Søknad Solhom

Home , Feda (municipality), Flatebygd, Froland, Gautestad, Konsmo (municipality), Kvinesdal

Konsesjonssøknad

Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV

Desember 2012 Forord

Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning.

Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling.

Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling.

Høringsuttalelser sendes til:

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected]

Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86

Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til:

Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected]

Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/

Oslo, desember 2012

Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging

Sammendrag

Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.

Et viktig tiltak på veien mot neste generasjon sentralnett er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Dette gjøres ved å bygge om eksisterende 300 kV-ledninger og stasjoner og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. På denne måten kan kapasiteten på hver enkelt ledning økes, uten å ta i bruk nye traseer. Statnett ser på spenningsoppgradering som en teknisk god og miljøvennlig løsning ved at man fornyer nettet, øker kapasiteten og reduserer tapene med svært små inngrep i naturen. Med små tiltak økes også kapasiteten til å overføre mer strøm på samme ledning. Alternativet til spenningsoppgradering er å bygge flere nye kraftledninger i nye traseer.

Som et ledd i denne utviklingen søkes det om konsesjon for å modernisere og oppgradere dagens 300 kV-ledning til 420 kV spenning på strekningen mellom Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune og Arendal transformatorstasjon i Froland kommune.

De viktigste nyttevirkningene av en spenningsoppgradering på strekningen Solhom - Arendal, videre- ført med de resterende prosjektene i Vestre korridor, kan oppsummeres slik:

 Sikker drift av nettet på Sørlandet  Legger til rette for ny fornybar kraftproduksjon, spesielt på Sør og Vestlandet, og bidrar dermed til å møte Norges internasjonale klimaforpliktelser  Fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser  Fleksibilitet for fremtidig utvikling – herunder elektrifisering av petroleumssektoren i Nordsjøen, forbruksvekst etc

I perioden fra ledningen er ombygget frem til ca 2018 vil den fortsatt bli drevet på 300 kV. Begrunnelsen for å bygge om ledningen nå er todelt:

 Deler av arbeidet må gjøres på spenningsløs ledning. Utkoplinger vil bli vanskeligere å gjennomføre etter 2014 på grunn av økt belastning som følge av den fjerde kabelen til Danmark, Skagerak 4.  Den økte kapasiteten ledningen får selv om den fortsatt drives på 300 kV vil lette utkoplinger av andre ledninger på Sør-Vestlandet som også planlegges oppgradert.

Innholdsfortegnelse

1. GENERELLE OPPLYSNINGER ...... 6

1.1. PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER ...... 6 1.2. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD ...... 6 1.3. GJELDENDE KONSESJONER ...... 7 1.4. EVENTUELLE SAMTIDIGE SØKNADER ...... 7 1.5. EIER- OG DRIFTSFORHOLD ...... 7 1.6. NØDVENDIGE TILLATELSER ...... 7 1.6.1. Undersøkelser etter lov om kulturminner ...... 8 1.6.2. Forhold til naturmangfoldloven ...... 8 1.6.3. Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen ...... 8 1.6.4. Kryssing av ledninger og veier ...... 8 1.6.5. Luftfartshindre ...... 8 1.6.6. Sjøfartshindre ...... 8 1.6.7. Vern av telenettet ...... 8 1.7. TIDSPLAN ...... 9 2. UTFØRTE FORARBEIDER ...... 9

2.1. PLANLEGGINGSFASEN ...... 9 2.2. FORHÅNDSUTTALELSER ...... 9 2.3. ALTERNATIVE TRASEER, PLASSERINGER ...... 9 2.4. KONSEKVENSANALYSER ...... 9 3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET ...... 9

3.1. BEGRUNNELSE ...... 9 3.2. DAGENS SITUASJON OG FORVENTET UTVIKLING PÅ SØRLANDET ...... 10 3.3. DAGENS 300 KV LEDNING SOLHOM - ARENDAL OG PLANER FOR OPPGRADERING ...... 11 3.3.1. Beskrivelse av dagens situasjon ...... 11 3.3.2. Beskrivelse av oppgradering fra 300 til 420 kV spenning på Solhom - Arendal ...... 12 3.3.3. Tiltak i Arendal transformatorstasjon ...... 15 3.4. SIKKERHET OG BEREDSKAP ...... 16 3.5. TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING...... 16 4. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ...... 17

4.1. AREALBEHOV ...... 17 4.2. NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT ...... 17 4.3. STØY ...... 20 4.4. LANDSKAP OG NATURMILJØ ...... 22 4.5. KULTURMINNER OG KULTURMILJØER ...... 24 4.6. SAMFUNNS- OG AREALBRUKSINTERESSER ...... 29 5. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK ...... 29 6. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER ...... 29

6.1. ERSTATNINGSPRINSIPPER ...... 29 6.2. BERØRTE GRUNNEIERE ...... 30 6.3. TILLATELSER TIL ADKOMST I OG LANGS LEDNINGSTRASEEN ...... 30 7. MELDING ETTER FORSKRIFT OM BEREDSKAP I KRAFTFORSYNINGEN ...... 30 VEDLEGG 1 TRASÉKART MED VEIER OG KULTURMINNER ...... 31 VEDLEGG 2 GRUNNEIERLISTE ...... 39 VEDLEGG 3 OPPRINNELIG VEDTAK FRA NVE ...... 59 VEDLEGG 4 KULTURMINNER ...... 60

1. Generelle opplysninger

1.1. Presentasjon av tiltakshaver I Norge er det Statnett (org.nr. 962986633), som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk av elektrisk strøm. Strøm kan ikke lagres, men må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor sørger Statnett, som systemoperatør, for at det til enhver tid er balanse mellom tilgang og forbruk av elektrisitet. Statnett eier og driver store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnett driver ikke kraftproduksjon.

Mål for Statnetts leveranser:  Statnett skal sikre kraftforsyningen gjennom å drive og utvikle sentralnettet med en tilfredsstillende kapasitet og kvalitet.  Statnetts tjenester skal skape verdier for våre kunder og samfunnet.  Statnett skal legge til rette for realisering av Norges klimamål.

Statnett eies av staten og er organisert etter Lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier. Delprosjektleder og kontaktperson for denne delen av Vestre korridor er Tor Morten Sneve.

1.2. Søknader og formelle forhold

1.2.1 Energiloven Statnett søker med dette i henhold til energiloven1 § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:  Klargjøring (ombygging) og drift av eksisterende 300 kV-ledning Solhom - Arendal til 420 kV spenning.  Utvidelse av eksisterende 420 kV-koblingsanlegg i Arendal stasjon samt fjerning av autotrafo.  Skifte til toppliner som inkluderer fiberoptisk kommunikasjonskabel, OPGW.

Tidspunkt for omlegging til 420 kV driftsspenning vil bli koordinert med resten av de oppgraderte ledningene i Vestre korridor.

Det søkes om tillatelse til eventuell utbedring av veier som er nødvendige for transport i forbindelse med ombygging, utvidelse og drift av de omsøkte elektriske anleggene. Dette vil bli planlagt i dialog med lokale interesser. Aktuelle transportveier er markert på trasékartene i vedlegg 1.

1.2.2. Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Statnett ønsker å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. Om slike avtaler ikke oppnås, søkes det herved også i medhold av oreigningsloven2 § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.

Samtidig ber Statnett om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

Statnett har i dag nødvendige rettigheter for å drive, vedlikeholde og fornye eksisterende 300 kV- ledning Solhom - Arendal. Dette omfatter også retten til rydding av vegetasjon i ledningstraseen. Statnett vil sikre seg rettigheter til drift, vedlikehold og fornyelse av ledning med spenning 420 kV på samme strekning. Likedan vil Statnett sikre seg rettigheter til transport og bruk av privat veier, traktorveier og sleper til drift, vedlikehold og fornyelse av ledning med spenning 420 kV.

Anleggets beliggenhet Strekningen som skal oppgraderes berører kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes i Aust- Agder fylke og Kvinesdal og Åseral kommuner i Vest-Agder fylke, se Figur 1.

Figur 1: Ledningen Solhom - Arendal og berørte kommuner

1.3. Gjeldende konsesjoner Følgende vedtak og konsesjoner påvirkes av omsøkte tiltak:

NVE ref Omtale Dato Jnr 4638 E-76 Vedtak om bygging og drift av 105 km lang kraftledning for 275 kV 20.4.1977 TJN/eb nominell spenning og 3xFe-Al nr 380 Grackle dupleks fra Solhom til Arkivnr 666.1 Arendal (vedlegg 3). 200902419-64 Konsesjon3 gir tillatelse til bygging og drift av en ny 500 meter 21.9.2011 forlengelse av Solhom – Arendal frem til ny Arendal stasjon, 3x2x683 dupleks Grackle. 200902419-94 Arendal transformatorstasjon4 28.3.2012

1.4. Eventuelle samtidige søknader Statnett og Agder Energi Nett AS (AEN)vurderer også i fellesskap muligheten for etablering av ny Honna sentralnettstasjon i Åseral kommune. Denne omsøkes av AEN. Honna stasjon planlegges i eksisterende trase og innebærer ingen vesentlig omlegging av ledningen. Under prosjektet Vestre korridor planlegges også etablering av 420 kV i Solhom stasjon. Dette vi omsøkes separat på et senere tidspunkt.

1.5. Eier- og driftsforhold Statnett eier og driver eksisterende ledning og Arendal transformatorstasjon, og skal også eie og drive omsøkte utvidelser og oppgradert 420 kV ledning. Solhom stasjon eies av Sira- Kvina Kraftselskap.

1.6. Nødvendige tillatelser

1.6.1. Undersøkelser etter lov om kulturminner Søknader om konsesjon oppfattes av Riksantikvaren som nye tiltak i kulturminnelovens forstand og utløser derfor generelt krav om registreringer etter lov kulturminner5 § 9. Det er den regionale kulturminneforvaltningen, dvs fylkeskommunene og sametinget som stiller krav om slike registreringer.

I kapittel 4.5 omtales de automatisk fredede kulturminnene som Statnett har funnet i offentlige registre og det gis en vurdering av hvordan Statnett vil unngå at disse blir berørt av arbeidet som planlegges for ledningen i dens levetid.

1.6.2. Forhold til naturmangfoldloven Ledningen passer gjennom tre verneområder, alle opprettet etter at ledningen ble bygget. Verne- bestemmelsene tar hensyn til behovene ledningseier har for drift, vedlikehold og fornyelse av anlegg innenfor verneområdene. I kap 4.4 gis en kort omtale av de forskjellige områdene. Disse er for øvrig merket med skraverte områder i kart i vedlegg 1.

1.6.3. Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen I planleggingsfasen gir oreigningsloven § 4 rett til atkomst for ”mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”. Statnett vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.

I bygge- og driftsfasen vil, i de tilfeller eksisterende rettigheter ikke er dekkende, tillatelse til bruk av private veier bli søkt oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag6 § 4 første ledd bokstav e, gir Statnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg. Her er det derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke.

For transport av en begrenset mengde materiell knyttet til skifte av toppline kan det bli nødvendig å bruke traktor på eksisterende vei inn til Kvina Gruber, ca 1 km inn i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, og videre transport på snø ca 3.3 km inn til kraftledningen. Dispensasjon fra verneforskrifter vil bli søkt fra vernemyndigheten dersom dette blir nødvendig.

1.6.4. Kryssing av ledninger og veier Statnett vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing av eller nærføring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg7, der tiltaket gjør dette relevant.

1.6.5. Luftfartshindre Kraftledninger kan være luftfartshindre og medføre fare for kollisjoner med fly og helikopter. Det stilles derfor krav til merking der liner henger høyt over bakken. Det omsøkte tiltaket vil ikke øke bakke- avstanden for eksisterende ledning. Eventuelle behov for merking vil bli avklart med luftfarts- myndigheten, og nødvendig merking vil bli foretatt i samsvar med de krav som Luftfartstilsynet stiller8.

1.6.6. Sjøfartshindre Havne- og farvannsloven9 fastslår at tiltak som kan føre til endring av elveløp, farled eller strømforhold eller innskrenkning av farvannet til hinder for ferdselen i dybde, bredde eller høyde, krever tillatelse av Fiskeri- og kystdepartementet. Kystverket forvalter departementets oppgaver. Eksisterende 300 kV- ledning krysser ingen slike elveløp eller farleder. Spenningsoppgraderingen vil derfor ikke føre til endringer som krever tillatelse fra Kystverket.

1.6.7. Vern av telenettet Det vil bli gjennomført nødvendige tiltak for å holde støy og induserte spenninger innenfor akseptable nivå. Hvilke tiltak som er nødvendige er foreløpig ikke avklart. Dette vil bli vurdert nærmere og tiltak gjennomført før ledningen settes i drift med 420 kV spenning. Optiske fiberkabler vil ikke bli påvirket av den planlagte spenningsoppgraderingen.

1.7. Tidsplan NVE vil sende konsesjonssøknaden ut på offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger før det kan fattes vedtak. Når NVE har tilstrekkelig kunn- skap om saken, fatter NVE et konsesjonsvedtak etter energiloven. NVE kan også avgjøre om det skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.

Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.

Ombyggingen av ledningen er planlagt gjennomført på ca ett år fra endelig konsesjon er gitt. Tids- punkt for omlegging til 420 kV driftsspenning vil bli koordinert med resten av tiltakene i Vestre korridor. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for ledningen antas slik:

2012 2013 2014 Aktivitet Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

Konsesjonssøknad (Statnett)

Konsesjonsbehandling (NVE)

Konsesjonsvedtak og godkjenning (NVE) Klagebehandling, endelig konsesjon (OED)

Prosjektering og kontrakt (Statnett) Byggeperiode (Statnett) Ledning ferdig klargjort til 420 kV (Statnett)

2. Utførte forarbeider

2.1. Planleggingsfasen Statnett har informert kommunene Froland, Birkenes, Evje og Hornnes, Åseral og Kvinesdal, foruten fylkesmann og fylkeskommune i Vest-Agder og Aust-Agder om planene for oppgradering av ledningen Solhom - Arendal i brev datert 17.1.2012. I juni 2012 ble det avholdt informasjonsmøter med saks- behandlere i berørte kommuner, samt Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vest-Agder.

