MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen. Foto: Erling Kator Ellingsen, ca. 1915/Dalane Folkemuseum. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Innhold Forord ..................................................................................................................... 7 Et historisk Kuriosum ............................................................................................9 De sterkttroende før og nå ....................................................................................................9 Kilder til de sterkttroendes historie ................................................................................... 15 Jerusalems Vægtere, 1820–1860 .......................................................................23 Kirkehistorisk bakgrunn ........................................................................................................24 En gjetergutt fra Bjerkreim .................................................................................................. 30 «Omløbende prædikantere» ...............................................................................................39 Torkild Hammersmarks Samfund ...................................................................................... 43 Kampen om skolen ............................................................................................................... 48 Sterkttroende i Amerika ......................................................................................................52 Forhærdelsens tid, 1860–1900 ........................................................................... 57 Ulike strømninger .................................................................................................................. 58 Kampen for «den rette lære» ............................................................................................. 64 Det store skisma .....................................................................................................................73 Menigheten Samfundet ...................................................................................................... 79 Skolesaken ............................................................................................................................... 85 Kvinnenes plass ..................................................................................................................... 89 Trettiårskrigen, 1900–1930 ................................................................................97 Trettiårskrigens kjerne ......................................................................................................... 98 Første akt: Nodlandsstriden .............................................................................................103 Det Almindelige Samfund ................................................................................................. 109 Samfundet i Amerika ...........................................................................................................117 Andre akt: Lærestriden ........................................................................................................121 Hetlands og Lomelands menigheter................................................................................125 Arven, 1930–1970 ............................................................................................. 137 Nicolay Fardals tid ...............................................................................................................138 De sterkttroende under krigsårene ..................................................................................147 Theodor Eges tid ..................................................................................................................154 Oppgjøret med Theodor Ege .............................................................................................158 Oppløsningen av Det Gammel-Lutherske Samfund ....................................................163 Kirkesamfunn på stø kurs ...................................................................................................168 5 INNHOLD Omveltningstid, 1970–2010 ............................................................................. 175 Skolereform og nyorientering ............................................................................................176 Ottar Endresens kamp ........................................................................................................185 Samfundets skoler i brytningstid ..................................................................................... 190 Den store buksestriden .......................................................................................................193 «Enighet så langt det lar seg gjøre» .................................................................................198 Den nye lærestriden ...........................................................................................................203 Mot strømmen, 2010–2020 ............................................................................. 209 Nye spørsmål, gamle svar ...................................................................................................211 Uro i Menigheten Samfundet ............................................................................................215 Stabilitet i Det Almindelige Samfund .............................................................................220 Siste vers i Det Almindelige Lutherske Samfund ........................................................ 225 Samhold ................................................................................................................................229 Splittelse ................................................................................................................................ 233 Takk ....................................................................................................................237 Primærkilder ......................................................................................................239 Sekundærkilder .................................................................................................246 Tillegg ...............................................................................................................253 Tidslinje .................................................................................................................................. 253 Oversikt over kirkesamfunnene ....................................................................................... 255 Slektsoversikt .......................................................................................................................258 Tidligere utgivelser i Kyrkjefag Profil .........................................................................259 6 Forord I 1968 trykte Menigheten Samfundet opp et nytt opplag av Det Britiske og Udenlandske Bibelselskabs bibelutgave fra 1834. I denne utgaven kan man i Jeremias bok lese følgende: «Saa sagde Herren: Staaer paa Veiene, og seer til, og spørger om de gamle Stier, hvor den gode Vei mon være, og vandre paa den, og I skulle finde Rolighed for eders Sjæl.» Både språkformen og innholdet beskriver på en treffende måte de sterkttroendes virksomhet gjennom nesten 200 år. Når man blar gjennom de sterkttroendes skrifter, er det nemlig én oppfordring som stadig dukker opp i spaltene: Spør etter de gamle stier og vandre på dem! Fra predikanten Knud Spødervolds bok utgitt i 1848 og til prekestolene i Menigheten Samfundet, Det Alminde- lige Samfund og Det Almindelige Lutherske Samfund i dag har kallet til de gamle stier vært det samme.1 Mens statskirken reviderte lærebøker, salmebøker og ritualer på 1800-tallet, ville de sterkttroende holde fast ved de velprøvde lærebøker, salmebøker og ritualer – uten å vanne ut den rene, lutherske lære. Denne søken etter de gamle stier førte de sterkt- troende bort fra
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet 10 20 9 18 8 16 7 14 6 12 5 10 Birkenes 4 8 Aust-Agder 3 6 2 4 Antall perAntall rapporteringspunkt perTimer rapporteringspunkt 1 2 0 0 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnittlig antall avbrudd Varighet på avbrudd Utførte tiltak siste to år Etablering av reserveforbindelser i Birkeland sentrum (Hauane - Valstrand). Skiftet utstyr i Birkeland TS for bedre overvåking av nettet. Kommende tiltak Fornye koblingsanlegg til Glassfiberen (3B) og etablere fjernstyring. Dette vil redusere utkoblingstid ved feil. Utføres september 2012, samarbeid med 3B. Agder Energi Nett søkte høsten 2011 om bygging av ny Vegusdal transformatorstasjon i Birkenes kommune. Gitt at konsesjon gis er stasjonen planlagt bygd imellom 2012 og 2014. Stasjonen vil blant annet legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje- og Hornnes kommune.
