Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Ekstrakt: Abstract: Laksefiske i Mandalselva er fortsatt This report gives a summary of the effects godt med et utbytte på 6,6 tonn i 2004. and strategies for re-establishing Atlantic Utgiver: I Tovdalselva ble det bare tatt 0,5 tonn salmon in two limed rivers in southern- Direktoratet for naturforvaltning dette året. Hovedtyngden av laksen i most Norway, the rivers Tovdalselva and begge elvene er nå naturlig rekruttert, Mandalselva. The liming in these two Dato: idet villfisken utgjorde henholdsvis 96 rivers started in 1996 and 1997, respec- November 2005 og 94 % av totalen. I Tovdalselva ble tively. The salmon stocks in both rivers det i 2004 lagt ut ca. 560.000 øyerogn were virtually extinct by the end of the Antall sider: av Storelvastammen på strekningen 1960s. In River Mandalselva, salmon 68 Teinefossen - Herefossfjorden. catches amounts to 6.6 tons in 2004. The Gjenfangster basert på smolt fanget highest catch after liming was recorded in Emneord: våren 2004 viste at hele 81 % (n=47) 2001 with 10.6 tons. In River Tovdalselva, Laks stammet fra utlagt rogn to år tidligere. I the annual catches of salmon have been Genetikk Mandalsvassdraget ble det lagt ut øye- low so far, with only 0.5 tons in 2004. The Forsuring rogn av Bjerkreimsstammen i Lågåna proportion of natural produced salmon in Kalking og Kosåna (ovenfor anadrom strek- the rivers Tovdalselva and Mandalselva Aluminium ning), totalt henholdsvis 65.500 og have increased highly in recent years, Ferskvann 190.000 stk. Det var høy rognover- reaching 94 and 96 % among adults in Regulering levelse både i Tovdalselva (95 %), 2004, respectively. The upper part of Kosåna (98 %) og Lågåna (99 %). River Tovdalselva have been stocked with Keywords: I Mandalselva ble det satt igang studier eyed eggs in the river bed during the years Atlantic salmon av overlevelse og vekst hos énsomrige 2000-04 (n=1.346.00), based on brood Genetics laksunger (n=91.000) av Bjerkreims- stock from River Storelva in the same Acidification og Mandalsstammen i 2004. Elfiske region. In 2004, two tributary streams to Liming viste at tettheten av Mandalslaks var River Mandalselva, Lågåna and Kosåna, betydelig høyere enn av Bjerkreimslaks were also stocked with eyed eggs Aluminium på alle undersøkte strekninger. Dette (n=255.500), based on brook stock from a Freshwater kan skyldes en størrelseseffekt da nearly river (River Bjerkreimselva). The Flows Mandalslaksen var større enn survival of eyed eggs were large in all Bjerkreimslaksen ved utsetting. Våren three rivers (95-99 %). River Mandalselva Bestilling: 2004 ble det satt igang studier av have been stocked with about 1,6 million Direktoratet for naturforvaltning, smoltutgangen i Tovdalselva, Otra og one-summer-old salmon during the period 7485 Trondheim Nidelva, med fangster på henholdsvis 1997-2003, based on brood stock from Telefon: 73 58 05 00 67, 57 og 10 laksesmolt. Utvandringen River Bjerkreimselva. In 2004, a compara- Telefaks: 73 58 05 01 skjedde i hovedsak mellom 1. mai og 1. tive study using brood stocks from River www.dirnat.no/publikasjoner juni. Smolten i disse tre elvene og i Mandalselva and River Bjerkreimselva Mandalselva hadde såvidt høye gjelle- was initiated. Hatchery-reared smolts TE 1129 Al nivå at sjøoverlevelsen kan påvirkes. released in River Mandalselva had a large Smolten i Mandaslelva hadde bedre fraction of strayers (40 %), which were Refereres som: fysiologisk status enn fisken i mainly caught in nearby rivers such as Hesthagen, Trygve, redaktør. 2005. Tovdalselva, mens forholdene var Otra (21 %). dårligt i Otra og Nidelva. Den utsatte Reetablering av laks på Sørlandet. smolten i Mandalselva hadde stor døde- Årsrapport fra reetableringsprosjektet lighet og betydelig feilvandring. Tapene 2004. DN-utredning 2005-10 er spesielt store blant smolt som van- drer gjennom Laudal kraftverk. Av utsatt smolt ut i Mandalselva i perioden Foto forside: Ørnulf Haraldstad 1997-2002, ble 60 % gjenfanget blant Bilde av Haugefossen i Mandalselva voksne individ i denne elva. De restende individene ble i hovedsak tatt i Otra (21 %) og andre elver på Sørlandet (11 %). Telling av gytegroper hos laks (n=435) i Tovdalselva viser at gyting nå foregår i store deler av elva. Forord samarbeid med fylkesmennene i Vest- Agder og Aust-Agder. Flerbruksplan for Agderfylkene hadde opprinnelig sju Mandalsvassdraget/Agder Energi og større lakseførende vassdrag. I løpet av forskningsinstitusjonene Norsk institutt første halvdel av 1900-tallet førte sur for naturforskning (NINA) og Norsk nedbør til at laksebestandene i alle disse institutt for vannforskning (NIVA) er vassdragene ble utryddet. De siste også representert i styret. Prosjektet er individene fra de opprinnelige finansiert av DN, med betydelige bidrag laksestammene på Sørlandet regner en fra Agder Energi. Målsettingen med med forsvant rundt 1970. Sur nedbør har prosjektet er å gjennomføre en genetisk utryddet laksestammene i minst 18 og veterinærmessig forsvarlig vassdrag i Sør-Norge, mens 12 stammer fiskekultivering av vassdragene, samt regnes som utryddingstruet på grunn av sikre en vitenskapelig basert forsuring. I 1996 og 1997 kom det igang kunnskapsoppfølging gjennom ulike kalking i henholdsvis Tovdals- og FoU-aktiviteter. Denne rapporten gir en Mandalsvassdraget. Dette var to av de oppsummering av resultatene fra betydeligste laksevassdraget på Reetableringsprosjektet for 2004. Sørlandet før forsuringen startet. Målsettingen med kalkingsprosjektene i de to elvene var å skape en god nok Trondheim, november 2005 vannkvalitet til