Nore Og Uvdal Kommune Høringsinnspill.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Til Vestfold og Telemark fylkeskommune og Viken fylkeskommune. Nore og Uvdal kommune viser til høringsbrevet om utkast til regional vannforvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram for vannforskriftens periode 2022-2027. Det fremgår av høringsbrevet at Vestfold og Telemark fylkeskommunen ønsker innspill og uttalelser om planen generelt, men særlig om følgende punkter: Synliggjøres miljømålene godt nok? 8 Gir vannforvaltningsplanene god nok oversikt over miljøtilstanden i vannet? 8 Finnes det data hos sektormyndigheter, lokal eller erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til bedre beskrivelse? 9 Er påvirkningene riktig beskrevet? 11 Er de nødvendige virkemidlene på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for? 12 Bidrar planen til tydelig plassering av ansvar og tilstrekkelig med tiltak for å nå miljømålene? 13 Andre innspill 15 I den forbindelsen ønsker vi å gi følgende innspill: Nore og Uvdal kommunens innspill til «Vårt verdifulle vann: Regional vannforvaltningsplan for Vestfold og Telemark vannregion 2022–2027 Nore og Uvdal kommune ønsker først å berømme det store arbeidet som ligger bak plandokumentene. Vi understreker viktigheten av bevare og gjenopprette et godt vannmiljø for dagens og fremtidige innbyggere i kommunen. Oppsummering av innspill 1. Vannforvaltningsarbeidet i Norge er veldig komplekst og involverer mange ulike fagområder, forvaltningsnivåer og et fragmentert regelverk. Planene blir derfor lett omfattende og omstendelige. Vi anbefaler at innholdet i vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for perioden 2022-2027 svarer så konkret som mulig på kravene som stilles i vannforskriften. Da vil dokumentene kunne brukes som et nyttig verktøy i forvaltningen: Gi en oversikt over gjeldende miljømål og gi et klart bilde om hvem gjør hva for å oppnå de angitte målene. 2. Den viktigste funksjonen til de regionale vannforvaltningsplanene er å fastsette miljømålene for den enkelte vannforekomst. Det er de konkrete miljømålene som vedtas i planen som blir bindende, og som kommuner og andre sektormyndigheter må jobbe etter og ta hensyn til i sin virksomhet og planlegging. Utkastet til vannforvaltningsplan for Vestfold og Telemark vannregion angir imidlertid ikke miljømålene for den enkelte vannforekomst. Av den grunn må planen inkludere en liste med vannforekomstene i vannregionen og som entydig fastsetter miljømålene. 3. Planen bør gi en oversikt over enkelte vannforekomster som er utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og angi begrunnelsen for det slik det stilles krav til i vannforskriftens §5. 4. Det er innhentet mye vannmiljødata i inneværende planperiode. Planen burde inneholde en presentasjon av de viktigste resultatene og utviklingstrender. 5. Planen bør inkludere noen eksempler på myndighetspålagte, tiltaksrettede overvåkingsprogram som f.eks. utføres av regulanter 6. Det mangler en oppsummering av nye, vesentlige aktiviteter som kan ha hatt virkning på vannmiljøet, som for eksempel nye utslippstillatelser fra industri og renseanlegg, dyrking av nye arealer, og nye store utbyggingsprosjekter av for eksempel motorveier og jernbanelinjer. 7. I dag brukes spres det ofte mer fosfor på jordene enn det kulturene klarer å ta opp. Dette fører til at resten ender opp i vassdragene våre. Kommunen har ikke lovhjemmel til kontrollere at gjødselplanene følges. Planen bør peke på dette som et manglende juridisk virkemiddel. En slik ny kommunal oppgave vil kreve en økning av statlig økonomisk støtte for å styrke landbrukskontorene. 8. Det bør fremgå av planen at det er behov for å øke minstebredden for vegetasjonssonen langs vassdrag som angis i forskrift om produksjonstilskudd. Dette bl.a. for å hindre næringsavrenning. Vi anbefaler at fastsettelsen av minstebredden tar hensyn til de ulike erosjonsrisikoklasser angitt i Norges erosjonsrisikokart. 9. Vannforvaltningsplanen bør etterlyse juridiske virkemidler og føringer om hvordan arbeidet med bekjempelse av fremmede arter som påvirker miljøtilstanden i vann skal foregå i vannregionen. 10. Det er kun foreslått to tiltak mot forurensning fra vei i hele vannregionen. Vi ber dermed at vannregionmyndigheten - som koordinerende myndighet - og andre relevante veieiere og myndigheter, gjør en tilstrekkelig vurdering av påvirkningsgraden fra veiavrenning og foreslår nødvendige tiltak. 11. Vannforekomster som benyttes til drikkevann har spesiell status som «beskyttede områder» og som skal ha strenge miljømål. Innholdet om drikkevann i vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Vestfold og Telemark vannregion må forsterkes, dersom den skal være i henhold til kravene i vannforskriften og drikkevannsforskriften. 