DOCSLIB.ORG

Fv.78 Toventunnelen M/Tilførselsveger

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fv.78 Toventunnelen M/Tilførselsveger Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Monica Kolberg / 75552899 1 5/224951 - 1 4 1 9.02.201 8 Bompengereformen - nytt takst - og rabattsystem i igangsatte/eksisterende bompengeprosjekt - Fv.78 Toventunnelen m/tilførselsveger Vi viser til hyggelig møte 23 . januar d.å. og til tidligere korrespondanse. Vedlagt følger nytt grunnlag for nye takster på Fv. 78 Toventunn elen m/tilførselsveger. Vi ber om en ny snarlig kommunalpolitisk behandling på o m prosjektet skal legge om til ny takst - og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (201 5 - 201 6) , da vi ønsk er å endre takstene fra og med mai d. å. Med bakgrunn i tidliger e vedtak i Leirfjord kommune , vil vi orientere Nordland Fylkeskommune i en Fylkesråd s sak om hva partene ble enige om på vårt møte 23 . januar d. å. Skulle det være behov for avklaringer eller annen informasjon, ber vi dere om å ta kontakt med undertegnede på telefon 75 55 28 99/901 880 1 9. Økonomiseksjonen Med hilsen Kolberg Monica Seniorrådgiver Tekst for godkjenning settes inn ved ekspedering . Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost - [email protected] 8012 BODØ Regnskap Postboks 1403 Postboks 702 8002 BODØ Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Vedlegg : 1 Likelydende brev sendt til Leirfjord kommune, Leland, 8890 LEIRFJORD Vefsn kommune, Postboks 5 60, 865 1 M OSJØEN G runnlagsdokument for fv. 78 Holand – Leirosen med forbindelse Drevja – Ømmervatn og fv. 78 Halsøya - Hjartåstunnelen som gjelder omlegging av takst - og rabattsystem i igangsatt/stortingsbehandletbompengeprosjekt 1. Bakgrunn Gjennombehandling av Prop.1 S Tillegg 2/Innst. 13 S (2015- 2016) , samtMeld. St. 25 (2014- 2015) har Stortingetsluttet segtil regjeringensforslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystemfor bompengeprosjekter.I det nye systemetlegges det opp til en standardisering av rabatterog fjerning av lokale særordninger.I prosjektersom er lagt fram for Stortingetetter 6. november2015, er rabattenefastsatt i tråd med det nye systemet.For prosjektersom er behandletfør dettetidspunktet, heretter omtalt som igangsatteprosjekter, b etinger omleggingen til det nye rabattsystemettil slutning fra lokalpolitiske myndigheter. I dag benyttesto takstgrupper: Takstgruppe1 (lette kjøretøy): Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg samtalle personbileruavhengig av vekt i kjøretøykategori M1 i Autosysmed gyldig brikke og avtale. Takstgruppe2 (tungekjøretøy) : Kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntakav personbilersom er registrerti kjøretøykategoriM1 i Auto- sys med gyldig brikke og avtale. KjøretøykategoriM1 fangeropp de fleste campingbileneog enkelteandre større personbiler. I det nye systemetøkes den generellebrikkerabatten fra 10 % til 20 % for kjøretøyunder 3500 kg og alle personbiler,uavhengig av vekt, som er registrerti kjøretøygruppe M1 (takstgruppe1 i nytt system). Det leggesikke opp til brikkerabattfor tungekjøretøy, unntatt biler i kjøretøygruppeM1 (takstgruppe2 i nytt system).Skillet mellom lette og tungekjøretøy har blitt begrunnetmed at