Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet 10 20 9 18 8 16 7 14 6 12 5 10 Birkenes 4 8 Aust-Agder 3 6 2 4 Antall perAntall rapporteringspunkt perTimer rapporteringspunkt 1 2 0 0 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnittlig antall avbrudd Varighet på avbrudd Utførte tiltak siste to år Etablering av reserveforbindelser i Birkeland sentrum (Hauane - Valstrand). Skiftet utstyr i Birkeland TS for bedre overvåking av nettet. Kommende tiltak Fornye koblingsanlegg til Glassfiberen (3B) og etablere fjernstyring. Dette vil redusere utkoblingstid ved feil. Utføres september 2012, samarbeid med 3B. Agder Energi Nett søkte høsten 2011 om bygging av ny Vegusdal transformatorstasjon i Birkenes kommune. Gitt at konsesjon gis er stasjonen planlagt bygd imellom 2012 og 2014. Stasjonen vil blant annet legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje- og Hornnes kommune. Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år. Lokal Energiutredning 2011 - Datakilder Offentlig Øvrig Kommunene: tilgjengelig: energistatistikk: • tilvekst • invitert til å komme med • NVE (Norges Vassdrags- og innspill om aktuelle planer, Energidirektorat): vann- Agder Energi Nett (2000- 2010) befolkningsprognoser, nye og vindkraft, utbyggingsområder, småkraftpotensial, Agder Energi Varme Norsk Bioenergi AS energibruk i kommunale fjernvarmekonsesjoner bygg • NGU (Norges Geologiske Undersøkelse); grunnvarmeanlegg • SSB (Statistisk sentralbyrå); energiforbruk (2000-2009), klimagassutslipp, befolkningsutvikling og -prognoser, avfall, næringsliv, skogavvirkning • Klif, Enova •Fylkesmannen Birkenes 2009 Utvikling totalt energiforbruk 2000-2009 Brukergruppe Prosent- Energiforbruk •Økt energiforbruk med 7 % andel [GWh] •Elandel redusert fra 58 % til 51 % Husholdninger 26,6 41,8 •Bioandel ca 7-8 % (16 % i 2002) Tjenesteyting 8,5 13,3 Primærnæringer 0,3 0,4 •Olje/gassandel økt fra 34 % til 41% Fritidsboliger 0,3 0,5 Industri 64,4 101,2 NB: Uten fri energi som omgivelsesvarme Utvikling energiforbruk uten industri 2000-2009 Birkenes (56 GWh) Lillesand (146 GWh) •Redusert forbruk med 5 % •Økt med 3 % •Elandel redusert fra 75 % til 72 % •Elandel redusert fra 80 % til 78 % •Bioandel økt fra 18 % til 23 % •Bioandel økt fra 13 % til 16 % NB: Uten fri energi som omgivelsesvarme Forbruket av energibærere i industrien i kommunene 2009 Birkenes: 100 GWh Energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009 Utvikling i husholdningene -per innbygger Birkenes Lillesand Redusert med 9 % Redusert med 1 % Forventet utvikling Befolkningsøkning (snitt) 1 % per år 2000-2009 Større økning siden 2007, forventer 1,6 % framover Økning på 17 GWh (11 %) 2009-2025 Varmeproduksjon Valstrand varmesentral • oppstart høst 2010 • biobrenselanlegg (400 kW, flis) • propan som spiss og reservelast (1120 kW) • leverer varme og varmtvann til skole, gymsal/kulturhus, idrettsbygg 3B -Fibreglas produserer spillvarme der noe utnyttes ved hjelp av varmepumper til å varme opp kommunale bygg og lokale bedrifter Eksisterende kraftproduksjon Potensielle kraftverk Navn på kraftverk Anleggsadresse Installert effektMidlere (MW) årsproduksjonUtbygger (GWh) Kommune Status 020.z_163 0,8 Birkenes NVE-potensiale Dovland Dovland Minikraftverk 4768 Engesland 0,6 2,2 Gunnar Dovland Birkenes Under behandling Birkenes - Flateland Kraftverk Vegusdal 18,5 Vegusdal Kraft AS Evje/Hornnes Under behandling Herefoss Herefossen 1,5 10 Ukjent Birkenes Forespørsel Birkenes / Evje og Hornnes, stasjonen tenkes Birkenes - Hovland Kraftverk plassert i Vegusdal 18,5 64,75 Vegusdal Kraftverk AS Evje/Hornnes Under behandling Rettåna Furholt 4760 Birkenes 2,5 6,8 Bekk og Strøm AS Birkenes Under