at sjølreproduserende laksebestander kunne reetableres. I 1997 opprettet Direktoratet for Yngve Svarte naturforvaltning (DN) Direktør Artsforvaltningsavdelingen ”Reetableringsprosjektet”, som de leder i 3 4 INNHOLD 1 Innledning ................................................................................................................6 2 Utlegging av øyerogn som kultiveringsstategi ....................................................8 2.1 Utlegging av øyerogn som kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. Årsrapport for 2004 ...........................................................8 2.2 Utlegging av øyerogn av laks i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget. Årsrapport for 2004 .........................................................................................14 3 Utsettingsforsøk med ensomrig settefisk av laks i Mandaselva. Årsrapport 2004. ...............................................................................................................................19 3.1 Innledning........................................................................................................19 3.2 Materiale og metoder ......................................................................................19 3.3 Resultater ........................................................................................................22 3.4 Diskusjon.........................................................................................................26 3.5 Foreløpig konklusjon .......................................................................................28 3.6 Forslag til endringer i forsøksopplegget for 2005 ............................................28 3.7 Litteratur ..........................................................................................................29 4 Smoltundersøkelser..............................................................................................30 4.1 Smoltkvalitet i Mandalselva, Otra, Tovdalselva og Nidelva våren 2004..........30 4.2 Undersøkelse av smoltutgangen i Tovdalselva, Otra og Nidelva i 2004 Årsrapport 2004 ..............................................................................................33 4.3 Mandalselva – effekter av Laudal kraftverk på overlevelse av utsatt smolt. Framdriftsrapport.............................................................................................41 5 Bestandene av voksen laks og sjøørret..............................................................44 5.1 Overvåking av bestandene av voksen laks i Mandalselva og Tovdalselva. Årsrapport 2004 ..............................................................................................44 5.2 Registrering av gyteområder for laks og sjøørret i Tovdalselva i 2004 ...........55 5 I 2003 ble det gitt en oppsummering av 1 Innledning resultatene fra prosjektet fram til og med 2002 (Haraldstad & Hesthagen, red. 2003). Rapporten beskriver hva som er gjort av Forsuringen har påført laksebestandene i kalkings- og kultiveringstiltak, og viser Sør-Norge store tap. Ut fra utviklingen i status for reetableringen av laks i første fase fangststatistikken ble trolig laksen i elvene av prosjektet. Kultiveringstiltakene omfatter på Sørlandet forsuringsskadet allerede på både utlegging av øyerogn og utsetting av slutten av 1800-tallet. Det skjedde nemlig en ungfisk (0+) og smolt. Rapporten gir også en klar nedgang i fangstene etter laks i alle dokumentasjon av vannkvalitet før og etter elvene i denne landsdelen før kalking, fiskens helsetilstad, genetisk århundreskiftet. Reduksjonene i karakterisering, samt utviklingen i tettheten laksebestandene fortsatte også etter 1900, og av ungfisk og fangstutbytte av voksen fisk på 1920-tallet var utbyttet bare en brøkdel av
Recommended publications
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkelser I Tovdal. Del Iv. En Vurdering Av Den Lakseførende Del Av Tovdalselva
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL IV. EN VURDERING AV DEN LAKSEFØRENDE DEL AV TOVDALSELVA. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med planene om eF . regulering av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder har Laboratori u m for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ( LFI) tidligere utført flere fiskeundersøkelser i vassdraget . Disse undersøkelser omfatter ikke den lakseførende del av Tovdalselva . I brev av 29 . september 1980 fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk blir Aust-Agder kraftverk bedt om at de manglende opplysninger blir innhentet. Feltarbeidet er utført 1.-3. juli og 27.-29. oktober 1981. Ut over LFI' s faste personale har Dagfinn Hellner og Knut Semb deltatt på feltarbeid og vært behjelpelige med bearbeidelsen av materialet. Oslo, 1. februar 1984 Svein Jakob Saltveit INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ......................................... 6 INNLEDNING ......................................... OMRÅDEBESKRIVELSE .................................. 8 METODIKK ........................................... 12 Elektrofiske .................................... 12 Prøvefisket ..................................... 12 RESULTATER ......................................... 14 Elektrofisket ................................... 14 Flakksvatn ...................................... 18 Fangst av laks i Tovdalselva 21 KOMMENTARER ........................................ 22 Flakksvatn ....................................... 24 Konsekvensvurderinger ........................... 25 LITTERATUR ......................................... 26 4 SAMMENDRAG Saltveit, S.J.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • 7067-2016 72Dpi.Pdf (1.018Mb)
