Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990 NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1. FORORD Utbyggingen av vannkraften i Norge startet for ca. 105 år siden med bygging av småkraftverk som ga kraft til småindustri og strøm til lys i private hjem nær kraftverkene. Innføring av kraftkrevende industri etter den andre verdenskrig, videreut- vikling av denne og sterk økning av strømforbruket hos den vanlige nordmann, resulterte i en opptrapping av vannkraftut- byggingen fra 50-tallet med topp i 60- og 70-årene. Det "hvite kull" ga store muligheter til et land som ellers ble vurdert som fattig på naturressurser. Utbyggingen av Norges vannkraft- potensial har holdt seg oppe helt opp mot 90-årene. Norges utbygde vannkraft med en midlere årlig produksjon på 107,8 TWh og med teknisk levetid opp mot 100 år for de største kraftverkene representerer enorme verdier for landet. Skulle denne produksjonen, som dekker 99% av landets elektrisitets- behov, erstattes med el-produksjon fra oljefyrte varmekraftverk ville vi årlig forbrukt 24 millioner tonn olje til en årlig verdi av 21 milliarder kroner (med en oljepris på USD 20 pr. fat). Vannkraftverk har store investeringskostnader, lave driftsut- gifter og lang levetid. Investeringskostnadene tilbakebetales over 20-25 år. I denne perioden er kraftverkene kostbare. I neste periode, som kan vare mellom 25 og 75 år, produserer kraftverkene energi til en kostnad av 10 - 15% av verdien. Utover i 90-årene vil flere av de norske kraftverkene være ned- skrevet og således gi meget stor fortjeneste til eierne. Denne verdien er det viktig å ta vare på og utnytte til landets beste. Som figur 3 viser er flere av de norske kraftverkene 40 år eller eldre. Samfunnets behov har endret seg i takt med den teknologiske utvikling. En kombinasjon av flere faktorer gjør det interessant å forbedre noen av de eldste kraftverkene ved teknisk oppgradering og ved å tilpasse dem til dagens norske forbruksmønster. Opprusting og utvidelser av eldre norske kraftverk har startet, og gjennom et omfattende statlig pro- sjekt er det funnet at det er økonomisk å innhente ytterligere 8,5 TWh fra utvidelser av eksisterende kraftverk innenfor en investeringsramme av 4 kr/kWh (pr. 01.01.1990). Det er et mål at 3 TWh av utvidelses potensialet skal være realisert innen år 2000. Vedlikehold av vårt utbygde system, forbedring av eldre kraft- verk og noe utbygging av nye kraftverk kan dekke Norges behov for elkraft i overskuelig framtid og sikre den unike fag- kompetansen som er bygd opp i Norge gjennom 100 år med vann- kraftutbygging. Innsatsen som gjøres er avhengig av politiske beslutninger, blant annet med tanke på luftmiljøet der vann- kraften har helt spesielle fortrinn framfor andre energiformer. Oslo september 1990 Erik Kielland Avdeling for vasskraftundersøkelser 3 FORWARD The developmentofhydropowerinNorwaybegansome105yearsagowith theconstructionofsmallhydroplantsthatprovidedpower to small industriesandelectriclighttohomesneartheplants.Theintroduc- tionofpowerintensiveindustryafterWorldWarII,and increasein electricityconsumptionbytheordinaryNorwegian,ledtorapidgrowth of hydropowerdevelopmentfromthe1950s,peakingin the '60s and '70s. "Whitecoal"providedgreatopportunitiestoa countrythatwas otherwiseconsideredpoorinnaturalresources.Theexploitationof Norway'shydropowerpotentialhascontinuedata steadyraterightup to thisdecade. Norway'sdevelopedhydropower,witha meanannualgenerationof107.8 TWhandwitha technicallifeexpectancyapproaching100yearsforthe largestplants,representsenormousassets.If thisproduction,which meets99%of thecountry'selectricitydemand,weretobe replacedby electricitygeneratedbyoil-firedthermalplants,wewouldconsume24 milliontonsofoilannuallyat an estimatedvalueof USD 3,500 million(atan oilpriceofUSD20 perharrel). Hydropowerplantshave highinvestmentandlowoperatingcosts,and longlifespan. Theinvestmentcostsare repaid in 20-25 years. During thisperiodtheplantsareexpensive.Duringthenextperiod, however,whichmaylastanywherefrom25 up to75 years, the plants annuallygenerateenergyata costof 10-15%oftheirvalue. During the 1990s severalof