2.2. Forhåndsuttalelser Det er ikke innhentet forhåndsuttalelser til konsesjonssøknaden.

2.3. Alternative traseer, plasseringer Det anses ikke relevant å vurdere alternative traseer i dette prosjektet.

2.4. Konsekvensanalyser Omsøkte tiltak på strekningen Solhom - Arendal består i hovedsak av mindre endringer i eksisterende master. Det er ikke avdekket konflikter med viktige miljø- og samfunnsinteresser. I brev av 16.10.2012 til NVE redegjør Statnett for hvorfor det anses at tiltaket ikke er gjenstand for konsekvensutredning iht forskrift av 26.6.2009. Statnetts vurdering blir bekreftet av NVE i brev til Statnett av 26.11.2012. Mulige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn er for øvrig beskrevet i kap. 4. 3. Beskrivelse av anlegget

3.1. Begrunnelse Kraftnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha god driftssikkerhet,

tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning og frekvens og gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Utbygging og drift av kraftnettet skal også legge forholdene til rette for et velfungerende kraftmarked.

For å tilfredsstille kravene til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet dimensjoneres og drives sentralnettet normalt slik at det skal kunne tåle utfall av en ledning eller stasjonskomponent uten at dette medfører omfattende avbrudd hos forbrukerne. Det gjennomføres fortløpende analyser av kraftsystemet med ulike forutsetninger om endringer i forbruk og produksjon i Norge. Resultatene av analysene beskrives nærmere i Statnetts årlige nettutviklingsplan10. Tiltakene er også beskrevet og begrunnet i Statnetts kraftsystemutredning11.

Statnett er nå i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien mot neste generasjon sentralnett er å øke spenningen fra 300 til 420 kV. Dette gjøres ved å bygge om eksisterende 300 kV-ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. Dette omtales ofte som spenningsoppgradering. Dette er en teknisk god og miljøvennlig løsning, som fornyer nettet, øker kapasiteten og reduserer tapene med svært små inngrep i naturen. Alternativet til spenningsoppgradering er å bygge flere nye ledninger i nye traseer. Spenningsoppgradering nevnes som et viktig tiltak for økning av kapasiteten på den eksisterende infrastrukturen i Nettmeldingen12. Fordelen som fremheves er at miljøpåvirkninger er små sammenlignet med å etablere nye traseer. Samtidig understrekes viktigheten av at spenningsoppgradering starter på et tidlig tidspunkt, siden nødvendige utkoplinger krever at det er kapasitet i det resterende nettet.

Sør- og Vestlandet har en stor andel av den norske vannkraftproduksjonen, og på grunn av de store vannmagasinene har området en enda større andel av den mest fleksible produksjonen. Her kan energi lagres i form av vann når europeisk vindkraft går for fullt, og kraftverkene kan produsere når det er vindstille. Det er store potensial for utvidelser av produksjonen på Sør og Vestlandet, både i eksisterende kraftverk og ved utbygging av småkraft og vindkraft. Markedet for grønne sertifikat og de forpliktelsene Norge har i forbindelse med EUs fornybardirektiv vil stimulere til at disse ressursene blir bygd ut. For at energi fra denne nye og klimavennlige produksjonen skal nå forbrukere i Norge og Europa, er det nødvendig å styrke ledningsnettet. De viktigste nyttevirkningene av en spenningsoppgradering på strekningen Solhom - Arendal, videreført med de resterende tiltakene for spenningsoppgradering i Vestre korridor, kan oppsummeres slik:  Sikker drift av nettet på Sørlandet.  Legger til rette for ny fornybar kraftproduksjon på Sør og Vestlandet.  Fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser  Fleksibilitet for fremtidig utvikling – herunder elektrifisering av petroleumssektoren i Nordsjøen, forbruksvekst etc.

I perioden fra ledningen er ombygget frem til ca 2018 vil den fortsatt bli drevet på 300 kV. Grunnen til dette er at Solhom stasjon ikke vil bli bygget om til 420 kV før om noen år. Begrunnelsen for å bygge om ledningen nå er todelt:  Deler av arbeidet må gjøres på spenningsløs ledning. Utkoplinger vil bli vanskeligere å gjennomføre etter 2014 på grunn av økt belastning som følge av den fjerde kabelen til Danmark, Skagerak 4.  Den økte kapasiteten ledningen får selv om den fortsatt drives på 300 kV vil lette utkoplinger av andre ledninger på Sør-Vestlandet som også planlegges oppgradert.

For å begrense behovet for utkoblinger etter at Skagerrak 4 er satt i drift ønsker Statnett å gjennom- føre ombyggingen når endelig konsesjon er gitt, forhåpentligvis medio 2013, med en byggeperiode på omtrent ett år.

3.2. Dagens situasjon og forventet utvikling på Sørlandet Hovednettet som forsyner Sørlandsområdet består både av 300 kV- og 420 kV-ledninger. Nettet kan stort sett beskrives slik:  Gamle 300 kV simpleks-ledninger med lav kapasitet. Disse er til hindrer full utnyttelse av de sterke 420 kV-ledningene, fordi nettet må dimensjoneres for å tåle utfall av den sterkeste ledningen uten at det skal bli farlig overbelastning på gjenværende svakere ledninger.

 Forholdsvis nye 300 kV dupleks-ledninger.  Noen få nye og sterke 420 kV-ledninger med høy overføringskapasitet.  Overføringskapasiteten inn mot Sørlandet er i dag på ca. 2700 MW.

I dag er det tre kabelforbindelser fra Sørlandet til Danmark (Skagerrak-kablene) og én til Nederland (NorNed). Samlet utvekslingskapasitet er +/- 1700 MW, dvs. det kan importeres eller eksporteres inntil 1700 MW avhengig av behovet. I tillegg har Statnett og Energinet.dk besluttet å bygge en fjerde kabel- forbindelse mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4, med 700 MW kapasitet. Denne er planlagt satt i drift 1. desember 2014, etter to måneders prøvedrift med full kapasitet. Hovedutfordringen i regionen er overføringskapasiteten på forbindelsene i Østre og Vestre korridor mot Sørlandet.

Sørlandssnittet import

Vestre Sørlandssnittet korridor eksport

Østre korridor

Figur 2. Sørlandssnittet og Østre og Vestre korridor. Statnett planlegger å investere i flere nye kabelforbindelser til kontinentet. I juni 2012 inngikk Statnett avtaler med National Grid om en strømkabel mellom Norge og Storbritannia. Det ble også inngått avtale med TenneT og KfW om en strømkabel mellom Norge og Tyskland. Utvekslingskapasiteten er avhengig det innenlandske nettet og eventuelle flaskehalser her. Det er viktig å fjerne flaskehalser som reduserer utnyttelsen av mellomlandsforbindelsene, samt sikre at man kan koble ut ledninger for vedlikehold. Dette gjør det nødvendig å forsterke overføringsforbindelsene mot Sørlandet.

3.3. Dagens 300 kV ledning Solhom - Arendal og planer for oppgradering Mellom Solhom og Arendal kan dagens 300 kV dupleksledning forsterkes med enkle endringer i bestående master, og deretter heve spenningen fra 300 til 420 kV. Samtidig økes strømkapasiteten ved at høyeste tillatte temperatur på lederen økes fra 50 til 100oC. På denne måten vil overførings- kapasiteten kunne økes med ca. 80%. Ombygging blir også langt rimeligere enn å bygge ny ledning.

3.3.1. Beskrivelse av dagens situasjon Fra Solhom stasjon nord i Kvinesdal kommune går ledningen sørøstover og passerer sør for Landsløk over en 22 kV ledning tilhørende AEN før den går inn i landsskapsvernområdet SVR. I Åseral kommune passer den i et ca 1000 meter langt spenn over Vestredalen i sørenden av Brelandsvatnet. Deretter passerer den over Logna og Austredalen ved Honna, også i et ca 1000 meter langt spenn høyt over dalen. Ved Honna planlegges det en ny sentralnettstasjon. AEN sine 110 kV ledninger mellom Smeland kraftverk og Logna kraftverk krysses i samme spenn, samt en 22 kV parallell med disse. Ledningen fortsetter sørvestover i et 4-500 meter høyt skog og fjellandskap gjennom Evje og Hornnes kommune. Den krysser dalen like sør for kommunegrensa mot Bygland kommune, ca 500 meter sør for demningen i Byglandsfjorden. Ledningen passerer helt nord i Birkenes kommune i samme type landskap og høyde, for så å avta noe i høyde idet ledningen går inn i Froland kommune og gjennom verneområdene omtalt i 1.6.2. Den skjærer så inn i nordøstre deler av Birkenes kommune igjen, og fortsetter så gjennom ubebygde skogsområder inn til Arendal stasjon i Froland kommune.

Ved Husmonstea, mellom mast 363 og 364 krysser ledningen over en 22 kV ledning tilhørende AEN. Ved mast nr 384 krysses AEN sin 66 kV ledning mellom Evenstad og Bøyelfoss kraftverk.

Solhom – Arendal. Tekniske nøkkeldata for ledningen Idriftsatt 16. desember 1981 Lengde 106,2 km Antall master 387 Faseliner Feal 2x480 Parrot fra mast 1 til 100 Feal 2x480 Parrot spesial fra mast 100 til 175 Feal 2x480 Parrot fra mast 175 til 280 Feal 2x380 Grackle spesial fra mast 280 til 386 Mastetype Portalmast, planoppheng Isolatorer Glass, hengekjeder, ca 3 meter Byggeforbudsbelte Ca 38 meter Ryddebelte I skog er ryddebelte normalt likt byggeforbudsbeltet. I skråterreng kan dette være noe større for å kunne holde ledningen sikker mot trefall.

3.3.2. Beskrivelse av oppgradering fra 300 til 420 kV spenning på Solhom - Arendal 300 kV-ledningen Solhom - Arendal skal spenningsoppgraderes til 420 kV. Når spenningen økes fra 300 til 420 kV må isolatorkjedene forlenges, samtidig som det må sikres tilstrekkelige avstander mellom strømførende liner og mastestål/barduner og mellom strømførende liner og bakken. Samtidig med spenningsoppgraderingen skal Solhom - Arendal temperaturoppgraderes fra 50 til 100°C line- temperatur. Ved høyere temperatur vil den bærende stålkjernen i linen utvides og føre til at linene siger noe nærmere bakken. Det vil bli gjort tiltak som sikrer forskriftsmessig avstand til bakken. Det er identifisert ett spenn i Froland kommune hvor en bergknaus må senkes for å gi tilstrekkelig avstand.

Figur 3. 300 kV bæremast med to liner pr. fase (dupleks) fra Solhom – Arendal. Det er i hovedsak mindre synlige endringer som vil bli foretatt ved oppgraderingen til 420 kV. Alle master vil trolig beholdes. I forbindelse med ombyggingen planlegges det også utskifting av toppliner med tilhørende oppheng. Topplinene må skiftes fordi opphenget har en utforming som har gjort linen sterkt utsatt for mekaniske påkjenninger, slitasje og brudd. Dette er en del av nødvendig vedlikehold som vil bli utført under planlagt utkopling som vil strekke seg over en periode på 2 måneder sommer eller høst 2014. Nye toppliner vil være av typen OPGW (optical ground wire) som inkluderer fiber som muliggjør sikker kommunikasjon mellom Statnetts stasjoner. Topplinene dimensjoneres forskjellig i fjellområder med mye vind og snølast og lavereliggende områder. Linene trekkes typisk i seksjoner på 7 – 12 km avhengig av linens egenskaper og terrengets beskaffenhet. I den ene enden av slik seksjon settes det en vinsj og i motsatt ende må det settes ut kabeltrommel med tilhørende bremse- og strekkanordning. Endelig valg av type toppline vil bli gjort i løpet av kommende detaljprosjektering.

Følgende er aktuelle tiltak i forbindelse med spennings- og temperaturoppgraderingen:  Forlengelse av isolatorkjedene i samtlige master med 2-3 ledd, tilsvarende ca. 0,5 meter.  Erstatte eksisterende isolatorkjede med en annen type isolatorkjede dersom dette er nødvendig.  Montere vernespiraler på bardunene inne i masten, der hvor dette er nødvendig.  Flytte dempeloopene lengre ut på linene for å spare plass, eventuelt bytte til en mer kompakt type, Stockbridge-dempere.

Figur 4. En oppgradert bæremast Skålene i de eksisterende isolatorkjedene er laget av glass med grønn fargetone. Skåler med denne fargetonen er ikke lenger i produksjon, og det kan bli nødvendig å bruke skåler med klart glass til for- lengelsen av isolatorskålene. I forbindelse med oppgradering av Kristiansand – Bamble ble Statnett pålagt å fremme en plan for bruk av isolatorskåler for NVEs godkjenning. Statnett gjorde en anbefaling basert på erfaringer fra oppgradering av Nedre Røssåga – Tunnsjødal, hvor skåler med ulik farge- nyanse brukt i samme isolatorkjeder ikke medførte negative reaksjoner. Kombinasjonen av farge- endring når komponentene eldes og avstand til ledning gjør at den visuelle forskjellen mellom ulike fargenyanser er liten. De direkte kostnadene ved kun å bruke samme farge på skålene i samme kjede, komplikasjonene ved anleggsarbeid og økt transportbehov og lengre utkoplinger, gjorde at NVE tok Statnetts anbefaling til følge. Detaljert utforming og omfang av de enkelte tiltakene vil bli avklart ved

detaljprosjekteringen. Denne kan også avdekke behov for andre mindre tiltak enn de som er beskrevet over. Figur 3 viser en bæremast i den konsesjonssøkte ledningen. De strømførende linene er hengt opp med isolatorkjeder som normalt består av 14 ledd (her 13). Ved spenningsoppgraderingen til 420 kV vil isolatorkjedene i de fleste mastene bli forlenget med 2-3 ledd, uten andre tiltak.

Figur 4 viser en oppgradert bæremast med isolatorer i en såkalt V-kjede i midten og L-kjeder på sidene. Et mindre antall master på strekningen Solhom - Arendal kan få slike isolatorer. Dette gjøres for å hindre at linene svinger for langt under sterk vind. Om ledningen kommer for nært mastebein eller bardun øker faren for overslag med påfølgende utkobling.

