DOCSLIB.ORG

Nore Og Uvdal Kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nore Og Uvdal Kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan Nore og Uvdal kommune Arkivsaksnr.: 2019/1489-7 Saksbehandler: Silje Ljøterud Bergan Sluttbehandling av kommunedelplan for beitebruk - Nore og Uvdal kommune 2019 - 2029 Saksnr. Utvalg Møtedato 39/2020 Formannskapet 08.06.2020 53/2020 Kommunestyret 22.06.2020 Behandling i Kommunestyret – 22.06.2020: Følgende representanter hadde innlegg i saken: Kirsten Gjestemoen Hovda (Ap) Lars Inge Enerstvedt (Sp) Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret – 22.06.2020 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2.Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Behandling i Formannskapet – 08.06.2020: Kommunedirektørens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet – 08.06.2020 1.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2.Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Kommunedirektørens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-15 vedtas kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune 2019-2029. 2. Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan er datert 19.05.20. Saksopplysninger: Forslag til kommunedelplan for beitebruk ble vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av formannskapet 02.12.19. Planforslaget ble lagt ut til høring 11.12.19 med høringsfrist 10.02.20. Ved høring og offentlig ettersyn ble det mottatt 3 uttalelser og innspill til kommunedelplanen. Kommunedelplan for beitebruk gjelder for hele Nore og Uvdal kommune. Planen er utarbeidet som en kommunedelplan for perioden 2019-2029 etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Det skal utarbeides handlingsplan til beitebruksplanen. Denne anbefales rullert hvert år for å sikre gjennomføring av tiltak og fremdrift. Retningslinjer for beitebruk skal tas inn i kommuneplanens arealdel. Det skal også vurderes utforming av bindende bestemmelser til arealdelen av kommuneplanen, samt bruk av hensynssoner for å ivareta viktige beiteområder. Målet med beitebruksplanen er å dokumentere beitebruken i utmarka og synliggjøre de verdiene som utmarksbeite representerer. Beitebruksplanen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag både i planarbeid, saksbehandling og ved vurdering av framtidig arealbruk. Det skal utarbeides handlingsplan til beitebruksplanen med tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. Kommunedelplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra administrasjonen i Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) med jordbrukssjef, kommuneplanlegger samt representant fra Buskerud næringshage. Det har vært bred medvirkning i planprosessen for å sikre lokal forankring og innspill fra ulike interessegrupper. Disse har deltatt i planarbeidet gjennom referansegruppen. Endringer som er gjort i planen etter høring kommer frem av vedlagte dokument «Oppsummering og vurdering av uttalelser og innspill etter høring og offentlig ettersyn datert 22.04.2020» Vurdering: Vurdering av innkomne høringsuttalelser/innspill: Fylkesmannen i Oslo og Viken, Nore og Uvdal sau og geit og Tunhovd sanke- og beitelag har gitt uttalelse/innspill til planforslaget. Fylkesmannen i Oslo og Viken – 05.02.20 Fylkesmannen mener at kommunen har utarbeidet et grundig og godt planforslag og en tiltaksplan med forslag til aktuelle og konkrete tiltak. Fylkesmannen har innspill om at beitebruksplanens bidrag for å nå nasjonale mål knyttet til økt matproduksjon og de positive effektene av beitebruk for matproduksjon, kulturlandskapet med naturmangfold, kulturminner og mulighet for opplevelser/friluftsliv kan fremheves enda mer. Fylkesmannen har videre innspill til tilføyelser knyttet til nasjonale og regionale føringer i kapittelet om lovverk og rammer, samt retningslinjer for samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven. Tunhovd sanke- og beitelag – 06.02.20 Tunhovd sanke- og beitelag har gitt innspill til feil i beitelagskartet for beitelaget i planbeskrivelsen kap. 3.2.3. Beitelaget sendte ved kart som viser riktige grenser for beitelaget. Det er NIBIO som har ansvar for ajourhold av beitelagskartene som er benyttet som grunnlag for kartene gjengitt i kap. 3.2.3. Kart med riktige grenser for Tunhovd sanke- og beitelag er sendt NIBIO etter mottatt innspill, og oppdatert beitelagskart for hele Norge blir publisert på karttjenesten til NIBIO - Kilden i slutten av mai 2020. Korrigert kart for beitelaget vil oppdateres i planbeskrivelsen når dette er publisert, og kart med oversikt over beitelag i kommunen, som følger som vedlegg til planbeskrivelsen, vil da også oppdateres. Nore og Uvdal sau og geit – 10.02.20 Nore og Uvdal sau og geit er svært positive til at det nå er utarbeidet en beitebruksplan for kommunen. Planen inneholder mange viktige elementer i forbindelse med beitebruk. Laget har følgende innspill til tema som bør presiseres bedre i planen: De