theNorway'spowerplantswillbe paid off,thusyieldinggreatprofitstotheirowners.Itis importantto preservethese assetsandutilizethemin thehestinterestsofthe nation. As showninfigure3,manyNorwegianpowerplantsare40 yearsoldor more. Society'sneedshavechangedalongwithtechnologicaldevelop- ments. A combinationof severalfactorsmakesit interestingto improvesomeof theoldestplantsbytechnicallyupgradingthem and adaptingthem to today'sconsumptionpattern.Upratingandrefur- bishingofolder plants have begun, and an extensivegovernment projecthasrevealedthatit iseconomicallyfeasibletoobtainanad- ditional8.5TWhby upratingexistingplantswithin a limit of 4 NOK/kWh(ref. 01.01.1990).Thegoalis to exploit3TWhof thispo- tentialbeforetheyear2000. Norway'selectricitydemandinthenearfuturecanbe met throughma- intenanceoftheexistingsystem,improvementsofolder plants,plus some developmentofnewplants,thuspreservingtheuniquetechnical expertiseacquiredinthecourseofa centuryof hydropowerdevelop- ment. Whatinputismadedependentsonpoliticaldecisionsregarding, amongothers,airpollutionwherehydropowerhasparticularadvantages overotherformsofenergy. Oslo,September1990 ErikKièlland DepartmentofWaterResources 4 2. UTBYGDVANNKRAFT Vassdragsdirektoratet v/Avdeling for vasskraftundersøkelser (VU) fører ved hver årsskifte ajour oppgaver over utbygd vann- kraft (bl.a. i form av de såkalte VU-skjemaer, som viser inn- byrdes beliggenhet av kraftverk og delfelt i vassdragene). Denne publikasjonen inneholder en fylkesliste over de 197 vass- drag hvor det, pr. 01.01.1990, finnes utbygde kraftverk på minst 1 MW (tabell 1). Disse 533 kraftverk (hvorav 7 pumpe- kraftverk) representerer i sum 107 816 GWh midlere årsproduk- sjon og 26 537 MW maksimal ytlese, med 79 445 GWh magasinenergi og 118 768 GWh tilløpsenergi. I tillegg er 15 pumper i drift. DEVELOPEDHYDROPOWER Thispublicationcontainsalist,sortedbycounty(fylke),ofthe197 watercourseswherepowerplantsofover1 MW areinoperation,as of 01.01.1990(table1). These533plants(including7pumped-storage plants)representatotalof107816GWhmeanannualgenerationand26 537 MW maximumcapacity,withreservoirenergycapabilityof79 445 GWh and inflowenergyof 118 768 GWh. In addition,15 pumps are in operation. 5 Fig. UTBYGD VANNKRAFT DEVELOPED HYDROPOWER 01.01.1990 [cwh] rMW1 16000 , 4000 Midlere 14000 fl [GWh] 1- 1Maks. ytPlse 12000 - pvivvi 3000 10000 8000 2000 6000 4000 -11000 2000 -<- Fyike/Coun ty Totalt: 107 816 GWh / 26 557 MW Fig. 2 Vannkraftverk i antall, ytelse og produksjon Hydropower plants by number, capacity and production [C-wh > 100 60000 15000 . 11,111 10-99.9 50000 fl le 1-9.9 [MW] ci 40000 10000 fl Q.) 30000 20000 0 5000 ci (/) - 10000 73 235 225 Antail/Nunriber 6 Fig. 3 Aldersfordeling for siste installerte aggregat i vannkraftverk Age distribution of hydropower plants II 1900-1929 1930-1959 1960-1990 % av antall % of number % av ytelse i % av produksjon % of capacity % of generation Fig. 4 Vannkrafttilgangen etter 1900 Development of hydropower after 1900 [Cwh] 35.000 -4-6; UTBYGD/ in operation 30.000 Rest/ remainng 25.000 Forhndsmeldte/ planned Konsesjon søkt/ 20.000 licence applied for Konsesjon gitt/ 15.000 under construction v•-) 10.000 5.000 7 Fig. 5 NYTTBARVANNKRAFT HYDROPOWERRESOURCES 171.5 TWh midlere årsproduksjon mean annual generation 01.01.1990 Utbygd----107.8, —Rest--9 7 t--Kan /./ Vernet•21 Kons. gitt-- 3 Kan ikke kons:r:eh 24. (.: / // / ' Protected--21 1 / Under construction ,...-7 Licence applied for--7,7 Planned 'Rernaining---27.8 LIcensna applicatians for 15.4 TWS of the planned/rp“.-Hn'n,(-1 r,-)otent.ial may submittea accordma ta the Viater Pian fr.g- Water k'.esources 8 3. FYLKESOVERSIKT COUNTYSURVEY FORKLARINGER TIL TABELLEN Notesconcerningthetable Vassdrag / Riversystem Kraftverk / Powerplant PK = pumpekraftverk /pumped-storageplant P = pumpe Eier forkortelser / Owner,abbreviations AAK Aust-Agder Kraftverk BE
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtyper I Oppdal Kommune