Transportbehov Det er gjennomført en foreløpig vurdering av transportbehovet for prosjektet, og aktuelle transportveier og muligheter for terrengtransport er kartlagt, se kart i vedlegg 1. Det legges opp til transport på eksisterende veier. Det vil også bli noe terrengtransport bort til hver enkelt mast. Transport vil foregå med belte- eller hjulgående kjøretøy. Der det er mest hensiktsmessig vil helikopter bli benyttet til transport av mannskap og materiell. Anleggsarbeid vil også foregå vinterstid. Da vil transport med snøscooter også være aktuelt. Dette gir ingen varige spor i terrenget og kan lette tilgang til master med vanskelig adkomst. Nødvendig riggplass vil bli lokalisert i området ved transformatorstasjonene og ved kryss mellom ledningen og FV352 i Vestredalen i Åseral kommune, se kart i vedlegg 1. For strekk av toppline må det kjøres frem tromler og vinsj til utvalgte steder langs linjen. Line kan strekkes over 5-12 km om gangen, avhengig av type line og terreng. Plass for tromler velges fortrinnsvis på steder det er enkel adkomst. Tromlene kan også transporteres med helikopter med høy lasteevne, skjønt disse fins det få av i Norden og de er meget dyre. Endelig miljø, transport og anleggsplan vil angi detaljene for transporten. Foreløpige vurderinger kan tyde på at man må inn i SVR med tromler. For å unngå at det settes spor i terreng blir det vurdert å transportere dem inn vest og sørfra til området rundt mast 28 på snø vinterstid. Dette kan gjøres med tråkkemaskin eller annen beltegående doning. I figur under og i vedlegg 1 er tre mulige traseer for slik transport angitt med grønn stiplet strek. Da ledningen ble bygget ble materiell fraktet via Knaben på bar mark. Det vil bli fløyet vinsj til et område lenger øst omtrent ved mast 65 for strekk fra tromler ved mast 28. Vinsjen og bremse- og strekkanordning for trommel vil bli midlertidig boltet til fjell, krever ingen opparbeiding av grunn og etterlater heller ingen spor i terrenget. I videre prosjektering av toppline tilstreber Statnett løsninger som ikke nødvendiggjør bruk av annet enn snøscooter og helikopter i verneområdet SVR.

Valg av selskap som skal gjennomføre oppgradering av ledningen vil skje etter anbudskonkurranse. For de deler av ledningen som går i verneområder vil Statnett stille krav til hvordan transport gjøres, slik at dette ikke bryter med verneforskrift eller innhentet dispensasjon fra denne. For øvrig arbeid som skal skje på strekningen gjennom SVR vil det stilles krav om bruk av helikopter for alt som ikke kan bæres frem. For resterende deler av ledningen vil Statnett overlate til selskapene å vurdere hvordan transport skal foregå, i terreng eller med helikopter. I vedlegg 1 er alle veger som kan tenkes brukt for anlegg og senere drift angitt. Foreløpig plan tilsier at vinsj og trommel vil bli midlertidig satt omtrent ved følgende master: 7, 28, 64, 102, 129, 159, 198, 234, 261, 297, 339, 371 og ved Arendal og Solhom stasjon.

Figur 5: Mulige adkomster på snø/vintervei inn i verneområdet SVR angitt med grønn stiplet strek.

3.3.3. Tiltak i Arendal transformatorstasjon I forbindelse med det pågående prosjektet omtalt som Østre korridor er Statnett tildelt konsesjon for bygging av ny Arendal transformatorstasjon i Froland kommune med tilhørende 500 meter ny ledning som forlengelse av Solhom – Arendal fra dagens endemast (nr 386). Her vil den i første omgang koples til en 300/420 kV autotransformator med et forenklet bryterfelt mellom ledning og transformator. Når spenningshevingen kan gjennomføres vil ledningen flyttes til et nytt 420 kV felt i nordenden av den nye stasjonen. Som en del av Østre korridor klargjøres dette feltet høsten 2012. Konsesjonen vil dermed omfatte et nytt 420 kV bryterfelt i nordenden av Arendal stasjon, og omlegging av Solhom – Arendal til det nye feltet se, Figur 6. Frigjort 420 kV felt vil være reserve. Det søkes også om tillatelse til demontering og fjerning av 300/420 kV autotransformator med ytelse 1000 MVA og tilhørende 300 kV bryterfelt.

Figur 6: Situasjonsplan for Arendal stasjon etter omlegging av ledning til nytt omsøkt nordlig felt.

3.4. Sikkerhet og beredskap Anleggsarbeidet vil, så langt det er hensiktsmessig, bli utført med ledningen i drift. Statnett har gjennom FoU-innsats de siste årene utviklet løsninger for å oppgradere 300 kV-ledninger til 420 kV spenning, inkludert teknikker som gjør det mulig å utføre slikt arbeid med full driftsspenning, såkalt arbeid under spenning (AUS). Tre entreprenører er nå kvalifisert til å kunne utføre denne typen arbeid og en fjerde er i ferd med å bli kvalifisert. Det er utviklet AUS-metoder for deler av arbeidet på bære- master. Forankringsmaster er svært komplisert å oppgradere ved AUS, så da må ledningen kobles ut ved arbeid i disse mastene. Skifte av toppline må skje når ledningen er utkoplet. Strømforsyningen i regionen vil ikke bli påvirket av nødvendige utkoblinger, men de kan medføre begrensninger i utnyttelse av mellomlandsforbindelsene.

3.5. Teknisk/økonomisk vurdering Spenningsoppgradering av eksisterende ledninger er en type forsterkningstiltak som er miljømessig og økonomisk gunstig i forhold til nybygging av ledninger. Spennings- og temperaturoppgraderingen vil øke overføringskapasiteten på ledningen med ca. 80 %. Andre systemmessige begrensninger kan imidlertid hindre at kapasitetsøkningen utnyttes fullt ut. Dupleks 300 kV-ledninger er egnet for oppgradering til 420 kV spenning, og kan oppgraderes for ca. 10 - 15 % av prisen for nybygging av 420 kV-ledninger. Forventet investeringskostnad for prosjektet er foreløpig estimert til å være i størrelses- orden 85 – 120 millioner kroner. Dette inkluderer kostnader ved prosjektledelse og administrasjon, men ikke kostnader ved utført planlegging og utforming av søknader. De estimerte kostnadene er oppgitt i 2012-priser.

Den samlede kostnaden for oppgraderingen av Vestre korridor er anslått til 6 til 9 milliard kroner. Dette gjelder for oppgradering og nybygg av ledninger på strekningen Kristiansand – Feda – Sauda og Arendal – Solhom og spenningsheving av 9 stasjoner. Dette inkluderer ikke oppgradering av Duge- ringen. Den samfunnsøkonomiske nytten i å oppgradere Vestre korridor er omtalt i en konseptvalg- utredning 13 som Statnett har gjort i 2012. Ved å oppgradere Vestre korridor unngås redusert kapasitet

på dagens mellomlandsforbindelser og Skagerrak 4. Nåverdien av dette er anslått til 1.5 milliard kroner. Styrking av korridoren legger også til rette for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon på Sørlandet. Ved å forsterke nettet kan det også tilknyttes nye mellomlandsforbindelser.

4. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn I dette kapittelet gjennomgås mulige konsekvenser av den omsøkte spenningsoppgraderingen for miljø, naturressurser og samfunn. Det gjøres også en vurdering av tiltak som kan redusere negative virkninger. Det omsøkte tiltaket omfattes ikke av bestemmelsene om melding og konsekvensutredning. Dette bekreftes av NVE i brev til Statnett av 26.11.2012. Det anses at tiltaket medfører begrensede negative innvirkninger på miljø, naturressurser og samfunn. Informasjonen i dette kapittelet er innhentet fra kjente kilder, supplert med Statnetts egne beregninger og vurderinger.

4.1. Arealbehov Oppgradering av 300 kV ledningen til 420 kV vil ikke innebære utvidelse av dagens byggeforbudsone. Det vil ikke være behov for å innløse 0-belter som en følge av oppgraderingen.

4.2. Nærføring og elektromagnetiske felt I dette avsnittet gis blant annet en oppsummering av dagens kunnskapsstatus når det gjelder eksponering for elektromagnetiske felt. Det gis også en oversikt over bebyggelse i nærheten av ledningen som skal oppgraderes. Netteiers oppgaver i forbindelse med opplysninger om magnetfelt for elektriske høyspentanlegg er beskrevet i henhold til Statens strålevern og NVEs dokument ”Veileder – netteiers oppgaver” med vedlegg14. Det er foretatt generelle og detaljerte beregninger av størrelsen på de magnetiske feltene rundt den omsøkte ledningen, både før og etter oppgradering til 420 kV.

Brosjyrer fra Statens strålevern, www.nrpa.no

Magnetiske felt og helse Magnetfelt oppstår når det går strøm gjennom en ledning. Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken gjennom ledningen, avstanden til ledningen og hvordan flere ledninger virker sammen. Magnetfeltet øker med økt strømstyrke og avtar når avstanden til ledningen øker. Magnetfelt trenger gjennom vanlige bygningsmaterialer, og er vanskelig å skjerme seg mot. De helsemessige virkningene av magnetfelt har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og forskning i Norge og internasjonalt gjennom mange år. Den anbefalte eksponeringsgrensen for magnetfelt er satt med stor sikkerhets- margin, og for magnetfelt ved høyspentanlegg er grenseverdien for befolkningen generelt 100 μT.

Først når magnetfeltet er 50 ganger høyere enn dette kan det måles effekter på kroppen15. Ved opp- føring av nye elektriske anlegg eller oppgradering av eksisterende, skal det utredes om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μT. Dette utredningsnivået gjelder fortrinnsvis langvarig eksponering og beregnes som årsgjennomsnitt. Dette er basert på en mulig risiko for en svak økning i leukemitilfeller hos barn15. Ved nybygg eller nye anlegg hvor magnetfeltet blir over 0,4 μT skal det vurderes tiltak for å redusere nivået. Ulike tiltak skal vurderes opp mot ulike hensyn, ulemper, kostnader etc. Dette er i tråd med strålevernforskriftens krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig.

Statens strålevern har gitt ut brosjyrene ”Bolig nær høyspentanlegg” og ”Bebyggelse nær høyspent- anlegg”, som informasjon til henholdsvis allmennheten og kommuner og utbyggere. Brosjyrene kan lastes ned fra hjemmesiden til Statens strålevern: http://www.nrpa.no/. Her finnes også annen relevant informasjon.

Beregnede magnetfelt fra ledningen Magnetfeltet er avhengig av strømmen som går i ledningen og er uavhengig spenningsnivå. Strøm- styrken, og dermed magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Når spenningen økes kan samme energimengde overføres med mindre strøm. Dermed vil magnetfeltet blir redusert når spenningen heves.

Samtidig med spenningsoppgraderingen blir det gjort tiltak som øker ledningens kapasitet til å over- føre strøm. Om den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrke og magnetfelt øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.

Ved oppgradering til 420 kV og scenariet med økt overføringsbehov vil middels strømstyrke øke noe. Figuren under viser to scenarier før spenningsheving (grønn og blå) og en etter (rød). Etter at spenningshevingen er gjennomført vil magnetfeltet bli betydelig redusert i forhold til dagens nivå. Utredningsgrensen på 0,4 μT vil være i underkant av 50 m fra senterlinjen.

6 Før oppgr. (300 kV, 420 A) 5,5 Før oppgr. (300 kV, 470 A) 5 Etter oppgr. (420 kV, 310 A) 4,5 Utredningsgrense 0.4 µT 4

3,5

2,5 magnetfelt[µT] 2

1,5

0,5

0 -150 -120 -90 -60 -30 0 30 60 90 120 150 Avstand fra senterlinje [m]

Figur 7. Beregnede magnetfelt før (år 2010) og etter spenningsoppgradering hvor det er tatt høyde for økt overføringsbehov.

Bebyggelse ved omsøkt ledning 300 kV-ledningen Solhom - Arendal går overveiende gjennom utmarksområder med lite bebyggelse. Det er derfor få bolighus som ligger nær ledningen. Dette er dokumentert i internt Statnett notat16. I tabellen under gis en oversikt over bygninger som ligger inntil ledningen og som kan tenkes utsatt for magnetfelt over grenseverdi hvor utredning av tiltak for å redusere magnetfeltet er påkrevet. Bolighus er uthevet.

Nr Avst Gnr Bnr Snr Kommune Type Koordinater 1 130 Åseral FRITIDSHUS 2 127 Åseral FRITIDSHUS 3 132 Åseral FRITIDSHUS 4 132 Åseral KOIE 5 81 23 2 0 Åseral ENEBOLIG X=63937,Y=6529516 6 105 Åseral UTHUS 7 115 Evje og Hornnes DYR/LANDBRUK 8 33 Evje og Hornnes FRITIDSHUS 9 34 Evje og Hornnes FRITIDSHUS 10 107 Birkenes FRITIDSHUS 11 611 Birkenes FRITIDSHUS 12 73 96 1 0 Froland BEDEHUS 13 38 Froland FRITIDSHUS 14 39 52 113 0 Froland ENEBOLIG X=130113, Y=6511946 15 34 Froland GARASJE 16 53 52 75 0 Froland ENEBOLIG X=130291, Y=6511945 17 113 52 64 0 Froland ENEBOLIG X=130218, Y=6512012 18 62 Evje og Hornnes HYTTE 19 19 Evje og Hornnes HYTTE

Etter at spenningshevingen er gjennomført, en gang etter 2018, vil det langsiktige magnetfeltet for bolig nr 14 reduseres fra dagens nivå i underkant av 0.6 μT til 0.4 μT. Man oppnår altså en sterkt bedret situasjon hvor utredningsnivået ikke overskrides. I perioden frem til spenningshevingen skjer, vil magnetfeltet midlertidig være i overkant av 0.6 μT.

For denne boligen er det mulig å redusere magnetfeltet ytterligere ved passiv kompensasjon. Det gjøres ved å sette en ekstra ledning på master noen meter fra ledningen. Det danner en elektrisk sløyfe hvor det vil induseres en strøm som bidrar til at det totale feltet reduseres. Dette innebærer et nytt teknisk inngrep, noe som ofte ikke er ønskelig nært boliger. Alternativt kan høyspentmasten bygges høyere slik at avstanden Figur 8: Passiv kompensering mellom strømførende ledere og bolighus økes. Dette er et alternativ til å flytte ledningen, noe som kan medføre tiltak i opptil tre master dersom vinkelendring blir så stor at det ikke tåles av bæremast. Ettersom magnetfeltet er lavere etter - oppgraderingen enn før anbefaler Statnett at det ikke settes i verk noen tiltak.

Elektriske felt og oppladning Elektriske felt omgir elektriske ledninger og apparater som er tilkoblet strømnettet, og kan eksistere selv når apparatene er slått av. Ved spenningsoppgradering vil styrken på det elektriske feltet vil øke fra 1,9 til 2,7 kV/m ved byggeforbudsbeltet, 10 meter fra ytre faseline, forutsatt en typisk linehøyde på

18 m. De beregnede økningene i elektrisk felt er relativt små, og det forventes ikke at elektriske felt vil skape problemer. Eventuelle problem med elektrisk opplading kan løses ved å jorde ledende gjen- stander som takrenner, stiger etc.

4 Før oppgradering 3,5 Etter oppgradering

2,5

1,5 Elektrisk felt [kV/m]Elektrisk felt

0,5

0 -150 -120 -90 -60 -30 0 30 60 90 120 150 Avstand fra senterlinje [m]

Figur 9: Elektrisk felt før og etter oppgradering.

