ørret i Halnefjorden middels tett. Det synes ikke å ha skjedd vesentlig endring i forhold til forrige prøvefisket i 2007. Gjenfangst av utsatt ørret var 53 mot 70 % i 2007.