tungekjøretøy normalt vil ha høyerenytte av forbedretvegstandard enn lette. I henholdtil St. prp. nr. 90 (2008 - 200 9 ) Utbygging og finansieringav fv. 78 Holand – Leirosen med forbindelseDrevja – Ømmervatnog fv. 78 Halsøya– Hjartåstunnelenomfattes fylkesvegensom en viktig transportårefor bådeprivatpersoner og næringslivtil og fra Helgelandskysten.Sammen med E6 binder vegensammen bo - og arbeidsmarkedet Sandnessjøen– Mosjøen– Mo i Rana. Prosjektethar kortet inn transportavstandenme llom Holand og Leirosen,og dermedmellom Sandnessjøenog Mosjøenmed 8 km. I tillegg har utbyggingengitt korterereisetid mellom Sandnessjøenog Mo i Ranasammenlignet med tidligere reisealternativer. Oppleggfor utbyggingog finansieringav VegpakkeH elgeland fase 1 ble førstegang behandlet og vedtatti Leirfjord og Vefsn kommunestyrehøsten 2006 og i Nordlandfylkesting vinteren 2007. Endelig finansierings- og bompengeoppleggble vedtattav fylkestingeti Nordland1. desember2008, inklusiv vedtakom garantierfor bompengelån.Leirfjord og Vefsn kommuner vedtok garantierfor bompengelånhenholdsvis 13. og 28. november2008. Statensvegvesen har fått i oppdragfra Samferdselsdepartementetå sørge for omleggingav rabattsystemeti igangsatte prosjekter, herunder fv. 78 Holand – Leirosenmed forbindelse Drevja – Ømmervatnog fv. 78 Halsøya– Hjartåstunneleni Vefsn og Leirfjord kommunerog Nordlandfylkeskommune i Nordland. 1 2. Status for bompengeselskapetsøkonomi Ansvarlig for bompengeordningener HelgelandVegutvikling AS. Selskapethar som formål å ivareta drift og fi nansieringav bompengeprosjektetpå Helgeland- administrereb ompengeinnkrevingen og forvalte bompengemidlene. En omleggingav takst – og rabattsystemvil kunnemedføre at bompengeselskapetsadministrasjons - og innkrevingskostnaderreduseres som følge av en betydeligforenkling av innkrevingssystemet,blant annet i bakenforliggendeIKT -systemer. Omleggingen vil ogsågi mer forutsigbarhetfor trafikanteneog rette opp uheldigefordelingseffekter. Passeringsinntekterfor 2016 er 59,4 mill. kroner.Antall passeringeri 2016 er på 1 303 tusenlette kjøretøy og rundt 129 tusentunge kjøretøy. Gjennomsnittlig inntekt per passeringer 41,48 kroner. Driftskostnaderuten avskrivninger 5,2 mill. kroner. Selskapethadde et lån på 719,4mill. kroner ved utgangenav 2016 hvor effektiv lånerenteinkludert sikring ( 78,3 %) er på 4,63 % (fast rente). Nedbetalingstidener satt til 2033. Viser for øvrig til tabell 1. Passeringsinntekter 59 408 149 Kostnadereksklusiv avskrivninger 5 198 923 Gjennomsnittliginntekt per passering 41,48 Lån per 31.12.2015 719 393 000 Antall passeringerlette kjøretøy 1 303 052 Antall passeringertunge kjøretøy 129 072 Forventetnedbetalingstid 2033 Effektiv rente(100 % sikring) 4,63 Tabell 1. Selskapets økonomi er vurdert som god, og prosjektet ventesnedbetalt innen for godkjent innkrevingsperiode, det vil si nedbetaltetter dagenssituasjon innen fristen. 2 3. Kort beskrivelseav dagensbompengeopplegg 3.1 Dagensbompengeopplegg Antall bomstasjoner:3 Plasseringav bomstasjonene o fv. 78, hp 1, meter2280 (ved Hjartåsentunnel, sør) o fv. 78, hp 2, meter14140 (ved Toventunnelen,nord) o fv. 78, hp 50, meter7680 (ved Drevja, sør) Toveg sinnkreving Timesregelfor bomstasjonenved Hjartåsen Kart: Kart medoversikt over plasseringav bomstasjoneneToven, Drevja og Hjartåsen. 