    John Bjarne Jordal og Geir Gaarder Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Miljøfaglig Utredning rapport nr. 2005:66 Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66 Utførende konsulenter: Kontaktpersoner: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning A/S i Geir Gaarder samarbeid med John Bjarne Jordal 82-8138-096-9 biolog John Bjarne Jordal Finansiert av: Kontaktperson hos Dato: oppdragsgiver: Oppdal kommune Arild Hoel Desember 2005 Referanse: Jordal, J. B. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66, 125 s. Referat: På oppdrag fra Oppdal kommune har Miljøfaglig Utredning A/S i samarbeid med biolog John Bjarne Jordal utført en kartlegging av prioriterte naturtyper og rødlistearter i Oppdal kommune. Oppdal er en spesiell kommune i biologisk mangfold-sammenheng, med store områder med kalkrikt jordsmonn og et uvanlig stort arts- og naturtypemangfold. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og nytt, eget feltarbeid har ført til at det totalt er beskrevet 190 naturtypelokaliteter og samlet data om 1106 funn av 160 rødlistearter. Rundt 40% av lokalitetene er nye. Det er utarbeidet en database over funn av ulike organismer, denne inneholdt ved prosjektets fullføring 48500 funn hvorav 38300 er fordelt på naturtypelokaliteter. Det er stort behov for reinventering av gamle data med kontroll av avgrensing og verdisetting. Det er videre stort behov for nykartlegging, spesielt av kulturlandskap og skog hvor Oppdal har store verdier. 4 emneord: Naturtyper Kartlegging Biologisk mangfold Rødlistearter Forsidebilder: Øverst t.v.: Oppdal er en fjellkommune der 77% av Øverst t.h.: Gras- og urterike bjørkeskoger utgjør store arealet ligger over 900 m. Kommunen er kjent for sine arealer i Oppdal. Disse er som regel beitet, og er ofte kalkrike, planterike fjell.
    [Show full text]
  • Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland
    Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS www.transportutvikling.no Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over 1.000 enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene www.transportutvikling.no Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene www.transportutvikling.no Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: 4.110 km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute www.transportutvikling.no Flest samband i Nordland www.transportutvikling.no Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. R R R De er spredt over hele fylket, men de fleste De 3 største sambandene for tungtrafikk R er riksveisambandene i er på Helgeland Ofoten/Vesterålen. Dette er: Bognes-Lødingen
    [Show full text]
  • Fv.78 Toventunnelen M/Tilførselsveger
    Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Monica Kolberg / 75552899 1 5/224951 - 1 4 1 9.02.201 8 Bompengereformen - nytt takst - og rabattsystem i igangsatte/eksisterende bompengeprosjekt - Fv.78 Toventunnelen m/tilførselsveger Vi viser til hyggelig møte 23 . januar d.å. og til tidligere korrespondanse. Vedlagt følger nytt grunnlag for nye takster på Fv. 78 Toventunn elen m/tilførselsveger. Vi ber om en ny snarlig kommunalpolitisk behandling på o m prosjektet skal legge om til ny takst - og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (201 5 - 201 6) , da vi ønsk er å endre takstene fra og med mai d. å. Med bakgrunn i tidliger e vedtak i Leirfjord kommune , vil vi orientere Nordland Fylkeskommune i en Fylkesråd s sak om hva partene ble enige om på vårt møte 23 . januar d. å. Skulle det være behov for avklaringer eller annen informasjon, ber vi dere om å ta kontakt med undertegnede på telefon 75 55 28 99/901 880 1 9. Økonomiseksjonen Med hilsen Kolberg Monica Seniorrådgiver Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering . Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost - [email protected] 8012 BODØ Regnskap Postboks 1403 Postboks 702 8002 BODØ Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Vedlegg : 1 Likelydende brev sendt til Leirfjord kommune, Leland, 8890 LEIRFJORD Vefsn kommune, Postboks 5 60, 865 1 M OSJØEN G runnlagsdokument for fv. 78 Holand – Leirosen med forbindelse Drevja – Ømmervatn og fv. 78 Halsøya - Hjartåstunnelen som gjelder omlegging av takst - og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandletbompengeprosjekt 1.