12. Planen har lite fokus på grunnvann, antakelig fordi kunnskapen om dette er liten. Av den grunn ønsker Nore og Uvdal kommune at det opprettes et overvåkingsnettverk for grunnvann som gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen Vestfold og Telemark vannregion, med minst én overvåkingsstasjon innen Nore og Uvdal kommunens grenser. Synliggjøres miljømålene godt nok? Vi visert til vannforskriftens §24, der det står at «vannregionmyndigheten (her: Vestfold og Telemark fylkeskommune) skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst». Det står i §8 at miljømålene «skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode». Det er også mulig å utsette oppnåelsen av miljømålene eller fastsette mindre strenge miljømål iht. vilkårene i §9 og §10, og dette «skal fremgå av vannforvaltningsplanen» dersom paragrafene blir tatt i bruk. Videre står det i vannforskriftens §26 at regionale vannforvaltningsplanen skal «angi miljømål for vannforekomstene». Vannforskriften gjør tydelig i flere paragrafer at den viktigste funksjonen av de regionale vannforvaltningsplanene er å fastsette miljømålene for den enkelte vannforekomst. Det er de konkrete miljømålene som vedtas i planen som blir rettslig bindene jf. pbl §8-2, og som kommuner og andre sektormyndigheter vil jobbe etter og ta hensyn til i sin virksomhet og planlegging. Dette ble bekreftet av advokat Ingrid Wang Larsen (NMBU) i høringsmøtet arrangert av fylkeskommunen den 17. mars 2021. Synliggjøring av miljømålene for den enkelte vannforekomst er også essensiell for å øke engasjementet på lokalt nivå og jobbe med konkrete tiltak for å nå målene. I tillegg er fastsettelsen av konkrete miljømål det som gir rom for politisk debatt både lokalt og regionalt. Utkastet til vannforvaltningsplan for Vestfold og Telemark vannregion angir imidlertid ikke miljømålene for den enkelte vannforekomst. Planen beskriver rammene rundt miljømåloppnåelsen, gir statistikk om miljømålene som er registrert i Vann-nett pr. 1.3.2021 (punkt 2.2. Miljømål – når oppnår vi dem?) og angir at «miljømålene for den enkelte vannforekomst i vannregionen er tilgjengelig i vedlegg 6». Dette vedlegget består av en lenke til databasen Vann-nett, som er en dynamisk database der innholdet oppdateres kontinuerlig, og som egner ikke seg til å vise miljømålene som vedtas i planen og er dermed statiske. Av den grunn må planen inkludere en liste med vannforekomstene i vannregionen som synliggjør miljømålene som fastsettes i planen. Dette vil muliggjøre at kommuner og andre sektormyndigheter faktisk kan bruke den regionale vannforvaltningsplanen i sin planlegging og virksomhet. Nore og Uvdal kommune ber dermed at: 1. Det tydeliggjøres at planens hovedformål er å fastsette miljømålene for den enkelte vannforekomst i vannregionen (1.1.1 Formål og 1.1.4 Hvordan virker planen). 2. Miljømålene gis en sentral plass i planen, inkluderes en liste med miljømål for den enkelte vannforekomst (jf. vannforskriftens §3 til§7, inkludert miljømål for grunnvann og for beskyttede områder), og angis grunnen for eventuelle utsettelser (§9) eller mindre strenge miljømål (§10). (Det kan med fordel indikeres hvilket vannområde og hvilke(n) kommune(r) vannforekomsten hører til, slik at det blir enklere for brukere av planen å finne frem miljømålet til vannforekomsten(e) den er interessert i.) Gir vannforvaltningsplanene god nok oversikt over miljøtilstanden i vannet? Finnes det data hos sektormyndigheter, lokal eller erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til bedre beskrivelse? I punkt «1.1.5 Endringer siden forrige plan» forklares at det er vanskelig å sammenligne miljøtilstanden fra forrige plan til dagens tilstand fordi mange av vannforekomstene ikke hadde tilstrekkelig overvåkingsdata i forrige planperiode. I tillegg nevnes det at det er vanskelig å sammenligne statistikk med den i forrige plan ettersom det har vært endringer i vannregionens grenser (vi hørte til Vest-Viken vannregion, men hører nå til Vestfold og Telemark vannregion). Vi har imidlertid lange måleserier i enkelte vannforekomster i dagens vannregion, som kan gi en pekepinn om hvordan miljøtilstanden har utviklet seg i vår vannregion, og anbefaler Vestfold og Telemark fylkeskommune å inkludere i planen noen av følgende eksempler: Forbedring av forsuringssituasjonen i vannregionens fjell- og skogsvassdrag: pH- utviklingen i Skakktjern i Flesberg 5.2 5.1 5 4.9 4.8 4.7 4.6 4.5 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021 Figur 1. Forbedring av pH-verdiene i Skakktjern i Flesberg, som følge av reduksjon av sur nedbør. pH-utvikling i Breivann, Larvik 6.8 6.7 6.6 6.5 pH 6.4 6.3 6.2 6.1 2.26.2011 1.26.2013 12.27.2014 11.26.2016 10.27.2018 9.26.2020 8.27.2022 Figur 2. Forbedring av pH-verdiene i Breivann i Larvik, som følge av reduksjon av surnedbøren kombinert med kalkingstiltak frem til ca.