ulike fagorganisasjonenes roller bør defineres tydeligere i forhold til medvirkning i planprosesser. Det er og innspill knyttet til flere av tiltakene i tiltaksplan kap. 8 og beskrivelse av utfordringer knyttet til beitebruk kap. 6. For øvrige endringer vises det til «Oppsummering og vurdering av uttalelser og innspill etter høring og offentlig ettersyn datert 22.04.2020» Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven § 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Planforslaget vurderes å tilfredsstille lovkrav, samt statlige og regionale føringer for utarbeidelse av arealplan. Det vises til planbeskrivelsen for fullstendig redegjørelse av følgende tema: - Innledning - Mål - Fakta om beitebruken i Nore og Uvdal kommune - Ressursgrunnlaget - Lovverk og rammer - Utfordringer knyttet til beitebruk - Retningslinjer for bruk av beitearealene og gjerding - Tiltaksplan Det ligger til rette for vedta kommunedelplan for beitebruk i Nore og Uvdal kommune. Vedlegg: 1 Oppsummering og vurdering av uttalelser og innspill etter høring og offentlig ettersyn 2 Beitebruksplan_beitelag 29.06.18 3 Kart med installasjoner i beiteområder _NoreUvdal 4 Beitebruksplan A1 plankart rev.13.11.2019 5 Innspill til kommunedelplan for beitebruk - Fylkesmannen i Oslo og Viken - mottatt 05.02.2020 6 Innspill til kommunedelplan for beitebruk - Tunhovd sanke - og beitelag mottatt 06.02.2020 7 Planbeskrivelse for Kommunedelplan for beitebruk 2018 - 2028 versjon 19.05.2020 8 Innspill til kommunedelplan for beitebruk - Nore og Uvdal sau - og geit - mottatt 10.02.2020 .
Load more

Recommended publications
  • What's Inside
    TAKE ONE! June 2014 Paving the path to heritage WHAT’S INSIDE President’s message . 2 SHA memorials, membership form . 10-11 Picture this: Midsummer Night . 3 Quiz on Scandinavia . 12 Heritage House: New path, new ramp . 4-5 Scandinavian Society reports . 13-15 SHA holds annual banquet . 6-7 Tracing Scandinavian roots . 16 Sutton Hoo: England’s Scandinavian connection . 8-9 Page 2 • June 2014 • SCANDINAVIAN HERITAGE NEWS President’s MESSAGE Scandinavian Heritage News Vol. 27, Issue 67 • June 2014 Join us for Midsummer Night Published quarterly by The Scandinavian Heritage Assn . by Gail Peterson, president man. Thanks to 1020 South Broadway Scandinavian Heritage Association them, also. So far 701/852-9161 • P.O. Box 862 we have had sev - Minot, ND 58702 big thank you to Liz Gjellstad and eral tours for e-mail: [email protected] ADoris Slaaten for co-chairing the school students. Website: scandinavianheritage.org annual banquet again. Others on the Newsletter Committee committee were Lois Matson, Ade - Midsummer Gail Peterson laide Johnson, Marion Anderson and Night just ahead Lois Matson, Chair Eva Goodman. (See pages 6 and 7.) Our next big event will be the Mid - Al Larson, Carroll Erickson The entertainment for the evening summer Night celebration the evening Jo Ann Winistorfer, Editor consisted of cello performances by Dr. of Friday, June 20, 2014. It is open to 701/487-3312 Erik Anderson (MSU Professor of the public. All of the Nordic country [email protected] Music) and Abbie Naze (student at flags will be flying all over the park. Al Larson, Publisher – 701/852-5552 MSU).
    [Show full text]
  • Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oslo Og Viken 2019-2022
    Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Viken 2019-2022 For næringsutvikling og målrettet miljø- og klimaarbeid i landbruket i Oslo og Viken Fylkesmannen i Oslo og Viken Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) 2 Innholdsfortegnelse Innledning ...................................................................................................................................................... 3 1. Oversikt over produksjoner og verdiskaping i landbruket i Oslo og Viken ......................... 4 Landbruket i Oslo og Viken .............................................................................................................. 4 Tradisjonelt jordbruk ........................................................................................................................ 5 Førstehåndsverdi av jordbruksproduksjonen ............................................................................... 7 Skogbruk ............................................................................................................................................. 8 Tilleggsnæringer ................................................................................................................................ 8 Definisjoner fra SSB .......................................................................................................................... 9 2. Visjon og overordna mål for utvikling av landbruket i Oslo og Viken .................................. 9 3. Synergier mellom delprogrammene .....................................................................................