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Strain Discontinuities Within the Seve-K61i Nappe Complex, Scandinavian Caledonides
    Journal of Structural (;eologv. Vol. 6. No 1/2. pp. I111 to 110. 1984 Ill t;1_8141/84 ${13.01~+ 0.00 Printed in Great Britain I'crgamon Press Ltd Strain discontinuities within the Seve-K61i Nappe Complex, Scandinavian Caledonides RICHARD J. LISLE Department of Structural Geology, Institute of Earth Sciences, Utrecht, Netherlands (Accepted m revised form 29 gun e 1983 ) Abstract--This paper utilizes the results of a regional survey of the state of finite strain carried out in an area built up of stacked thrust sheets to draw conclusions about the relative timing of penetrative deformation and thrust motion, and to place constraints on the deformation models devised to explain the geometry of the individual thrust sheets. A strain survey within the Seve-K61i Nappe Complex reveals abrupt changes which represent discontinuities in the strain pattern. One of these discontinuities coincides with the boundary between the Sere and K61i Nappes and separates intense transversal stretching strain within the Seve Nappe from the longitudinal strains of lower intensity within the K61i Nappe. The weight of geological evidence favours the interpretation of this strain discontinuity as a unconformity with significant deformation of the Sere Nappe occurring before rocks of the overlying K61i Nappe were deposited (? Middle Ordovician). A second discontinuity marks the junction between the Krutfjell Nappe and the underlying lower grade K61i rocks. The strain distribution is incompatible with a previous interpretation of the discontinuous Krutfjell Nappe as a string of mega-boudins--an interpreta- tion which implies considerable post-thrust flattening of the nappe pile. The strain results and other evidence favour earlier deformation of the Krutfjell Nappe before these rocks were thrust over the underlying tectonic units.
    [Show full text]
  • Kestävä Kehitys Globaalin Ajan Hyvinvointiyhteiskunnan Haasteena
    Tutkimuksia 318 Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena Esitetään julkisesti tarkastettavaksi Helsingin yliopiston käyttäytymistieteellisen tiedekunnan suostumuksella Helsingin yliopiston päärakennuksen salissa nro 5, Fabianinkatu 33, perjantaina 12.11.2010 klo 12. Helsinki 2010 Esitarkastajat: Professori Tuula Keinonen Itä-Suomen yliopisto Dosentti Irmeli Palmberg Åbo Akademi Kustos: Professori Mauri Åhlberg Helsingin yliopisto Vastaväittäjä: Dosentti Eila Jeronen Oulun yliopisto ISBN 978-952-10-6534-7 (nid.) ISBN 978-952-10-6535-4 (PDF) ISSN 1799-2508 Yliopistopaino 2010 Helsingin yliopisto Käyttäytymistieteellinen tiedekunta Opettajankoulutuslaitos Tutkimuksia 318 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Tiivistelmä Tässä väitöstutkimuksessa tarkastelun kohteena on ihmisen arkinen toiminta suomalaisessa kulttuurisessa kehyksessä globaalissa ajassa. Määrittelen kansainvälisen nykykäsityksen mukai- sen kokonaisvaltaisen kestävän kehityksen konseptin ja analysoin kestävän kehityksen mukaista ihmisen arjen rakentumista ja sen vaihtelua eri ryhmien välillä. Laadin tutkimukseni viitekehyk- seksi kestävän kehityksen mukaisen käyttäytymisen rakentumisen mallin, missä arki rakentuu henkilökohtaisten sisäisten ja yhteiskunnallisten ulkoisten
    [Show full text]