Tovdalsvassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

1 Innledning

1.1 Områdebeskrivelse

Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust- og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II Areal, nedbørfelt: 1.885 km2 Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km2 Middelvannføring: 65 m3/s Regulering: Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner; Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra -området. Lakseførende strekning: Ca. 35 km, til Herefossfjorden Kalking: Hovedprosjektet med doserere ble satt i gang 24. oktober 1996. Ogge (areal 11,6 km2) ble kalket første gang i juli 1996

Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i øvre del; og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (Figur 1.1). Vassdraget har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørsfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas utløp i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- greiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og Ogge-området.

Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord (800-1000 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som rekreasjonsområde for ­regionen.

Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt. 1.2 Kalkingsstrategi Dette gir en total kalkmengde for 2007 ved de seks dose- ringsanleggene på 4579 tonn kalksteinsmel av typen NK3

Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober 1996. I tillegg (86 % CaCO3), noe som er en reduksjon på omlag 1967 til fem hoveddoserere og dosereren i Kateråsåna, kalkes tonn fra året før. Det ble i 2007 kalket med om lag samme innsjøene Ogge og Høvringsvatn samt noen mindre inn- mengde som i 2005. sjøer. Skjellsandkalking skjer også, men årsrapporten skaf- fer ikke oversikt over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust- 1999, og hvert år siden 2001. Høvringsvatn er kalket de Agder v/miljøvernavdelingen fem siste årene.

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd 1.4 Hydrologi 2007 pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar (1991) Meteorologisk stasjon: 38450 (Figur 1.2) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil Årsnedbør 2007: 1170 mm samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre Normalt: 1293 mm forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også % av normalen: 90 sikre bestander av innlandsfisk. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende strekning er pH 6,2 i perioden 15. februar Herefoss 38450 til 30. april, pH 6,4 i perioden 1. mai til 180 30. juni, og pH 6,0 resten av året. 2007 Norm 61-90 160 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (hovedvekt på Ogge og 140 Høvringsvatn) og dosererkalking 120

(fem store doserere + en mindre doserer 100 i Kateråsåna ved Ogge). 80 mm nedbør 60 40 1.3 Kalking i 2007 20 0 I 2007 ble 3 innsjøer kalket med tilsammen 614 tonn jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des kalksteinsmel av typen NK3 (86 % CaCO3). Det var færre Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 ved meteorologisk stasjon innsjøer som ble kalket i forhold til året før, og kalkmeng- Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt den ble redusert med 74 tonn. De to største innsjøene ble (DNMI, 2008). kalket i midten av september, derav Ogge med 366 tonn og Høvringsvatn med 241 tonn. Dette er omtrent samme Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i februar, juni mengde kalk som foregående år. og juli, og meget lav i april, oktober og november, noe som forventes å ha betydning for vannkvaliteten. Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i perioden 2005-2007 er vist i Tabell 1.1.

Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i perioden 2005 til 2007. Det ble benyttet kalktype NK3. Tallene i parentes er antall innsjøer.

År 2005 2006 2007 Doserer v/ Bås 1770 2382 1811 Doserer v/ Skjeggedal 585 632 459 Doserer v/ Vatnedal 35 202 150 Doserer v/ Skåre 536 814 756 Doserer v/ Søre Herefoss 1511 2176 1291 Doserer v/ Kateråsåna 35 70 112 Innsjøer 811 (13) 688 (6) 614 (3) Sum 5248 6964 5193

2 1.5 Stasjonsoversikt

Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovadalsvassdraget er vist i Figur 1.3.

Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annethvert år.

3 2 Vannkjemi

Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504

2.1 Innledning 2.2 Resultater

Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla 2.2.1 Resultater for 2007 Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i 2007 er Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste vist i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i Tabell 2.1. innsjøen har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen.

Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder med ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen Bruk fra slutten av april og ut mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort i mai og november 2007.

Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten i Tovdalsvassdraget i 2007.

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6,5 1,6 19 10 4,5 70 Min 6,2 1,4 0 0 3,5 35 Max 6,7 1,9 53 22 5,8 95 N 17 17 17 17 10 16 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6,5 1,6 22 17 Min 5,8 1,4 0 4 Max 7,1 3,0 74 31 N 12 12 12 11 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6,5 1,6 30 12 Min 6,2 1,3 0 6 Max 6,9 1,9 105 29 N 12 12 12 12 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5,5 0,5 3 33 3,6 14 Min 5,0 0,4 0 8 3,0 2 Max 5,8 0,6 21 65 4,8 28 N 12 12 12 12 12 12 7.5 Uldal Mid 6,3 1,7 41 17 Min 5,8 1,0 0 6 Max 6,9 2,3 115 54 N 12 12 12 12 7.7 Skjeggedalsåna, oppstr. doserer Mid 5,3 0,4 0,0 53 3,8 3 Min 4,7 0,3 0,0 17 2,7 -9 Max 5,7 0,5 0,0 86 5,0 17 N 12 12 12 12 12 12

4 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2007 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget

Resultatene fra automatisk pH-overvåkingsstasjon ved På den anadrome strekningen (representert ved stasjon Boen (Figur 2.1) viser at pH det meste av året holdt Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitetsforbedring de mål som var satt for lakseførende strekning av elva. fra 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok Imidlertid var det i alt fire tilfeller der pH sank under målet. skutt fart etter kalking (Figur 2.5). Verdiene i 2007 ligger Ved tre av tilfellene varte forholdene i for kort tid til at det på omtrent samme nivå som foregående år, med unntak kan ha betydning for fisk. Den 21. mai sank pH til 6,25. at det ble målt lavere konsentrasjoner av kalsium i 2007 Tilstanden vedvarte i 4,5 dager. Dette pH-nivået vil påvirke enn i 2006. Det er funnet en oppadgående trend (14 %) for utvandrende smolt negativt. Undersøkelser i Mandalselva pH i perioden 2000-2007, men ingen signifikant trend for underbygger dette (Hesthagent 2006). Loggeren ble defekt LAl i denne perioden med trendanalyseverktøyet Trend-Y- 18. september. Derfor mangler data en tid før dette ble Tector. ANC lå over 20 µekv/l under hele året (Figur 2.2). utbedret. For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vass- draget var vannkvaliteten i 2007 omtrent som for 2006 eller bedre (Figur 2.3 og 2.4), med unntak av at det 7 pH inn og ut av Herefossfjorden ble registrert noe lavere Lab-pH pH-mål Ca-konsentrasjoner i 2007 enn i 2006.

6,5 pH

6 Tovdalsvassdraget, pH oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 7 6,5 6 5,5 5,5 01.jan 03.mar 03.mai 03.juli 02.sep 02.nov pH 5 4,5 Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon i målområdet 4 for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. Stasjonen er plassert på des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 Boen. pH-verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. pH-målet gjennom året er også markert. Data mangler en periode Tovdalsvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering om høsten. Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna 100 80 Konsentrasjonen av LAl varierte fra 0 til 22 µg/l. Den høy- 60 este konsentrasjonen ble målt 25. april. 40 Lal (µg/l) 20 0 2.2.3 Ukalket referensestasjon des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07

Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i Tovdalsvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Boen Tveitvatn Skjeggedalsåna Tveitvatn utløp, viste verdier omtrent som foregående år. 120 Minimumsverdien for pH (5,0) og verdiene for kalsium var 100 litt lavere enn året før, men endringene var små (Figur 2.2 80 60 og 2.3). 40

ANC (µg/l) 20 Resultatene fra Skjeggedalsåna oppstrøms doserer, viste 0 -20 også små endringer fra samme periode året før (Figur 2.3). des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 Det var litt lavere minimumsverdi og gjennomsnittsverdi for pH enn i 2005. Gjennomsnittsverdien for labilt aluminium Figur 2.2. Resultater for pH, aluminium (LAl) og ANC ved Boen, og var den samme i 2007 som i 2006 (Figur 2.4). Tveitvatn og Skjeggedalsåna oppstrøms kalkdosering i 2007.

5 Herefossfj. ut Herefossfj. inn Tveitvatn, ut Tovdalselva ved Boen bruk 7,0 7,5 6,5 6,0

6,5 pH 5,5

pH . 5,0 5,5 4,5 80 82 84 86 8890 92 94 96 98 00 02 04 06 08 4,5 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.07 Tovdalselva ved Boen bruk 2,5 2,0 Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal 1,5 7,5 1,0 Ca, mg/L 0,5 6,5 0,0

pH . 80 82 84 86 8890 92 94 96 98 00 02 04 06 08 5,5 Tovdalselva ved Boen bruk 4,5 250 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.07 200 150 100 LAl, µg/L Figur 2.3. pH på referansestasjonen Tveitvatn i østre del, samt 50 Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden- ut 0 (øvre figur). Nedre del: pH på referansestasjonen i Skjeggedal og i 80 82 84 86 8890 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. Figur 2.5. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen Bruk. Legg merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking.

Herefossfj. ut Herefossfj. inn Tveitvatn, ut 180 2.2.5 Kalking av sjø 120

. Resultatet fra målingene i Ogge i 2007 er vist i Tabell 2.2.

LAL, µg/L 60 Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra Ogge.

0 Et kalsiuminnhold på ca. 2,7 mg Ca/l ca. 2 måneder etter jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.07 kalking er høyere enn enn 2006-verdiene.

Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal 180 Tabell 2.2. Primærtabell for vannkjemi for innsjøen Ogge 2007.

120 Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk Alk-E . m mg/L mmol/L µekv/L

LAL, µg/L 60 Ogge 10.05.07 3 5,11) 1,35 0,01 0 0 Ogge 10.05.07 10 1,41 0,01 0 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.07 Ogge 10.05.07 20 1,44 0,02 0 Ogge 10.05.07 40 1,42 0,02 0 Figur 2.4. Labilt aluminium på referansestasjonen Tveitvatn Ogge 12.11.07 3 6,8 2,66 0,11 84 i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra nordøst) og Ogge 12.11.07 10 6,7 2,66 0,11 84 Herefossfjorden- ut (øvre figur). Nedre del: Labilt aluminium på Ogge 12.11.07 20 6,6 2,61 0,11 84 referansestasjonen i Skjeggedal, i Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. Ogge 12.11.07 40 6,4 2,13 0,08 53

1) pH-verdiene våren 2007 stemmer ikke overens med øvrig vann- kvalitet i prøven, slik at disse verdiene tas ut av databasen. Analyseresultater fra mai 2008 viser pH i området 6,0-6,3.