    [Show full text]
  • Nore Og Uvdal 1
    Årsrapport 2020 Kontrollutvalget i Nore og Uvdal kommune Vedtatt i kontrollutvalget 16.02.2021, sak 06/21. Kontrollutvalget rapporterer om sin virksomhet til kommunestyret. Noen saker som f.eks. forvaltningsrevisjonsrapporter og eierskapskontroll er oversendes kommunestyret gjennom året. Årsrapporten girViken en samletkontrollutvalgssekretariat oversikt over kontrollutvalgets IKS · Org.nr. 898 virksomhet704 262 · [email protected] i · www.vikus.no 2020. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Kontrollutvalgets virksomhet 3 Møteaktivitet 3 Innkalling, sakslister og protokoller 4 Kontrollutvalgets oppgaver og saker 4 Orienteringer 5 Statlige tilsyn 7 Virksomhetsbesøk 7 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 8 Forenklet etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen 8 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for forvaltningsrevisjon 8 Forvaltningsrevisjon 9 Risiko- og vesentlighetsvurderinger (ROV) og plan for eierskapskontroll 10 Eierskapskontroll 10 Henvendelser 10 Revisjonsordningen 11 Budsjettbehandling 11 Kontrollutvalgets rapportering 11 Kurs og konferanser 12 Sekretariatsfunksjonen 12 Vedlegg: Behandlede saker i Nore og Uvdal kontrollutvalg 2020 og status pr.29.01.2021 13 Viken kontrollutvalgssekretariat IKS · Org.nr. 898 704 262 · [email protected] · www.vikus.no 2 Innledning Kommunestyret har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens virksomhet. Kontrollutvalget skal føre løpende kontroll på vegne av kommunestyret, og skal utøve sitt arbeid i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg og revisjon. Kontrollutvalget
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Cultural Sensitivity and Tourism Report from Northern Norway
    Cultural sensitivity and tourism Report from Northern Norway CAMILLA BRATTLAND KARI JÆGER KJELL OLSEN ELLE MARI DUNFJELL OSKAL ARVID VIKEN 1 Culturally sensitive tourism in the Arctic sensitive tourism Culturally ARCTISEN Multidimensional Tourism Institute (MTI) Rovaniemi www.luc.f/matkailu Design: Lappi Design / Tytti Mäenpää ISBN 978-952-337-207-8 2 3 Publications of the Multidimensional Tourism Institute Matkailualan tutkimus- ja koulutusinstituutin julkaisuja Cultural sensitivity and tourism Report from Northern Norway CAMILLA BRATTLAND KARI JÆGER KJELL OLSEN ELLE MARI DUNFJELL OSKAL ARVID VIKEN Rovaniemi 2020 3 ARCTISEN Promoting culturally sensitive tourism across the Arctic Main result: Improved entrepreneurial business environment for culturally sensitive tourism Culturally sensitive tourism in the Arctic sensitive tourism Culturally that will be achieved by improving and increasing transnational contacts, networks and cooperation among different businesses and organizations. Improvement of business environment will also result in concrete products and services, locally and transnationally designed, that support the capacities of start-ups and SMEs to develop ARCTISEN sustainable, competitive and attractive tourism businesses drawing on place-based opportunities. Funder: Northern Periphery and Arctic Programme Partners: University of Lapland (Lead Partner), Finland UiT The Arctic University of Norway Northern Norway Tourist Board Umeå University, Sweden Ájtte - Mountain and Sámi museum, Sweden Aalborg University, Denmark University
    [Show full text]
  • Agenda 2030 in Asker
    Agenda 2030 in Asker Voluntary local review 2021 Content Opening Statement by mayor Lene Conradi ....................................4 Highlights........................................................................................5 Introduction ....................................................................................6 Methodology and process for implementing the SDGs ...................8 Incorporation of the Sustainable Development Goals in local and regional frameworks ........................................................8 Institutional mechanisms for sustainable governance ....................... 11 Practical examples ........................................................................20 Sustainability pilots .........................................................................20 FutureBuilt, a collaboration for sustainable buildings and arenas .......20 Model projects in Asker ...................................................................20 Citizenship – evolving as a co-creation municipality ..........................24 Democratic innovation.....................................................................24 Arenas for co-creation and community work ....................................24 Policy and enabling environment ..................................................26 Engagement with the national government on SDG implementation ...26 Cooperation across municipalities and regions ................................26 Creating ownership of the Sustainable Development Goals and the VLR ..........................................................................