behandling Storfossen 2,7 Halvor Åmli Birkenes Forespørsel Totalt 45 83,8 7 NB: Oversikten viser flere potensielle utbygginger på samme området. Bioenergi Beregnet uutnyttet: 33 GWh Andre energiressurser Restavfall fra husholdningene: 3 GWh Potensial for utnyttelse av solenergi og grunnvarme Mer utnyttelse av spillvarme fra 3B Kilde: http://www.ngu.no/kart/granada/ Fornybarandel Kommune Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Søgne Lillesand Songdalen Stasjonært 55 % 88 % 87 % 77 % 88 % 88 % 78 % Totalt 42 % 51 % 69 % 64 % 52 % 59 % 46 % Fornybarandel el+fornybarandel fjernvarme+forbruk bio+fornybarandel transport Fornybarandel = Stasjonært forbruk + mobilt forbruk Forutsetninger: •Fysisk energimiks for elektrisitet (inkl import) (92% fornybar) •Kjøp/salg av opprinnelsesgarantier er ikke inkludert Formel for nasjonal fornybarandel (EU): Mål for Norge: 67,5 % Energibruk i kommunale bygg 2010 Temperatur- Brutto Spes. ENØK Potensia Potensia Byggeår korrigert Potensial Birkenes kommune areal forbruk Normtall l l forbruk 2010 (kWh/m2 Type bygg/ Navn på anlegg (m2) (kWh) (kWh/m2) (kWh/år) % (kr/år) /år) Skolebygg: Valstrand skole 1970/2010 7049 490 247 70 175 0 0 % 0 Engesland skole 1976 2118 291 162 137 175 0 0 % 0 1976/1989/1997/ Birkeland skole 3664 154 73 729 12 % 73 729 2010 637 985 174 Herefoss skole 1958/1993 1424 154 0 0 % 0 205 109 144 Skole (Oggevatn) 1954 331 11 686 35 175 0 0 % 0 Gamle Valstrand Skole 1988 774 84 542 109 154 0 0 % 0 Helsebygg: Birkenes sykehjem 2002 6030 1 552 153 257 219 231 583 15 % 231 583 1994 1504 389 405 219 60 029 15 % 60 029 Serviceboliger 259 Omsorgsbolig 2 Nord (Birkeland) 1998 48 13 802 288 118 8 138 59 % 8 138 Omsorgsbolig 1 Syd (Birkeland) 1998 48 7 022 146 118 1 358 19 % 1 358 Herefoss Aldersboliger 1970 370 72 250 195 201 0 0 % 0 Administrasjonsbygg: Kommunehuset 1992 3697 864 685 234 174 221 407 26 % 221 407 Teknisk Sektor Tollenes 1987 121 101 467 839 174 80 413 79 % 80 413 Opplæringssenter v/kommunehuset 1985 178 16 048 90 198 0 0 % 0 Birkenes kirkekontor 1986 270 31 740 118 198 0 0 % 0 Kultur-/idrettsbygg: Birkeneshallen 1986 2451 333 110 136 274 0 0 % 0 Andre bygg Kirke (Vegusdal) 1867 130 5 064 39 246 0 0 % 0 Kirke (Birkeland) 1858 440 147 872 336 246 39 632 27 % 39 632 Kirke (Herefoss) 1865 161 39 956 248 246 350 1 % 350 SUM 5 295 305 716 639 14 % 716 639 Aktuelle tiltak i kommunale bygg • energiledelse og energioppfølging • automatisering med tanke på varmeanlegg, ventilasjon og belysning • bygningsmessige tiltak • konvertering av varmekilder Investeringsanalyser i forbindelse med energimerking Investeringsanalyse energitiltak Mulighet for støtte fra Enova (Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg) Områdeanalyse–nytt boligområde Beregnet boligareal: 3 000 m2 Varmebehov: 220 000 kWh Effektbehov: 11 kW Krav: minst 60 % av oppvarmingsbehov dekkes med annet enn el, olje, gass Best løsning: Benytte spillvarme, med olje eller elkjel til topplast Kostnader: rør, kundesentral, fordelingssystem Plan for utbyggingsområde Lokale energiressurser Energi og effektberegninger Systemløsninger Teknisk/økonomisk vurdering Klimagassanalyser/LCC Eksempel på energivurdering av nytt utbyggingsområde Energibehov elektrisitet: 80 000 kWh/år Varmebehov etter TEK 10: 144 000 kWh/år Varmebehov etter lavenergistandard klasse1: 117000 kWh/år Varmebehov passivhusstandard: 93 000 kWh/år. Energisystem for varme Energisystem for El-produksjon Oppsummering Energibruk økt med 7 % Utenom industri; redusert med 5% Energieffektivisering i husholdningene 9 % Eksport av elektrisitet (og bio?) fra kommunen, totalt sett importør av energi TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! .
