Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990

Copy Link

Recommended publications

4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)

Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse.
Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019

Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
Kartlegging Av Naturtyper I Oppdal Kommune

John Bjarne Jordal og Geir Gaarder Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Miljøfaglig Utredning rapport nr. 2005:66 Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66 Utførende konsulenter: Kontaktpersoner: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning A/S i Geir Gaarder samarbeid med John Bjarne Jordal 82-8138-096-9 biolog John Bjarne Jordal Finansiert av: Kontaktperson hos Dato: oppdragsgiver: Oppdal kommune Arild Hoel Desember 2005 Referanse: Jordal, J. B. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66, 125 s. Referat: På oppdrag fra Oppdal kommune har Miljøfaglig Utredning A/S i samarbeid med biolog John Bjarne Jordal utført en kartlegging av prioriterte naturtyper og rødlistearter i Oppdal kommune. Oppdal er en spesiell kommune i biologisk mangfold-sammenheng, med store områder med kalkrikt jordsmonn og et uvanlig stort arts- og naturtypemangfold. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og nytt, eget feltarbeid har ført til at det totalt er beskrevet 190 naturtypelokaliteter og samlet data om 1106 funn av 160 rødlistearter. Rundt 40% av lokalitetene er nye. Det er utarbeidet en database over funn av ulike organismer, denne inneholdt ved prosjektets fullføring 48500 funn hvorav 38300 er fordelt på naturtypelokaliteter. Det er stort behov for reinventering av gamle data med kontroll av avgrensing og verdisetting. Det er videre stort behov for nykartlegging, spesielt av kulturlandskap og skog hvor Oppdal har store verdier. 4 emneord: Naturtyper Kartlegging Biologisk mangfold Rødlistearter Forsidebilder: Øverst t.v.: Oppdal er en fjellkommune der 77% av Øverst t.h.: Gras- og urterike bjørkeskoger utgjør store arealet ligger over 900 m. Kommunen er kjent for sine arealer i Oppdal. Disse er som regel beitet, og er ofte kalkrike, planterike fjell.
Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland

Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS www.transportutvikling.no Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over 1.000 enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene www.transportutvikling.no Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene www.transportutvikling.no Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: 4.110 km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute www.transportutvikling.no Flest samband i Nordland www.transportutvikling.no Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. R R R De er spredt over hele fylket, men de fleste De 3 største sambandene for tungtrafikk R er riksveisambandene i er på Helgeland Ofoten/Vesterålen. Dette er: Bognes-Lødingen
Fv.78 Toventunnelen M/Tilførselsveger

Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Monica Kolberg / 75552899 1 5/224951 - 1 4 1 9.02.201 8 Bompengereformen - nytt takst - og rabattsystem i igangsatte/eksisterende bompengeprosjekt - Fv.78 Toventunnelen m/tilførselsveger Vi viser til hyggelig møte 23 . januar d.å. og til tidligere korrespondanse. Vedlagt følger nytt grunnlag for nye takster på Fv. 78 Toventunn elen m/tilførselsveger. Vi ber om en ny snarlig kommunalpolitisk behandling på o m prosjektet skal legge om til ny takst - og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (201 5 - 201 6) , da vi ønsk er å endre takstene fra og med mai d. å. Med bakgrunn i tidliger e vedtak i Leirfjord kommune , vil vi orientere Nordland Fylkeskommune i en Fylkesråd s sak om hva partene ble enige om på vårt møte 23 . januar d. å. Skulle det være behov for avklaringer eller annen informasjon, ber vi dere om å ta kontakt med undertegnede på telefon 75 55 28 99/901 880 1 9. Økonomiseksjonen Med hilsen Kolberg Monica Seniorrådgiver Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering . Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost - [email protected] 8012 BODØ Regnskap Postboks 1403 Postboks 702 8002 BODØ Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Vedlegg : 1 Likelydende brev sendt til Leirfjord kommune, Leland, 8890 LEIRFJORD Vefsn kommune, Postboks 5 60, 865 1 M OSJØEN G runnlagsdokument for fv. 78 Holand – Leirosen med forbindelse Drevja – Ømmervatn og fv. 78 Halsøya - Hjartåstunnelen som gjelder omlegging av takst - og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandletbompengeprosjekt 1.
Tiltak Mot Flom

