DOCSLIB.ORG

Viken Tilsynsutvalg Hardangervidda Nasjonalpark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

VIKEN TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK PRAKSIS FOR VIKEN TILSYNSUTVALG (TU) SIN BEHANDLING AV SØKNADER OM MOTORFERDSEL I HARDANGERVIDDA NASJONALPARK BARMARKSSESONGENE 2020-2023. Vedtatt i tilsynsutvalget 20.05.2020 Tilsynsutvalget er ved behandling av saker bundet av forskriften for Hardangervidda nasjonalpark, lov om motorferdsel i utmark med nasjonale og lokale forskrifter, naturmangfoldloven (NML) og forvaltningsplanen for verneområdene på Hardangervidda. I tillegg reguleres arbeidet av forvaltningsloven og diverse rundskriv og bestemmelser fra miljødirektoratet og klima og miljødepartementet. Bakgrunn Tilsynsutvalget er forvaltningsstyresmakt for følgende punkt i verneforskriftene, jf. brev fra DN 7.6.2002: Nasjonalparken: pkt 4.1.3.a, b og c, 4.3.2, 4.4, 4.6 og § 48 i NML (avgrenset til motorferdsel (gamle § 5 i verneforskriften). Landskapsvernområdene: pkt 4.1.3a, b og c. Fylkesmannen har møte og talerett på utvalgsmøtene. Dette dokumentet (også kalt praksis for sommersesong) skal regulere forholdet mellom Viken TU og administrasjonen. Nore og Uvdal kommune er sekretariat for TU og Viken TU tildeles midler til driften fra Miljødirektoratet. I brev fra Miljøverndepartementet datert 17.12.2012, gjør departementet endringer i vedtektene for nasjonalparkstyrene. Det står blant annet: «Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven §48» I forvaltningsforskriften er det presisert hvilke roller og fullmakter TU har. Forvaltningsplanen gir også utfyllende opplysninger om tolkning og hvordan bestemmelsene skal praktiseres. A) Tillatelse til transport (løyve) kan på barmark gis til følgende formål: (jf. Forskrift om vern av Hardangervidda nasjonalpark, med henv. til aktuelle §§) a) Storviltjakt med sjøfly, helikopter, båt og kjøring på godkjente sleper): 4.6.3.1a-c b) Garnfiske, minst 50 garndøgn (fly, helikopter, kjøring på godkjente sleper, båt): pkt. 4.6.3.2 a, c, d. c) Drift av turisthyttedrift (fly, helikopter og kjøring på godkjente sleper): 4.6.3.3.c og d d) Landbruksdrift (beitebruk) med sjøfly, helikopter, båt og kjøring på slepa Solheimstulen-Vegarhovd (Fjellstyrehytta i Lågaroshøgda): 4.6.3.4. a og c e) Andre forhold, bl.a.: 1) Frakt av materialer, brensel o.l. til hytter og buer (sjøfly eller helikopter): 4.6.3.5a 2) Gamle og uføre som er særlig knytta til nasjonalparken (fly eller helikopter): 4.6.3.5d 3) El-forsyning og teletjeneste (helikopter) og kjøring på Tinnhølvegen: 4.6.3.5e 4) Transport i forbindelse med forskning: 4.6.3.5f f) Tillatelse til andre formål kan gis etter NML § 48 «unntaksparagrafen» (tidl. verneforskriftens § 5). For at tillatelser skal kunne innvilges etter denne paragrafen skal en streng praksis legges til grunn. Behandling etter denne bestemmelsen bokstav a-d delegeres til sekretær, mens behandling etter e og f, (e - Andre forhold og f - NML§48) fremmes for utvalget. B) Øvrige forutsetninger for behandling: Kjøring i forbindelse med villreinjakt kan delegeres videre til store grunneiere (se Generelle retningslinjer for villreinjakt i ny forvaltningsplan pkt. 5.4). Øvre Numedal Statsallmenning (ØNS) er delegert denne myndigheten (pr 2019) og ØNS skriver ut løyver sammen med kontrollkort. I sak 82/13 godkjente kommunestyret traktorsleper i Hardangervidda villreinområde etter §2 pkt. b i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Flerårige løyver (innen TU sin valgperiode) bør gis når behovet er likt fra år til år. Hver enkelt søknad skal vurderes individuelt og antall turer vurderes etter behov. Tillatelser gis i hovedregel til eier, men kan gis til leietaker når han har åremålskontrakt og eier ønsker dette. C) Annet: a. Det er ingen eksakt søknadsfrist for motorferdselssøknader på barmark, men forvaltningsloven setter krav om behandlingstid. (Det er ønskelig med løpende behandling gjennom året for jevnere arbeidsbelastning.) b. Det gis tillatelse til kjøring på godkjente sleper fra 10. juli til 30. sept. med enkelte unntak for beitelagene og villreinjegere. I forbindelse med villreinjakt, gis det løyve fra 3 dager før jaktstart til 3 dager etter siste dag i reinsjakta. Beitebrukere og andre kan unntaksvis få kjøre tidligere hvis slepene er tørket opp og slepestyrene godkjenner dette. Det skal normalt ikke utstedes barmarksløyver i nasjonalparken etter "tre dager etter siste dag i reinsjakta", alternativt etter 1. oktober, jf. forvaltningsplanen. Unntak kan gis til beitelag for ettersank eller til andre brukere som har et spesielt behov for å kjøre senere. c. Nødvendig transport kan gis til næringer med behov for mer enn 10 turer. Andre søkere gis antall turer. d. Det bør stilles vilkår i hver kjøretillatelse: - geografisk avgrensing (gjelder også helikopter/fly)/ spesifiserte sleper. - kjøring utenom angitte formål er forbudt. - det må tas hensyn til viltet i området. - det henstilles om å samordne transporten med andre brukere. - grunneier kan begrense eller nekte ferdsel på sin eiendom jf. motorferdsellovens §10. - krav om tilbakemelding innen 15. oktober hver sesong, også når løyvet ikke er brukt. - TU kan til enhver tid trekke tilbake kjøretillatelsen hvis lov eller forskrift endres eller vilkår for tillatelsen ikke overholdes. - hvis grunnlaget for flerårige kjøretillatelser faller bort, skal tillatelsen trekkes tilbake. Løyvehaver er pliktig til å melde ifra hvis grunnlaget for tillatelsen endres eller faller bort. - manglende tilbakemelding på løyvene kan medføre at kjøretillatelsen ikke innvilges neste år. - for å lette kontrollen på veien mellom Tinnhøldammen og Byen, bør kopi av gyldig villreinkort, garnfiskekort eller kjøreløyve videre fra Byen, plasseres synlig i kjøretøyet når det parkeres i Byen. - Parkering skal skje maksimalt 5 meter fra slepa. Parkering skal ikke skje der slepa ligger høyt i terrenget. e. de tre medlemmene i tilsynsutvalget fra Nore og Uvdal kommune, kan behandle saker etter motorferdselloven i Nore og Uvdal kommune når turen går både i og utenfor nasjonalparken. Er de tre ikke enige, må saken behandles i motorferdselsutvalget i Nore og Uvdal kommune (kommunestyresak 56/10 den 21.06.2010). f. søknader som gjelder kjøring med start i Eidfjord kommune og ender inne i nasjonalparken i Viken (fra Byen ved Tinnhølen), behandles av Viken tilsynsutvalg. Kopier skal ikke sendes til Tilsynsutvalget i Vestland eller Eidfjord kommune. Endepunktet for turen bestemmer hvilket tilsynsutvalg som behandler søknaden. D) Kjøretøy: a) Bil/traktor På hovedslepa Solheimstulen-fjellstyrehytta i Lågaroshøgda med sidesleper sier forvaltningsplanen at det kan gis løyve til bruk av terrengbil når en etter en helhetlig vurdering av transportbehov, terrengslitasje og andre ulemper for verneverdiene, finner at dette gir minst negativ virkning for verneinteressene. Til næringsfiske kan det være aktuelt å gi løyve til bruk av terrengbil på noen av disse sideslepene. Ved tildeling av løyver til bruk av bil i stedet for traktor, skal det ikke føre til økning i antall turer. På slepa fra Byen ved Tinnhølen mot Bjornesfjorden, er ikke bil tillatt. b) ATV Forvaltningsplanen sier at det bare unntaksvis skal gis tillatelse til bruk av ATV og da bare i tilknytning til landbruk (beitebruk) og næringsfiske. Slike turer skal bare gis som enkeltturer der slik transport vurderes som best i forhold til terrengslitasjen. c) Fly/helikopter Fly og helikopter kan tillates benyttet der transport på godkjent slepe ikke er mulig, eller i tilfeller der andre grunner taler for det. Transporten må utføres av personer eller selskap med luftfart som registrert næring. Med fly kan felt villrein fraktes ut fra Langesjøen, Geitvatn og Hettefjorden uten løyve. Tilsynsutvalget kan også godkjenne landing på andre vann og bruk av helikopter (4.6.3.1.a). Transport med fly/helikopter i forbindelse med villreinjakt kan skje fra tre dager før villreinjakta starter fram til tre dager etter siste dag i villreinjakta. På godkjente landingssteder i Nore og Uvdal sin del av Hardangervidda nasjonalpark, opplistet i §2 i lokal forskrift til motorferdselloven for Nore og Uvdal kommune, kan villreinjegere med gyldig villreinkort søke Viken tilsynsutvalg om tillatelse til å lande med helikopter i forbindelse med villreinjakta. Disse søknadene behandles delegert av sekretær. Andre søknader om landing med fly eller helikopter, behandles i TU – møter. d) Parkering Parkering skal skje maksimalt 5 meter fra slepa. Parkering skal ikke skje der slepa ligger høyt i terrenget. E) Brukergrupper: a) Turisthytter Turisthytter i Vikens del av nasjonalparken: Hein (privat) Lågaros (Drammen og omegn Turistforening) Rauhelleren (Oslo og omegn Turistforening ) b) Reinsjegere Ved tildeling av kjøreløyver til villreinjegere sier forvaltningsplanen at alle skal behandles likt, allmenningsjegere, jegere på privat terreng, jegere med overføringskort og jegere med samjaktavtaler. Det kan innvilges 1 tur/retur pr. jeger fra tre dager før jaktstart til tre dager etter siste dag i villreinjakta på slepenettet fra Byen og fra Solheimstulen. Det kan ved behov søkes om ekstra tur når løyvet er brukt. Villreinjegere i Øvre Numedal statsallmenning kan kjøre slepa fra Solheimstulen inn til fjellstyrehytta i Lågaroshøgda. Andre villreinjegere kan kjøre til allmenningsgrensen i Krossvasshøgda eller til Eidsjøen. Vilkår for kjøretillatelsen: Transporten bør omfatte minst to villreinjegere, eller en villreinjeger og en garnfisker (50
Recommended publications
  • What's Inside