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Geochronology of the Gloserheia Pegmatite, Froland, Southem Norway
    Geochronology of the Gloserheia pegmatite, Froland, southem Norway HALFDAN BAADSGAARD, CATHERINE CHAPLIN & WILLIAM L. GRIFFIN Baadsgaard, H., Chaplin, C. & Griffin, W. L.: Geochronology of the Gloserheia pegmatite, Froland, southem Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 111-119. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. Relatively unaltered feldspars from the Gloserheia pegmatite yield an Rb-Sr isochron age of 1062± 11 Ma(M.S.W.D. = 90, Sr1 = 0.7023 ± 0.0002) and a Pb-Pb isochron age of 1085±28 Ma. The best age of pegmatite crystallization is given by a U-Pb concordia-discordia intersection at 1060�: Ma from euxenite samples. The radiometric ages limit the last major metamorphism in the area to > 1060 Ma, although mild later hydration has reset Rb-Sr mineral dates on muscovite and biotite to as low as -850 Ma. O, Sr and Pb isotope data indicate that the pegmatite magma was derived from a mantle source. Halfdan Baadsgaard, Dept. of Geology University of Alberta, Edmonton, Canada. Catherine Chaplin, Dept. of Geology University of Alberta, Edmonton, Canada. William L. Griffin, Mineralogisk-Geologisk Museum, Sarsgt. l, Oslo 5, Norway. Complex pegmatites containing unusual minerals phosed to upper amphibolite - intermediate-P are recognized to possess very suitable material granulite facies. Foliations in the country rocks for radiometric dating. Pegmatitic uraninite hav­ are sharply crosscut by the pegmatite, indicating ing concordant U-Th-Pb ages was used to 'geo­ that the pegmatite is post-tectonic with regard to logically' determine both the decay constant of the last major metamorphic episode in the area. 40K (to 40Ar) (Wetherill et al.
    [Show full text]
  • Travet I Aust-Agder
    Travet i Aust-Agder 0 901 = Risør 0 911 = Gjerstad 0 919 = Froland 0 929 = Åmli 0 938 = Bygland 0 904 = Grimstad0 912 = Vegårshei 0 926 = Lillesand 0 935 = Iveland 0 940 = Valle 0 906 = Arendal 0 914 = Tvedestrand 0 928 = Birkenes 0 937 = Evje og Hornnes0 941 = Bykle Aust-Agder fylke. ( 2009) Areal 9.212 km2. 153 starthester. 15 kommuner. 99 starthesteeiere. 103.596 innbyggere. 1 starthesteeier per 1.046 8 travlag. innbyggere. 501 travlagsmedlemmer. Kr 7.637.574 innkjørt. 1 Kommune Hester startet Innkjørt Eiere 1. Arendal 37 800.701 36 2. Bykle 1 0 1 3. Froland 19 958.500 13 4. Gjerstad 8 1.252.577 7 5. Grimstad 27 1.065.000 23 6. Lillesand 20 1.841.000 15 7. Valle 3 50.000 2 8. Vegårdshei 3 341.796 2 Sum 153 7.637.574 99 1 kommune hadde ikke starthest i 2009. Travlag Medlemmer 1. Arendal og Omegn Travselskap 112 2. Gjerstad Travselskap 52 3. Grimstad og Omegn Travselskap 88 4. Lillesand og BirkenesTravklubb 106 5. Risør og Tvedestrand Travlag 78 6. Setesdal Tråvlag 76 7. Øyestad og Fjære Travklubb 67 8. Åmli Trav- og Hestesportslag 41 Sum 620 2 Treningsanlegg: Engenesbanen/Åmli Travklubb. Rundbane bygget i 1987. 631m lang og 10-12m bred. Doserte svinger med radius 70m. Rettstrekke 500m lang og 3m bred. Dommertårn 10kvm i 2 etg. Klubbhus 40kvm kombinert med kiosk og vekt. 6 stk påselingsbokser. Binderekke for ca 30 hester. Strøm til anlegget. Toalett 1 kvm. Enkel standard. Leier 55 dekar grunn med avtale til 2018. Årlig leie kr 5.500,- 3 Skarsbru Treningsbane/Arendal og Omegn Travselskap.