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • 3Rd OECD Roundtable on Cities and Regions for Sdgs 16-17 November 2020 Virtual Conference List of Participants
    3rd OECD Roundtable on Cities and Regions for SDGs 16-17 November 2020 Virtual Conference List of Participants # Name Institution 1 Abra Walsh Onavance 2 Adnane Founoun Université Hassan 2 3 Adriana Agrimi Puglia Regione 4 Adriana Domingos Tribunal de Contas do Estado do Paraná 5 Adriano Greco da Fonseca Adriano Greco da Fonseca 6 Afsane Moeeni DOE 7 Agnes Lüdicke DeLoG 8 Agnes Rivet City and Eurometropolis of Strasbourg 9 Agustín Castillo-Martínez Ayuntamiento de Granada 10 Aissata M.B. Camara City of New York 11 Aïssatou N'Diaye-Sydnei European Commission (DG DEVCO) 12 Akrem Haddad H-Corp 13 Alessandra Norcini Regione Lombardia 14 Alessandro Santini Università IUAV di Venezia 15 Alessia Secci Università Iuav di Venezia 16 Alexander Hay University of Toronto 17 Alexander Trepelkov UN DESA 18 Alexandra Descôteaux #Meet4Impact 19 Alexandra Posypanková City of Bratislava 20 Alexandra Van Milink sciencespo 21 Alexandre Cesar Motta de Castro Procompetence Consultoria 22 Alexandre Gross 23 Alexandre Mohamedaly Ecorys 24 Ali Belgith 25 Alice Siragusa EC JRC 26 Alina Barysnikova Viken fylkeskommune Ministry of Public Works, Development and 27 Alina Huzui-Stoiculescu Administration 28 Aline Calefi Lima Fiep 29 Alys Solly Politecnico di Torino 30 Amalie Hilde Viken 31 Amie Figueiredo UNECE 32 Amit Yagur-Kroll Central Bureau of Statistics Israel 33 Ana Figueirôa Permanent Delegation of Portugal to the OECD 34 Ana Maria Mouro de Oliveira Gomes 1 Ana Rita Duarte Vacas Unidade Avaliação 35 Secretaria Ministério Ambiente - POSEUR e Monitorização 36
    [Show full text]
  • Regions and Counties in Norway
    Regions and counties in Norway REGIONS AND COUNTIES IN NORWAY Northern Norway Northern Norway is located in the north and is also the most eastern region. This region comprises the two counties Troms og Finnmark and Nordland. If you visit Northern Norway in December or January, you can experience the polar night. The polar night is when the sun is under the horizon the whole day. In Northern Norway, you can see the northern lights in winter. Norway is divided into five regions. Northern Norway is located in the north of Northern lights. Photo: Pxhere.com the country. Trøndelag is located in the middle of the country. Western Norway is During summer, you can see the midnight in the west, and Eastern Norway is in the sun in Northern Norway. The midnight sun east. The region located in the south is is when the sun does not set, and a part of called Southern Norway. the sun is visible above the horizon all night. Every part of the country is divided into counties. There are 11 counties in Norway. Troms and Finnmark Troms og Finnmark is located furthest north and east and borders Russia, Finland 1 The National Centre of Multicultural Education, Native languages, morsmal.no Regions and counties in Norway and Sweden. Tromsø is the largest city in Troms og Finnmark. Norway's northernmost point, Knivskjellodden, is located in Troms og Finnmark. The North Cape (Nordkapp) is better known and is located almost as far north as Knivskjellodden. The North Cape is a famous tourist destination in Norway. Skrei cod hanging to dry on a rack.
