DOCSLIB.ORG

VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 18. Her fremgår det at det skal være etablert "tilstrekkelige regionale overvåkingsprogrammer" for å sikre en helhetlig overvåking av tilstanden i vannregionen. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i Vedlegg V til vannforskriften. Vannforskriften omfatter alt overflatevann (elver, innsjøer, kystvann), grunnvann og beskyttede områder der vann er et viktig element for beskyttelsen. Alle vannforekomster kan imidlertid ikke overvåkes fordi kostnaden blir for stor. Overvåkingsmodeller og mer indirekte metoder er derfor utviklet for bestemmelse av tilstand i endel vannforekomster hvor det ikke finnes eller i svært liten grad er påvirkningskilder. Vannforekomster: Hva som overvåkes: økologisk og kjemisk tilstand og økologisk overflatevann potensial, hydromorfologisk grunnvann kjemisk og kvantitativ tilstand Krav fra regelverket som hvert enkelt område beskyttede områder (eks er opprettet i henhold til (eks. drikkevann: drikkevannskilder) kvalitet på råvannet) Overvåking i henhold til vannforskriften kan deles inn i tre typer: basisovervåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Nærmere beskrivelse av de ulike typene og formålet med overvåkingen finnes på www.vannportalen.no under temasiden: Overvåking i vann Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper Overvåkingsmetodikken er basert på fastsettelse av økologisk og kjemisk tilstand. Den reviderte klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018) angir hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametre som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i hhv. elver, innsjøer og kystvann. Denne legges til grunn for utarbeidelse av overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet består av en rekke overvåkingsstasjoner. Tabellen nedenfor viser oversikt over hvor mange vannforekomster som inngår i overvåkingen i henhold til vannforskriften for hele vannregionen, fordelt på ulike kategorier av overvåking. En detaljert beskrivelse av de ulike kategoriene av overvåking er gitt i vannforskriftens Vedlegg V kapittel 1.3 og 2.4. 2 Tabell 1. Antall vannforekomster som inngår i overvåkingsprogrammet fordelt på vannområder. Vannområde Basisovervåking Tiltaksrettet overvåking Sum Elv Innsjø Kyst Grunn Elv Innsjø Kyst Grunn vann vann Gjerstad- 5 2 4 0 55 20 0 0 86 Vegår Lygna 13 0 2 0 45 8 1 0 69 Mandal- 12 2 2 0 157 23 0 0 196 Audna Nidelva 12 7 4 0 257 72 0 0 352 Otra 11 6 6 0 52 28 7 0 110 Sira-Kvina 8 5 0 0 87 27 0 0 127 Tovdal 15 1 2 0 60 30 0 0 108 Totalsum 76 23 20 0 713 208 8 0 1048 Detaljert informasjon om overvåkingsresultater og klassifisering er tilgjengelig på hhv. https://vannmiljo.miljodirektoratet.no og https://vann-nett.no/portal/ Overvåkingsnettverk Kart for hvert av vannområdene som viser all overvåking, både basis og tiltaksrettet overvåking. Figur1. Kartutsnitt som viser igangsatt overvåking i vannområde Sira-Kvina , samt tegnforklaring. Kilde: Vannmiljø 3 Figur 2. Kartutsnitt som viser igangsatt overvåking i vannområdene Lygna og Mandal-Audna. Kilde: Vannmiljø Figur 3. Kartutsnitt som viser igangsatt overvåking i vannområdene Otra og Tovdal. Kilde: Vannmiljø. 4 Figur 4. Kartutsnitt som viser igangsatt overvåking i vannområdene Nidelva og Gjerstad-Vegård. Kilde: Vannmiljø. Basisovervåking i vannregionen Basisovervåking skal fremskaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Basisovervåkingen gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner, bestående av både påvirka områder og referanseområder. Den overvåker langsiktige utviklingstrender som følge av omfattende menneskelig aktivitet, men består også av representativ overvåking i tilnærmet upåvirket tilstand (naturtilstand) for å vurdere langsiktige endringer i de naturlige forholdene. Overvåkingen skal fastslå den naturlige tilstanden i uberørte norske vannforekomster og også skaffe grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Overvåkingen karakteriseres med lav