3 3.2 Dagenstakster og rabatter for Drevja, Hjartåsen og Toven Lette kjøretøy Tungekjøretøy ( 3,5 t) (> 3,5 t) Hjartåsenog Drevja: Takst (kr.) 27 54 Rabattetterskudd/(eksterne brikker) 20 % 20 % Rabattetterskudd/eksterne brikker (kr.) 21,60 43,20 Rabatteksterne brikker 10 % 10 % Rabatteksterne brikker (kr.) 24,3 48,6 Toven: Takst (kr.) 85 255 Rabattetterskudd/(eksterne brikker) 20 % 20 % Rabattetterskudd/eksterne brikker (kr.) 68 204 Rabatteksterne brikker 10 % 10 % Rabatteksterne brikker (kr.) 76,5 229,5 Tabell 2. 3.3 Gjennomsnittsinntekt per passering og inntekter De totale inntektenefor de 3 bomstasjoneneer: Inntekter(kr) 2016 Gj.snitt/passering Totalt Lette 36,37 14 396 788 Tunge 93,06 12 011 361 Totalt 41,48 59 408 149 Tabell 3. 3.4 Antall passeringer og antall og andel med og uten brikke HJARTÅSEN 2016 Antall passeringer Med brikke Uten brikke Andel med Andel uten Lette 704 590 475 598 228 992 67,5 % 32,5 % Tunge 55 486 48 328 7 158 87,1 % 12,9 % Sum 760 076 523 926 236 149 69,3 % 30,7 % Tabell 4. TOVEN 2016 Antall passeringer Med brikke Uten brikke Andel med Andel uten Lette 433 231 292 431 140 800 67,5 % 32,5 % Tunge 48 137 41 927 6 210 87,1 % 12,9 % Sum 481 368 334 358 147 010 69,3 % 30,7 % Tabell 5. DREVJA 2016 Antall passeringer Med brikke Uten brikke Andel med Andel uten Lette 165 130 111 462 53 667 67,5 % 32,5 % Tunge 25 551 22 255 3 296 87,1 % 12,9 % Sum 190 681 133 718 56 963 69,3 % 30,7 % Tabell 6. 4 Tabelleneunder viser andel Med brikke o L okal brikke med etterskuddsbetaling(20 % rabatt) o Eksternbrikke/andre bompengeselskap (10 % rabatt) o Brikke med fritak: Utrykningskjøretøy Offentlig transport Miljøkjøretøy/el- biler Uten brikke o Betalende(ingen rabatt) o Ikke betalende Avskrevet(gjelder ogsåmed brikke) 3.5 Andel med og uten brikke Andel med og uten brikke (betalende og ikke betalende)for 2016. Korrigerte v erdier. HJARTÅSEN (2016) Andel med brikke Andel uten brikke Lokal brikke Eksternbrikke Fritak Betalende Ikke betalende Lette 41,0 % 17,6 % 8,8 % 27,4 % 5,1 % Tunge 52,9 % 22,7 % 11,4 % 5,9 % 7,0 % Tabell 7. TOVEN (2016) Andel med brikke Andel uten brikke Lokal brikke Eksternbrikke Fritak Betalende Ikke betalende Lette 45,5 % 17,6 % 4,4 % 27,7 % 4,8 % Tunge 57,8 % 22,7 % 6,6 % 6,2 % 6,7 % Tabell 8. DREVJA (2016) Andel med brikke Andel uten brikke Lokal brikke Eksternbrikke Fritak Betalende Ikke betalende Lette 46,8 % 17,6 % 3,1 % 24,7 % 7,8 % Tunge 61,1 % 22,7 % 3,3 % 3,9 % 9,0 % Tabell 9. Prosentandelenei tabellene over er beregnetut i fra tall i månedsrapportene(2016) til bompengeselskapet.I tillegg er det gjort noenantagelser. Tallene i rapportenefra bompengeselskapet skiller ikke mellom lette og tungekjøretøy, kun totale antall passeringerfor avskrivinger,ikke betalende. Tabellenviser andelbetalende og ikke betalendefor passeringermed og uten brikke. Tallene er korrigert for å kunneberegne en riktigere inntekt for 2016.Tallene er korrigert med 3,6 % og 5,8 % færre«ikke betalende»for henholdsvislette og tungepasserende kjøretøy. Denne korrigeringen er med videre for beregningerfor 2018. Det visesfor
Load more

Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse.