    [Show full text]
  • Vol5 Index.Xlsx
    Vol5-Index First name Patronymic Farm Name Birth Date From Fjylke ImmigYr Immig-ID Ship Vol Page Bauerbak 1828 1850 1180 Incognito 5 108 Svendby ca 1823 1850 2412 Vesta 5 204 Abrahamsen 1850 1181 Incognito 5 108 Jorgensen 1830 1850 1252 Incognito 5 113 (girl) Mikkelsdatter 1850 Atlantic 1850 1657 Emigrant 5 146 A. Johnsen ca 1826 1850 2596 Nordpolen 5 218 A.I. Johnson 1850 2619 Nordpolen 5 219 Aad Johnsen Førre 1806 Hjelmeland Rogaland 1850 3499 (Unidentified) 5 274 Aad Larsen Østeraa 1844 Suldal Rogaland 1850 3935 (Unidentified) 5 308 Aad Andreas Pedersen Espevig ca 1847 Nedstrand Rogaland 1850 3689 (Unidentified) 5 288 Aadne Asbjørnsen Berge 1804 Kviteseid Telemark 1850 0214 Alert 5 015 Aanen Olsen Hægland 1832-03-02 Bjelland Vest-Agder 1850 0180 Hermes 5 013 Aanen Osmundsen Broe 1831 Rennesøy Rogaland 1850 3744 (Unidentified) 5 292 Aanen Osmundsen Tuestad ca 1832 Avaldsnes Rogaland 1850 3324 (Unidentified) 5 262 Aanon Abrahamsen Næsset 1817-03-28 Herad Vest-Agder 1850 3435 (Unidentified) 5 270 Aanon Knudsen Reierselmoen 1826-05-15 Froland Aust-Agder 1850 3103 Amerika 5 244+ Aanon Terjesen Kaasen 1826? Nissedal Telemark 1850 3134 Amerika 5 247 Aanund Gjermundsen Veum 1807 Fyresdal Telemark 1850 2297 Ægir 5 195 Aanund Steinsen Lien 1828-11-25 Bygland Aust-Agder 1850 2653 Nordpolen 5 222 Aasa Olavsdatter Herre 1824? Voss Hordaland 1850 0659 Kong Sverre 5 057 Aase Aslaksdatter 1810 Fjære Aust-Agder 1850 0111 Hermes 5 008 Aase Baardsdatter Thue 1827? Balestrand Sogn og Fjordane 1850 0856 Stadsraad Vogt 5 076+ Aase Clausdatter Himle 1840-02-16
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Risiko- Og Vesentlighetsvurdering: Iveland Kommune Har Etiske Retningslinjer Fra 2017 Som Tar for Seg En Rekke Tema, Herunder Varsling
    Risiko- og vesentlighetsvurdering: Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll Iveland kommune Valgperioden 2019-2023 Kristiansand, September 2020 Agder Kommunerevisjon IKS E-post: [email protected] Avd. Setesdal Postadr.: Postboks 4 Hjemmeside: www.agderkomrev.no Kasernevegen 19 4685 Nodeland Telefon Kr.sand: 38 07 27 00 4735 Evje Hovedktr. Tollbodgata 37 Telefon Evje: 977 60 455 Org.nr. 987 183 918 Risiko- og vesentlighetsvurdering for Iveland kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .................................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................... 3 1. INNLEDNING .................................................................................................................... 5 1.1 Kontrollutvalgets bestilling ......................................................................................... 5 1.2 Hva er forvaltningsrevisjon? ....................................................................................... 5 1.3 Hva er eierskapskontroll? ............................................................................................ 6 1.4 Forholdet mellom forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll ...................................... 6 1.5 Om risiko- og vesentlighetsvurderingen ...................................................................... 7 1.6 Avgrensninger og analytiske begrensninger ...............................................................