6 3 Fisk

Svein Jakob Saltveit1, Åge Brabrand1, Hans Mack Berger2, Trond Bremnes1 , Einar Kleiven3, Henning Pavels1

1LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 2Berger feltBIO, Flygt.6, 7500 Stjørdal 3Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad

3.1 Innledning 3.2 Metode

Laksen forsvant fra Tovdalsvassdraget på slutten av Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 14 stasjoner i 1960-tallet (Sivertsen 1989). Laks fanges igjen i vassdraget lakseførende del av vassdraget i september 2007 (Figur helt i begynnelsen av 1990- tallet, etter å ha vært borte 1.3). Lokalitetene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) fra vassdraget i over 20 år. Dette er før igangsettingen (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt av kalking i vassdraget. Den anadrome strekningen opp til nærmeste mm i felt, og et utvalg av fisken ble konservert til Herefossfjorden ble undersøkt i 1981 (Saltveit 1984). for senere aldersbestemmelse. Det er skilt mellom årsunger Det ble da ikke påvist laksunger i hovedvassdraget, men (0+) og eldre fiskeunger (≥1+). Tetthet er oppgitt som antall et lite antall aureunger ble påvist her. Flest aure, i til dels fisk pr. 100 m2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for store mengder, ble forøvrig funnet i sidebekker helt nederst hele vassdraget. For hele vassdraget er tettheten beregnet i vassdraget. Det ble startet en overvåking av ungfisk av basert både på sum fangst for alle stasjonene samlet og laks og aure i lakseførende del av Tovdalselva i 1995 i basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkelt- forbindelse med planlagt kalking (Larsen 1998), og det er stasjonene. siden da gjennomført årlige fiskeundersøkelser på faste stasjoner. Laks finnes nå på hele den lakseførende delen av Tovdalselva opp til Herefossfjorden. De første obser- vasjonene av laksunger ble gjort i 1997. Det har vært en 3.3 Resultater gradvis økning i utbredelsen; først opp til Flakksvatn, og 3.3.1 Ungfiskundersøkelser deretter opp til Herefossfjorden i 2002 (Larsen et al. 2006). Reetableringen av laksunger har imidlertid gått sakte i Til sammen ble det fanget 388 laksunger og 241 aureunger Tovdalselva. (Tabell 3.1). Antallet er langt høyere enn i 2006. Laks- og aureunger ble påvist på alle stasjonene. Trepigget stingsild Tovdalselva inngår dessuten i ”Reetableringsprosjektet”, og ål ble funnet på noen av stasjonene. og det er blant annet gjennomført egne undersøkelser for å vurdere resultatet av utsettingen av laksyngel i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og årlige utlegginger av øyerogn fra 2000 (bl.a. Barlaup et al. 2005). Det lagt ut merket lak- serogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2000 (Barlaup et al. 2005). Laksyngel som stammet fra rognplantingen har utgjort 20-64 % i 2000-2003 med en synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 2005).

7 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure i Tovdalsvassdraget i september 2007.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100m2 Aure N/100m2 Laks Aure St.sild Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 90 2 54 0 0 0 2,2 30,6 44,7 2 84 26 8 0 0 21,7 12,1 6,2 3,7 3 105 12 15 0 0 11,2 2,1 14,3 0 4 105 16 45 0 0 5,9 9,9 48,1 16,2 5 103 25 1 0 0 25,3 0 1,0 0 6 100 33 21 0 0 27,3 7,4 20,4 2,2 7 90 33 11 0 0 34,8 4,8 12,2 0 8 100 35 3 0 0 25,0 17,2 3,1 0 9 82 28 6 0 0 16,0 18,5 6,1 1,2 10 105 39 26 0 0 30,6 8,6 35,6 1,0 11 144 66 34 5 0 42,5 9,2 23,5 0,6 12 108 26 7 39 0 26,5 7,7 7,4 0 13 129 1 6 10 0 0 0,8 4,8 0 14 174 46 4 2 1 26,9 3,5 3,4 0

Totalt 1519 388 241 56 1 21,1 ± 1,2 6,7 ± 0,3 13,6 ± 0,8 4,1 ± 1,3

Gj.sn. 21,0 ± 6,7 7,4 ± 3,0 15,5 ± 7,4 5,0 ± 6,4

Laks De fleste årsungene av laks var mellom 50 til 70 mm, men 10 LAKS N= 388 noen var svært små (Figur 3.1). Gjennomsnittslengden til 8 årsungene var 59,4 ± 0,9 mm. Dette er langt høyere enn i 6 0+ 2006, da gjennomsnittslengden var 45 mm. De fleste eldre 4 laksungene var mellom 90 og 130 mm. Lengden av ett- og PROSENT Eldre to-årige laksunger var henholdsvis 103 og 125 mm i 2007. 2 For 1+ var det 2 cm lengre enn i 2006, mens 2+ var 1cm 0 lengre i 2007. 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210 LENGDE I MM Den totale tettheten av årsunger ble høsten 2007 beregnet 2 10 til 21,1 fisk pr. 100 m (Figur 3.2). Tettheten av eldre laks­ AURE N= 241 2 unger, 1+ og 2+, var 6,7 fisk pr. 100 m . De høyeste tett- 8 hetene av årsunger ble funnet på stasjon 11, 7 og 10, som 0+ 6 alle hadde mer enn 30 fisk pr. 100 m2 (Tabell 3.1). Stasjon 4

9, 8 og 12 hadde de høyeste tetthetene av eldre laksunger. PROSENT Årsunger ble ikke funnet på stasjon 1 og 13, mens det ikke 2 Eldre var eldre laksunger på stasjon 5 (Tabell 3.1). 0 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210

LENGDE I MM

Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Tovdalselva i september 2007.

