Stortingsvalget 1949

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingsvalget 1949 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37. i 1945, altså en økning fra 1945 av 91 775, mens antallet av stemmeberettigede menn er øket med 80 671 fra 972 649 til 1 053 320. Av de stemmeberettigede velgere var i 1949 733 362 menn og 723 946 kvin- ner, tilsammen 1457 308 hjemmehørende i landdistriktene, mens 319 958 menn og 395 188 kvinner, tilsammen 715 146 tilhørte kjøpstedene. I 1945 var antallet av stemmeberettigede menn og kvinner på landet henholdsvis 714 804 og 707 823 og i kjøpstedene henholdsvis 257845 og 319536. Antal- let av stemmeberettigede menn er således øket på landet med 18 558 og i kjøpstedene med 62 113. Antallet av kvinner med 16 123 og 75 652 hen- holdsvis for land og by. Kvinnene utgjorde 49.68 pst. av velgerbefolkningen på landet og 55.26 pst. i byene mot ved valget i 1945 henholdsvis 49.75 pst. og 55.34 pst. Suspensjon av stemmerett. Antallet av stemmeberettigede, som i henhold til grunnlovens § 52 var hindret i utøvelsen av sin stemmerett på grunn av suspensjon, utgjorde for landdistriktene 11569 og i byene 1820, tilsammen 13 389 mot 38 034 i 1945. Etter gjeldende grunnlov suspenderes stemmeretten alene ved «umyndiggjørelse» og ved «offentlig tiltale for straffbare handlinger, overensstemmende med hvad derom i lov bestemmes.» Det samlede antall effektive stemmeberettigede i riket utgjorde 2 159 065. Deltakelse i valget. Av de 2 159 065 effektive stemmeberettigede deltok 1 771 497 dvs. 80.66 pst. Av disse 1 771 497 var 893 449 eller 50.43 pst. menn og 878 048 eller 49.57 pst. kvinner. I 1945 var de tilsvarende tall 763 210 (50.94 pst.) og 734 984 (49.06 pst). I landdistriktene avga 1 153 793 eller 79.77 pst. velgere stemme. Av de 733 362 mannlige stemmeberettigede tilhørende landdistriktene stemte 012 557 o: 83.53 pst., mens av de kvinnelige 723 946 stemmeberettigede stemte 541 236 o: 74.76 pst. I kj øpstedene var deltakelsen prosentvis større, idet 617 704 eller 86.59 pst. av de effektive stemmeberettigede avga stemme. Kvinnenes fremmøte ut- gjorde 85.23 pst. av de kvinnelige stemmeberettigede. Av de 319 958 stemme- berettigede menn i kjøpstedene stemte 270 892 (84.66 pst.). Valgdeltakelsen innen de forskjellige landdistrikter var størst i Øst- fold med 85.90 pst., dernest Buskerud med 85.42 pst., i Akershus med 84.18 pst., og i Hedmark med 84.15 pst. Fra landdistriktene sønnenfjelds var deltagelsen minst i Møre og Romsdal med 77.12 pst. og Hordalend med 78.68 pst. Land- distriktene i Troms fylke fremviste det prosentvis minste antall avgitte stemmer 67.46 pst., mens Nordland og Finnmark holdt henholdsvis 69.85 og 67.65 pst. Til sammenligning kan anføres at ved Stortingsvalget i 1945 falt det for- holdsvis største antall avgitte stemmer i landdistriktene på Akershus, Hedmark, Buskerud og Telemark med henholdsvis 81.97 pst., 