DOCSLIB.ORG

Tovdalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tovdalsvassdraget Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II Areal, nedbørfelt: 1.885 km2 Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km2 Middelvannføring: 65 m3/s Regulering: Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner; Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge-området. Lakseførende strekning: Ca. 35 km, til Herefossfjorden Kalking: Hovedprosjektet med doserere ble satt i gang 24. oktober 1996. Ogge (areal 11,6 km2) ble kalket første gang i juli 1996 Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (Figur 1.1). Vassdraget har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørsfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas utløp i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- greiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og Ogge-området. Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord (800-1000 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt. 1.2 Kalkingsstrategi Dette gir en total kalkmengde for 2007 ved de seks dose- ringsanleggene på 4579 tonn kalksteinsmel av typen NK3 Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober 1996. I tillegg (86 % CaCO3), noe som er en reduksjon på omlag 1967 til fem hoveddoserere og dosereren i Kateråsåna, kalkes tonn fra året før. Det ble i 2007 kalket med om lag samme innsjøene Ogge og Høvringsvatn samt noen mindre inn- mengde som i 2005. sjøer. Skjellsandkalking skjer også, men årsrapporten skaf- fer ikke oversikt over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust- 1999, og hvert år siden 2001. Høvringsvatn er kalket de Agder v/miljøvernavdelingen fem siste årene. Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd 1.4 Hydrologi 2007 pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar (1991) Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss (Figur 1.2) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil Årsnedbør 2007: 1170 mm samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre Normalt: 1293 mm forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også % av normalen: 90 sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende strekning er pH 6,2 i perioden 15. februar Herefoss 38450 til 30. april, pH 6,4 i perioden 1. mai til 180 30. juni, og pH 6,0 resten av året. 2007 Norm 61-90 160 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av 140 innsjøkalking (hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn) og dosererkalking 120 (fem store doserere + en mindre doserer 100 i Kateråsåna ved Ogge). 80 mm nedbør 60 40 1.3 Kalking i 2007 20 0 I 2007 ble 3 innsjøer kalket med tilsammen 614 tonn jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des kalksteinsmel av typen NK3 (86 % CaCO3). Det var færre Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 ved meteorologisk stasjon innsjøer som ble kalket i forhold til året før, og kalkmeng- Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt den ble redusert med 74 tonn. De to største innsjøene ble (DNMI, 2008). kalket i midten av september, derav Ogge med 366 tonn og Høvringsvatn med 241 tonn. Dette er omtrent samme Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i februar, juni mengde kalk som foregående år. og juli, og meget lav i april, oktober og november, noe som forventes å ha betydning for vannkvaliteten. Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i perioden 2005-2007 er vist i Tabell 1.1. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i perioden 2005 til 2007. Det ble benyttet kalktype NK3. Tallene i parentes er antall innsjøer. År 2005 2006 2007 Doserer v/ Bås 1770 2382 1811 Doserer v/ Skjeggedal 585 632 459 Doserer v/ Vatnedal 35 202 150 Doserer v/ Skåre 536 814 756 Doserer v/ Søre Herefoss 1511 2176 1291 Doserer v/ Kateråsåna 35 70 112 Innsjøer 811 (13) 688 (6) 614 (3) Sum 5248 6964 5193 2 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovadalsvassdraget er vist i Figur 1.3. Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annethvert år. 3 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning 2.2 Resultater Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla 2.2.1 Resultater for 2007 Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i 2007 er Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste vist i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i Tabell 2.1. innsjøen har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder med ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen Bruk fra slutten av april og ut mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort i mai og november 2007. Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten i Tovdalsvassdraget i 2007. Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6,5 1,6 19 10 4,5 70 Min 6,2 1,4 0 0 3,5 35 Max 6,7 1,9 53 22 5,8 95 N 17 17 17 17 10 16 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6,5 1,6 22 17 Min 5,8 1,4 0 4 Max 7,1 3,0 74 31 N 12 12 12 11 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6,5 1,6 30 12 Min 6,2 1,3 0 6 Max 6,9 1,9 105 29 N 12 12 12 12 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5,5 0,5 3 33 3,6 14 Min 5,0 0,4 0 8 3,0 2 Max 5,8 0,6 21 65 4,8 28 N 12 12 12 12 12 12 7.5 Uldal Mid 6,3 1,7 41 17 Min 5,8 1,0 0 6 Max 6,9 2,3 115 54 N 12 12 12 12 7.7 Skjeggedalsåna, oppstr. doserer Mid 5,3 0,4 0,0 53 3,8 3 Min 4,7 0,3 0,0 17 2,7 -9 Max 5,7 0,5 0,0 86 5,0 17 N 12 12 12 12 12 12 4 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2007 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget Resultatene fra automatisk pH-overvåkingsstasjon ved På den anadrome strekningen (representert ved stasjon Boen (Figur 2.1) viser at pH det meste av året holdt Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitetsforbedring de mål som var satt for lakseførende strekning av elva. fra 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok Imidlertid var det i alt fire tilfeller der pH sank under målet. skutt fart etter kalking (Figur 2.5). Verdiene i 2007 ligger Ved tre av tilfellene varte forholdene i for kort tid til at det på omtrent samme nivå som foregående år, med unntak kan ha betydning for fisk. Den 21. mai sank pH til 6,25. at det ble målt lavere konsentrasjoner av kalsium i 2007 Tilstanden vedvarte i 4,5 dager. Dette pH-nivået vil påvirke enn i 2006. Det er funnet en oppadgående trend (14 %) for utvandrende smolt negativt. Undersøkelser i Mandalselva pH i perioden 2000-2007, men ingen signifikant trend for underbygger dette (Hesthagent 2006). Loggeren ble defekt LAl i denne perioden med trendanalyseverktøyet Trend-Y- 18. september. Derfor mangler data en tid før dette ble Tector. ANC lå over 20 µekv/l under hele året (Figur 2.2). utbedret. For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vass- draget var vannkvaliteten i 2007 omtrent som for 2006 eller bedre (Figur 2.3 og 2.4), med unntak av at det 7 pH inn og ut av Herefossfjorden ble registrert noe lavere Lab-pH pH-mål Ca-konsentrasjoner i 2007 enn i 2006. 6,5 pH 6 Tovdalsvassdraget, pH oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 7 6,5 6 5,5 5,5 01.jan 03.mar 03.mai 03.juli 02.sep 02.nov pH 5 4,5 Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon i målområdet 4 for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. Stasjonen er plassert på des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 Boen. pH-verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. pH-målet gjennom året er også markert. Data mangler en periode Tovdalsvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering om høsten. Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 100 80 Konsentrasjonen av LAl varierte fra 0 til 22 µg/l. Den høy- 60 este konsentrasjonen ble målt 25. april. 40 Lal (µg/l) 20 0 2.2.3 Ukalket referensestasjon des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i Tovdalsvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna Tveitvatn utløp, viste verdier omtrent som foregående år. 120 Minimumsverdien for pH (5,0) og verdiene for kalsium var 100 litt lavere enn året før, men endringene var små (Figur 2.2 80 60 og 2.3).
Load more

Recommended publications
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004
    Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Ekstrakt: Abstract: Laksefiske i Mandalselva er fortsatt This report gives a summary of the effects godt med et utbytte på 6,6 tonn i 2004. and strategies for re-establishing Atlantic Utgiver: I Tovdalselva ble det bare tatt 0,5 tonn salmon in two limed rivers in southern- Direktoratet for naturforvaltning dette året. Hovedtyngden av laksen i most Norway, the rivers Tovdalselva and begge elvene er nå naturlig rekruttert, Mandalselva. The liming in these two Dato: idet villfisken utgjorde henholdsvis 96 rivers started in 1996 and 1997, respec- November 2005 og 94 % av totalen. I Tovdalselva ble tively. The salmon stocks in both rivers det i 2004 lagt ut ca. 560.000 øyerogn were virtually extinct by the end of the Antall sider: av Storelvastammen på strekningen 1960s. In River Mandalselva, salmon 68 Teinefossen - Herefossfjorden. catches amounts to 6.6 tons in 2004. The Gjenfangster basert på smolt fanget highest catch after liming was recorded in Emneord: våren 2004 viste at hele 81 % (n=47) 2001 with 10.6 tons. In River Tovdalselva, Laks stammet fra utlagt rogn to år tidligere. I the annual catches of salmon have been Genetikk Mandalsvassdraget ble det lagt ut øye- low so far, with only 0.5 tons in 2004. The Forsuring rogn av Bjerkreimsstammen i Lågåna proportion of natural produced salmon in Kalking og Kosåna (ovenfor anadrom strek- the rivers Tovdalselva and Mandalselva Aluminium ning), totalt henholdsvis 65.500 og have increased highly in recent years, Ferskvann 190.000 stk.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkelser I Tovdal. Del Iv. En Vurdering Av Den Lakseførende Del Av Tovdalselva
