DOCSLIB.ORG

Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006 169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland. Foto: Trygve Hesthagen NØKKELORD Fisk, innsjø, forsuring, fiskestatus, endring, vannkvalitet KEY WORDS Fish, lakes, acidification, fish status, improvement KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer 7485 Trondheim Gaustadalléen 21 Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 3 NINA Rapport 169 Sammendrag Hesthagen, T. & Østborg, G. 2008. Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. NINA Rapport 169. 114 s. I Sør-Norge har det vært omfattende skader på fiskebestander pga forsuring i mange vass- drag. Skadeomfanget pr. 1990 er tidligere dokumentert, både mht antall skadde og tapte be- stander i innsjøer og størrelsen på berørt areal (innsjø – og landareal). I denne rapporteren har vi beregnet størrelsen på arealet med forsuringsskadde fiskebestander pr. 2006. Kartlegging- en er gjort ved å sende ut spørreskjema og å intervjue personer med god kunnskap om fisk i aktuelle kommuner. Fiskebestandene i kalkede innsjøer antas å være skadde eller tapte. Be- regningene av skadeareal pr. 1990 ble opprinneleg gjort ved å plotte den geografiske lokalise- ringen av innsjøer med berørte fiskebestander på kart med målestokk fra 1:420.000 til 1:1.000.000, avhengig av størrelsen på hvert fylke. Deretter ble skadeområdene avgrenset på et subjektivt grunnlag, dvs uten å ta hensyn til avstanden mellom innsjøer med berørte bestan- der. Arealene ble deretter manuelt beregnet. For å få mer nøyaktige tall for skadeareal pr. 1990, ble innsjøer med berørte fiskebestander plottet på kart med målestokk 1:50000. Vi har forutsatt at dersom en gruppe innsjøer med berørte bestander skal tilhøre samme skadeområ- de, må de ligge mindre enn 3 km fra hverandre. Beregningene pr. 1990 ble gjort på basis av et stort datagrunnlag, med rundt 7.200 skadde eller tapte bestander. Av ressursmessige hensyn var det ikke mulig å samle opplysninger om fiskestatus for like mange fiskebestander ved un- dersøkelsen pr. 2006. Informantene ble derfor bedt om å angi utstrekningen av dagens skade- områder i sin kommune. De nye beregningene pr. 1990 ga et skadeareal på 20.446 km2. Til- svarende metodikk ble benyttet på 2006-materialet, som ga et skadeareal på 13.326 km2. Det innebærer at det har vært en reduksjon i skadeareal på rundt 38 % i løpet av de siste 15 åra. Vest-Agder og Aust-Agder har fortsatt de største fiskeskadene pga forsuring, med berørte are- al på henholdsvis 3.727 og 3.718 km2. Det har også vært små endringer i fiskeskadene i løpet av de siste 15 åra i disse fylkene. Viktige unntak er enkelte områder av Sira- og Tovdalsvass- draget. Hordaland og Hedmark har hatt en kraftig reduksjon i sine fiskeskader, der arealene nå utgjør henholdvis 537 og 451 km2. Akershus, Buskerud, Telemark og Rogaland har også langt mindre fiskeskader enn tidligere, med berørte areal på henholdsvis 584, 832, 788 og 1.305 km2. Disse skadereduksjonene antas å ha sammenheng med en bedret vannkvalitet i løpet av de siste åra, med økt pH og lavere innhold av giftig aluminium. Dette har også ført til at mange kalkingsprosjekt har blitt avsluttet. Det antas at de forsuringsrelaterte fiskeskadene vil bli ytter- ligere redusert, men omfanget vil avhenge av den vannkjemiske utviklingen. Trygve Hesthagen & Gunnel Østborg, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. [email protected] 5 NINA Rapport 169 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................ 5 Innhold ...................................................................................................................................... 6 Forord ....................................................................................................................................... 7 1 Innledning ............................................................................................................................ 8 2 Metoder .............................................................................................................................. 10 3 Resultater .......................................................................................................................... 11 3.1 Antall tapte og skadde aure- og abborbestander i ulike fylker ..................................... 11 3.2 Endringer i areal med fiskeskader fra rundt 1990 til 2006 i ulike fylker ....................... 11 3.3 Fiskeskader i ulike fylker ............................................................................................. 13 3.3.1 Østfold ........................................................................................................... 13 3.3.2 Oslo & Akershus ........................................................................................... 17 3.3.3 Hedmark ....................................................................................................... 22 3.3.4 Oppland ........................................................................................................ 30 3.3.5 Buskerud ....................................................................................................... 34 3.3.6 Vestfold ......................................................................................................... 39 3.3.7 Telemark ....................................................................................................... 41 3.3.8 Aust-Agder .................................................................................................... 47 3.3.9 Vest-Agder .................................................................................................... 