prøvetakingsfrekvens hvor alle kvalitetselementer overvåkes. Miljødirektoratet har ansvar for å organisere, gjennomføre og finansiere basisovervåkingen. Det er videre en nasjonal oppgave å oppdatere databasen Vannmiljø med overvåkingsnettverk og overvåkingsresultater for basisovervåkingen. Basisovervåking i overflatevann Tabell 2. Vannlokaliteter i Sira-Kvina vannområde som inngår i basisovervåkingen. Kilde: Vannmiljø. Sira-Kvina vannområde - Basisovervåking VannforekomstID StasjonsID Stasjonsnavn Kyst 5 025-414-R 025-42907 Heimre Flogvatn Elv 025-414-R 025-64508 Heimre Flogvatn 025-397-R 025-64510 Heimre Flogvatn 026-691-R 026-85391 Sira nedstrøms Logsfossen 025-327-R 025-88200 Skålandsåna mellom Kongevollvatnet og Skålandstjørn 026-872-R 026-88201 Litleå nedstrøms utløp Birkelandsvatnet 025-414-R 025-64511 Heimre Flogvatn, uløpsbekk (Flogvassbekken) 025-397-R 025-64509 Heimre Flogvatn 025-14534-L 025-40953 Skammevatnet Innsjø 026-1399-L 026-38724 Lundevatnet 026-1431-L 026-40951 Store Eitlandsvatnet 026-21797-L 026-41199 Botnevatnet 026-1399-L 026-89450 Lundevatnet, P 6 Tabell 3. Vannlokaliteter i Lygna vannområde som inngår i basisovervåkingen. Kilde: Vannmiljø. Lygna vannområde - Basisovervåking VannforekomstID StasjonsID Stasjonsnavn 0201010400-C 02.01-38567 Gåsøy, Lista (15A/15G) 0201000030-3-C 02.01-38566 Ullerø-området, Lista (15B) Kyst 024-510-R 024-40678 Indre Espelandsvatnet Elv 024-428-R 024-41468 Troldevatnet 024-412-R 024-38530 Lygna 024-508-R 024-41069 Trollselvatn 024-482-R 024-39661 Saudlandsvatnet 024-410-R 024-64506 Indre Espelandsvatnet 024-410-R 024-64505 Indre Espelandsvatnet 024-482-R 024-58723 Saudlandsvatnet, utløpsbekk 024-482-R 024-64503 Saudlandsvatnet 024-412-R 024-96166 Lygna st. 2 024-482-R 024-64504 Saudlandsvatnet 024-510-R 024-64507 Indre Espelandsvatnet, utløp 024-412-R 024-96165 Lygna st. 3 Tabell 4. Vannlokaliteter i Mandal-Audna vannområde som inngår i basisovervåkingen. Kilde: Vannmiljø. Mandal-Audna vannområde - Basisovervåking VannforekomstID StasjonsID Stasjonsnavn 0131010300-C 01.31-38568 Lastad (Selskjær), Trysfjorden (131A/(131G) Kyst 0131020202-C 01.31-62435 Eigebrekk, HR15 022-726-R 022-39712 Kleivsetvannet Elv 022-814-R 022-38529 Mandalselva ved Holmesland 022-654-R 022-90012 Mandalselva ved Usland 022-673-R 022-80106 Sognevann, utløp (Songa) 022-726-R 022-80108 Kleivsetvannet 022-726-R 022-80109 Kleivsetvannet 022-726-R 022-80110 Kleivsetvannet, utløp (Holmensbekken) 022-674-R 022-80104 Sognevann 022-670-R 022-80103 Sognevann 022-674-R 022-80105 Sognevann 022-726-R 022-80107 Kleivsetvannet 022-639-R 022-90011 Mandalselva ved Trygsland 023-11373-L 023-41203 Homestadvatnet Innsjø 022-1174-L 022-41607 Stikebossvatnet 7 Tabell 5. Vannlokaliteter i Otra vannområde som inngår i basisovervåkingen. Kilde: Vannmiljø. Otra vannområde - Basisovervåking VannforekomstID StasjonsID Stasjonsnavn Kyst 0130010302-3-C 01.30-38571 Odderøy, Kristiansandsfjorden (I133) 0130010400-1-C 01.30-57156 Tofdalsfjorden, VT50 0130010302-2-C 01.30-46415 Kristiansand havn (13B) 0130010301-2-C 01.30-62434 Gleodden, HT175 0130010301-2-C 01.30-62433 Korsvikfjorden, HT180 0130010301-2-C 01.30-79219 Kristiansandsfjorden, BT129 Elv 021-1449-R 021-38514 Otra ved Skråstad 021-1485-R 021-41070 Drivenesvannet 021-1486-R 021-41611 Grunnevatn 021-873-R 021-80101 Drivenesvannet 021-1342-R 021-88196 Kaldsåni ved Myklestøyl (Hartevatn) 021-1448-R 021-90018 Otra ved Moseidmoen 021-1365-R 021-88197 Lislefjøddåi ved Fjellbø 021-1449-R 021-90020 Otra ved Sødal 021-1193-R 021-88192 Geiskeliåni ved Setesdalsvegen (Rv9) 021-873-R 021-80100 Drivenesvannet 021-1485-R 021-80102 Drivenesvannet, utløp Innsjø 021-15177-L 021-41609 Myklevatnet 021-13592-L 021-40949 Bånevatnet 021-1094-L 021-41065 Skurevatn 021-1063-L 021-43368 Byglandsfjorden 021-1079-L 021-90019 Otra ved Skisland 021-1063-L 021-89449 Byglandsfjorden, P Tabell 6. Vannlokaliteter i Tovdal vannområde som inngår i basisovervåkingen.
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)