    [Show full text]
  • Nærings- Og Godsstrømsanalyse Nordland
    Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland Nordland fylke, Fylkestinget 9. juni 2015 Stig Nerdal Transportutvikling AS www.transportutvikling.no Grunnlagsdata over 300 kontakter/intervjuer med private/offentlige aktører i Nordland ca. 230 definerte veidelstrekninger i fylket over 1.000 enkelttransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte næringene www.transportutvikling.no Fokus næringer og Nordland Transportarbeidet for følgende næringer er vurdert: Sjømatnæringen, havbruk og fangst Petroleum Malm og mineraler Tungindustri Landbruk Skogbruk Dagligvarer I tillegg er noen andre næringer berørt (avfallstransporter, bygg/anlegg, verksteder, post mv) Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er næringstrafikk/tungtransport For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene www.transportutvikling.no Et stort godstransportfylke Nordland fylke er det fylke i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. Nordland fylke har: 4.110 km fylkesvei 28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband 28 lokal- og hurtigbåtruter 1 kystgodsrute www.transportutvikling.no Flest samband i Nordland www.transportutvikling.no Fergesamband Svært viktige for næringstransportene i Nordland. R R R De er spredt over hele fylket, men de fleste De 3 største sambandene for tungtrafikk R er riksveisambandene i er på Helgeland Ofoten/Vesterålen. Dette er: Bognes-Lødingen
    [Show full text]
  • Nye Distriktstall 1979 Nordland
    1/79 9 aua 1979 OA IO ye isiksa Io 197 Aigae i ageuke 197 øees a Køkooe 1-3 kaa 197 øees a Egaka 197 Mie oae a oeomyeiee 31 eseme 1977 Sosiae i 1977 ieegåee skoe 1 okoe 1977 uikasoe ue useig a Saisisk Seayå i eseme 197 og ii i aua 1979 Saisisk Seayå es ogi som kie e gegiese a ogae a ee ee . mee oysige og me eae rt e ogae ka o ee a emee åes e eeese i yåe oa YE ISIKSA IO 197 OA EOKIG OG ESEOO Nr. amskiig a okemege 1977- • 1 amiiesaisikk 1 ui 1977 3 okeae i kommuee 1 aua 197 3 Saisikk oe okemege ee kø og ae i agkese og skoekese okeae i kommuee e ugage a mas 197 okemege ee kø og ae i kommuee 31 eseme 1977 9 okeae i kommuee e ugage a ui 197 og eigee i kaa 9 yige meom kommuee og yige a og i kommuee ee yees kø og ae 1977 1 okeae i kommuee e ugage a seeme 197 og eigee i 3 kaa 1 AEISMAKE egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 1977 1 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 4. kaa 1977 3 Sysseseigssaisikk o saes emes- og eeseme 197 og 1977 5 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 1 kaa 197 Sysseseigssaisikk o asae i skoeeke 197 og 1977 7 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 2. kaa 197 9 egioa sysseseigssaisikk o egeksi iusi og ygge- og aeggsiksome 3 kaa 197 1 ASOAEGSKA OG UEIKSEGSKA ykesoe asoaegska 1973 7 OUK SKOGUK OG AK Egaka 1977 Køkooe 1-3 kaa 1977 øees a ouksaea usyo m uk me 5 eka ouksaea og me i i okeeigs- kese 199 ae å usy 31 eseme 1977 o-oeg Uagseig o skoguke 197 øeag egea ouksaig 1977 3 Køkooe 1977 eigsemie o o- og skaey 1977 5 Skogaikig i sag og iusie oukso 197-77 5 Skoggoig 1977 5 Køkooe 1 kaa 197 øees a 6 Omsea a ase eigeoma i 1977 Skogseie o mookøeøye 1977 Skog- og umaksae 1977 9 eeiees sukeeaige 1977 9 oa 1 OUK SKOGUK OG AK (os Nr.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Bærekraftig Helgelandssykehus