4.3. Støy 300 kV- og 420 kV-ledninger produserer hørbar støy i form av en knitrende lyd. Lyden skyldes gnistut- ladninger på lineoverflatene. Dette omtales ofte som koronastøy. Den forekommer spesielt i fuktig vær, regn og snø, eller når det er frost på faselinene, og høres hvis en oppholder seg nær ledningen. I tørt vær er støyen knapt hørbar. Koronastøy øker med økende spenning. Spenningsheving fra 300 kV til 420 kV vil derfor gi noe høyere støynivå i fuktig vær. I Norge finnes det ikke noe eget regelverk for støy fra kraftledninger. Statnett har imidlertid som internt mål at støyen fra kraftledningene i fuktig vær ikke skal overskride 50 dB ved kanten av byggeforbudsbeltet. Det er basert på internasjonale retningslinjer og krav som blant annet benyttes i Sverige og USA. Beregninger viser at støynivået ikke vil overskride 50 dB ved kanten av byggeforbudsbeltet etter spenningsoppgraderingen for omsøkte ledning.

60 Hørbar støy før oppgradering

Hørbar støy etter oppgradering 50

30 Hørbar støy Hørbarstøy [dB] 20

0 -150 -120 -90 -60 -30 0 30 60 90 120 150 Avstand fra senterlinje [m]

Figur 10: Hørbar støy før og etter spenningsheving på Solhom – Arendal, parrot dupleks

60 Hørbar støy etter oppgradering Hørbar støy før oppgradering 50

30 Hørbar støy Hørbarstøy [dB] 20

0 -150 -120 -90 -60 -30 0 30 60 90 120 150 Avstand fra senterlinje [m]

Figur 11: Hørbar støy før og etter spenningsheving på Solhom – Arendal, grackle dupleks

4.4. Landskap og naturmiljø Spenningsoppgraderingen vil ikke medføre vesentlig endring av det visuelle inntrykket av ledningen. Imidlertid vil arbeidet med ledningen foregå i områder hvor det er satt restriksjoner på hva slags aktivitet som kan utføres. Dette omtales her.

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Eksisterende 300 kV-ledning passerer gjennom landskapsvernområdet Setesdal Vesthei Ryfylke- heiane (SVR), angitt med skravert grønt felt i Figur 1. Området har internasjonal status IUCN IV og forvaltes i henhold til egen verneforskrift17 som angir følgende formål med verneområdet: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreins- tamma i Europa.

SVR er det nest største vernede arealet i landet. Her lever den sørligste villreinstammen i Europa. Sammen med Hardangervidda er SVR den ene av to europeiske villreinregioner. Heiene er rike på kulturminner og har fremdeles stor betydning for bygdefolk. SVR er en del av et nasjonalt forsøks- prosjekt med lokal forvalting av vernede områder. I forsøksperioden har kommunene lokal forvalting over egne areal. I Direktoratet for Naturforvaltning sin Naturbase omtales området slik:

Urørt dal nesten utan ferdsel frå lågland til fjell. I den vestre og nedre delen av dalen er det ein del rik edellauvskog på nordsida med store stuvar, mest av lind. Rik moseflora på bergvegger og i ura på sørsida, m.a. i Andersbrekka som Kaalaas undersøkte 1880-talet, bekken vart seinare regulert. Horngrimemose (direkte trua-E) er berre funnen i Lysefjordområdet og Skottland. Elles rik kystmoseflora, m.a. med prakttvebladmose.

Verneforskriftens18 bestemmelser sier i kapittel 1.1 at det ikke skal gjøres inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapet sin art eller karakter, inkludert blant annet kraftledninger. Dette er dog, ifølge kap 1.2d, ikke til hinder for vedlikehold og tilsyn av konsesjonsgitte kraftanlegg, herunder kraftledninger. Samme kapittel sier at økning av linetverrsnitt også kan gjøres. Statnett anser at verneforskriftens bestemmelser ikke er til hinder for at det blir gitt konsesjon for klargjøring til 420 kV.

Motorisert ferdsel på land er forbudt (kapittel 5.1). Ellers skal all ferdsel skje hensynsfullt for å unngå skade på natur- og kulturverdier, forstyrre dyrelivet eller beitedyr eller være til ulempe for andre. Det er forbud mot landing. Dette omfatter henting og bringing av passasjerer og gods selv om fysisk landing ikke skjer. Verneforskriften tillater allikevel i kapittel 5.4b nødvendig luft- og snøscootertransport ved tilsyn og vedlikehold av kraftanlegg omtalt i kapittel 1.2d. All lufttransport skal meldes forvaltnings- styresmakten, dvs styret for SVR. Videre er all ferdsel forbudt i kalvingssoner for rein og i trekksoner i perioden 15. april til 31. mai.

Myklandsvatna naturreservat Ledningen passerer også gjennom Myklandsvatna naturreservat. Området er markert med skravering i kart nr 5 i vedlegg 1. Området har internasjonal status IUCN IA. Formålet med verneområdet, som angitt i egen forskrift19 er følgende:

Å bevare et spesielt område med sjeldne varmekjære skogtyper i veksling med heifuruskog som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er representativt for heilandskapet i indre Agder, og har særskilt vitenskapelig og pedagogisk verdi som referanseområde for undervisning og forskning etter storbrannen i 2008. Skogen er artsrik og inneholder flere sjeldne arter og sjeldne skogtyper.

Myklandsvatna-Ålekjerrheia representerer et vern innenfor det omfattende brannområdet i Mykland, Froland. Området er dominert av grunnlendt, heipreget, skrinn furuskog med mye nakne svaberg, samt større myrlandskap. Disse heifuruskogene har gjennomgående brent hardt, og de fleste furu- trærne ser ut til å tørke ut og etter hvert gå overende. Dette vil over noen år medføre store mengder død ved av furu, noe som ellers er mangelvare i norske skoger. Det forventes at varmekjære og

sjeldne, vedboende furuarter vil profitere betydelig på denne markerte økningen i habitat kvalitet og kvantitet. I dette gjennomgående artsfattige, homogene heilandskapet forekommer også ”oaser” av rikere, sjeldne skogtyper knyttet til rikere sprekkedaler og sørberg. De viktigste naturkvalitetene i området er knyttet til disse kjerneområdene. Størst verdier knytter seg til utposter av gammel eikeskog som er registrert først og fremt i kjerneområdene Øyrekjerr/Diktemyrdalen og Hauktjørn. Særlig førstnevnte peker seg ut med et variert og sjeldent biomangfold, herunder 10 rødlistearter, knyttet mest til 5 arter eik og eikeskog, annen edellauvskog og osp. Her er mye gammel, og stedvis grov eik. Mye av eikeskogen har brent, men ikke hardt, og de fleste eikene vil trolig overleve. Det antas at brannen vil gi et oppsving av brannbegunstigede eikearter av sopp og insekter. Brent eikeskog er svært sjeldent nord for Alpene, og det synes generelt å være svært lite data om brann i naturskog av lauvfellende eik. Området er av stor forskningsmessig betydning. Brent, gammel ospeskog forekommer også flere steder. Slik ospeskog er avhengig av brann eller annen kraftig forstyrrelse for å fornye seg, og også denne vil sannsynligvis huse brannbegunstigete arter, og ha stor forskningsmessig interesse. Rike linde-hasselskogsforekomster finnes langs sprekkedalene i Øyrekjerr og Diktermyrdalen. Disse er stedvis brent, mens de rike, friskere almspisslønn og hasselforekomstene ikke har brent. Sistnevnte kan se ut til å danne habitater som svært sjelden brenner, dvs. som i kort- og middels langt tidsperspektiv kan betegnes som brannrefugier. Spesielle forhold ved området: Alt i alt inneholder området forekomster av de fleste skogtypene man finner i boreonemoral-sørboreal sone i indre Agder. Det er svært sjeldent man kan sikre som verneobjekt et så vidt stort og variert skogareal som har brent. Området vurderes å være av nasjonal verdi.

Vernebestemmelse sier at det ikke skal iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, inkludert frem- føring av luftledninger. Ei heller tillates motorferdsel verken til vanns, lands eller i luft. Det gjøres imidlertid generelt unntak (§4.1.11 a og b) for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg samt oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til fredningsformålet. Statnett anser at verneforskriftens bestemmelser ikke er til hinder for at det blir gitt konsesjon for klargjøring til 420 kV. Forvaltningsmyndighet er Fylkesmannen i Aust-Agder.

Tovdalsvassdraget Ledningen passerer gjennom det vernede Tovdalsvassdraget. Vernebestemmelsene ligger i Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag20. For å oppnå målene knyttet til verneplan for vassdrag legges vekt på å gi grunnlag for å:  unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø  sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene  sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner  sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi  sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket.

Tovdalsvassdraget ligger mellom Otra og Nidelva og munner ut i Topdalsfjorden nordøst for Kristian- sand. Det smale og avlange nedbørfeltet strekker seg 120 km innover i landet. Ledningen passer over Saurdalsvatnet, en del av Tovdalsvassdraget, se kart nr 5 i vedlegg 1. Elvesystemet er karakterisert ved at hovedelva har liten gradient og binder sammen et nett av små og mellomstore vann. Mellom disse renner elva over bergterskler i fosser og stryk. I nord ligger et dekke av kvartsitt som gir landskapet tydelig struktur, i motsetning til de mer rolige formene lenger sør. Løsmasser ligger i daler og forsenkninger. Vassdraget er typevassdrag og har referanseverdi med lange hydrologiske dataserier. Det har gjennom en årrekke vært brukt i forskning knyttet til sur nedbør og anses som landets viktigste referansevassdrag i den sammenheng.

Hele Tovdalsvassdraget representerer overgangen fra kystnære skogsområder med innslag av edellauvskog i sør til boreale barskogområder på fattig berggrunn i indre strøk. Store arealer består av myr. Våtmarkfaunaen er godt representert og hekkefaunaen er artsrik. En rekke rødlistede arter er registrert. Feltet har også stor betydning for sårbare arter av rovfugler og ugler. Vassdraget har svært store kulturminneinteresser fra et langt tidsrom. Mange kulturminner, særlig svært verdifulle anlegg til tømmerfløyting, har nær tilknytning til elver og vann.

Vassdraget nord for Rjukanfossen er vernet i Verneplan IV for vassdrag. I supplering av Verneplan for vassdrag ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen. Fra juni 2009 er hele Tovdalselva unntatt Rettåna med sidegrener vernet. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. I retningslinjenes punkt 1 blir det definert et vassdragsbelte som omfatter verne- objektets hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse. Et sentralt virkemiddel for å beskytte nærområdene til vassdrag er plan og bygningslovens § 20-4, andre ledd bokstav a) og f). Bestemmelsene gir adgang til å etablere et inntil 100 meter bredt område langs vassdrag med enten forbud eller krav om reguleringsplan før det iverksettes nærmere angitte tiltak.

Mast 307 til 341 ligger innenfor nedbørsfeltet til det vernede vassdraget. Tovdalsåna, som er hovedelva, krysses i et spenn hvor mastene ligger ca 280 og 140 meter fra elvebredden (mast 325 og 326). Noen master står imidlertid mindre enn 100 meter fra noen tjern og bekker i verneområdet. Etter at arbeidet på ledningen er gjennomført vil det ikke bli vesentlige endringer i det visuelle inntrykket av ledningen, og dermed heller ingen vesentlig visuell forringelse av området. Tiltaket vil heller ikke føre til økt fare for skade på fugl.

4.5. Kulturminner og kulturmiljøer Etter konsesjonsbehandlingen gjennomførte Universitetet i Oslo arkeologiske registreringer i juni 1977. Det ble ikke påvist fornminner i eller ved traseen. Registreringen ble konsentrert om de punkter hvor trasen passerer bebodde strøk, dalfører og i de nærliggende områdene av disse. Traseen går gjennom områder som ligger mellom 100 og 950 moh. Registreringen ble med andre ord foretatt i strøk med fast jordbruksbosetning til heiområder uten skog. Det ble registrert ca 50 meter ut fra midt- linjen av traseen, og spesielt nøye på de punkter hvor mastene var planlagt. På de høyeste fjell og åser ble det lett etter gravrøyser og bygdeborger. Videre ble det tatt prøvestikk etter steinalder- boplasser hvor traseen krysser i Tovdalsvassdraget og i Setesdalen. Registrerte områder ble angitt i Innberetning oversendt fra UiO 10. oktober 197721. Registreringer ble gjort med hjemmel i Lov om Forminner av 29. juni 1951.

Riksantikvaren sier22 at undersøkelsesplikten i medhold av § 9 i kulturminneloven av 1978 (kml) i denne type tiltak hvor ny konsesjon kreves, vil være relatert til planlagte fysiske tiltak som kan medføre nye inngrep i automatisk fredede kulturminner i strid med forbudsbestemmelsen i kml §3.

Tiltaket vil ikke innebære nye terrenginngrep. Statnett har vært i kontakt med fylkeskonservatorene i Vest-Agder og Aust-Agder23. De bekrefter at det ikke er krav om registrering med mindre det planlegges nye terrenginngrep. I traséområdet er det registrert få automatisk fredede kulturminner i det nasjonale fornminneregisteret ”Askeladden”, forvaltet av Riksantikvaren. I kart i vedlegg 1 er data fra fornminneregisteret gjengitt sammen med ledningen og veier som planlegges brukt til anleggsarbeidet og senere drift og vedlikehold. Det er en rekke kulturminner langs traseen, spesielt i vest. Dette vitner om at traseen går i områder der det har vært stor økonomisk aktivitet. Mange av kulturminnene er knyttet til tømmerdrift og fløyting. Bare et fåtall av registrerte kulturminner er automatisk fredet.

I vedlegg 4 fins kart av registrerte men ikke automatisk fredede kulturminner som ligger i nærheten av ledningen eller planlagt brukte anleggsveier gjengitt. Videre er alle lokaliteter gjengitt i en tabell med nøkkeldata og koordinater. Når detaljerte planer for arbeidene foreligger, vil behovet for undersøkelser av stasjonsområder, ledningstraseer, mastepunkter og transportveier bli endelig avklart med kultur- minnemyndighetene. Eventuelle funn av kulturminner som ikke er identifisert i nasjonale fornminneregisteret kan gjøre det nødvendig å benytte alternative transportveier.