    What's Inside

    TAKE ONE! June 2014 Paving the path to heritage WHAT’S INSIDE President’s message . 2 SHA memorials, membership form . 10-11 Picture this: Midsummer Night . 3 Quiz on Scandinavia . 12 Heritage House: New path, new ramp . 4-5 Scandinavian Society reports . 13-15 SHA holds annual banquet . 6-7 Tracing Scandinavian roots . 16 Sutton Hoo: England’s Scandinavian connection . 8-9 Page 2 • June 2014 • SCANDINAVIAN HERITAGE NEWS President’s MESSAGE Scandinavian Heritage News Vol. 27, Issue 67 • June 2014 Join us for Midsummer Night Published quarterly by The Scandinavian Heritage Assn . by Gail Peterson, president man. Thanks to 1020 South Broadway Scandinavian Heritage Association them, also. So far 701/852-9161 • P.O. Box 862 we have had sev - Minot, ND 58702 big thank you to Liz Gjellstad and eral tours for e-mail: [email protected] ADoris Slaaten for co-chairing the school students. Website: scandinavianheritage.org annual banquet again. Others on the Newsletter Committee committee were Lois Matson, Ade - Midsummer Gail Peterson laide Johnson, Marion Anderson and Night just ahead Lois Matson, Chair Eva Goodman. (See pages 6 and 7.) Our next big event will be the Mid - Al Larson, Carroll Erickson The entertainment for the evening summer Night celebration the evening Jo Ann Winistorfer, Editor consisted of cello performances by Dr. of Friday, June 20, 2014. It is open to 701/487-3312 Erik Anderson (MSU Professor of the public. All of the Nordic country [email protected] Music) and Abbie Naze (student at flags will be flying all over the park. Al Larson, Publisher – 701/852-5552 MSU).
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
  • Kortanalyse 2017.Pdf