    4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)

    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen

    Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen

    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
  • Villreinen I Nordfjella. Status Og Leveområde

    Villreinen I Nordfjella. Status Og Leveområde

    634 Villreinen i Nordfjella Status og leveområde Olav Strand, Per Jordhøy, Anders Mossing, Per Aksel Knudsen, Lars Nesse, Harald Skjerdal, Manuela Panzacchi, Roy Andersen og Vegard Gundersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler,
  • 1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters

    1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters

    1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters.
  • SVR Brosjyre Kart

    SVR Brosjyre Kart

    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
  • Sommeren På Hardangervidda

    Sommeren På Hardangervidda

    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X

    Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X

    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast

    Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast

    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet

    Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet

    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
  • Oversikt Over Hjemler, Eksisterende Pålegg Og Forslag Til Endrede Pålegg I Otra I Aust-Agder

    Oversikt Over Hjemler, Eksisterende Pålegg Og Forslag Til Endrede Pålegg I Otra I Aust-Agder

    Vedlegg 1. OVERSIKT OVER HJEMLER, EKSISTERENDE PÅLEGG OG FORSLAG TIL ENDREDE PÅLEGG I OTRA I AUST-AGDER Regulant: Otteraaens brugseierforening Undersøkelser: Bo=Biologisk overvåking, Vo= Vannkjemisk overvåking Hjemler: 1=Hjemmel finnes, eksisterende pålegg, 2= Hjemmel finnes, pålegg ikke gitt Biotoptiltak: Gb= tiltak i gytebekker (kalkgrus/skjellsand), Utr= Utredning av tiltak Forslag til pålegg Eksisterende pålegg Hjemmel Fiskeutsetting (1-somrig) Areal Vass- ha Reg. Gitt Aure, Bekker uts Til- Aure, Aure, Bleke, Under- Biotop- Lokalitet dragsnr Innsjø nr Kons. Dato (HRV) m år 1-s Bleke . 1-s . und. tak antall stamme antall søkelser tiltak Merknader Breiv./Sæsv. 021.Z 1078 03.10.2003 709 2,5 2 2 2 Bo 13066/1309 Anbefaler Biologisk Einarhytt/Gravev 021.LA 3 28.06.1957 52/38 1997 200 1* 0 overvåking N Kaldsv.(Kaldsåv.) 021.LA 13144 28.06.1957 62 2* Anbefaler Biologisk Langv. 021.LA 1075 28.06.1957 216 1997 1600 1* 0 overvåking Storheddervatn 021.LA 13087 28.06.1957 79 2* Sloarosv. 021.LA 13094 28.06.1957 30 2* Berøres ikke av konsesjon, Ikke hjemmel Svartepoddv. 021.LC 13098 42 1997 700 0 for pålegg Skyv./Båstogv. 021.LE 1076 516 12 1997 5000 1 0 Anbefaler Biologisk 28.06.1957 overvåking Lislev. 021.Z 13268 15.11.1974 70 2 2 2 Bo Auvervassåni/ 021.J3Z / Børtemannsbekken 021.K1Z 15.11.1974 2 2 2 Bo Store Førsv. 021.JC 1074 03.10.2003 324 7 2 2 2 Bo 586/1 Hartev./ Breivevatn 021.JZ 1072/1073 03.10.2003 04 7 2 2 2 Bo Ormsav.