Rabnefjeddkvæven På gården Knabeneset (Nestet) i Kvinesdal kommune, ligger det mellom mast 8 og 9 er det en løetuft og heller under en steinblokk (lokalitet ID 103121, Rabnefjeddkvæven), se Figur 12. Gjenstandene er registrert ca 30 meter fra midtfasen på ledningen, dvs like utenfor det 38 meter brede byggeforbudsbeltet for ledningen. I dette området vil det verken bli motorisert ferdsel ved anleggsarbeid eller senere drift. Arbeid i mast 8 og 9 vil skje med helikopter. Mannskap vil enten bli fraktet med helikopter eller gå til fots frem til mastene i dette området. Senere inspeksjoner vil foregå til fots mellom disse mastene. Mastene er plasser på to høyder som er 40 og 60 meter høyere enn kulturminnet. Statnetts vurdering er at kulturminnet ikke vil bli påvirket av tiltaket. Ei heller vil området endres visuelt etter at tiltaket er gjennomført. Kulturminnet er notert av Statnett.

Figur 12: Kulturminne 103121, Rabnefjeddkvæven, løetuft og heller under steinblokk

Grunnevassdalen På gården Knaben i Kvinesdal, mellom mast 42 og 43, ligger det en liten heller med livdemur under steinblokk og heller med steingolv under steinblokk like ved (lokalitet ID 102959, Grunnevassdalen), se Figur 13 Grunnevassdalen. Gjenstandene er registrert ca 180 meter fra midtfasen på ledningen, nord for et lite vatn som krysses av ledningen. I dette området vil det ikke bli motorisert ferdsel, verken ved anlegg eller senere vedlikehold. All transport av personell vil foregå med helikopter eller til fots. Kulturminnet vil ikke bli påvirket av tiltaket.

Figur 13 Grunnevassdalen

Skjerkegreinan Mellom mast 49 og 50, også i Kvinesdal, legger det et kulturminne omtalt som brudle på 17 steiner (lokalitet 111270, Skjerkegreinan) ca 400 meter fra ledningen. Det vil ikke være motorisert ferdsel og kulturminnet vil ikke påvirkes av verken anleggsarbeid eller senere drift av ledningen. Ei heller vil det bli vesentlige visuelle endringer etter at arbeidet er gjennomført.

Figur 14: Skjerkegreinan

Øvra Svovasslegå På gården Breland i Åseral, ca 400 meter fra mast 79, er det registrert heller med livdemur under steinblokk hvor golvet står delvis under vann fordi veita har grodd igjen, samt en grunnmur etter stokkebygd hytte (lokalitet 110333, Øvra Svòvasslegå), se Figur 15. I dette området vil det ikke bli motorisert ferdsel verken ved anlegg eller senere vedlikehold. All transport av personell vil foregå med helikopter eller til fots. Kulturminnet vil ikke bli påvirket av tiltaket.

Figur 15: Øvra Svovasslegå

Åstølvatnet På gården Breland i Åseral, mellom mast 105 og 106, er det en steinalderlokalitet hvor det er funnet 6 flintavslag, 2 stykke kvarts og 1 bit av et bryne (lokalitet 112177, Åstølvatnet), se Figur 16 . Lokaliteten ligger ca 65 meter fra midtfasen på ledningen. Mast 105 og 106 ligger på høyder på hver sin side av Åstølvatnet. Det går i dag en traktorvei, som også Statnett vil gjøre nytte av til anlegg og drift, ca 60 meter i lia ovenfor funnstedet. Statnett anser dette som en betryggende avstand og vil påse at funnstedet og tilgrensede områder ikke blir videre berørt av fremtidig aktivitet knyttet til ledningen.

Figur 16: Åstølvatnet

4.6. Samfunns- og arealbruksinteresser Oppgradering av Solhom - Arendal vil ikke berøre noen viktige samfunnsinteresser eller arealbruksinteresser. 5. Offentlige og private tiltak Det er ikke behov for offentlige og private tiltak for at prosjektet skal gjennomføres. 6. Innvirkning på private interesser

6.1. Erstatningsprinsipper Erstatninger utbetales som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging. I ledningstraseene beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves en rett til å bygge, drive og oppgradere ledningen. I forkant eller i

løpet av anleggsperioden blir det satt fram et tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som den nye kraftledningen innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og erstatningene utbetales umiddelbart. Dersom saken ikke fører fram, går saken til rettslig skjønn.

6.2. Berørte grunneiere Søknaden vil bli kunngjort og lagt ut til offentlig høring av NVE. Statnett vil dessuten tilskrive alle kjente grunneiere og rettighetshavere direkte med orientering om søknaden. Det er utarbeidet en oversikt over grunneiere og eiendommer som vil bli berørt av planlagt spenningsoppgradering, se vedlegg 2. Oversikten omfatter de som blir direkte berørt og naboeiendommer ut til ca. 100 meter fra ledningens senterline av ledning og 30 meter fra planlagt brukt vei. Opplysningene er hentet fra økonomisk kart- verk og eiendomsregisteret. Det tas forbehold om at grunneierlisten kan inneholde feil og mangler, og at oversikten over aktuelle transportveier er foreløpig. Statnett ber om at eventuelle feil og mangler i grunneierlisten meldes til prosjektet. Kontaktinformasjon er gitt i forordet.

Om rettigheter til dekning av juridisk og teknisk bistand Statnett vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunn- og rettighetshavere. De som har krav på status som ekspropriat ved et ekspropriasjonsskjønn, dvs. at de vil være part i en eventuell skjønnssak, har i henhold til oreigningsloven § 15 annet ledd rett til å få dekket utgifter som er nødvendig for å ivareta sine interesser i forhold til ekspropriasjonssaken. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Statnett vil likevel gjøre oppmerksom på at prinsippet i skjønnsprosessloven § 54 annet ledd vil bli lagt til grunn i hele ekspropriasjonsprosessen. Bestemmelsen lyder:

”Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand.”

Det forutsettes at de som blir part i en eventuell skjønnssak, til ivaretakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, skal benytte samme juridiske og tekniske bistand. Statnett ber om at de som anser det som nødvendig å ha juridisk og teknisk bistand i forbindelse med mulig ekspropriasjon kontakter Statnett, som vil videreformidle kontaktinformasjon til de som bistår i sakens anledning. Eventuelle utgifter til juridisk og teknisk bistand må spesifiseres med oppdragsbekreftelse og timelister, slik at Statnett kan vurdere rimeligheten av kravet før honorering vil finne sted. Tvist om nødvendig- heten eller omfanget av den bistand som er gitt, kan i henhold til oreigningsloven § 15 bringes inn for Justisdepartementet jfr kgl. res. 27. juni 1997.

6.3. Tillatelser til adkomst i og langs ledningstraseen I planleggingsfasen gir oreigningsloven § 4 rett til atkomst for ”mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”. Statnett vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til ledningstraseen.

Der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, vil tillatelse til bruk av private veier søkes oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e, gir Statnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke. 7. Melding etter forskrift om beredskap i kraftforsyningen Statnett vil oversende separat melding etter forskrift om beredskap i kraftforsyningen.

Vedlegg 1 Trasékart med veier og kulturminner

Vedlegg 1, A3 kartblad 0

Vedlegg 1, A3 kartblad 1

Vedlegg 1, A3 kartblad 2

Vedlegg 1, A3 kartblad 3

Vedlegg 1, A3 kartblad 4

Vedlegg 1, A3 kartblad 5

Vedlegg 1, A3 kartblad 6

Vedlegg 2 Grunneierliste

Grunneiere inntil 100 meter fra senter av ledning. KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED BIRKENES 124 2 0 AAMLID KAI HELGE GAUSLÅ 4830 HYNNEKLEIV BIRKENES 127 4 0 AAS MARTHA - - BIRKENES 127 1 0 AUNE SIGMUND MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 131 2 0 FERSNES NILS LENNART S SKÅRE 4735 EVJE BIRKENES 132 1 0 FLATELAND ARE FLATELAND 4735 EVJE BIRKENES 132 2 0 FLATELAND HELGA FLATELAND 4735 EVJE BIRKENES 124 8 0 GROSTØL OLAUG FROLANDS VERK 4820 FROLAND BIRKENES 124 27 0 GUNNHEIM OLAV ÅSVEIEN 15 B 1369 STABEKK BIRKENES 130 2 0 HOVLAND ANNE ELISABETH HOVLAND 4735 EVJE BIRKENES 124 18 0 JERNBANEVERKET PB 4350 BEDRIFTSSENTERET 2308 HAMAR BIRKENES 127 3 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 127 5 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 130 1 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 124 3 0 MYRVANG WENCHE ULDAL GAUSLÅ 4830 HYNNEKLEIV BIRKENES 131 1 0 SKÅRE EGIL SKÅRE 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 2 3 0 AAS YNGVAR - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 50 6 0 ABUSDAL ANN TORHILD HOVSLAGERVEGEN 2 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 5 0 ANDERSEN BERTE SYNNØVE - - EVJE OG HORNNES 3 10 0 ASBJØRNSEN ASBJØRN F FESTNINGSGATA 1 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN ASBJØRN F FESTNINGSGATA 1 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 10 0 ASBJØRNSEN GRETE LILL BLÅMEISVEIEN 9 4626 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN GRETE LILL BLÅMEISVEIEN 9 4626 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 10 0 ASBJØRNSEN HJØRDIS BAMSE BRAKARS VEI 76 4638 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN HJØRDIS BAMSE BRAKARS VEI 76 4638 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 10 0 ASBJØRNSEN MAGNUS BJØRNDALSHEIA 25 4633 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN MAGNUS BJØRNDALSHEIA 25 4633 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 10 0 ASBJØRNSEN PAAL BERNHARD PARKVEIEN 16 4630 KRISTIANSAND S

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN PAAL BERNHARD PARKVEIEN 16 4630 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 51 1 0 AUSTENAA OVE VESTERØYA 186 4625 FLEKKERØY EVJE OG HORNNES 12 3 0 BJELLÅS ANNE SIGRID KOLMILA 21 3727 SKIEN EVJE OG HORNNES 12 3 0 BJELLÅS TORE KOLMILA 21 3727 SKIEN EVJE OG HORNNES 11 1 0 BJØRNDAL FRANK DÅSVANNSDALEN 384 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 11 1 0 BJØRNDAL VERONIKA DÅSVANNSDALEN 384 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 11 1 0 BJØRNDAL VERONIKA DÅSVANNSDALEN 384 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 59 2 0 FLÅT GUNNAR EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 5 0 FLÅT KNUT EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 2 0 GALTELAND JØRGEN NEDRE TINGVEI 3 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 48 0 GAUTESTAD BERNT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 3 3 0 HASSELDAL ANNE SOFIE MOI SOGNEPR. HEFFERMEHLS V 20 4817 HIS EVJE OG HORNNES 57 6 0 HAUGLAND EIVIND MAGNE RINGBLOMSTVEGEN 2 4100 JØRPELAND EVJE OG HORNNES 2 5 0 HENRIKSEN HARALD NOTTO MÅRVEGEN 2 4700 VENNESLA EVJE OG HORNNES 60 3 0 HODNE ATLE EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 7 0 HODNE ATLE EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 5 0 HODNE RUNE SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 592 0 JANSEN BERIT SYNNØVE L BRENNÅSVEGEN 19 4647 BRENNÅSEN EVJE OG HORNNES 50 592 0 JANSEN JON HELGE BRENNÅSVEGEN 19 4647 BRENNÅSEN EVJE OG HORNNES 56 47 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 1 0 KILAND OLAV - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 12 1 0 KILE ELG INGEMANN ARENDALSVEGEN 6 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 12 2 0 KILE ELG INGEMANN ARENDALSVEGEN 6 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 3 0 KLEPSLAND INGE ØRNULF - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 3 0 KLEPSLAND OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 1 0 KLEPSLAND STIAN GAUPEMYR 6 4790 LILLESAND EVJE OG HORNNES 50 528 0 LANGERAK LIV HEGGØY LONGERAK 4745 BYGLAND EVJE OG HORNNES 50 528 0 LANGERAK SVEIN LONGERAK 4745 BYGLAND EVJE OG HORNNES 57 8 0 LARSEN KAI - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 73 1 0 LISLEVAND ROLF LISLEVATN 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 591 0 MADSEN DAGFINN BERGVAVEGEN 10 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 51 1 0 MANGSETH INGUNN AUSTENAA KOLSBERGVEIEN 3 4617 KRISTIANSAND S

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 3 1 0 MOSEID ODD HENRIK - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 3 2 0 MOSEID ODD HENRIK - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 3 5 0 MOSEID ODDVAR POSTBOKS 87 4791 LILLESAND EVJE OG HORNNES 3 8 0 MOSEID TORE - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 60 9 0 NORDBØ BJØRN AADNE - - EVJE OG HORNNES 59 8 0 NORDBØ EGIL EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 6 0 NORDBØ SVEIN ARNE LINERLEVEGEN 7 B 7022 TRONDHEIM EVJE OG HORNNES 56 1 0 OPPLYSNINGSVESENETS FOND PB 535 SENTRUM 0105 OSLO EVJE OG HORNNES 57 2 0 ROBSTAD OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 46 0 ROSSELAND ANNE REIDUN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 46 0 ROSSELAND DAG ERIK FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 11 13 0 RØYLAND OLE JOHNNY RØYLAND 4540 ÅSERAL EVJE OG HORNNES 57 1 0 SYRTVEIT SIGMUND OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 1 0 TORGERSEN KNUT STEFFEN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 3 10 0 VINJE GØRAN ØSTRE STRANDGATE 6 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 VINJE GØRAN ØSTRE STRANDGATE 6 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 10 0 VINJE OLE KRISTIAN HOMANS VEI 28 1365 BLOMMENHOLM EVJE OG HORNNES 13 1 0 VINJE OLE KRISTIAN HOMANS VEI 28 1365 BLOMMENHOLM EVJE OG HORNNES 60 15 0 ØSTERHUS KNUT STEINAR MÅGEVEIEN 15 4847 ARENDAL EVJE OG HORNNES 51 1 0 ÅRDAL LENE KRISTINE A DUEKNIPEN 2 4616 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 2 2 0 ÅSEN OLAUG - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 2 7 0 ÅSEN OLAUG - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 60 1 0 ÅSLAND ANNE KARI FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 1 0 ÅSLAND KÅRE FLATEBYGD 4735 EVJE FROLAND 52 75 0 ABUSLAND RITA KARLSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 122 0 ABUSLAND RITA KARLSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 42 1 0 ANDERSEN OLAF ANDREAS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 94 1 0 ASKLAND KRISTOFFER ASKLAND 4828 MJÅVATN FROLAND 94 2 0 ASKLAND PAUL JARL ASKLAND 4828 MJÅVATN FROLAND 600 42 0 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 788 STOA 4809 ARENDAL FROLAND 93 1 0 BIRKELAND ANNE BERIT SENUMSVEGEN 30 4735 EVJE FROLAND 40 4 0 BUCKNER EIVIND ROBERT KVERVE 4827 FROLANDS VERK