    Bærekraftig Helgelandssykehus. Ambulansetider for Helgeland sammenlignes med Nasjonale ambulansetider, beregnet ut fra 49 utvalgte opptaksområder i Norge. Gjennomsnittlig ambulansetidene for Helgeland, ved utbygd ny veistandard for Helgeland, kan vurderes opp mot nasjonalt beregnede gjennomsnittlig ambulansehatigheter på > 90 ( - 93) km/time. Ved andre beregninger vurderes ambulansetider til fartsgrenser + 35%. Ambulanse- utrykning ved Akutt- / Haste gradering /// Rød – Orange -alarm vurderes ikke her. Ambulansebåter, transporthastighet 29 – 30 knopp. «»» , akutt transporter 35 – 40 knopp. Nasjonale Ambulansetider beregnet fra 49 utvalgte opptaksområder i Norge. Ambulansetider på mindre enn < 30` (min.) for 33 % av befolkningen. «»» på mellom 31`- til 60 ` for 47% av befolkningen. «»» på mellom 61` – 90` for 14% av befolkningen. «»» på mer enn > 90 `(min) for 6 % av befolkningen. Dvs. 80% av befolkningen vil ved nasjonale ambulansetider rekke sykehus for behandling innen 1 time, / The Golden Hour( TGH) 20% vil bruke mer enn > 1time frem til sykehusbehandling. The GOLDEN HOUR, brukes som del av kvalitetsindikatorene for 30 dagers overlevelse etter akutt sykehusinnleggelse. De viktigste tilstandene / «blålystilstander» for TGH er : Plutselig Hjertestans. Akutt hjerteinfarkt. Hjerneslag Akutt pusteproblemer Alvorlige skader som trenger medisinsk-/kirurgisk intervensjon. Nasjonale ambulansetider sammenlignes med ambulansetider til - 5 aktuelle lokaliserings steder- for et Stort akutt Helgelandsykehus for 77.000 helgelendinger :: Befolkningsdata fra 2016. STORT AKUTTSYKEHUS I SANDNESSJØEN : ## Ambulansetider på mindre enn < 30` (min) for : beboere i Sandnessjøen ; Leirfjord-< 30`.Dønna 30`. 11.055 helgelendinger // 15% av befolkningen. ## Ambulansetider på mellom 31` - 60` : Herøy 35` ; Nesna 45` ; Mosjøen(64km)/ 44`; Hemnes (80km)/ 55`,Vevelstad 55`; 22.001 helgelendinger // 29% av befolkningen. ## Ambulansetider på mellom 61`- 90` : Brønnøysund 75`; Træna 85`; Lurøy/Lovund 70`, Rana(109km) / 75`, Grane(104km)/70`.Vega 70`.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Menighetsblad 1/16