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Evje Og Hornnes Kommune (PDF)
    E3AF, ; Evje og Hornnes kommune ' (WLIDERHSDEP/- Rådmann/Administrasjon Arkivkock: 7 z p(( Administrativt vedtak aor( ocil?. — Sak nr. 26/11 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref:Saksbeh:Arkivkode: Dato: 2010/445-11Line Håberg Løvdal 2 37 93 23 22F30 28.04.2011 E-post: [email protected] Høringsuttale: forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere bosetting Høringsuttale fra Evje og Hornnes kommune er behandlet av rådmannen i administrativt vedtak. I den forbindelse er det gjennomført en intern høring der flyktningtjenesten, leder for NAV Evje og Hornnes, rektor ved voksenopplæringen og leder for Helse og familie har kommet med innspill til kommunens høringsuttale. Ka ittel VI forsla til endrin er i da ens ordnin . Målsettinger for en mer målrettet ordning. Evje og Hornnes kommune støtter målet om at flyktninger skal være bosatt i en kommune senest 6 måneder etter at det er fattet vedtak om opphold, og at enslige mindreårige skal være bosatt innen 3 måneder etter vedtak. Pkt 4. Dersom kommunene i et ftlke ikke blir enige, avgjør ftlket fordelingen. Fylkesmannen gis da rett til å tilvise flyktninger til kommunene som plikter å ta imot den enkelte flyktning. Evje og Hornnes kommune mener at bosetting av flyktninger i størst mulig grad bør baseres på kommunale beslutninger og kommunal frivillighet. Kommunal selvråderett bør være førende. Kommunen er imot høringsforslaget om at Fylkesmannen gis tilvisningsrett overfor kommunene når det gjelder bosetting. Kommunene bør i stedet oppfordres til å ta ansvar for bosetting av flyktninger. Pkt. 5. Fylkesmannens tilvisingsrett skal bare brukes dersom staten anser det som nødvendig for å klare å bosette det antall flyktninger det er behov for.
    [Show full text]
  • Geological Map of the Western Sørland
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA
    Nr. 1 2021 55. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA Hold ut! Husker du for et år siden, – vi trøstet oss ved å lese «Det går over» på plakater og barnetegninger. Nå blir vi minnet om «Hold ut!» Et helt år er gått, og Erna sier at vi har en bakketopp igjen! Menighetsbladet ønsker å sende varm takk til idrettslag, teplan er unnfanget i trengsel og har ingen garanti når det menigheter, foreninger, klubber og organisasjoner som gjelder gjennomføring. dette året har kjent på frustrasjon og oppgitthet. Planer og opplegg måtte til stadighet enten skrinlegges eller legges «Tilbake til normalen» er drømmen for mange. I menighe- helt om. Mye tid og krefter måtte brukes på å vurdere og tene våre er vel anledningen der til å tenke nytt, – hva skal spørre: hvordan gjør vi det, kan vi, har vi lov? Men nå altså: vi beholde og hva kan vi gjøre annerledes. Hold ut! Men uansett, – påsken skal vi beholde, og den kommer Kirka har vært lojal mot anbefalinger og forordninger, men også i år med dette grensesprengende budskapet om at «vår at det har vært lett? Særdeles nei! Men det har i alle fall ført Gud er en forsonet Gud, vår himmel er nå åpen!!!» til en del nytenking. Vi takker ansatte og frivillige i menig- God påske! hetene våre for jobben som er gjort. Vedlagte gudstjenes- RR Å, GLEDESFYLTE STUND! Å, gledesfylte stund! Var han som gav sitt liv, forblitt i dødens fengsel. Å, hvilken morgenrøde! Hva var vel da vår tro? Vår tro har sikker grunn! Men se, vår Frelser lever! Han lever! Han lever! Se livets første grøde! Han oppstod og han lever! Svein Ellingsen HOLD DEG OPPDATERT!! NESTE NUMMER AV MENIGHETSBLADET kommer ut rundt 20.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Municipality Accounts 2001-2005
    Official Statistics of Norway D 369 Municipality Accounts 2001-2005 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Official Statitics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series is intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics © Statistics Norway, Febryary 2007 Symbols in tables Symbol By use of material from this publication, Category not applicable . please give Statistics Norway as sorurce. Data not available .. Data not yet available ... ISBN 978-82-537-7145-8 Printed version Not for publication : ISBN 978-82-537-7146-5 Elektronic version Nil - ISSN Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unitemployed 0,0 Topic Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical 12.01.20 series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Print: Statistics Norway Decimal punctuation mark , Official Statistics of Norway Municipality Accounts 2001-2005 Preface The main purpose of these statistics is to present key figures and the economic situation is in the municipalities and county municipalities of Norway. This publication is based on yearly municipal and county municipal accounts from 2001-2005, which are the first five years all municipals are represented in the KOSTRA (Municipality-State-Reporting) publication. All the statistics in this publication have been published earlier I in different connections.
    [Show full text]
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen
    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.
    [Show full text]
  • Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
    Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske
    [Show full text]