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED FROLAND 64 1 0 BØYLESTAD KNUT HERSEL 4820 FROLAND FROLAND 64 2 0 BØYLESTAD RAGNAR BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 52 113 0 CHRISTENSEN MARITA JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 62 1 0 DALSMO ØYSTEIN BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 68 2 0 ERLINGSEN DANIEL MJAALAND HELLE 4821 RYKENE FROLAND 59 1 0 FJELLDAL JENS CHRISTIAN HOLVIGASVINGEN 30 4879 GRIMSTAD FROLAND 52 10 0 FRITZEN BRITT FARSUND JOMÅS GÅRD 4820 FROLAND FROLAND 52 10 0 FRITZEN PER IVAR JOMÅS GÅRD 4820 FROLAND FROLAND 91 4 0 HAUGLAND ANDERS OVENBAKKEN 52 A 1361 ØSTERÅS FROLAND 40 4 0 HØRSDAL AASE MARGRETHE KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 68 5 0 HÅVERSTAD JON IVAR - 4832 MYKLAND FROLAND 68 5 0 HÅVERSTAD WENCHE MYKLAND - 4832 MYKLAND FROLAND 62 9 0 JERNBANEVERKET PB 4350 BEDRIFTSSENTERET 2308 HAMAR FROLAND 93 24 0 JERNBANEVERKET PB 4350 BEDRIFTSSENTERET 2308 HAMAR FROLAND 57 1 0 JOMÅS ANNE KARIN NESHEIM 18 4849 ARENDAL FROLAND 58 1 0 JOMÅS ANNE KARIN NESHEIM 18 4849 ARENDAL FROLAND 57 1 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 58 3 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 3 0 JOMÅS GEIR SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 4 0 JOMÅS HALVOR JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 1 0 JOMÅS HANS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 6 0 JOMÅS MAGNUS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 57 1 0 JOMÅS TOR ARNE AAGRE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 58 1 0 JOMÅS TOR ARNE AAGRE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 27 0 KJEMPEKJENN ALF RUNE OSEDALEN 4820 FROLAND FROLAND 52 52 0 KJEMPEKJENN ALF RUNE OSEDALEN 4820 FROLAND FROLAND 52 61 0 KJEMPEKJENN MARGIT - - FROLAND 52 75 0 KNUDSEN PETER ANDRE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 122 0 KNUDSEN PETER ANDRE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 69 2 0 LAUVRAK ARILD VEGUSDAL - 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 68 1 0 LILLEVÅJE TORUNN - 4832 MYKLAND FROLAND 69 4 0 MESSELL RUTH ANNETTE YTRE LAUVRAK 4830 HYNNEKLEIV

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED FROLAND 75 1 0 MJAALAND OMMUND MJÅLAND 4832 MYKLAND FROLAND 68 3 0 MYKLAND AADNE K - 4832 MYKLAND FROLAND 68 3 0 MYKLAND ANNE BERIT SKJãRGÅRDSVEIEN 16 4879 GRIMSTAD FROLAND 52 63 0 NYGÅRD RUTH KJEMPEKJENN 4820 FROLAND FROLAND 52 66 0 RISDAL ØYVIND KJEMPEKJENN 4820 FROLAND FROLAND 52 67 0 RISDAL ØYVIND KJEMPEKJENN 4820 FROLAND FROLAND 62 4 0 RISHOLT GRO BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 96 1 0 ROSEF OLAV TORSBERGÅSEN 2 3800 BØ I TELEMARK FROLAND 42 5 0 RØYLUND HÅKON JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 62 0 RÅNA NILS OLAF - - FROLAND 52 55 0 RÅNA SØLVI ANN MORTENSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 23 0 SOLHEIM HARALD JAKOB HEIMTUN 4820 FROLAND FROLAND 52 23 0 SOLHEIM WIBEKKE HEIMTUN 4820 FROLAND FROLAND 75 9 0 SPERRE ANNE GUNN MJAALAND LENSMANNSTOPPEN 1 4900 TVEDESTRAND FROLAND 600 42 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL FROLAND 41 6 0 SØISDAL TELLEF SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 41 1 0 SØVISDAL JØRGEN SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 41 3 0 SØVISDAL JØRGEN SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 52 16 0 TVEIT INGER HOMSTØL JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 69 1 0 TVEITDAL EILIF YTRE LAUVRAK 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 52 113 0 URDAL RONNIE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 40 5 0 VERÅSDAL JAKOB - - KVINESDAL 191 2 0 DAGFINSEN ALICE KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 4 0 EFTESTØL JENS ODDVAR KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 219 2 0 FORNES NJORD HELLEVEGEN 3 4052 RØYNEBERG KVINESDAL 219 2 0 FORNES ODIN HELLEVEGEN 3 4052 RØYNEBERG KVINESDAL 221 2 0 GALDAL BJØRN TERJE NETLAND 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 122 0 HAUKLAND TORBJØRG TORDIS BØLIA 4 4365 NãRBØ KVINESDAL 221 1 0 JOSDAL ASTRID T BAKKEN 20 4440 TONSTAD KVINESDAL 221 1 0 JOSDAL JAKOB TORFINN DALEVEGEN 7 4440 TONSTAD KVINESDAL 191 6 0 KNABEN ARNE SINNAMON PARK 4073 QLD AUSTRALIA KVINESDAL 221 1 0 KNABENES JOSTEIN SANDVIK 4480 KVINESDAL

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED KVINESDAL 191 122 0 KROSLI SIGURD ANKERRINGEN 19 4056 TANANGER KVINESDAL 191 5 0 KVINEN TORLEIV KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 7 0 KVINLAUG ODD KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 219 7 0 LILAND PER SVEIN TJØNNEVEIEN 4 4640 SØGNE KVINESDAL 219 7 0 LILAND STEINAR PEDERS VEI 12 4823 NEDENES KVINESDAL 219 2 0 MOLAND ODD TERJE MOLAND 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 142 0 MYGLAND JARL ARE KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 220 7 0 OUSDAL ÅSA V/INGEBJØRG BLESKESTAD 4440 TONSTAD KVINESDAL 219 13 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 191 1 0 SOLÅS MAGNE KNABEN 4473 KVINLOG ÅSERAL 6 45 0 AGDER ENERGI PRODUKSJON AS KJØITA 18 4630 KRISTIANSAND S ÅSERAL 6 1 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 6 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 17 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 61 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 62 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 63 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 10 0 EIKELAND STIG ALFRED BILANDSVEIEN 12 4550 FARSUND ÅSERAL 6 64 0 EIKELAND STIG ALFRED BILANDSVEIEN 12 4550 FARSUND ÅSERAL 25 6 0 GUNDERSEN GUNBJØRG GROKLEIV 27 4540 ÅSERAL ÅSERAL 25 6 0 GUNDERSEN LLOYD GROKLEIV 27 4540 ÅSERAL ÅSERAL 20 2 0 HELLE EINAR HELLE 4525 KONSMO ÅSERAL 23 2 0 HODNE OTTO SIGVART - - ÅSERAL 23 2 0 KLEVELAND SOLVEIG OLINE ROLLESTAD 4715 ØVREBØ ÅSERAL 7 7 0 LJOSLAND ODDMUND NEDREGARDSVEGEN 8 4540 ÅSERAL ÅSERAL 6 13 0 MOUNTAIN HUGH DENZIL - - ÅSERAL 22 5 0 MURBRÄCH BJARNE HARALD HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 5 0 MURBRÄCH VIDAR HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 1 0 MURBRÄCH WILLY HODNE - 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 4 0 MURBRÄCH WILLY HODNE - 4540 ÅSERAL ÅSERAL 6 11 0 PYTTEN EIVIND BRELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 20 1 0 RØYLAND ODD GUNNAR VOLLEBAKKEN 5 4633 KRISTIANSAND S

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED ÅSERAL 20 3 0 RØYLAND OLE JOHNNY RØYLAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 6 17 0 RØYNLID KARI AUSTEGARD 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 3 0 SANDÅKER AUD HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 25 8 0 SMELAND ÅNUND - - ÅSERAL 25 9 0 SMELAND ÅNUND - - ÅSERAL 25 10 0 SMELAND ÅNUND - - ÅSERAL 25 7 0 SMELAND ÅNUND L SMELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 101 11 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 101 12 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 102 14 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 22 2 0 ULEBERG TARJEI ROSSELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 6 0 ULEBERG ØYVIND ROSSELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 101 11 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S ÅSERAL 101 12 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S ÅSERAL 102 14 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S

Grunneiere inntil 30 meter fra registrert vei KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED BIRKENES 124 2 0 AAMLID KAI HELGE GAUSLÅ 4830 HYNNEKLEIV BIRKENES 127 4 0 AAS MARTHA - - BIRKENES 132 6 0 ANDERSEN BODIL THYGESEN HANSNESVEIEN 63 4839 ARENDAL BIRKENES 132 21 0 ANDERSEN METTE DUBLAND RØNNINGSVEGEN 15 4700 VENNESLA BIRKENES 132 21 0 ANDERSEN TOMMY HEPTEKJERRVEGEN 61 4700 VENNESLA BIRKENES 600 42 0 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 788 STOA 4809 ARENDAL BIRKENES 131 2 0 FERSNES NILS LENNART S SKÅRE 4735 EVJE BIRKENES 132 1 0 FLATELAND ARE FLATELAND 4735 EVJE BIRKENES 132 10 0 FLATELAND GUNNAR VEGUSDAL 4735 EVJE BIRKENES 132 21 0 FLATELAND GUNNAR VEGUSDAL 4735 EVJE BIRKENES 132 22 0 FLATELAND GUNNAR VEGUSDAL 4735 EVJE BIRKENES 132 2 0 FLATELAND HELGA FLATELAND 4735 EVJE BIRKENES 124 8 0 GROSTØL OLAUG FROLANDS VERK 4820 FROLAND BIRKENES 131 8 0 GRUNNØY JAN OSCAR R J LANGEMYRJORDET 1 4879 GRIMSTAD BIRKENES 131 8 0 GRUNNØY RUTH SKÅRE LANGEMYRJORDET 1 4879 GRIMSTAD BIRKENES 130 2 0 HOVLAND ANNE ELISABETH HOVLAND 4735 EVJE BIRKENES 132 12 0 JAKOBSEN ARNFINN KÅRHOLMSVEIEN 47 4625 FLEKKERØY BIRKENES 127 3 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 127 5 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 130 1 0 MYKLEBOSTAD GUNNAR MYKLEBOSTAD 4735 EVJE BIRKENES 131 4 0 OMNES GURI HELENE SKÅRE ORDFØRER NIELSENS VEI 24 4817 HIS BIRKENES 129 1 0 RISDAL OLAV LJOSLAND LJOSLAND 4735 EVJE BIRKENES 132 5 0 ROBSTAD MAY BERIT RUGDEVEIEN 2 4626 KRISTIANSAND S BIRKENES 132 7 0 SANGEREID ODDVAR EINERSTIEN 29 B 4623 KRISTIANSAND S BIRKENES 131 1 0 SKÅRE EGIL SKÅRE 4735 EVJE BIRKENES 600 42 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL BIRKENES 132 13 0 TORJUSSEN TONE ÅLEFJÆRVEIEN 319 4634 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 9 12 0 AAS TOR OLAV KALKSPATVEIEN 2 1784 HALDEN EVJE OG HORNNES 9 3 0 AAS TOR OLAV KALKSPATVEIEN 2 1784 HALDEN EVJE OG HORNNES 9 6 0 AAS TOR OLAV KALKSPATVEIEN 2 1784 HALDEN EVJE OG HORNNES 2 3 0 AAS YNGVAR - 4741 BYGLANDSFJORD

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 56 179 0 ABRAHAMSEN LISE STRØMSDALEN 5 4635 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 230 0 ABRAHAMSEN LISE STRØMSDALEN 5 4635 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 179 0 ABRAHAMSEN RUNE ANDR╔ STRØMSDALEN 5 4635 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 230 0 ABRAHAMSEN RUNE ANDR╔ STRØMSDALEN 5 4635 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 50 603 0 ABUSDAL ANN TORHILD HOVSLAGERVEGEN 2 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 6 0 ABUSDAL ANN TORHILD HOVSLAGERVEGEN 2 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN ASBJØRN F FESTNINGSGATA 1 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN GRETE LILL BLÅMEISVEIEN 9 4626 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN HJØRDIS BAMSE BRAKARS VEI 76 4638 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN MAGNUS BJØRNDALSHEIA 25 4633 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 ASBJØRNSEN PAAL BERNHARD PARKVEIEN 16 4630 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 51 1 0 AUSTENAA OVE VESTERØYA 186 4625 FLEKKERØY EVJE OG HORNNES 12 3 0 BJELLÅS ANNE SIGRID KOLMILA 21 3727 SKIEN EVJE OG HORNNES 12 3 0 BJELLÅS TORE KOLMILA 21 3727 SKIEN EVJE OG HORNNES 56 119 0 BJÆRUM OBERT - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 11 1 0 BJØRNDAL FRANK DÅSVANNSDALEN 384 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 11 1 0 BJØRNDAL VERONIKA DÅSVANNSDALEN 384 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 59 49 0 BYKLUM ODD TORLEIV VAVIKBAKKEN 2 4639 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 58 27 0 EFTEVAND MONICA FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 58 11 0 ERIKSTAD EINAR - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 14 0 FLAAT ÅNUND EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 2 0 FLÅT GUNNAR EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 5 0 FLÅT KNUT EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 14 0 FRØVIK ROLF SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 4 0 GALTELAND EIVIND - - EVJE OG HORNNES 63 2 0 GALTELAND OLAV SIGVART - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 7 0 GALTELAND OLAV SIGVART - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 48 0 GAUTESTAD BERNT - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 3 3 0 HASSELDAL ANNE SOFIE MOI SOGNEPR. HEFFERMEHLS V 20 4817 HIS EVJE OG HORNNES 56 206 0 HATLESTAD ALF ERIK TORS GATE 25 4631 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 206 0 HATLESTAD KRISTIN B TORS GATE 25 4631 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 57 6 0 HAUGLAND EIVIND MAGNE RINGBLOMSTVEGEN 2 4100 JØRPELAND