80.76 pst., 80.64 pst. og 80.43 pst., mens Sogn og Fjordane hadde det minste antall med 69.36 pst. Innen kjøpstadsvalgdistriktene var deltakelsen størst i Hedmark og Opland fylker med 91.37 pst., dernest Buskerud med 89.56 pst., Østfold og Akershus fylker med 88.83 pst., Oslo med 87.45 pst., Møre og Romsdal med 86.35 pst., mens deltakelsen var minst i Nordland, Troms og Finnmark fylker med 80.28 pst., og Telemark og Aust-Agder fylker med 84.76 pst. Ved valget i 1945 var deltakelsen størst i kjøpstedene i Hedmark og Opland fylker med 88.75 pst. og minst i Nordland, Troms og Finnmark med 64.67 pst. Med hensyn til kvinnenes valgdeltakelse i landdistriktene står Østfold høyest med 82.84 pst., dernest Buskerud med 82.12 pst. Minst deltakelse viste kvinnene i Troms fylke med bare 58.64 pst. I kjøpstadsvalgdistriktene var kvinnenes deltakelse størst i Buskerud med 87.39 pst., dernest i Østfold og Akerhus med 87.09 pst. og i Oslo med 86.33 pst. Minst var kvinnenes deltakelse i Nordland, Troms og Finnmark med 76.40 pst. og Sør- og Nord-Trøndelag og Telemark og Aust-Agder fylker begge med 83.38 pst. Forhåndsstemmegivning. Ved Stortingets beslutning av 8. mars 1929 ble Grunnlovens § 60 forandret således at den nå lyder: «Hvorvidt og under hvilke Former de stemmeberetti- gede kunne afgive sine Stemmesedler uden personligt Fremmøde paa Valgthin- gene bestemmes ved Lov.» I henhold til denne grunnlovsbestemmelse har valgloven av 1930 opphevet forfallsinstitusjonen og innført adgangen til forhåndsavstemning en viss tid før valget, idet velgeren ved personlig fremmøte hos en offentlig stemmemottaker erklærer at han vil være hindret fra å møte på valgtinget enter ved fravær fra valgsognet i den for stemmegivningen bestemte tid eller ved offentlige gjøremål innen valgsognet. I de foreliggende tabeller er det som i loven kun skjelnet mellom utesogns og innensogns fraværende velgere. Blant de utensogns fraværende velgere er medregnet de «utenriks vær ende» velgere o: velgere som enten før sin avreise fra riket avgir stemme eller avgir stemme fra utenriks sted deriblant norske tjenestemenn ved diplomatiet eller i konsulatvesenet og deres husstand (jfr. grunnlovsbeslutning av 11. mai 1928). Forholdet mellom utensogns og innensogns forhåndsstemmer gir for øvrig ikke et sikkert holdepunkt, idet valgstyrene til dels har gitt lite nøyaktige oppgaver. I sammenligning med den tidligere forfallsinstitusjon med sine 62 547 for- fallsanmeldelser ved valget 1927 (da den siste gang var gjeldende), utgjorde antallet av forhåndsstemmer ved valget i 1930 i alt 22 891 stemmer, i 1933 22 062, i 1936 39 732, i 1915 50 537 og i 1949 75 285, herav i landdistriktene 47 520. Av disse er igjen 30 103 utensogns og 10 231 avgitt av kvinner. I kjøpstadsvalgdistriktene ble i alt avgitt 27 765 forhåndsstemmer, hvorav utensogns 14 599 og fra kvinner 9 085. Av de avgitte forhåndsstemmer ble i alt forkastet 