    [Show full text]
  • Innspill Til Supplerende Vern, Oslo Og Viken Februar 2019 Områdenavn
    Innspill til supplerende vern, Oslo og Viken Februar 2019 Områdenavn Kommune Fylke Alnaelva Oslo Oslo Alnsjøen Oslo Oslo Askerelva N for E18 Asker Akershus Benkenmyra Eidsvoll Akershus Borøya Bærum Akershus Breidmåsan Fet Akershus Breidsjøen Oslo Oslo Breimosan, Kongsrudtjern Skedsmo Akershus Brønnøya Asker Akershus Brøstadvangmyra Eidsvoll Akershus Børterelva Enebakk Akershus Dikemarksvannene og Oppsjø Asker/Lier Akershus/Buskerud Engervann Bærum Akershus Finnerud Oslo Oslo Finnsrudvannet, Brendsrudvannet, Hogstadvannet og Asker Akershus Fosstjern-Bensekulpen Ski Akershus Gjersrudtjern Oslo Akershus Gjødingelva med Prestegårdsmyrene Hurdal Akershus Grenimåsan og Flakstadmåsan Nes/Ullensaker Akershus Grottenveien Oslo Oslo Gåsungene Bærum Akershus Hillertjennmåsan/Hillertjenna Aurskog-Høland Akershus/Østfold Holtekilen Bærum Akershus Hurdalselvedelta/Høverelva Hurdal Akershus Hurdalssjøen S Nannestad Akershus Hvalstrand bad Asker Akershus Hvalstrand V Asker Akershus Isdammer i Asker: Syverstaddammene, Bårsruddammen, Einedammen, Østenstaddammene, Arnestaddammen Asker Akershus Kalvøya sør inkl. Kalvøykalven Bærum Akershus Kampå Nes Akershus Kjennstjernet Vestby Akershus Kjølen Aurskog-Høland Akershus Koiatangen Asker Akershus Kråkholmen Asker Akershus Langslora og Dalsbekken Ski/Ås/Oppegård Akershus Langtjernmyr, Gaupesteinmarka Ski Akershus Leira Kringler-Evjebråten Nannestad Akershus Leira syd for Leirsund Skedsmo/Fet Akershus Malmøya sydvest Oslo Oslo Mjær N Enebakk Akershus Montebello 11 Oslo Oslo Nakholmen Oslo Oslo Nesodden vest Nesodden
    [Show full text]
  • Report of the Consultation on a Collaborative Programme to Assess
    FAO, Rapport du Projet EAF-Nansen nº 11 EAF-N/PR/11 (Fr) FAO EAF–Nansen Project Report No. 15 EAF-N/PR/15 (En) LA MISE EN ŒUVRE DE L'AEP DANS LA ZONE SUD-OUEST DE L'OCÉAN INDIEN Report of the Un rapport de référence CONSULTATION ON A COLLABORATIVE PROGRAMME TO ASSESS AND MONITOR CLIMATE-RELATED CHANGES IN MARINE ECOSYSTEMS IN TROPICAL/SUBTROPICAL REGIONS AND IN THE HIGH SEAS USING THE RESEARCH VESSEL “DR FRIDTJOF NANSEN” IOC/UNESCO, Paris, France, 5–6 September 2012 THE EAF-NANSEN PROJECT FAO started the implementation of the project “Strengthening the Knowledge Base for and Implementing an Ecosystem Approach to Marine Fisheries in Developing Countries (EAF-Nansen GCP/INT/003/NOR)” in December 2006 with funding from the Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad). The EAF-Nansen project is a follow-up to earlier projects/programmes in a partnership involving FAO, Norad and the Institute of Marine Research (IMR), Bergen, Norway on assessment and management of marine fishery resources in developing countries. The project works in partnership with governments and also Global Environment Facility (GEF)-supported Large Marine Ecosystem (LME) projects and other projects that have the potential to contribute to some components of the EAF-Nansen project. The EAF-Nansen project offers an opportunity to coastal countries in sub-Saharan Africa, working in partnership with the project, to receive technical support from FAO for the development of national and regional frameworks for the implementation of Ecosystem Approach to Fisheries management and to acquire additional knowledge on their marine ecosystems for their use in planning and monitoring.
    [Show full text]
  • Og Vesentlighetsvurdering. Nore Og Uvdal Kommune
    ROV September 2020 Risiko - og vesentlighetsanalyse En overordnet analyse av Nore og Uvdal kommune Viken kommunerevisjon Nore og Uvdal kommune | 2020 | Risiko- og vesentlighetsanalyse Innhold 1. Innledning ........................................................................................... 4 1.1. Bestilling ....................................................................................................... 4 1.2. Formål ......................................................................................................... 4 1.3. Sentrale bestemmelser ..................................................................................... 4 1.3.1. Forvaltningsrevisjon ........................................................................................... 4 1.3.2. Eierskapskontroll ............................................................................................... 5 1.4. Kommunens ansvar og roller .............................................................................. 6 1.5. Koronapandemien ........................................................................................... 7 2. Metode - leseveiledning ........................................................................... 8 2.1. Teorigrunnlag ................................................................................................. 8 2.2. Risiko ........................................................................................................... 9 2.3. Vesentlighet ................................................................................................
    [Show full text]