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 56 118 0 HELLAND HILDE SVANGTUN TINGVEIEN 2 4070 RANDABERG EVJE OG HORNNES 2 5 0 HENRIKSEN HARALD NOTTO MÅRVEGEN 2 4700 VENNESLA EVJE OG HORNNES 60 3 0 HODNE ATLE EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 7 0 HODNE ATLE EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 30 0 HODNE JAN OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 5 0 HODNE RUNE SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 592 0 JANSEN BERIT SYNNØVE L BRENNÅSVEGEN 19 4647 BRENNÅSEN EVJE OG HORNNES 50 592 0 JANSEN JON HELGE BRENNÅSVEGEN 19 4647 BRENNÅSEN EVJE OG HORNNES 56 177 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 226 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 227 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 228 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 47 0 JOKELID TRYGVE - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 1 0 KILAND OLAV - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 12 1 0 KILE ELG INGEMANN ARENDALSVEGEN 6 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 12 2 0 KILE ELG INGEMANN ARENDALSVEGEN 6 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 3 0 KLEPSLAND INGE ØRNULF - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 3 0 KLEPSLAND OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 63 1 0 KLEPSLAND STIAN GAUPEMYR 6 4790 LILLESAND EVJE OG HORNNES 50 528 0 LANGERAK LIV HEGGØY LONGERAK 4745 BYGLAND EVJE OG HORNNES 50 528 0 LANGERAK SVEIN LONGERAK 4745 BYGLAND EVJE OG HORNNES 73 1 0 LISLEVAND ROLF LISLEVATN 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 50 507 0 MALJA LARS-MAGNE KLIPPERVEIEN 23 4624 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 51 1 0 MANGSETH INGUNN AUSTENAA KOLSBERGVEIEN 3 4617 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 3 7 0 MOSEID ALFRED RAGNVALD - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 3 1 0 MOSEID ODD HENRIK - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 3 2 0 MOSEID ODD HENRIK - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 3 5 0 MOSEID ODDVAR POSTBOKS 87 4791 LILLESAND EVJE OG HORNNES 3 8 0 MOSEID TORE - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 56 228 0 MOSLAND BJØRGULF VENNESLAVEGEN 118 A 4700 VENNESLA EVJE OG HORNNES 56 228 0 MOSLAND JUDIT VENNESLAVEGEN 118 A 4700 VENNESLA EVJE OG HORNNES 9 42 0 MØLLEN GUNNSTEIN ULEBERG DRENGSRUDVEIEN 66 1383 ASKER

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 9 5 0 MØLLEN GUNNSTEIN ULEBERG DRENGSRUDVEIEN 66 1383 ASKER EVJE OG HORNNES 9 42 0 MØLLEN MAGNE DÅSVANNSDALEN 25 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 5 0 MØLLEN MAGNE DÅSVANNSDALEN 25 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 56 179 0 NILSEN LINDA VÅGSBYGD RINGVEI 50 4621 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 230 0 NILSEN LINDA VÅGSBYGD RINGVEI 50 4621 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 60 9 0 NORDBØ BJØRN AADNE UTEN FAST BOSTED 0 EVJE OG HORNNES 59 8 0 NORDBØ EGIL EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 58 8 0 NORDBØ EILIV BRENNE EIDSLIVEIEN 13 1940 BJØRKELANGEN EVJE OG HORNNES 58 9 0 NORDBØ EILIV BRENNE EIDSLIVEIEN 13 1940 BJØRKELANGEN EVJE OG HORNNES 62 1 0 NORDBØ EILIV BRENNE EIDSLIVEIEN 13 1940 BJØRKELANGEN EVJE OG HORNNES 60 6 0 NORDBØ SVEIN ARNE LINERLEVEGEN 7 B 7022 TRONDHEIM EVJE OG HORNNES 60 18 0 NORDBØ TELLEF A - - EVJE OG HORNNES 2 1 0 NYBERG ASTRID RUTH - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 2 1 0 NYBERG NIELS RICHARD - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 9 35 0 NÆSS JAN DÅSVANNSDALEN 670 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 56 226 0 OLSEN KENNETH BYKLUM ERLEVEGEN 58 4700 VENNESLA EVJE OG HORNNES 56 1 0 OPPLYSNINGSVESENETS FOND PB 535 SENTRUM 0105 OSLO EVJE OG HORNNES 1 29 0 OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING - 4748 RYSSTAD EVJE OG HORNNES 2 17 0 OTTERAAENS BRUGSEIERFORENING - 4748 RYSSTAD EVJE OG HORNNES 56 179 0 PETTERSEN IVAR VÅGSBYGD RINGVEI 50 4621 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 56 230 0 PETTERSEN IVAR VÅGSBYGD RINGVEI 50 4621 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 58 3 0 RISDAL ERIK EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 58 41 0 RISDAL ERIK EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 58 27 0 RISDAL MARIE TAUBANEGATA 24 J 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 2 0 ROBSTAD OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 46 0 ROSSELAND ANNE REIDUN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 23 0 ROSSELAND ANNE REIDUN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 46 0 ROSSELAND DAG ERIK FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 23 0 ROSSELAND DAG ERIK FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 11 13 0 RØYLAND OLE JOHNNY RØYLAND 4540 ÅSERAL EVJE OG HORNNES 1 14 0 SENUM VIDAR GISLEMYRVEIEN 18 4626 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 1 5 0 SENUM VIDAR GISLEMYRVEIEN 18 4626 KRISTIANSAND S

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 1 7 0 SENUM VIDAR GISLEMYRVEIEN 18 4626 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 50 496 0 SIMONSEN MAGNAR GUDMUND FENNEFOSSVEGEN 7 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 56 227 0 SLETTVOLD KJELL PETTER KONVALLVEIEN 29 4823 NEDENES EVJE OG HORNNES 56 227 0 SLETTVOLD SOLFRID L AASBØ KONVALLVEIEN 29 4823 NEDENES EVJE OG HORNNES 3 4 0 STEAND MONA OLSEN - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 59 15 0 SVENNING RITA KARIN FLÅT EVJEFLÅT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 7 0 SYRTVEIT GUNNAR SINDREVEGEN 8 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 57 1 0 SYRTVEIT SIGMUND OLAV SYRTVEIT 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 5 0 TORGERSEN DAGFINN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 8 0 TORGERSEN DAGFINN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 59 1 0 TORGERSEN KNUT STEFFEN FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 9 41 0 ULEBERG EINAR FURUVEGEN 4 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 14 0 ULEBERG FRANK DÅSVANNSDALEN 702 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 13 0 ULEBERG JOHN OLAF DÅSVANNSDALEN 672 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 43 0 ULEBERG JOHN OLAF DÅSVANNSDALEN 672 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 11 0 ULEBERG KNUT DÅSVANNSDALEN 676 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 20 0 ULEBERG KNUT DÅSVANNSDALEN 676 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 8 0 ULEBERG SALVE ARILD DÅSVANNSDALEN 700 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 59 36 0 UNDELAND KJELL - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 28 0 UNDELAND KJELL - 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 13 1 0 VINJE GØRAN ØSTRE STRANDGATE 6 4610 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 13 1 0 VINJE OLE KRISTIAN HOMANS VEI 28 1365 BLOMMENHOLM EVJE OG HORNNES 9 10 0 WIKSTØL GUNNAR DÅSVANNSDALEN 646 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 9 4 0 WIKSTØL GUNNAR DÅSVANNSDALEN 646 4737 HORNNES EVJE OG HORNNES 58 1 0 WÅLAND UNNY - - EVJE OG HORNNES 58 19 0 WÅLAND UNNY - - EVJE OG HORNNES 60 15 0 ØSTERHUS KNUT STEINAR MÅGEVEIEN 15 4847 ARENDAL EVJE OG HORNNES 51 1 0 ÅRDAL LENE KRISTINE A DUEKNIPEN 2 4616 KRISTIANSAND S EVJE OG HORNNES 2 2 0 ÅSEN OLAUG - 4741 BYGLANDSFJORD EVJE OG HORNNES 60 1 0 ÅSLAND ANNE KARI FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 60 1 0 ÅSLAND KÅRE FLATEBYGD 4735 EVJE EVJE OG HORNNES 58 13 0 ÅVITSLAND GUNNAR NORMANN FLATEBYGD 4735 EVJE

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED EVJE OG HORNNES 62 2 0 ÅVITSLAND OLAF EVJEFLÅT 4735 EVJE FROLAND 52 75 0 ABUSLAND RITA KARLSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 68 10 0 ANDERSEN MARIT SYNNØVE - - FROLAND 68 11 0 ANDERSEN MARIT SYNNØVE - - FROLAND 42 1 0 ANDERSEN OLAF ANDREAS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 94 1 0 ASKLAND KRISTOFFER ASKLAND 4828 MJÅVATN FROLAND 94 2 0 ASKLAND PAUL JARL ASKLAND 4828 MJÅVATN FROLAND 600 42 0 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 788 STOA 4809 ARENDAL FROLAND 93 1 0 BIRKELAND ANNE BERIT SENUMSVEGEN 30 4735 EVJE FROLAND 40 1 0 BOMSHOLMEN KNUT OLAV KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 40 4 0 BUCKNER EIVIND ROBERT KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 40 7 0 BUCKNER EIVIND ROBERT KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 52 113 0 CHRISTENSEN MARITA JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 56 1 0 DALE KITTEL ØSTRE DALE 4820 FROLAND FROLAND 62 1 0 DALSMO ØYSTEIN BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 62 15 0 EIDET KAREN POSTBOKS 138 4855 FROLAND FROLAND 60 1 0 EIVINDSTAD OLAF EIVINDSTAD 4820 FROLAND FROLAND 68 2 0 ERLINGSEN DANIEL MJAALAND HELLE 4821 RYKENE FROLAND 68 2 0 ERLINGSEN HELENE MJAALAND HELLE 4821 RYKENE FROLAND 59 1 0 FJELLDAL JENS CHRISTIAN HOLVIGASVINGEN 30 4879 GRIMSTAD FROLAND 52 10 0 FRITZEN BRITT FARSUND JOMÅS GÅRD 4820 FROLAND FROLAND 52 10 0 FRITZEN PER IVAR JOMÅS GÅRD 4820 FROLAND FROLAND 52 43 0 HAGEN OSKAR POSTBOKS 737 4666 KRISTIANSAND S FROLAND 91 4 0 HAUGLAND ANDERS OVENBAKKEN 52 A 1361 ØSTERÅS FROLAND 91 8 0 HAUGLAND MAGNE HAUGLAND 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 91 6 0 HAUGLAND ODDVAR - 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 40 4 0 HØRSDAL AASE MARGRETHE KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 40 7 0 HØRSDAL AASE MARGRETHE KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 40 2 0 HØRSDAL GUNN MØLLEVANNSVEIEN 10 4616 KRISTIANSAND S FROLAND 40 3 0 HØRSDAL GUNN MØLLEVANNSVEIEN 10 4616 KRISTIANSAND S FROLAND 52 42 0 HÅKEDAL ARVE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 68 5 0 HÅVERSTAD JON IVAR - 4832 MYKLAND

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED FROLAND 68 5 0 HÅVERSTAD WENCHE MYKLAND - 4832 MYKLAND FROLAND 60 3 0 JERNBANEVERKET PB 4350 BEDRIFTSSENTERET 2308 HAMAR FROLAND 62 16 0 JOHANNESSEN RAGNAR S TYRIVEGEN 11 2050 JESSHEIM FROLAND 57 1 0 JOMÅS ANNE KARIN NESHEIM 18 4849 ARENDAL FROLAND 58 1 0 JOMÅS ANNE KARIN NESHEIM 18 4849 ARENDAL FROLAND 57 1 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 58 1 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 58 3 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 60 2 0 JOMÅS ARNE OVE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 166 0 JOMÅS GEIR SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 3 0 JOMÅS GEIR SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 4 0 JOMÅS HALVOR JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 1 0 JOMÅS HANS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 153 0 JOMÅS HANS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 61 1 0 JOMÅS JENS SELMER REDDALSVEIEN 456 4886 GRIMSTAD FROLAND 60 2 0 JOMÅS JOHANNA KARIN AAGRE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 6 0 JOMÅS MAGNUS JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 57 1 0 JOMÅS TOR ARNE AAGRE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 58 1 0 JOMÅS TOR ARNE AAGRE SLEIKBEKK 4820 FROLAND FROLAND 52 27 0 KJEMPEKJENN ALF RUNE OSEDALEN 4820 FROLAND FROLAND 52 52 0 KJEMPEKJENN ALF RUNE OSEDALEN 4820 FROLAND FROLAND 52 61 0 KJEMPEKJENN MARGIT - - FROLAND 52 75 0 KNUDSEN PETER ANDRE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 64 0 LAUVRAK ANITA JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 69 2 0 LAUVRAK ARILD VEGUSDAL - 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 52 116 0 LEIKVANGEN ELLINOR JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 68 1 0 LILLEVÅJE TORUNN - 4832 MYKLAND FROLAND 68 6 0 MARVIK GURO MARIE MYKLAND MYKLAND 4832 MYKLAND FROLAND 69 4 0 MESSELL RUTH ANNETTE YTRE LAUVRAK 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 75 1 0 MJAALAND OMMUND MJÅLAND 4832 MYKLAND FROLAND 68 3 0 MYKLAND AADNE K - 4832 MYKLAND FROLAND 68 3 0 MYKLAND ANNE BERIT SKJÆRGÅRDSVEIEN 16 4879 GRIMSTAD

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED FROLAND 39 20 0 MØRLAND OLAV KVERVE 4827 FROLANDS VERK FROLAND 52 82 0 NILSEN BJØRG JENSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 82 0 NILSEN TERJE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 63 0 NYGÅRD RUTH KJEMPEKJENN 4820 FROLAND FROLAND 93 2 0 OLSBU HANS - 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 52 64 0 OLSEN BJØRN HELGE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 68 6 0 RAMSTAD PER OLAV RØGLER MYKLAND 4832 MYKLAND FROLAND 40 11 0 REIERSELMOEN TONE M IVAR AASENS VEI 2 D 0373 OSLO FROLAND 40 8 0 REIERSELMOEN TONE M IVAR AASENS VEI 2 D 0373 OSLO FROLAND 62 4 0 RISHOLT GRO BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 62 4 0 RISHOLT TOR ESPEN BØYLESTAD 4820 FROLAND FROLAND 96 1 0 ROSEF OLAV TORSBERGÅSEN 2 3800 BØ I TELEMARK FROLAND 42 5 0 RØYLUND HÅKON JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 52 62 0 RÅNA NILS OLAF - - FROLAND 52 55 0 RÅNA SØLVI ANN MORTENSEN JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 39 5 0 SANDNES DAGMAR AMALIE FURUVEGEN 5 4820 FROLAND FROLAND 52 23 0 SOLHEIM HARALD JAKOB HEIMTUN 4820 FROLAND FROLAND 52 23 0 SOLHEIM WIBEKKE HEIMTUN 4820 FROLAND FROLAND 75 9 0 SPERRE ANNE GUNN MJAALAND LENSMANNSTOPPEN 1 4900 TVEDESTRAND FROLAND 600 42 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL FROLAND 41 6 0 SØISDAL TELLEF SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 41 1 0 SØVISDAL JØRGEN SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 41 3 0 SØVISDAL JØRGEN SØYSDAL 4827 FROLANDS VERK FROLAND 52 16 0 TVEIT INGER HOMSTØL JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 69 1 0 TVEITDAL EILIF YTRE LAUVRAK 4830 HYNNEKLEIV FROLAND 52 113 0 URDAL RONNIE JOMÅS 4820 FROLAND FROLAND 39 1 0 ØYGARDEN ANNE ELLEVINE ØYGARDEN 4827 FROLANDS VERK KVINESDAL 222 15 0 AAMODT GUNN SYNNØVE HAMRELIA 14 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 64 0 AAMODT GUNN SYNNØVE HAMRELIA 14 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 15 0 AAMODT RUNE HAMRELIA 14 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 64 0 AAMODT RUNE HAMRELIA 14 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 43 0 AASLAND ANNLAUG NORDSJØVEGEN 2401 4360 VARHAUG