    [Show full text]
  • SSHF Kommunene
    1 OSS- Helsefellesskapet Agder Revidert 12.10.2020 SSHF Ledelse og sentrale staber Nina Mevold [email protected] Administrerende direktør Susanne Sørensen Hernes [email protected] Fagdirektør, Fagavdelingen Kjetil Juva [email protected] Samhandlingssjef, Fagavdelingen Klinikkledelse Vegard Øksendal Håland [email protected] Klinikkdirektør, KPH Øystein Evjen Olsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Flekkefjord Nina Hope Iversen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Kristiansand Berit Grønning Nielsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Arendal Espen Jarle Hansen [email protected] Klinikkdirektør, PTSS Fastlege Anton Rodahl [email protected] Leder PKO, Fagavdelingen Brukerrepresentant Elin Lien [email protected] Leder brukerutvalget SSHF Kommunene Region Lister Anne Berit Åtland Hansen, [email protected] Kommunalsjef i Kvinesdal Region Kristiansand Bente Moland Somdal [email protected] Kommunalsjef Birkenes kommune Heidi Henanger Haven [email protected] Kommunalsjef helse og omsorg, Mandal kommune Region Østre Agder Aase S. Hobbesland [email protected] Kommunalsjef, Grimstad kommune Region Setesdal Katrine Homdrum [email protected] Rådgiver helse og omsorg, Evje og Hornnes kommune Rådmannsutvalget Bernhard Nilsen [email protected] Rådmann, Flekkefjord kommune Kristiansand kommune Brede Skaalerud
    [Show full text]
  • Geological Map of the Western Sørland
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA
    Nr. 1 2021 55. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA Hold ut! Husker du for et år siden, – vi trøstet oss ved å lese «Det går over» på plakater og barnetegninger. Nå blir vi minnet om «Hold ut!» Et helt år er gått, og Erna sier at vi har en bakketopp igjen! Menighetsbladet ønsker å sende varm takk til idrettslag, teplan er unnfanget i trengsel og har ingen garanti når det menigheter, foreninger, klubber og organisasjoner som gjelder gjennomføring. dette året har kjent på frustrasjon og oppgitthet. Planer og opplegg måtte til stadighet enten skrinlegges eller legges «Tilbake til normalen» er drømmen for mange. I menighe- helt om. Mye tid og krefter måtte brukes på å vurdere og tene våre er vel anledningen der til å tenke nytt, – hva skal spørre: hvordan gjør vi det, kan vi, har vi lov? Men nå altså: vi beholde og hva kan vi gjøre annerledes. Hold ut! Men uansett, – påsken skal vi beholde, og den kommer Kirka har vært lojal mot anbefalinger og forordninger, men også i år med dette grensesprengende budskapet om at «vår at det har vært lett? Særdeles nei! Men det har i alle fall ført Gud er en forsonet Gud, vår himmel er nå åpen!!!» til en del nytenking. Vi takker ansatte og frivillige i menig- God påske! hetene våre for jobben som er gjort. Vedlagte gudstjenes- RR Å, GLEDESFYLTE STUND! Å, gledesfylte stund! Var han som gav sitt liv, forblitt i dødens fengsel. Å, hvilken morgenrøde! Hva var vel da vår tro? Vår tro har sikker grunn! Men se, vår Frelser lever! Han lever! Han lever! Se livets første grøde! Han oppstod og han lever! Svein Ellingsen HOLD DEG OPPDATERT!! NESTE NUMMER AV MENIGHETSBLADET kommer ut rundt 20.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Municipality Accounts 2001-2005
    Official Statistics of Norway D 369 Municipality Accounts 2001-2005 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Official Statitics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series is intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics © Statistics Norway, Febryary 2007 Symbols in tables Symbol By use of material from this publication, Category not applicable . please give Statistics Norway as sorurce. Data not available .. Data not yet available ... ISBN 978-82-537-7145-8 Printed version Not for publication : ISBN 978-82-537-7146-5 Elektronic version Nil - ISSN Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unitemployed 0,0 Topic Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical 12.01.20 series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Print: Statistics Norway Decimal punctuation mark , Official Statistics of Norway Municipality Accounts 2001-2005 Preface The main purpose of these statistics is to present key figures and the economic situation is in the municipalities and county municipalities of Norway. This publication is based on yearly municipal and county municipal accounts from 2001-2005, which are the first five years all municipals are represented in the KOSTRA (Municipality-State-Reporting) publication. All the statistics in this publication have been published earlier I in different connections.
    [Show full text]