    REPORT L. 7067-2016 Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget 7067-2016 18.08.2016 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 16109 17 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Rolf Høgberget Vassdragskalking Fri Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Stiftelsen «Kalking av Tovdalselva» Sammendrag Uldalsgreina er den delen av Tovdalselva som drenerer fra de vestlige områder av nedbørfeltet. Den bidrar med ca. 50 % av vannføringen inn i Herefossfjorden. Vassdraget er kalket fra 1997. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker en ny vurdering av kalkingsstrategien med mål om ett nytt anlegg til erstatning for tre eksisterende. Tre alternativer er vurdert. Kalkingdosering med finmalt kalk direkte i Herefossfjorden ved utløpet av Uldalsgreina vil gi god kontroll med kalktilførselen til den lakseførende strekningen. To andre alternativer er også vurdert: Dosering ved Skripeland kraftstasjon og dosering direkte i Vågsdalsfjorden. Det siste alternativet må ikke iverksettes før testing har vist tilfredsstillende resultater. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Vassdrag 1. River system 2. Kalkdosering 2. Lime dosing 3. Kalkingsstrategi 3.
    [Show full text]
  • Kalking I Vann Og Vassdrag Overvåking Av Større Prosjekter 1999
    «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 Nausta. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget KALKING Bjerkreimsvassd raget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 2000-2 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS HT387-7/00 Opplag 250 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 httD://www.naturforvaltning.no DN-notat Nr. 2000-2 Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN 0802-1546 Dato: ISBN 82-7072-380-0 536 TE 870 Juli 2000 Emneord: Keywords: forsuring asidification kalking liming overvaking monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvaking i 27 vassdrag. I 23 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvakinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 27 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 23 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluation og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Herefossfjorden , Ogge Og Flakksvatn
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL II. GAUSLAFJORDEN, HEREFOSSFJORDEN , OGGE OG FLAKKSVATN. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD. SAMMENDRAG ................. .. 1 INNLEDNING ......................................... 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 3 METODER ........ 8 c GARNFISKET ......................................... 8 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON ............. 16 MAGEINNHOLD ..................................... 20 REGISTRERING AV FISK MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT 24 OPPLYSNINGER OM FISKET ............... 26 NATVEIT-OMRÅDET ... ............ ........... .. 26 KOMMENTARER ....................................... 29 REFERANSER .......... ........................... ... 33 SAMMENDRAG. I: forbindelse med reguleringsplanene for Tovdalsvass- draget er det utfØrt et prØvefiske i Gauslåfjorden, Herefossfjorden , Ogge og Flakksvatn . Det ble tilsammen i-unnet fire fiskearter , Ørret, sik, lagesild og abbor. Gauslåfjorden hadde en relativt god bestand av Ørret og sik. Ørreten var av god kvalitet , men det har trolig vært en reproduksjonssvikt her de siste årene . Herefoss- fjorden hadde en meget liten Ørretbestand , men av god kvalitet . Sikbestanden var stØrre . Denne var imidler- tid småvokst og av;mindre god kvalitet . Ogge hadde en meget stor bestand av abbor . Bare en Ørret ble funnet her. I Flakksvatn var alle fire artene tilstede, men bare Ørret hadde en bedydlig bestand . Denne var . i meget god kondisjon . Siken var meget gammel , og mye tyder på reproduksjonssvikt . Ørret i alle vannene var sterkt infisert med namatoden Eustrongylides. INNLEDNING
    [Show full text]
  • Kildegjennomgang
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder fylke Fjære kirke. Foto: Riksantikvaren Februar 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 GJERSTAD KOMMUNE ....................................................................................................... 5 Gjerstad ................................................................................................................................. 5 RISØR KOMMUNE ................................................................................................................ 7 Søndeled. ............................................................................................................................... 7 VEGÅRDSHEI KOMMUNE .................................................................................................. 8 Moland (Vegårshei) .............................................................................................................. 8 TVEDESTRAND KOMMUNE .............................................................................................. 9 Holt (hovedkirke). ................................................................................................................ 9 Dypvåg. ................................................................................................................................ 10 ARENDAL KOMMUNE ....................................................................................................... 11 Tromøy.
    [Show full text]