8 Aure 3.3.2 Fangststatistikk Aureungene målte fra 40 til noe over 200 mm (Figur 3.1). Det var en relativt stor spredning størrelsen på årsungene Tovdalselva var på 1800-tallet en god lakseelv, med bety- (0+), der de største som var mellom 75 og 78 mm ble fun- delige fangster av anadrom fisk. På 1930-40- tallet gikk net på stasjon 1, utløpet av Herefossfjorden, Årsungene fangstene ned til under 1 tonn og på slutten av 1960-tallet var i gjennomsnitt 59,4 ± 0,9 mm. Dette var 6 mm lengre forsvant elvas egen laksestamme og det ble ikke oppgitt enn i 2006 og 1,1 mm lengre enn i 2005. Materialet før fangster av anadrom før i 1993 (Figur 3.3). Fangstene 2006 var spritfiksert. Gjennomsnittslengden til spritfikserte var imidlertid ubetydelige fram til 2000. Smålaks med hele ettårige aureunger var 126 mm i 2007, som var ca. 35 mm oppvekstfasen i Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2000 lengre enn i 2006. Lengden til 2+ var 171 mm. eller 2001 (Larsen et al. 2006) etter at vassdraget ble kalket, noe som vises ved en mindre fangstøkning disse Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 13,6 fisk årene (Figur 3.3). Laksen har imidlertid hatt problemer pr. 100 m2, mens tettheten av eldre aureunger var 4,1 med å forsere Boenfossen ved vannføringer høyere enn fisk pr. 100 m2 (Figur 3.2). Høyest tetthet av årsunger ble 5-10 m3/s (Lamberg 2003; 2004). Heller ikke ved vannfø- beregnet på stasjon 4, 10 og 1, der det ble funnet mer enn ringer mindre enn 1 m3/s var det mulig å forsere fossen. 30 fisk pr. 100 m2 (Tabell 3.1). Det ble bare funnet eldre Høsten 2003 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som aureunger på syv av lokalitetene, og tettheten var høy bare gjør at oppvandringen av laks og sjøaure vil foregå mer på to av disse. uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 2006). Det var en liten fangstøkning i 2004 (481 kg laks), mens det var en signifikant fangstøkning i 2005 og ytterligere i 2006, da 50 det ble tatt 1650 kg laks (Figur 3.3). Selv om det var en LAKS 0+ Eldre reduksjon i fangsten av laks til 1078 kg i 2007 er denne fangsten sammen med fangstene av laks i 2005 og 2006 40 de høyeste på mer enn 50 år. Fangstene av sjøaure viser en svak økning etter 2000, men det fanges generelt lite

2 sjøaure i elva (Figur 3.3). I 2006 ble det tatt 94 kg, som er 30 den desidert høyeste fangsten i perioden. I 2007 ble det tatt like mye som i 2005, 52 kg.

Antall pr. 100 m Antall pr. 20

2000 10 Laks Aure 1500

0 1000

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 i kg Vekt 500 50 AURE 0+ Eldre 0 1990 1995 2000 2005

40 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Tovdalselva i perioden 1972 til 2007. 2 30

Antall pr. 100 m Antall pr. 20

10

0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Tovdalselva i perioden 1995 til 2007. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006).