6 315 mot i 1945 5 112. Godkjente og forkastede stemmer. Av de i hele riket avgitte 1 771497 stemmer ble 1 758 366 godkjent. I 1945 ble 12 969 stemmer forkastet. I. Tabeller. Tabell 1. Stortingsvalg for de enkelte valgsogn i landdistriktene. Derav Antall stemmeberettigede Samtl. avgitte forhåndsstemmer Folke- Antall stemmeberettigede lo Forkastede Ialt mengde med som på valgtinget ^ /io) (alle godkjente og forkastede) Samtlige CO Ul ifølge manntallet suspen- har avgitt stemme forhåndsstemmer avgitte god- Valgsogn 3.desbr. innensogns utensogns kjente 1946 sjons- stemmer anmerk- a. b. c. a. b. a. b. innen uten- 3c + 4c stemme- Menn Kvinner Tils. Tils. Tils. sedler ning Menn Kvinner Tils. Menn Kv. Menn Kv. sogns sogns Østfold fylke. Trøgstad 4 086 1382 1250 2 632 4 1062 981 2 043 53 11 35 10 109 3 3 2152 2 144 Askim 8 049 2 677 2 890 5 567 1 2 334 2 516 4 850 84 36 47 24 191 9 10 5 041 5 027 Spydeberg 2 868 974 887 1861 48 792 756 1548 15 8 19 7 49 1 2 1597 1594 Skiptvedt 2 539 814 839 1653 8 651 601 1252 54 16 16 2 88 3 4 1340 1336 Rakkestad 5 562 1737 1715 3 452 2 1516 1451 2 967 25 13 35 6 79 5 8 3 046 3 018 Degernes 1819 572 531 1103 1 470 421 891 8 1 7 3 19 3 3 910 903 Eidsberg 6 052 1957 1940 3 897 3 1586 1570 3156 117 40 32 16 205 12 18 3 361 3 331 Mysen 2 460 782 876 1658 2 686 724 1410 37 17 22 7 83 6 6 1493 1482 Rødenes 1396 495 426 921 8 405 311 716 6 1 8 3 18 734 731 Rømskog 602 215 200 415 2 153 126 279 1 3 4 283 283 oo Aremark 1695 582 553 1135 506 440 946 6 2 10 1 19 2 2 965 959 Øymark 2 134 790 702 1492 19 659 552 1211 31 10 7 3 51 1 2 1262 1259 Idd 5 642 1854 1843 3 697 4 1572 1519 3 091 40 16 43 6 105 7 8 3196 3181 Berg 7 485 2 513 2 788 5 301 75 2 251 2 348 4 599 50 37 39 12 138 5 7 4 737 4 719 Skjeberg 8 714 2 936 2 735 5 671 188 2 370 2 247 4 617 23 9 62 8 102 12 15 4 719 4 595 Hvaler 3 473 1152 1122 2 274 755 811 1566 20 11 67 10 108 6 8 1674 1663 Borge 6176 2 196 2194 4 390 8 1917 1861 3 778 18 12 36 6 72 12 12 3 850 3 819 Torsnes 1309 416 413 829 2 369 298 667 4 15 1 20 1 1 687 685 Varteig 1139 386 359 745 5 301 243 544 2 4 2 9 2 2 553 551 Tune 9 723 3 310 3 302 6 612 109 2 767 2 780 5 547 29 86 15 138 19 21 5 685 5 648 Rolvsøy 2 787 993 955 1948 39 819 752 1571 5 23 28 1599 1595 Glemmen 13 289 4 655 4 800 9 455 10 3 950 3 973 7 923 86 43 146 16 291 25 28 8 214 8136 Kråkerøy 4 297 1490 1520 3 010 1233 1317 2 550 23 10 63 7 103 7 7 2 653 2 631 Onsøy 8 532 2 935 2 915 5 850 2 305 2 295 4 600 54 17 99 14 184 16 17 4 784 4 762 Råde 3 261 1126 1123 2 249 2 887 827 1714 22 14 32 6 74 4 5 1788 1 776 Rygge 4106 1397 1453 2 850 22 1164 1218 2 382 19 10 25 7 61 8 8 2 443 2 427 Våler 2 338 751 697 1448 2 610 529 1139 26 13 16 8 63 1 1 1202 1198 Hobøl 2 770 896 848 1 744 46 689 660 1349 56 16 26 7 105 1 1 1454 1444 Tilsammen 124 303 41 983 41 876 83 859 710 34 779 34 127 68 906 914 375 1020 207 2 516 28 171 199 71422 70 897 Akershus fylke.