    Kortanalyse 2017.Pdf

    HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2017 Felling Hardangervidda 2017 Kvoter og fordeling av felte dyr Kalv inkludert i SU-kortet Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler – områdebruk i jakta Fredningssoner Stegaros / Mår Innlevering / utfylling av kontrollkort Overføring av kort / Disp. fra hjorteviltforskriftens §31 Felling av bukk i brunst Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund Analyse av felling og kontrollkort 2017 FELLING HARDANGERVIDDA 2017 Kalv Kalv 1 ½ 1 ½ Simle Bukk TOTALT Kommune Totalt* fritt dyr / su hunn hann simle bukk Vinje 1133 38 37 21 39 103 124 362 397 / 736 Nore og Uvdal 1079 3 10 2 6 19 35 75 376 / 703 Ullensvang 771 8 20 6 14 43 59 150 270 / 501 Eidfjord 890 24 18 11 14 91 92 250 312 / 578 Tinn 852 18 24 23 20 112 120 317 298 / 554 Ulvik 245 1 2 1 1 11 10 26 86 / 159 Odda 707 10 4 2 16 32 89 153 247 / 460 Hol 286 1 2 3 5 13 18 42 101 / 185 Aurland 21 0 1 0 0 0 0 1 7 / 17 Rollag 16 0 0 0 0 0 0 0 6 / 10 6000 * Totalt 2100 / 3900 103 118 69 115 424 547 1376 * Det var i 2017 ikke egne kalvekort. En kalv var inkludert i SU-kortet. Ved kvotefastsettelsen i 2017 ble bestanden vurdert å være ca. 10.000 dyr før kalving og det var forventet en kalvetilvekst på rundt 2.000 kalv (ved jaktstart). Det ble imidlertid påpekt at det kan være en reell mulighet for at bestandsstørrelse og kalvetilvekst er vurdert for høyt.
  • Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oslo Og Viken 2019-2022

    Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oslo Og Viken 2019-2022

    Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Viken 2019-2022 For næringsutvikling og målrettet miljø- og klimaarbeid i landbruket i Oslo og Viken Fylkesmannen i Oslo og Viken Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) 2 Innholdsfortegnelse Innledning ...................................................................................................................................................... 3 1. Oversikt over produksjoner og verdiskaping i landbruket i Oslo og Viken ......................... 4 Landbruket i Oslo og Viken .............................................................................................................. 4 Tradisjonelt jordbruk ........................................................................................................................ 5 Førstehåndsverdi av jordbruksproduksjonen ............................................................................... 7 Skogbruk ............................................................................................................................................. 8 Tilleggsnæringer ................................................................................................................................ 8 Definisjoner fra SSB .......................................................................................................................... 9 2. Visjon og overordna mål for utvikling av landbruket i Oslo og Viken .................................. 9 3. Synergier mellom delprogrammene .....................................................................................
  • Nore Og Uvdal 1

    Nore Og Uvdal 1

    Årsrapport 2020 Kontrollutvalget i Nore og Uvdal kommune Vedtatt i kontrollutvalget 16.02.2021, sak 06/21. Kontrollutvalget rapporterer om sin virksomhet til kommunestyret. Noen saker som f.eks. forvaltningsrevisjonsrapporter og eierskapskontroll er oversendes kommunestyret gjennom året. Årsrapporten girViken en samletkontrollutvalgssekretariat oversikt over kontrollutvalgets IKS · Org.nr. 898 virksomhet704 262 · [email protected] i · www.vikus.no 2020. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Kontrollutvalgets virksomhet 3 Møteaktivitet 3 Innkalling, sakslister og protokoller 4 Kontrollutvalgets oppgaver og saker 4 Orienteringer 5 Statlige tilsyn 7 Virksomhetsbesøk 7 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 8 Forenklet etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen 8 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for forvaltningsrevisjon 8 Forvaltningsrevisjon 9 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for eierskapskontroll 10 Eierskapskontroll 10 Henvendelser 10 Revisjonsordningen 11 Budsjettbehandling 11 Kontrollutvalgets rapportering 11 Kurs og konferanser 12 Sekretariatsfunksjonen 12 Vedlegg: Behandlede saker i Nore og Uvdal kontrollutvalg 2020 og status pr.29.01.2021 13 Viken kontrollutvalgssekretariat IKS · Org.nr. 898 704 262 · [email protected] · www.vikus.no 2 Innledning Kommunestyret har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens virksomhet. Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret, og skal utøve sitt arbeid i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg og revisjon. Kontrollutvalget
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?

    How Uniform Was the Old Norse Religion?