9 3.4 Diskusjon De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet i 2005, da årsunger for første gang ble funnet på samtlige Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk lokaliteter. I 2006 ble årsunger funnet på 10 stasjoner, fiske­apparat og resultatene vil derfor referere til en begren- mens de i 2007 igjen var tilstede på samtlige med unntak set del av elva nær land. En sammenligning av tettheter av stasjon 1. Funn av eldre laksunger her tyder imidlertid mellom år er derfor vanskelig, dersom vannføring og der- på at det var årsunger her også i 2006 selv om de da ikke ved det areal som undersøkes ikke er det samme ulike år. ble påvist. Siden undersøkelsene startet er det bare i 2003, Lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring 2004 og 2005 at det beregnes høyere tettheter av 0+ enn kan gi lavere tettheter pr. arealenhet (Jensen og Johnsen i 2007. 1988, Saksgård og Heggberget 1990). Variasjoner i tett- het mellom år må derfor brukes med forsiktighet, da andre Reetableringen av laksunger har tatt lang tid i Tovdalselva, årsaker enn endret rekruttering enkelte år kan være årsak og tettheten av laksunger har også vært lavere enn for- til at det enkelte beregnes mye eller lite fisk i elva. ventet etter kalking (Larsen et al. 2006). Fem år etter kal- kingsstart høsten 1996, altså i 2001, var det fortsatt bare 6 Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på individer 0+ pr. 100 m2 i gjennomsnitt i elva. I 2002 skjedde grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på det en endring, og den positive utviklingen forsterkes fram gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitet­ til 2005 da den gjennomsnittlige tettheten av årsunger var ene. Begge beregningsmetoder ga et tilnærmet samme 35 individ pr. 100 m2. Sett i forhold til de senere år, må totalestimat for elva, men usikkerheten i estimatet basert tettheten av ungfisk beregnet i 2007 karakteriseres som på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stort (svært tilfredsstillende. stort konfidensintervall) og gjør denne beregningsmetoden uegnet i vurderingene. Det ble fanget ettårige laksunger for første gang i 1998, og som forventet i de områdene der det året før ble påvist 0+ Sammenlignet med flere av de andre elvene, er ikke tett- (Larsen et al. 2006). Først i 2001 ble det funnet eldre laks­ heten som beregnes i Tovdalselva høy, spesielt gjelder det unger ovenfor Flakksvatn. Den gjennomsnittlige tettheten tettheten av eldre laksunger, som generelt sett må karakte- av eldre laksunger var lav, og så sent som i 2002 var det riseres som liten. Det er heller ingen sammenheng mellom fortsatt bare om lag ett individ pr. 100 m2 i gjennomsnitt for tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. Siden elva. I 2003 var det imidlertid en markert økning i tettheten det her er mer en samvariasjon, så forsterker det inntryk- av eldre laksunger (ca. 14 individ pr. 100 m2 i gjennomsnitt). ket av at dette kan skyldes ulik vannføring og vanndekket Etter en uventet nedgang i 2004 var det en svak oppgang i areal. For eksempel er tettheten av begge aldersgrupper tettheten av eldre laksunger i 2005, da gjennomsnittlig tett- høy i 2003 og de høye tetthetene av 0+ i 2003 ga ikke en het var ca. 7 individ pr. 100 m2 (Larsen et al. 2006), som tilsvarende økning i tetthet av eldre laksunger i 2004. er den samme som i 2007. De høyeste tettheter var i 2005 som i 2007 på stasjoner like ovenfor Flakksvatn. De svært lave tetthetene som ble beregnet både for laks- og aureunger i 2006 har trolig sin forklaring i nettopp høy I forbindelse med Reetableringsprosjektet er det lagt og stigende vannføring da undersøkelsen ble gjennom- ut merket lakserogn fordelt på flere områder mellom ført (Saltveit et al. 2007). I tillegg var det perioder med Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 2000 (Barlaup kraftig regn som ga blakket vann. Høye tettheter av eldre et al. 2005). Funn av umerket årsyngel i 2000 og 2001 viste laks­unger i 2007 er en god indikasjon på at tettheten av imidlertid at det også var naturlig rekruttering av laks på årsunger og derved rekrutteringen var langt bedre i 2006 denne strekningen. Laksyngel som stammet fra rognplant­ enn den tettheten av 0+ som da ble beregnet ga inntrykk ingen har utgjort 20-64 % i 2000-2003 med en synkende av. Den totale tettheten av årsunger i 2006 ble beregnet tendens i perioden (Barlaup et al. 2005). Dette viser at den til bare 7,3 fisk pr. 100 m2, som var den laveste 0+ tetthet naturlige reetableringen av laksunger har gått parallelt. siden 2001.

Tettheten av eldre laksunger i 2007 var 6,7 fisk pr. 100 m2. Den samme tettheten ble beregnet i 2005 og dette er den nest høyeste tettheten av eldre laksunger som er beregnet i Tovdalselva siden undersøkelsene startet (Larsen et al. 2006). Bare 2003 har høyere tettheter, se ovenfor.

10 Aure Til tross for relativt store variasjoner i tettheten av 0+, har Det har vært en jevnt høy forekomst av aureyngel i tettheten av eldre aureunger vært relativt stabil i perioden Tovdalselva helt siden undersøkelsene startet i 1995 fram til 2005, og variert i gjennomsnitt mellom 2 og 7 individ (Larsen et al. 2006). Aure har sannsynligvis ikke vært helt pr. 100 m2. Tettheten beregnet i 2007 er relativt høy sam- borte fra vassdraget. På strekningen opp til Herefossfjorden menlignet med tidligere år, og ligger innenfor variasjonsom- ble det i 1981 funnet aure (Saltveit, 1984), og spesielt rådet i perioden, og er blant de høyeste som er beregnet enkelte bekker i nedre del hadde da høye tettheter. I selve etter 2000. Det er høyere tettheter av aureunger beregnet elva har det imidlertid vært en økning i antall aureunger på stasjonene med nær tilknytning Herefossfjorden og sammenlignet med begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit Flakksvatn enn ellers i elva. Relativt høye tettheter av 0+ 1984). aure i Tovdalselva sammenlignet med de andre kalkete elvene kan derfor ha sin naturlige forklaring, nemlig at Tettheten av årsunger økte de første årene etter kalking, dette kan være rekrutter av innlandsaure. Mange av rekrut- men har i de senere år vært på et nivå tilsvarende perio- tene kan vandre tidlig inn i innsjøene, slik at tettheten som den før kalking eller noe høyere. Tetthetene av 0+ som ble måles av eldre aureunger blir lavere enn forventet ut fra 0+ beregnet i 2006 var den laveste som ble beregnet siden tetthet. Det fanges også lite sjøaure i elva, noe som også overvåkningen startet i 1995. Selv om reduksjonen i tett- indikerer stasjonær aurebestand. het da syntes dramatisk, ble det konkludert med at det nødvendigvis ikke indikerte krise i rekrutteringen hos aure (Saltveit et al. 2007). Tettheten av eldre aureunger i 2007 understøtter at rekrutteringen av aure var bedre i 2006 enn det resultatene for 0+ tetthet viste. Som tidligere nevnt var det økende vannføring og nedbør da undersøkelsen ble gjennomført, noe som trolig var en medvirkende årsak til at det ble fanget få 0+ i 2006.