Recommended publications
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Referat Fra Møte I Arbeidsgruppe Navn Og Kommunevåpen 14
    Referat fra møte i Arbeidsgruppe Navn og kommunevåpen 14. mars 2017 Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Tilstede: Jarle Klavenes, Terje Lyngstad, Kjell Lode, Tove Henøen Forfall: Sofie Elisabeth H Brekken Jarle har sjekket litt rundt prosessene som er gjort i Indre Fosen (Rissa og Leksvik), samt Færder (Nøtterøy og Tjøme). De hadde begge ulike prosesser og ulike erfaringer rundt arbeidet. Tove hadde i oppdrag å sjekke med Hemne, Halsa, Snillfjord, samt Bø og Sauherad. Hemne, Formatert: Skrift: Times New Roman Halsa og Snillfjord har ikke kommet i gang med prosessen enda (første møte i fellesnemnd denne uken). Bø og Sauherad har tenkt, men heller ikke de har kommet i gang. De ønsker å bruke Carl-Erik Grimstad (Tjøme) som bistand i prosessen. Formatert: Skrift: (Standard) Times New Roman, 12 pkt Status Fræna og Eide: Frist forslag 1. april både for navn og kommunevåpen. Tove Henøen har vært på besøk hos 6. klasse ved Haukås skole og Bud barne- og ungdomsskole. Har fått tilbakemelding fra andre skoler at også de blir med i konkurransen. Entusiasmen og engasjementet er stort! Mange forslag vedr. navn og kommunevåpen har allerede kommet inn. Alle innkommende forslag skal presenteres samtidig, uavhengig av om det er mange like eller lignende forslag. Veien videre: Det ble diskutert om vi skal ha en helt ekstern jury, eller om vi skal ha inn mer ekstern kompetanse inn i arbeidsgruppen når forslagene skal vurderes. Det var enstemmighet rundt at arbeidsgruppen søker råd fra en faggruppe. Kommunenavn: Forslag på personer vi ønsker inn i faggruppen vedr. navn: 1 person fra ungdomsrådet i Eide og 1 person fra ungdomsrådet i Fræna (velges av ungdomsrådene selv).
    [Show full text]
  • Horg, Hov and Ve – a Pre-Christian Cult Place at Ranheim in Trønde- Lag, Norway, in the 4Rd – 10Th Centuries AD
    Preben Rønne Horg, hov and ve – a pre-Christian cult place at Ranheim in Trønde- lag, Norway, in the 4rd – 10th centuries AD Abstract In the summer of 2010 a well-preserved cult place was excavated at Ranheim on Trondheim Fjord, in the county of Sør-Trøndelag, Norway. The site consisted of a horg in the form of a flat, roughly circular stone cairn c.15 m in diameter and just under 1 m high, a hov in the form of an almost rectangular building with strong foundations, and a processional avenue marked by two stone rows. The horg is presumed to be later than c. AD 400. The dating of the hov is AD 895–990 or later, during a period when several Norwegian kings reigned, including Harald Hårfager (AD 872–933), and when large numbers of Norwegians emigrated and colonized Iceland and other North Atlantic islands between AD 874 and AD 930 in response to his ruth- less regime. The posts belonging to the hov at Ranheim had been pulled out and all of the wood removed, and the horg had been carefully covered with stones and clay. Thereafter, the cult place had been entirely covered with earth, presumably during the time of transition to Christianity, and was thus effectively concealed and forgotten until it was excavated in 2010. Introduction Since the mid-1960s until about 2000 there has have been briefly mentioned by Lars Larsson been relatively little research in Scandinavia fo- in Antiquity in connection with his report on cusing on concrete evidence for Norse religion a ritual building at Uppåkra in Skåne (Larsson from religious sites, with the exception of Olaf 2007: 11–25).
    [Show full text]
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Årsskrift for Modum Historielag 2006 21
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingar Hellerud Ragnhild Flannum Liv Enger Sigmund Heier Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: RUNE MARTINSEN: Mathias Amlund ............................................... 3 40 år siden det første Ørpen-stevnet .............. 42 ARNE SØRENSEN: AASE HANNA FURE: Presten og klokkeren ........................................ 10 Overgang til ny skole høsten 1951 ................ 45 INGAR HELLERUD: HANS P. FURE: Sundsted og oversett i Tale for dagen 17. mai 1945 ............................ 47 Vestre Sponefjerdingen m. m. ........................ 11 THORBJØRN FORMO: TORE BRØNNER: Risper fra Modum II ........................................ 49 Kalkovnene rundt Mælum-Damtjern ........... 16 INGER-LISE MOEN: ARNT BERGET: Hilmar Moens erindringer ............................. 50 Skjebnesvangert griseslakt............................... 22 BJØRG RANDI HOVDE: OLAV SØRENSEN: Et dykk i gamle papirer .................................. 57 Vikersund meieri 1935 ..................................... 26 ØYVIND HAUGEN: ANDREAS ØVERGAARD: Ernst
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
    Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024
    Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
    Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske
    [Show full text]