    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
  • Cultural Sensitivity and Tourism Report from Northern Norway

    Cultural Sensitivity and Tourism Report from Northern Norway

    Cultural sensitivity and tourism Report from Northern Norway CAMILLA BRATTLAND KARI JÆGER KJELL OLSEN ELLE MARI DUNFJELL OSKAL ARVID VIKEN 1 Culturally sensitive tourism in the Arctic sensitive tourism Culturally ARCTISEN Multidimensional Tourism Institute (MTI) Rovaniemi www.luc.f/matkailu Design: Lappi Design / Tytti Mäenpää ISBN 978-952-337-207-8 2 3 Publications of the Multidimensional Tourism Institute Matkailualan tutkimus- ja koulutusinstituutin julkaisuja Cultural sensitivity and tourism Report from Northern Norway CAMILLA BRATTLAND KARI JÆGER KJELL OLSEN ELLE MARI DUNFJELL OSKAL ARVID VIKEN Rovaniemi 2020 3 ARCTISEN Promoting culturally sensitive tourism across the Arctic Main result: Improved entrepreneurial business environment for culturally sensitive tourism Culturally sensitive tourism in the Arctic sensitive tourism Culturally that will be achieved by improving and increasing transnational contacts, networks and cooperation among different businesses and organizations. Improvement of business environment will also result in concrete products and services, locally and transnationally designed, that support the capacities of start-ups and SMEs to develop ARCTISEN sustainable, competitive and attractive tourism businesses drawing on place-based opportunities. Funder: Northern Periphery and Arctic Programme Partners: University of Lapland (Lead Partner), Finland UiT The Arctic University of Norway Northern Norway Tourist Board Umeå University, Sweden Ájtte - Mountain and Sámi museum, Sweden Aalborg University, Denmark University
  • Nore Og Uvdal Kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan

    Nore Og Uvdal Kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan

    Nore og Uvdal kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan Sluttbehandling av kommunedelplan for beitebruk - Nore og Uvdal kommune 2019 - 2029 Saksnr. Utvalg Møtedato 39/2020 Formannskapet 08.06.2020 53/2020 Kommunestyret 22.06.2020 Behandling i Kommunestyret – 22.06.2020: Følgende representanter hadde innlegg i saken: Kirsten Gjestemoen Hovda (Ap) Lars Inge Enerstvedt (Sp) Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret – 22.06.2020 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2.Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Behandling i Formannskapet – 08.06.2020: Kommunedirektørens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet – 08.06.2020 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2.Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Kommunedirektørens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2. Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Saksopplysninger: Forslag til kommunedelplan for beitebruk ble vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av formannskapet 02.12.19. Planforslaget ble lagt ut til høring 11.12.19 med høringsfrist 10.02.20. Ved høring og offentlig ettersyn ble det mottatt 3 uttalelser og innspill til kommunedelplanen. Kommunedelplan for beitebruk gjelder for hele Nore og Uvdal kommune. Planen er utarbeidet som en kommunedelplan for perioden 2019-2029 etter plan- og bygningslovens kapittel 11.
  • Monitoring Anthropogenic Activity in the Hardangervidda Wild Reindeer Range Possible Applications of Crowdsourced Strava-Data in Remote Settings

    Monitoring Anthropogenic Activity in the Hardangervidda Wild Reindeer Range Possible Applications of Crowdsourced Strava-Data in Remote Settings

    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics. Department of Arctic and Marine Biology. Monitoring anthropogenic activity in the Hardangervidda wild reindeer range Possible applications of crowdsourced Strava-data in remote settings Vilde Grøthe Holtmoen Master’s thesis in Biology, BIO-3950, May 2021 Preface This master thesis (60ECTS) was written as the final thesis of the study-program Masters in Biology at University of Tromsø (UiT), faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, department of Arctic and Marine Biology. My supervisors has been Audun Stien (UiT) and Vegard Gundersen (NINA, dep. Lillehammer). Maps showing habitat suitability for wild reindeer on Hardangervidda in summer used in this thesis, was created by Manuela Panzacchi and Bram Van Moorter for NINA’s project Renewable Reindeer (RenewableReindeer (nina.no)) and will be published in an upcoming report (Tema-rapport) for NINA in 2021 (Panzacchi et.al., 2021, in press). Methods, analyses and results are previously published in Panzacchi et.al., 2015a. NINA had the main idea for this thesis and has contributed with the material for my analyses such as raw data from automatic counters, Strava-data and GPS-data from GPS-collared wild reindeer. 2 Abstract Seen in light of the increasing interest of nature-based tourism and recreational outdoor activities in Norway the last decades (Reimers, Eftestøl & Colman, 2003; Haukeland, Grue & Veisten, 2010), spatiotemporal information on human activity in remote areas and knowledge about how this activity may affect wildlife and nature is a crucial part of a knowledge-based management (Gundersen et.al., 2011, p.14; Gundersen, Strand & Punsvik, 2016, p.166). Hardangervidda is the largest national park in mainland Norway and is also home to the largest population of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus), a specie of international responsibility in management and conservation and recently added to the Norwegian red list (Kjørstad et.al., 2017, p.26; Artsdatabanken, 2021).
  • Effect of Latitude and Mountain Height on the Timberline (Betula Pubescens Ssp