11 4 Samlet vurdering

4.1 Vannkjemisk og biologisk 4.2 Vurdering av kalkingen og måloppnåelse eventuelle anbefalinger om tiltak

4.1.1 Vannkjemi Kalkingsstrategien er tilfredsstillende og bør fortsette om lag som tidligere. Kalkdosene i Uldalsgreina må økes på Det foreligger relativt sparsomt analysemateriale fra vinteren og våren. Kalkingsstrategi for sidevassdraget fra sidevassdraget Ogge som renner ut i midtre del av Ogge vurderes nærmere etter 2008 når det foreligger nye lakse­førende strekning. Kalkingsstrategi for dette området analysedata. vurderes nærmere etter 2008 når det foreligger nye ana- lysedata. Til tross for økt dosering i Uldalsgreina er vannkvaliteten fortsatt ikke akseptabel fram til mai, men forholdene har Vannkvaliteten i målområdet for kalkingsvirksomheten i blitt mer stabile etter flytting av dosereren i Hovlandsåna Tovdalselva (Boen beliggende nederst i vassdraget) er i lenger ned i vassdraget til Skåre. Dosereren på Skåre har hovedsak god. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) blitt forbedret høsten 2006 slik at den kan dosere ut større er relativt lav (mindre enn 22 µg/l) og syrenøytraliserende kalkmengder. kapasitet (ANC) er høyere enn referanseverdien 20 µekv/l. Det ble imidlertid registrert fire hendelser i 2007 der pH ble registrert til å være lavere enn det fastsatte pH-målet. 4.3 Øvrige anbefalte tiltak Den ene (21. mai) vedvarte i 4,5 døgn, og kan ha påvirket utvandrende smolt negativt. Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Vannkvaliteten i Uldalsgreina i vestre del av vassdraget er etter hvert blitt bedre etter flyttingen av doserer lenger ned Andre mulige årsaker til mindre fisk enn forventet, for i vassdraget til Skåre, men data fra 2007 viser at anleg- eksempel problemer med giftig Al i brakkvannbør utredes. gene i Uldalsgreina fortsatt ikke gir akseptabel vannkvalitet fram til mai til tross for økning i kalkdosering ved Skåre og i Vatnedalsåna fra 2005. I vinterhalvåret bør pH-verdien økes til over 6,0. Det er spesielt viktig at bufferkapasiteten er god sent på vinteren og på våren fordi det da går for- holdsvis mye vann gjennom Uldalsgreina på grunn av kraft- produksjon, og fordi belastningen på Herefossanlegget ellers kan bli vel stor.

4.1.2 Fisk

For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode resultater både i form av økt produksjon av ungfisk og økte fangster. Reetableringen har imidlertid tatt lenger tid enn forventet, da betydelige økninger i fangst ble registrert først ti år etter at kalking ble iverksatt. Noe av dette kan skyldes proble- mer for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i forhold til de senere år, må tettheten av ungfisk i 2007 karakteriseres som tilfredsstillende, men noe dårligere enn forventet ettersom laksen nå lett kan vandre forbi Boenfossen. Sjøaurebestanden er liten, men også for denne er det en økning i fangst. Tettheten av årsunger av aure er høyere enn størrelsen på sjøaurebestanden tilsier, men da de høy- este tetthetene finnes i tilknytning til innsjøene, er mye av dette stasjonær fisk.

12 5 Litteratur

Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Kleiven, E. & Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av laks i Moen, V. 2005. Utlegging av øyerogn som kultiveringsstra- forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva tegi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. Årsrapport og Mandalselva. Årsrapport 1998. I: Johnsen, B.O. (red). for 2004. - Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Reetableringsprosjektet. Årsrapport 1998. DN Utredning Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004. DN 1999-7: Vedlegg 3. 27s. Utredning 2005-10: 8-14. Høgberget, R. 2008. Sammenstilling av pH fra automatisk Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. prøvetaking 2007. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: Jensen, A.J. og Johnsen, B.O. 1988. The effect of flow on 9-43. the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23:1724-1729. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. Notat Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., 2007-2. Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kalking i vann og DN, nr. 1994-10. 98 s. vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. Notat 2006-1. Larsen, B.M. 1998. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjek- DNMI 2008. Nedbørhøyder for 2007 fra meteorologisk ter 1995. DNnotat 1998-1: 52-53. stasjon Herefoss, samt normalperioden 1961-1990. Meteorologisk institutt, Oslo. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E. og Kvellestad, A. 2006. Tovdalsvassdraget. 5 Anadrom fisk. Kalking i vann Fjellheim, A. and Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. Biological monitoring of streams and lakes. The Science of DN-notat 2006-1: 50-54. the Total Environment 96: 57-66. Raddum, G., Rosseland, B.O. & Bowman, J. 1999: Fjellheim, A. and Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Workshop on biological assessment and monitoring; eva- Biological monitoring of streams and lakes. The Science of luation and models. NIVA Rapport 4091. the Total Environment 96: 57-66. Saksgård, L. og Heggberget, T.G. 1990. Estimates of den- Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering av laks sity of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005. north Norwegian river. s. 102-108. In: Cowx, I.G. (Ed.). DN-utredning 2006-4. Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Hindar, A. & Enge, E. 2006. Sjøsaltepisoder under vinter- stormene i 2005 – påvirkning og effekter på vannkjemi i Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vassdrag. NIVA Rapport, LNR 5114-2006. 48 s. vurdering av den lakseførende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: 1-27. Hindar, A. 1991. Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. O-91032, NIVA-Sørlandsavdelingen, Grimstad. 31 s. Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefisk- bestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: 1-28. Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva Weideborg, M. 2007. 2. Vannkjemi. Tovdalsvassdraget. og Mandalselva. Årsrapport 1998. I: Johnsen, B.O. (red). Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av Reetableringsprosjektet. Årsrapport 1998. Større prosjekter 2006. DN-notat 2007-2.