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen

Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
Strain Discontinuities Within the Seve-K61i Nappe Complex, Scandinavian Caledonides

Journal of Structural (;eologv. Vol. 6. No 1/2. pp. I111 to 110. 1984 Ill t;1_8141/84 ${13.01~+ 0.00 Printed in Great Britain I'crgamon Press Ltd Strain discontinuities within the Seve-K61i Nappe Complex, Scandinavian Caledonides RICHARD J. LISLE Department of Structural Geology, Institute of Earth Sciences, Utrecht, Netherlands (Accepted m revised form 29 gun e 1983 ) Abstract--This paper utilizes the results of a regional survey of the state of finite strain carried out in an area built up of stacked thrust sheets to draw conclusions about the relative timing of penetrative deformation and thrust motion, and to place constraints on the deformation models devised to explain the geometry of the individual thrust sheets. A strain survey within the Seve-K61i Nappe Complex reveals abrupt changes which represent discontinuities in the strain pattern. One of these discontinuities coincides with the boundary between the Sere and K61i Nappes and separates intense transversal stretching strain within the Seve Nappe from the longitudinal strains of lower intensity within the K61i Nappe. The weight of geological evidence favours the interpretation of this strain discontinuity as a unconformity with significant deformation of the Sere Nappe occurring before rocks of the overlying K61i Nappe were deposited (? Middle Ordovician). A second discontinuity marks the junction between the Krutfjell Nappe and the underlying lower grade K61i rocks. The strain distribution is incompatible with a previous interpretation of the discontinuous Krutfjell Nappe as a string of mega-boudins--an interpreta- tion which implies considerable post-thrust flattening of the nappe pile. The strain results and other evidence favour earlier deformation of the Krutfjell Nappe before these rocks were thrust over the underlying tectonic units.
Kestävä Kehitys Globaalin Ajan Hyvinvointiyhteiskunnan Haasteena

Tutkimuksia 318 Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena Esitetään julkisesti tarkastettavaksi Helsingin yliopiston käyttäytymistieteellisen tiedekunnan suostumuksella Helsingin yliopiston päärakennuksen salissa nro 5, Fabianinkatu 33, perjantaina 12.11.2010 klo 12. Helsinki 2010 Esitarkastajat: Professori Tuula Keinonen Itä-Suomen yliopisto Dosentti Irmeli Palmberg Åbo Akademi Kustos: Professori Mauri Åhlberg Helsingin yliopisto Vastaväittäjä: Dosentti Eila Jeronen Oulun yliopisto ISBN 978-952-10-6534-7 (nid.) ISBN 978-952-10-6535-4 (PDF) ISSN 1799-2508 Yliopistopaino 2010 Helsingin yliopisto Käyttäytymistieteellinen tiedekunta Opettajankoulutuslaitos Tutkimuksia 318 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Tiivistelmä Tässä väitöstutkimuksessa tarkastelun kohteena on ihmisen arkinen toiminta suomalaisessa kulttuurisessa kehyksessä globaalissa ajassa. Määrittelen kansainvälisen nykykäsityksen mukai- sen kokonaisvaltaisen kestävän kehityksen konseptin ja analysoin kestävän kehityksen mukaista ihmisen arjen rakentumista ja sen vaihtelua eri ryhmien välillä. Laadin tutkimukseni viitekehyk- seksi kestävän kehityksen mukaisen käyttäytymisen rakentumisen mallin, missä arki rakentuu henkilökohtaisten sisäisten ja yhteiskunnallisten ulkoisten