    Effect of Latitude and Mountain Height on the Timberline (Betula Pubescens Ssp

    Effect of latitude and mountain height on the timberline (Betula pubescens ssp. czerpanovii) elevation along the central Scandinavian mountain range ARVID ODLAND Odland, Arvid (2015). Effect of latitude and mountain height on the timberline (Betula pubescens ssp. czerpanovii) elevation along the central Scandinavian mountain range. Fennia 193: 2, 260–270. ISSN 1798-5617. Previously published isoline maps of Fennoscandian timberlines show that their highest elevations lie in the high mountain areas in central south Norway and from there the limits decrease in all directions. These maps are assumed to show differences in “climatic forest limits”, but the isoline patterns indicate that fac- tors other than climate may be decisive in most of the areas. Possibly the effects of ‘massenerhebung’ and the “summit syndrome” may locally have major effects on the timberline elevation. The main aim of the present study is to quantify the effect of latitude and mountain height on the regional variation of mountain birch timberline elevation. The study is a statistical analysis of previous pub- lished data on the timberline elevation and nearby mountain height. Selection of the study sites has been stratified to the Scandinavian mountain range (the Scandes) from 58 to 71o N where the timberlines reach their highest elevations. The data indicates that only the high mountain massifs in S Norway and N Swe- den are sufficiently high to allow birch forests to reach their potential elevations. Stepwise regression shows that latitude explains 70.9% while both latitude and mountain explain together 89.0% of the timberline variation. Where the moun- tains are low (approximately 1000 m higher than the measured local timber- lines) effects of the summit syndrome will lower the timberline elevation sub- stantially and climatically determined timberlines will probably not have been reached.
  • Bjornesfjorden Restaurering Av Gyteområder Og Fiskebiologiske Undersøkelser I Perioden 1999 – 2013

    Bjornesfjorden Restaurering Av Gyteområder Og Fiskebiologiske Undersøkelser I Perioden 1999 – 2013

    RapportRapport nr.nr. 235220 Bjornesfjorden Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999 – 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49b 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-889 LFI-rapport nr: 235 Tittel: Bjornesfjorden - Restaurering av gyteområder og fiskebiologiske undersøkelser i perioden 1999-2013 Dato: 08.08.2014 Forfattere: Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, Tore Wiers, Godtfred A. Halvorsen, Anders Hobæk, Gunnar B. Lehmann, Ulrich Pulg, Bjørnar Skår, Eirik Normann & Arne Fjellheim Geografisk område: Buskerud Oppdragsgiver: Statkraft og Numedals-Laugens Brugseierforening Antall sider: 60 Emneord: Aure, restaureringsbiologi, gyteplasser, bestandsutvikling Utdrag: Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2. I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003-2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte.
  • Hardangervidda TE1190 Uijrsa S RST Photo: Knut Nylend, Tom Schandy and Ove Bergersen/NN/Samfoto, Mari Lise Sjong

    Hardangervidda TE1190 Uijrsa S RST Photo: Knut Nylend, Tom Schandy and Ove Bergersen/NN/Samfoto, Mari Lise Sjong

    NORWAY’S NATIONAL PARKS Hardangervidda TE1190 Guri Jermstad AS. GRØSET™ Photo: Knut Nylend, Tom Schandy and Ove Bergersen/NN/Samfoto, Mari Lise Sjong. Front page: Evening fis Norway's national parks – nature as it was meant to be The largest highland Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to plateau in Northern Europe do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of natu- re itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportuni- ties and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. hing on Hardangervidda. www.dirnat.no 3 o Hardangervidda National Park The largest highland plateau in Northern Europe Hardangervidda is a particularly valuable highland area and the largest national park in Norway. The area is important as the home of the largest wild reindeer herds in Europe and the largest sub- populations of many species of birds that are comparatively rare in southern Norway. The plateau has a large diversity of plants in the boun- dary area between western and eastern species (coastal and inland species). The thousands of lakes make the plateau an eldorado for hikers with tents and fishing rods. Evidence of how people have utilised the natural resources is prominent on Hardangervidda in the form of paths, tracks, shelters and transhumance summer dairy farms.