13 35 0,444 52 0,405 -N Tot-N Tot-P ANC Si 3 NO 4 2 2,25 0,3 1,81 0,23 3,3 1,9 140 2,16 0,26 1,63 0,17 2,7 1,7 121 1,91 1,99 1,98 2,09 3,34 1,99 1,81 1,88 1,61 Si Silisium ANC Syrenøytraliserende kapasitet Tot-P Total fosfor Sulfat -N Nitrat -N Ammonium 3 4 4 Tot-N Total nitrogen NH NO SO mg/L µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 09.01.2007 6,2 1,39 10 80 64 16 05.02.2007 6,3 1,53 10 126 115 11 Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 06.03.200710.04.2007 6,225.04.2007 6,5 1,42 6,5 1,63 10 1,6 10 111 0 110 105 98 6 90 12 4,4 68 4,4 1,99 22 2,19 0,24 0,25 1,59 1,83 0,16 0,19 2,6 2,6 1,7 1,9 145 158 245 255 3 3 45 62 1,01 1,07 02.05.200707.05.2007 6,514.05.2007 6,6 1,61 6,7 1,66 21 1,73 10 76 10 78 61 71 70 15 59 8 3,6 12 3,5 1,83 0,21 1,8 1,34 0,22 0,18 1,28 2,1 0,16 1,6 2 107 1,5 227 110 4 267 59 3 0,837 64 0,8 21.05.2007 6,5 1,6 10 63 63 0 29.05.2007 6,4 1,7 0 73 63 10 05.06.200702.07.2007 6,7 6,5 1,73 1,5 10 53 67 72 48 64 19 3,5 8 1,99 0,25 1,5 0,18 2,5 1,6 80 161 4 65 0,594 06.08.200701.09.2007 6,501.10.2007 6,6 1,5505.11.2007 6,6 1,8 1003.12.2007 6,5 1,87 21 6,3 1,77 67 2108.01.2007 1,59 53 75 6,6 59 62 53 3,01 63 84 8 55 104 32 12 5,2 80 7 99 5,8 101 1,85 4 5,5 5 2,10 0,24 70 4,5 2,35 0,27 1,38 4,9 31 2,37 0,28 0,22 1,5 2,16 0,29 1,8 2,1 0,11 0,27 2,19 0,24 1,98 1,6 1,85 0,31 1,54 2,5 0,25 71 2,69 76 1,7 2,3 1,67 249 108 1,7 121 250 7 2070 110 400 7 110 10 10 62 84 0,629 95 6 85 0,762 0,977 0,825 79 1,05 05.02.2007 6,4 1,39 10 129 110 19 05.03.2007 6 1,35 0 136 110 26 02.04.2007 5,8 1,35 0 132 104 28 07.05.2007 6,4 1,51 0 78 53 25 TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Kond Konduktivitet 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk Nr. Stasjon 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7- 1 Boen Bruk 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp LAl Labilt aluminium K Kalium Vedlegg A. Primærdata – Vedlegg vannkjemi 2007 Forkortelser: Ca Kalsium ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium Alk-E Alkalitet