    Nr 1 - 2016 - Årgang 57 1 1/2 år siden siste menighetsblad. Dette er en meget forenklet utgave bare for å komme igang igjen. Som dere ser tar slekters gang mesteparten av bladet. Dersom vi lykkes med finansiering lover vi å komme med en fyldigere utgave utpå vinteren/våren. God jul til alle Ny i Nord - Forsiden Presentasjon av nypresten i Drevja menighetsbladets og Elsfjord lesere. Kanskje SLEKTERS GANG sees vi i kirken i -Døpte side 2 -Vigde side 3 julen - det hadde -Døde side 4 og 5 vært fint. Side 3: - Barnekoret på Island - Luciakonsert Side 6 -Trekningsliste, pilgrimstur og Giro til menighetsbladet Side 7 -Annonser Side 8 -Planting mellom gravstøttene v/Ernst Hegdal -Biskopens juleandakt På kirkeveg - Foto Nils Erik Østerud NY I NORD Dvs. helt ny i nord er hun ikke, Ragnhild Fasseland, nypresten i Drevja og Elsfjord. Hun har vært både i Grane og på Dønna som prest tidligere samt at hun har besteforeldre fra Troms. Men den bløte sørlandsdialekten røper henne. Ragnhild er 58 år og født i Lindesnes, men har bodd store deler av livet i Stavanger. I dag har hun todelt boforhold, dvs. hun har bosted både i Mosjøen og i Stavanger og skal pendle litt imellom. Hun har 4 barn, tre døtre og en sønn, og dessuten 1 barnebarn (og et til på veg). Ragnhild tok sin presteutdanning på Misjonshøyskolen i Stavanger og hun har teologisk embetseksamen. Hun var relativt voksen da hun fikk fullført sine studier, og har vært prest siden hun var 47 år. Etter 4 år i Stavanger uten fast stilling ønsket hun å komme til et sted som var "hennes eget”, dvs.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • 89. Straumbotn (Rana 157) Navn: Strømbotten 1641, Botneenget 1647, Strømbotten 1723, Strømbotn 1838 Og 1891
    89. Straumbotn (Rana 157) Navn: Strømbotten 1641, Botneenget 1647, Strømbotten 1723, Strømbotn 1838 og 1891. Botn i denne forbindelse betyr innerst i fjorden. Brukstall og utskiftninger: Ett bruk t.o.m. 1725, to bruk 1726-1891, 5 bruk 1911. Kommissionsforlik 1833 ang. skogsmerkene. Utskiftning mellom de to bruka på Straumbotn 1887/89 og oppgang av grensene mot 74 Gjesbakken, 76 Fuglmyrhaug, 88 Utland og 90 Medstraum. Kvern og sagbruk: Garden hadde bekkekvern allerede 1723. De to brukerne betalte 4 skill. kvernskatt hver 1774. Sagbruksbevilling 1847 for 3 tylvter tømmer årlig. Sagbruk og kvernhus notert i et skifte 1888 på bnr. 1. Kirkestue på Hemnes F 1875. Eiere: Dønnesgods, se 71 Steinhaugen. Bnr. 1 kjøpt av brukeren 1887 og bnr. 2 kjøpt 1906. Seinere selveiere. BRUKERE. STRAUMBOTN, landskyld 2 pund 12 mark. 4. Michel, f. -42, ikke nevnt i fars skifte 1796, 1) Aron, Aren eller Arne, alle tre navnene er brukt, 5. Michelina, f. -43, d. 1800, gift 1776 med var ødegårdsmann 1641-46, med skatt 1 ½ ort 1641, Kristen Gregussen (1712-99) fra Stien i og leilending 1647 med landkyld 2 pund fisk og skatt Nord-Rana, 1 barn, ½ dlr. Ved M 1666 var han 73 år og uten (heimevæ- 6. Elisabeth, f. -45, d. -59 i Ravnå, rende) sønner. Han var her også 1667. Før 1661 var 7. Iver, f. -47, d. -48, landskylda forhøyd til 2 ½ pund. 8. Berit, f. -49 i Ravnå. Christen og Berit døde begge i Ravnå i Nord-Rana. 2) Arne eller Aren Anderssøn, som var bruker fra 1668, var en ny mann, ettersom han var bruker 5) Peder Anderssøn (1708-24.6.-73) fra Ramnå- t.o.m 1700.
    [Show full text]