57 3.3.10 Rogaland ....................................................................................................... 66 3.3.11 Hordaland ..................................................................................................... 72 3.3.12 Sogn og Fjordane .......................................................................................... 85 3.3.13 Møre og Romsdal .......................................................................................... 95 3.3.14 Sør-Trøndelag ............................................................................................... 96 3.3.15 Finnmark ....................................................................................................... 96 4 Diskusjon ........................................................................................................................... 97 5 Referanser ....................................................................................................................... 100 Vedlegg: Naturens Tålegrenser - Oversikt over utgitte rapporter .................................. 107 6 NINA Rapport 169 Forord Rapporten er skrevet på oppdrag for Direkoratet for naturforvaltning (DN) under programmet Naturens Tålegrenser. Else Løbersli har vært kontaktperson hos DN. Materialet over endringer i fiskestatus er i hovedsak samlet inn i løpet av perioden 2004-2006. Det er basert på opplys- ninger gitt ved intervjuer eller besvarelser av utsendte spørreskjema til aktuelle personer i den enkelte kommune. Vi har kun samlet inn data fra forsuringsrammede områder i Sør-Norge. Vi takker alle som har bidratt med opplysninger om fiskestatus. Opplysninger om forsuringssitua- sjonen for de enkelte
Load more

Recommended publications
  • Aalseth Aaron Aarup Aasen Aasheim Abair Abanatha Abandschon Abarca Abarr Abate Abba Abbas Abbate Abbe Abbett Abbey Abbott Abbs
    BUSCAPRONTA www.buscapronta.com ARQUIVO 35 DE PESQUISAS GENEALÓGICAS 306 PÁGINAS – MÉDIA DE 98.500 SOBRENOMES/OCORRÊNCIA Para pesquisar, utilize a ferramenta EDITAR/LOCALIZAR do WORD. A cada vez que você clicar ENTER e aparecer o sobrenome pesquisado GRIFADO (FUNDO PRETO) corresponderá um endereço Internet correspondente que foi pesquisado por nossa equipe. Ao solicitar seus endereços de acesso Internet, informe o SOBRENOME PESQUISADO, o número do ARQUIVO BUSCAPRONTA DIV ou BUSCAPRONTA GEN correspondente e o número de vezes em que encontrou o SOBRENOME PESQUISADO. Número eventualmente existente à direita do sobrenome (e na mesma linha) indica número de pessoas com aquele sobrenome cujas informações genealógicas são apresentadas. O valor de cada endereço Internet solicitado está em nosso site www.buscapronta.com . Para dados especificamente de registros gerais pesquise nos arquivos BUSCAPRONTA DIV. ATENÇÃO: Quando pesquisar em nossos arquivos, ao digitar o sobrenome procurado, faça- o, sempre que julgar necessário, COM E SEM os acentos agudo, grave, circunflexo, crase, til e trema. Sobrenomes com (ç) cedilha, digite também somente com (c) ou com dois esses (ss). Sobrenomes com dois esses (ss), digite com somente um esse (s) e com (ç). (ZZ) digite, também (Z) e vice-versa. (LL) digite, também (L) e vice-versa. Van Wolfgang – pesquise Wolfgang (faça o mesmo com outros complementos: Van der, De la etc) Sobrenomes compostos ( Mendes Caldeira) pesquise separadamente: MENDES e depois CALDEIRA. Tendo dificuldade com caracter Ø HAMMERSHØY – pesquise HAMMERSH HØJBJERG – pesquise JBJERG BUSCAPRONTA não reproduz dados genealógicos das pessoas, sendo necessário acessar os documentos Internet correspondentes para obter tais dados e informações. DESEJAMOS PLENO SUCESSO EM SUA PESQUISA.
    [Show full text]
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • Last Ned Faktaark Om Eikeren
    www.nina.no Overvåking av fisk i store innsjøer: EIKEREN Eikeren ble i 2015 og 2019 under- søkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Un- dersøkelsene inngår i et langsik- tig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. BELIGGENHET: Øvre Eiker (Viken), Holmestrand (Vestfold og Telemark) VANNREGION/-OMRÅDE: Innlandet og Viken/Eikeren HØYDE OVER HAVET: 19 m Fiskearter i Eikeren. Tegninger: Eldar Olderøien INNSJØAREAL: 2 27,7 km Innsjømiljø MAKS DYP: Eikeren er en del av Drammensvassdraget. Innsjøen er regulert med en regule- 156 m ringshøyde på 1,8 m. I nordvest henger den sammen med det grunne Fiskumvan- NEDBØRFELT: net gjennom et trangt sund. Nedbørfeltet er dominert av skog (77 %), men det er 343 km2 også en betydelig andel dyrket mark (9 %). I 2019 var fosforkonsentrasjonen lav (4,5 μg/L), mens nitrogenkonsentrasjonen på 773 μg/L var høyere enn i noen av Eikeren viser noen tegn til eutro- de øvrige store innsjøene. Sammen med forhøyede konsentrasjoner av ammo- fiering, men de fleste kvalitets- nium indikerte dette betydelige nitrogentilførsler fra jordbruksområdene rundt elementene har ‘svært god’ eller ‘god’ tilstand. Eikeren tilfredsstil- innsjøen. Gjennomsnittlig siktedyp i 2019 var 7,7 m. Eikeren er moderat kalkrik ler likevel ikke miljømålet som er (kalsium=7 mg/L) og ikke utsatt for forsuring (pH=7,3). satt opp i vannforskriften, fordi økologisk tilstand for fisk er vur- Fiskesamfunnet dert til ‘moderat’. Denne klassifi- Av Eikerens 13 fiskearter ble sju fanget under prøvefiske i 2015 og 2019. Bunn- seringen har imidlertid høy usik- garnfisket viste at abbor og krøkle er de mest tallrike artene langs bunnen, med kerhet.
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Vårt Verdifulle Vann
    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
    [Show full text]