14 -N Tot-N Tot-P ANC Si 3 NO 4 1,7 1,6 1,8 1,9 2,3 1,6 1,7 1,8 1,83 2,21 1,64 1,87 2,28 1,36 1,62 2,05 1,44 1,84 1,83 mg/L µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 5,5 0,47 0 102 64 38 4,8 1,1 0,14 0,75 0,023 1 1,16 37 210 14 10 0,615 05.06.2007 6,7 1,46 10 55 48 7 02.07.2007 6,7 1,46 21 48 44 4 Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 02.10.200705.11.2007 5,703.12.2007 5,7 0,59 5,8 0,58 0 0,57 10 10 73 70 144 49 60 100 24 10 44 3,9 3,1 4,4 1,1 1,3 1,4 0,14 0,15 0,85 0,18 1,5 0,11 1,25 0,13 1,29 0,17 1,16 1,3 1,3 1,75 53 1,5 69 200 81 250 13 340 3 14 5 0,575 28 26 0,767 1,18 03.08.2007 6,5 1,35 21 78 64 14 01.09.2007 6,3 1,5 10 84 71 13 02.10.200705.11.2007 6,4 1,61 7 21 2,05 63 59 66 55 11 03.12.2007 7,1 1,7 74 96 85 11 08.01.200705.02.2007 5,105.03.2007 5,6 0,4502.04.2007 5,5 0,53 007.05.2007 0,61 5 005.06.2007 5,4 0,49 113 002.07.2007 5,8 0,47 11303.08.2007 5,7 0,52 48 0 0 9601.09.2007 5,6 0,46 68 65 0 124 0,43 64 45 21 3,7 85 77 3,60 32 65 1,28 53 46 47 3,4 1,23 0,15 48 32 80 38 3,3 0,16 0,92 1,21 17 3,1 0,11 49 0,9 1,31 8 0,17 3,0 0,74 1,3 1,06 0,12 31 0,15 3,1 0,96 0,12 0,13 0,84 1,6 3,9 1 0,94 0,13 0,73 0,09 1,3 1,3 0,9 0,12 0,08 84 0,8 1,3 1,3 99 0,83 1,1 0,12 0,1 1,2 207 124 0,22 0,97 0,7 166 1,2 87 150 1 6 0,07 58 1,1 6 178 1,1 0,96 4 193 14 41 61 1 2 3 0,862 22 3 169 230 0,895 45 7 1,02 10 5 8 194 0,558 0,576 12 21 6 0,298 0,167 7 0,518 4 Tveitvatn, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7- 7-2 Herefossfjord, utløp Nr. Stasjon 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7-2 Herefossfjord, utløp 7- 3 Herefossfjord, innløp N 08.01.2007 6,3 1,25 10 97 68 29 7- 3 Herefossfjord, innløp N 05.02.2007 6,6 1,73 21 111 100 11 7- 3 Herefossfjord, innløp N 05.03.2007 6,4 1,83 10 97 82 15 7- 3 Herefossfjord, innløp N 02.04.2007 6,2 1,49 0 106 96 10 7- 3 Herefossfjord, innløp N 07.05.2007 6,2 1,49 53 71 60 11 7- 3 Herefossfjord, innløp N 05.06.2007 6,8 1,63 10 55 49 6 7- 3 Herefossfjord, innløp N 02.07.2007 6,4 1,72 105 32 26 6 7- 3 Herefossfjord, innløp N 03.08.2007 6,6 1,5 21 69 58 11 7- 3 Herefossfjord, innløp N 01.09.2007 6,5 2 21 83 71 12 7- 3 Herefossfjord, innløp N 02.10.2007 6,8 1,92 32 57 45 12 7- 3 Herefossfjord, innløp N 05.11.2007 6,9 1,77 42 56 47 9 7- 3 Herefossfjord, innløp N 03.12.2007 6,4 1,35 32 123 110 13 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp 7- 4 Tveitvatn, utløp

15 -N Tot-N Tot-P ANC Si 3 NO 4 2 2,1 2,2 2,3 2,13 1,48 1,76 1,53 1,84 1,97 1,63 2,04 5,0 1,56 0,16 1,31 0,098 1,3 1,4 51 300 3 17 1,22 54 mg/L µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 08.01.2007 6,5 1,88 42 88 65 23 05.02.2007 5,9 0,97 0 137 111 26 Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 05.03.2007 6,2 1,31 0 104 91 13 02.04.2007 5,8 1,18 0 117 102 15 07.05.2007 6,6 1,84 21 81 68 13 05.06.2007 6,9 2,21 32 68 61 7 02.07.2007 6,3 1,78 63 86 79 7 03.08.2007 6,5 1,58 21 89 76 13 01.09.2007 6,2 2 115 99 86 13 02.10.2007 6,4 2,32 94 54 05.11.2007 6,2 1,76 63 78 72 6 03.12.2007 6,2 1,35 42 122 111 11 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal Nr. Stasjon 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7 -5 Uldal 7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos 05.06.20077- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos 02.07.20077- 5,47 Skjeggedalsåna, oppstr dos 03.08.20077- 5,67 0,4 Skjeggedalsåna, oppstr dos 01.09.20077- 5,47 0,44 Skjeggedalsåna, oppstr dos 02.10.2007 07- 5,37 0,37 0 Skjeggedalsåna, oppstr dos 05.11.2007 5,3 0,41 0 03.12.2007 5,7 75 0,45 0 70 5,3 0,48 111 0 47 0,35 53 110 0 28 66 141 0 17 63 2,7 45 119 3,9 70 47 183 1,18 4,4 81 1,14 71 4,2 0,14 117 1,04 38 0,15 4,1 1,1 66 1,2 0,13 1,09 3,5 1,46 0,08 0,9 0,16 0,09 1,4 0,16 1,6 0,04 1,6 1 1,24 0,18 1,3 1,2 1,3 0,012 0,12 1,33 1,2 23 1,2 1,67 17 0,11 1,34 1,55 23 1,73 124 150 1,87 30 30 174 5 3 56 210 170 8 240 3 6 7 5 5 0,363 3 0,463 11 4 0,498 3 0,821 0,629 1,05 7 -5 Uldal 7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos 07.05.2007 5,1 0,38 0 111 51 60 2,9 1,24 0,14 1,09 0,08 1,6 1,5 61 188 3 -4 0,714 7 -5 Uldal 7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos 05.03.2007 02.04.2007 5,2 4,7 0,53 0,3 0 0 124 162 70 101 54 61 3,1 3,7 1,42 1,61 0,19 0,14 1,27 1,03 0,1 0,07 1,7 1,6 1,6 1,4 137 63 140 156 14 3 9 -9 1,17 0,804 7 -5 Uldal 7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos7- 7 Skjeggedalsåna, oppstr dos 08.01.2007 05.02.2007 4,9 5,1 0,3 0,41 0 0 150 151 64 83 86 68 4,1 3,5 1,64 1,5 0,14 0,16 1,1 1,17 0,08 0,08 1,6 2 1,2 1,4 49 71 152 172 5 5 0 -7 1 1,07

16