Stortingsvalget 1933
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1. -
Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country. -
Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Drevja Granittbrudd I Vefsn Kommune
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 14.02.2020 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/03691-7 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Tiltakshaver: Kolbjørn Nilsskog AS Ladebekken 50 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 21. desember 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 E-POST [email protected] WEB www.dirmin.no Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber 7694.05.05883 GIRO kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 som ikke står på adresselista for denne høringen. ORG.NR. NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR Høringsfrist: 13. mars 2020 TELEFON +47 79 02 12 92 Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. Sammendrag av søknaden Kolbjørn Nilsskog AS søker om driftskonsesjon for Drevja granittbrudd i Vefsn kommune. Omsøkt konsesjonsområde utgjør et areal på 19 dekar og er lokalisert på eiendommen gnr./bnr. 185/2. Kart på side 4 og 5 i høringsvedlegget viser omsøkt konsesjonsområde. Området er i detaljreguleringsplan vedtatt 14. februar 2018 regulert til steinbrudd og masseuttak (Plan-ID 20181063). Videre er område lokalisert innenfor reinbeitedistrikt 21 Røssåga/Toven. Forekomsten som skal utvinnes består av granitt. Granitten er egnet til blokkproduksjon som kan benyttes som blokker til steinmurer, tunellåpninger ol. Bergarten er også egnet til bruk som tilslag i betong og den kan benyttes som fyllmasse. -
Tautra and Hoklingen, Based on a Compilation of 14C-Dates
NGU BULLETIN, RESEARCH ARTICLE Age of the Younger Dryas ice-marginal substages in Mid-Norway – Tautra and Hoklingen, based on a compilation of 14C-dates Olsen, L.1, Høgaas, F.1 and Sveian, H.1 1 Geological Survey of Norway, P.O. Box 6315 Sluppen, N-7491 Trondheim The ice-marginal Tautra and Hoklingen Substages in the Trøndelag counties, Mid-Norway, have for a long time been referred to as of early and late Younger Dryas (YD) age, respectively. The basis for this is the regional distribution and morphological correlations of the associated moraines and a number of 14C- datings, mainly of marine shells, previously presented in different papers and map-sheets. In this overview article we present a collection of all 14C-dates associated (more or less accurately) with the Tautra and Hoklingen Substages, a number of 49 and 27 respectively. Using all these dates for a first approximation constrain the Tautra Substage to the age interval 13000 – 12500 cal yr BP and the Hoklingen Substage to 12180 –11600 cal yr BP. Improved accuracy of the age intervals can be obtained by further weighing of geology and stratigraphical positions of the dates. Omitting of dates considered to be slightly too old or too young to be strictly representative, have reduced the number of representative dates for Tautra to 24 and for Hoklingen to 22. The corresponding age intervals are now 12900 – 12620 cal yr BP and 12180 – 11760 cal yr BP, for Tautra and Hoklingen respectively. The Vedde Ash Bed, with established age 12066 ± 42 cal yr BP in western Norway, and dated near Trondheim to 12055 ± 35 cal yr BP, is recorded distally to the Tautra Substage and between the Tautra and Hoklingen Substage deposits, but not closer distally than 5 km and not proximally to the latter. -
232 Norway Norge for Updates, Visit
232 Norway Norge For Updates, visit www.routex.com 8 9Murmansk 7 6 5 3 4 Helsinki Tallinn Bergen Oslo 1 2 Stockholm Rīga Göteborg N_Landkarte.indd 232 05.11.12 12:50 Norge Norway 233 Øvre Høyanger Sogndal Hyllestad Årdal Balestrand Leikanger Hardbakke Vikøyri 42 Lærdalsøyri Byrknes Aurlandsvangen Lindås Voss Meland 61 94 Lonevåg Askøy Bergen Straume Norheimsund 49 09 Sund 59 Osøyro Odda Rosendal Bømlo Tinn 20 63 Ølen Sletta Haugesund Tysvær Kopervik N 79 Strand 74 Stavanger Sola 01 Kleppe Gjesdal Bryne 75 Vigrestad Eigersund Arendal 48 Grimstad Flekkefjord Vennesla 83 Lyngdal Kristiansand Farsund Søgne Mandal N_Landkarte.indd 233 05.11.12 12:50 234 Norway Norge Trysil Follebu 47 73 Fagernes 22 13 25 Dokka Løten Hamar 05 26 Kapp 27 Stange Raufoss 17 50 80 Gran Eidsvoll 33 Lunner Jevnaker Nannestad Hønefoss Jessheim 37 24 21 Årnes 72 66 Hole 65 Sørumsand Skotterud Lillestrøm Modum Fetsund Tinn Oslo Bjørkelangen 67 16 Nedre Lier Hokksund Eiker Enebakk Røyken Ski Drammen 46 Arvika Kongsberg Drøbak 96 31 64 Sande Svelvik Askim Notodden Hurum 56 Mysen 32 Våle Moss Rakkestad Horten Rygge 76 12 Karlshus Nome 78 Sarpsborg 82 Tønsberg 62 Fredrikstad Stokke Nøtterøy Sandefjord 23 Halden Porsgrunn 68 86 Larvik 91 Kragerø Risør Arendal Skagerrak Vänersborg Grimstad Uddevalla Trollhättan Lysekil Henån Stenungsund Skärhamn Kattegat N_Landkarte.indd 234 05.11.12 12:50 Norge Norway 235 Sulsfjorden Frøya Fillan Smøla 38 Aure Liabø 39 Kårvåg Surnadalsøra Eide Batnfjordsøra Tingvoll Elnesvågen Steinshamn Aukra 54 Eidsvåg Molde Midsund Moldefjorden Sunndalsøra -