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL IV. EN VURDERING AV DEN LAKSEFØRENDE DEL AV TOVDALSELVA. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med planene om eF . regulering av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder har Laboratori u m for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ( LFI) tidligere utført flere fiskeundersøkelser i vassdraget . Disse undersøkelser omfatter ikke den lakseførende del av Tovdalselva . I brev av 29 . september 1980 fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk blir Aust-Agder kraftverk bedt om at de manglende opplysninger blir innhentet. Feltarbeidet er utført 1.-3. juli og 27.-29. oktober 1981. Ut over LFI' s faste personale har Dagfinn Hellner og Knut Semb deltatt på feltarbeid og vært behjelpelige med bearbeidelsen av materialet. Oslo, 1. februar 1984 Svein Jakob Saltveit INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ......................................... 6 INNLEDNING ......................................... OMRÅDEBESKRIVELSE .................................. 8 METODIKK ........................................... 12 Elektrofiske .................................... 12 Prøvefisket ..................................... 12 RESULTATER ......................................... 14 Elektrofisket ................................... 14 Flakksvatn ...................................... 18 Fangst av laks i Tovdalselva 21 KOMMENTARER ........................................ 22 Flakksvatn ....................................... 24 Konsekvensvurderinger ........................... 25 LITTERATUR ......................................... 26 4 SAMMENDRAG Saltveit, S.J.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • 7067-2016 72Dpi.Pdf (1.018Mb)
    REPORT L. 7067-2016 Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget 7067-2016 18.08.2016 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 16109 17 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Rolf Høgberget Vassdragskalking Fri Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Stiftelsen «Kalking av Tovdalselva» Sammendrag Uldalsgreina er den delen av Tovdalselva som drenerer fra de vestlige områder av nedbørfeltet. Den bidrar med ca. 50 % av vannføringen inn i Herefossfjorden. Vassdraget er kalket fra 1997. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker en ny vurdering av kalkingsstrategien med mål om ett nytt anlegg til erstatning for tre eksisterende. Tre alternativer er vurdert. Kalkingdosering med finmalt kalk direkte i Herefossfjorden ved utløpet av Uldalsgreina vil gi god kontroll med kalktilførselen til den lakseførende strekningen. To andre alternativer er også vurdert: Dosering ved Skripeland kraftstasjon og dosering direkte i Vågsdalsfjorden. Det siste alternativet må ikke iverksettes før testing har vist tilfredsstillende resultater. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Vassdrag 1. River system 2. Kalkdosering 2. Lime dosing 3. Kalkingsstrategi 3.
    [Show full text]
  • Kalking I Vann Og Vassdrag Overvåking Av Større Prosjekter 1999
    «ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 Nausta. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget KALKING Bjerkreimsvassd raget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 2000-2 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS HT387-7/00 Opplag 250 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 httD://www.naturforvaltning.no DN-notat Nr. 2000-2 Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN 0802-1546 Dato: ISBN 82-7072-380-0 536 TE 870 Juli 2000 Emneord: Keywords: forsuring asidification kalking liming overvaking monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvaking i 27 vassdrag. I 23 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvakinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 27 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 23 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluation og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Herefossfjorden , Ogge Og Flakksvatn
    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL II. GAUSLAFJORDEN, HEREFOSSFJORDEN , OGGE OG FLAKKSVATN. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD. SAMMENDRAG ................. .. 1 INNLEDNING ......................................... 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 3 METODER ........ 8 c GARNFISKET ......................................... 8 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON ............. 16 MAGEINNHOLD ..................................... 20 REGISTRERING AV FISK MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT 24 OPPLYSNINGER OM FISKET ............... 26 NATVEIT-OMRÅDET ... ............ ........... .. 26 KOMMENTARER ....................................... 29 REFERANSER .......... ........................... ... 33 SAMMENDRAG. I: forbindelse med reguleringsplanene for Tovdalsvass- draget er det utfØrt et prØvefiske i Gauslåfjorden, Herefossfjorden , Ogge og Flakksvatn . Det ble tilsammen i-unnet fire fiskearter , Ørret, sik, lagesild og abbor. Gauslåfjorden hadde en relativt god bestand av Ørret og sik. Ørreten var av god kvalitet , men det har trolig vært en reproduksjonssvikt her de siste årene . Herefoss- fjorden hadde en meget liten Ørretbestand , men av god kvalitet . Sikbestanden var stØrre . Denne var imidler- tid småvokst og av;mindre god kvalitet . Ogge hadde en meget stor bestand av abbor . Bare en Ørret ble funnet her. I Flakksvatn var alle fire artene tilstede, men bare Ørret hadde en bedydlig bestand . Denne var . i meget god kondisjon . Siken var meget gammel , og mye tyder på reproduksjonssvikt . Ørret i alle vannene var sterkt infisert med namatoden Eustrongylides. INNLEDNING
    [Show full text]