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi Ønsker Velkommen Til Seterdalene I Budalen I Midtre Gauldal
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi ønsker velkommen til Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal 9.-10. august 2019 Foto: Eva Dybwad Alstad PROGRAM Fredag 9.august Kl. 09.30 Oppmøte og parkering på Enodd i Budalen. Bussavgang til Museumssetra kl.09:40. Kl. 10.00 Museumssetra. Vi gjentar suksessen fra 2018 og inviterer Info om sanketrøa ved Museumssetra v Synnerdalen beitelag. på nytt til årlig regionsamling for utvalgte Servering av hyllkaku med rømme og skjørost i Langhuset, og orien- kulturlandskap i Trøndelag. Årets samling tering om kafedrifta på museumssetra. Vandring i kulturstien (2,5 foregår i Seterdalene i Budalen, som i år km). Guider; Ståle Solem og Torleif Enlid. kan feire 10 år som utvalgt kulturlandskap, sammen med Leka. Fredag 9. aug blir det Kl. 13.00 Guidet tur til Synnerdalen m. Aril Røttum og Maren Horg Teiavollen hos Johanne Enlid—om seterdrift på Teiavollen. fagprogram for utvalgte kulturlandskap, Lunsj på Grytdalsvollen - Norgesmester i grøtkoking, Oddgeir Gryt- samt seterbesøk m.m. Lørdag 10. aug blir dal, serverer grøt med fjellørret på setervollen. det slåttedag i Blåora i Endalen. Foredrag «Om livet som liten gutt i seterdalen og historia til Synner- dalen» med Knut Fjeldsø og John Bjørkan. MER INORMASJON: Eva Dybwad Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag, tlf 73199275/ Kl. 16.00 - 18.30 Storbudalen hos Ståle Solem - foredrag og 48042877. diskusjon. Møteleder Anders Mona, fylkesmannen. 1600 Overføring av utvalgte kulturlandskap til kommunene PÅMELDING: Se neste side. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag) 1630 Skilting, oppdaterte logoer og nye maler for skilt og informa- Arrangør: Fylkesmannen i Trøndelag i sam- sjonsmateriell UKL (Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet) 1700 Pause arbeid med Utvalgte kulturlandskap i Seter- 1720 Hvordan ta vare på bygningene i UKL? Hva skal «tilbakeføres», dalene i Budalen, Trøndelag fylkes- hva kan moderniseres? Hvordan skal håndverkstradisjoner kommune, Midtre Gauldal kommune og prioriteres? (Trøndelag fylkeskommune) Budal bygdeutvikling. -
The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. -
A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M. -
Årbok 2004, Innhold Bruk.Qxd
Sørensen så også for seg en slik «felkar» da Program- SEKUNDSTRID OVER FJELLET han tegnet emblemet til rennet, en vant forsida skiløper i jevnt sig i fjellet, med skreppa på for Skåra- Av Per Christiansen ryggen. rennet i 1954. For mange er det godt å komme til fjells og glemme klokke og tidsjag, la sola gå sin En tur i fjellet krevde fortsatt sitt, selv om det gang og hvile når kroppen sier ifra. Andre tar gjerne med seg travelheten også dit og var i annet ærend løypa nå ble gått opp - og liker å bevege seg i takt med sekundenes galopp. det ventet matstasjon oppe i høyden. Rennreglementet krevde følgende innhold i ryggsekken for de løperne som skulle gå: To par votter, lue med ørevarmere, ekstra under- tøy, strømper, genser, termos med varm drikke, samt matpakke. Som ekstra innhold i sekken ble det bl.a. anbefalt kart og kompass, snøbriller og signalpipe. Samme år gikk startskuddet for et turrenn over grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. å nevne noen av dem som likte å ta med seg Dette var Berserennet fra Røros til Os, og i noen lange turrenn på tampen av sesongen. En årene fram til krigen ble det gått opp løype til av disse var også Bjarne Espås fra Børsa. flere slike renn, fra et sted til et annet, over fjellet. På Røros startet enda et renn, En sliter i fjellet Gruverennet, i 1936. Blant alle racere i fjellet, har Bjarne Espås i mange år vært en av de fremste, både sommer På vestsida av Støren kom Skårarennet i gang, og vinter. -
TIDSLINJE Melhus Kommune
TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog. -
Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv). -
Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.