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED KVINESDAL 222 43 0 AASLAND EILEF NORDSJØVEGEN 2401 4360 VARHAUG KVINESDAL 222 20 0 AUSTAD ANNE MARIE AUSTADVEIEN 23 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 20 0 AUSTAD GEIR BERGET 9 A 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 20 0 AUSTAD JOSTEIN LILLEHEIA 48 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 220 12 0 BEKKEVIK SVEIN MALVIN BEKKEVIK 4550 FARSUND KVINESDAL 220 15 0 BENJAMINSEN PER MARTIN GARDSHAUGVEGEN 102 4053 RÆGE KVINESDAL 191 2 0 DAGFINSEN ALICE KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 2 0 DAGFINSEN ALICE 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 41 0 EEG REIDAR SANDSKARGATA 2 4515 MANDAL KVINESDAL 222 30 0 EFTESTØL ALF PRAMVEIEN 4 D 4624 KRISTIANSAND S KVINESDAL 190 37 0 EFTESTØL ELSE PETRA SVANEVEIEN 51 4049 HAFRSFJORD KVINESDAL 191 4 0 EFTESTØL JENS ODDVAR 4473 KVINLOG KVINESDAL 190 37 0 EFTESTØL MARTIN OFTEBROÅSEN 19 4580 LYNGDAL KVINESDAL 190 32 0 EFTESTØL SVERRE HAMRELIA 17 4480 KVINESDAL KVINESDAL 190 13 0 EFTESTØL ØIVIND FRODE SKJALGS GATE 7 4044 HAFRSFJORD KVINESDAL 222 7 0 EGELAND WENCHE MØLLEVEGEN 2 4484 ØYESTRANDA KVINESDAL 222 60 0 ERLAND GERD ALFHILD YTRE HAVEN 4520 LINDESNES KVINESDAL 190 37 0 FALKEFJELL AS - - KVINESDAL 222 32 0 FLATEBØ KJETIL VINKELVEGEN 9 B 4340 BRYNE KVINESDAL 222 47 0 FLØYSVIK SVEN SANDNES POSTVEIEN 183 4307 SANDNES KVINESDAL 219 2 0 FORNES NJORD HELLEVEGEN 3 4052 RØYNEBERG KVINESDAL 219 2 0 FORNES ODIN HELLEVEGEN 3 4052 RØYNEBERG KVINESDAL 221 2 0 GALDAL BJØRN TERJE NETLAND 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 6 0 GILBERTSON MAGNHILD SAN DIEGO, CALIFORNIA 92120 UNITED STATES KVINESDAL 222 28 0 HALVORSEN ROLF EIGIL OTTO OLSENS GATE 53 4021 STAVANGER KVINESDAL 222 28 0 HALVORSEN TURID OTTO OLSENS GATE 53 4021 STAVANGER KVINESDAL 222 2 0 HARALDSEN SVEIN MAGNE ALEXANDER KIELLANDS G. 2 A 4319 SANDNES KVINESDAL 222 44 0 HEIMDAL GEIR SVERRE SVANEVEIEN 8 4550 FARSUND KVINESDAL 222 44 0 HEIMDAL TORHILD OALAND 4110 FORSAND KVINESDAL 222 18 0 HERVOLD ALF HÅKON MAJOR LAUDALS VEI 24 4630 KRISTIANSAND S KVINESDAL 222 18 0 HERVOLD GUNN BEATE HOVEN MAJOR LAUDALS VEI 24 4630 KRISTIANSAND S KVINESDAL 222 18 0 HERVOLD GUNNAR SØLVBERGVEIEN 10 4520 SØR-AUDNEDAL

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED KVINESDAL 222 11 0 HESSELMANN INGER L S BREKKEVEGEN 51 4355 KVERNALAND KVINESDAL 222 31 0 HETLAND KRISTOFFER MALMVEGEN 5 4340 BRYNE KVINESDAL 222 33 0 HETLAND KRISTOFFER MALMVEGEN 5 4340 BRYNE KVINESDAL 222 31 0 HETLAND RITA KARINE MALMVEGEN 5 4340 BRYNE KVINESDAL 222 23 0 HOLM ARILD ØVRE AUSTAD 30 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 49 0 HOLM STEINAR SAMUEL - - KVINESDAL 222 49 0 HOLM STEINAR SAMUEL - KVINESDAL 222 6 0 HOMPLAND ANDREAS VÅGHALSEN 7 0458 OSLO KVINESDAL 222 21 0 HOUELAND TOR RICHARD ERIKA NISSENS VEI 3 H 4023 STAVANGER KVINESDAL 190 4 0 HUNSBEDT ANTON GUNSTEINSLI 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 53 0 HUNSBEDT TORDIS NESGATA 40 B 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 13 0 HØILAND ALVHILD MOI 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 44 0 HØILAND ANNE-MARIE KLINKELEET 8 4550 FARSUND KVINESDAL 220 11 0 HØINES ELSE PERGOT REINSDYRVEIEN 7 4323 SANDNES KVINESDAL 220 11 0 HØINES KÅRE KRISTIAN REINSDYRVEIEN 7 4323 SANDNES KVINESDAL 222 7 0 JOHNSEN AUD ABELNES 44 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 7 0 JOHNSEN JØRN SVEINUNG ØYESLETTA 13 4484 ØYESTRANDA KVINESDAL 222 45 0 JOHNSPLASS OLE ANDERS KVIEBAKKEN 101 A 4034 STAVANGER KVINESDAL 221 1 0 JOSDAL ASTRID T BAKKEN 20 4440 TONSTAD KVINESDAL 221 1 0 JOSDAL JAKOB TORFINN DALEVEGEN 7 4440 TONSTAD KVINESDAL 222 45 0 KLETTE CAMILLA SERINE KVIEBAKKEN 101 A 4034 STAVANGER KVINESDAL 191 6 0 KNABEN ARNE AUSTRALIA KVINESDAL 191 6 0 KNABEN ARNE AUSTRALIA KVINESDAL 221 1 0 KNABENES JOSTEIN SANDVIK 4480 KVINESDAL KVINESDAL 220 14 0 KNABENES OLA TORKEL OMLAND 4480 KVINESDAL KVINESDAL 220 3 0 KNABENES PER BREIMOEN 4480 KVINESDAL KVINESDAL 221 1 0 KNABENES PER BREIMOEN 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 38 0 KROSLID ANNE SOLVEIG VOLLGATEN 1 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 38 0 KROSLID SIGMUND HENNING VOLLGATEN 1 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 220 17 0 KVANVIG LIV RAGNHILD BRØVIGLIA 21 4623 KRISTIANSAND S KVINESDAL 220 1 0 KVINEN OLAF SANDE 4550 FARSUND KVINESDAL 220 2 0 KVINEN TOR GEIR SPEIDERVEIEN 8 4514 MANDAL

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED KVINESDAL 220 12 0 KVINEN TORALF PEDER CLAUSSØNS VEI 11 4520 SØR-AUDNEDAL KVINESDAL 222 42 0 KVINEN ÅGE SIGURD LYNGFJELLVEIEN 23 4580 LYNGDAL KVINESDAL 191 7 0 KVINLAUG ODD KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 7 0 KVINLAUG ODD 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 32 0 LARSEN JARLE VINKELVEGEN 9 A 4340 BRYNE KVINESDAL 222 19 0 LID GEIR ALMAR GAMLE SONGEVEI 20 4841 ARENDAL KVINESDAL 222 61 0 LILAND NJÅL MAGNE BLÅBERGET 26 4355 KVERNALAND KVINESDAL 219 1 0 LILAND STEVE ALAN ANCHOFAGE,ALASKA 99515 USA KVINESDAL 219 5 0 LORANGE ANNE ELISABETH GABELS GATE 17 B 0272 OSLO KVINESDAL 219 5 0 LORANGE PETER CH-6403 KÜSSNACHT AM RIGI SWITZERLAND KVINESDAL 219 5 0 LORENZEN HELENE E 2900 HELLERUP DANMARK KVINESDAL 222 17 0 LUNØE-NIELSEN LIV AASE HARALD HÅRFAGRES VEI 25 4633 KRISTIANSAND S KVINESDAL 220 16 0 LØLANDSMO TORE SVEIN ØYGARDSVEIEN 6 4513 MANDAL KVINESDAL 222 56 0 LØVLAND MARTIN ALLEGATEN 8 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 34 0 MALDE METTE KATTAVIKVEIEN 6 A 4370 EGERSUND KVINESDAL 222 39 0 MARTINSEN ANNICKEN SANDVED TERRASSE 40 A 4318 SANDNES KVINESDAL 219 2 0 MOLAND ODD TERJE MOLAND 4473 KVINLOG KVINESDAL 191 142 0 MYGLAND JARL ARE KNABEN 4473 KVINLOG KVINESDAL 190 3 0 MYGLAND MARTIN ARNE LITLEDALEN 12 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 190 1 0 NETLAND ERNST RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 39 0 NILSEN MARTIN SANDVED TERRASSE 40 A 4318 SANDNES KVINESDAL 222 44 0 NYVOLL LAILA GABRIEL LUNDS GATE 4 4550 FARSUND KVINESDAL 222 4 0 OLSEN ASTRID SYNNØVE RUNEVEGEN 6 4340 BRYNE KVINESDAL 222 6 0 OPDAHL INGEBORG STOKKELANDSÅSEN 13 4640 SØGNE KVINESDAL 220 7 0 OUSDAL ÅSA V/INGEBJØRG BLESKESTAD 4440 TONSTAD KVINESDAL 190 20 0 PEDERSEN GEIR MOLAND TROLLKLEIVA 5 4638 KRISTIANSAND S KVINESDAL 222 24 0 RAFOSS HARRIET TRÆLAND 4480 KVINESDAL KVINESDAL 222 24 0 RAFOSS JARLE TRÆLAND 4480 KVINESDAL KVINESDAL 190 20 0 RISNES ANNE JORUNN TROLLKLEIVA 5 4638 KRISTIANSAND S KVINESDAL 190 5 0 RISNES GÅRD AS - 4770 HØVÅG KVINESDAL 190 21 0 RISNES JENNY ELVEVEGEN 7 4480 KVINESDAL KVINESDAL 190 10 0 RISNES KNUT RISNES 4473 KVINLOG

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED KVINESDAL 190 7 0 RISNES KNUT RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 1 0 RISNES KNUT RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 35 0 RISNES KNUT RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 58 0 RISNES KNUT RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 1 0 RISNES KNUT 4473 KVINLOG KVINESDAL 190 2 0 RISNES PER JOHANNES BEKKJEDALEN 15 4440 TONSTAD KVINESDAL 190 38 0 RISNES PER JOHANNES BEKKJEDALEN 15 4440 TONSTAD KVINESDAL 222 54 0 RISNES SIGBJØRN SOLLIA 12 4480 KVINESDAL KVINESDAL 190 22 0 ROGALAND J. FERIHEIM - - KVINESDAL 190 9 0 RØISELAND JAN ARVE RISNES 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 32 0 SANDSMARK ANDOR MARTIN TYTEBÆRHOLEN 8 4340 BRYNE KVINESDAL 222 16 0 SERIGSTAD GEIR SERIGSTADVEGEN 29 4340 BRYNE KVINESDAL 222 16 0 SERIGSTAD INGVILD SERIGSTADVEGEN 29 4340 BRYNE KVINESDAL 219 13 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 219 15 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 221 5 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 222 25 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 222 3 0 Sira Kvina Kraftselskap PB 38 4441 TONSTAD KVINESDAL 190 25 0 SKAILAND OLENE - - KVINESDAL 222 36 0 SKJELBRED TROND ASKEVEIEN 15 4314 SANDNES KVINESDAL 222 62 0 SKULEVOLD ARTHUR LEVI NESMARKA 8 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 191 1 0 SOLÅS MAGNE 4473 KVINLOG KVINESDAL 222 29 0 STANGELAND LODVE BRYNLEIK LILLE STAREFOSSVEIEN 5 5019 BERGEN KVINESDAL 346 82 0 STATENS VEGVESEN PB 723 STOA 4808 ARENDAL KVINESDAL 346 82 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL KVINESDAL 219 16 0 SØSTRAND ODD ARVID TJERSLAND 11 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 8 0 THORSEN FRED INGVAR - - KVINESDAL 222 57 0 TJØRNHOM INGVALD HAMRELIA 25 4480 KVINESDAL KVINESDAL 190 11 0 TORKILDSEN BORGHILD TUNVEIEN 33 4400 FLEKKEFJORD KVINESDAL 222 55 0 VEGGEBERG OLAV ALVEVEGEN 8 4340 BRYNE KVINESDAL 346 82 0 VEST AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S ÅSERAL 23 9 0 BERNTSEN UNNI HODNE 4540 ÅSERAL

KOMMUNE GNR BNR FNR NAVN ADRESSE POSTSTED ÅSERAL 6 1 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 6 0 BRELAND ODDBJØRN SORENS FRIDRICHSENS G 4 4514 MANDAL ÅSERAL 6 41 0 EIKELAND ODD ARILD EIKERAPSVEGEN 73 4544 FOSSDAL ÅSERAL 6 10 0 EIKELAND STIG ALFRED BILANDSVEIEN 12 4550 FARSUND ÅSERAL 6 9 0 EIKELAND STIG ALFRED BILANDSVEIEN 12 4550 FARSUND ÅSERAL 20 2 0 HELLE EINAR HELLE 4525 KONSMO ÅSERAL 15 2 0 HELMIKSTØL KRISTIN H KORNBLOMSTTUNET 36 4027 STAVANGER ÅSERAL 23 8 0 HODNE ARNE HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 2 0 HODNE OTTO SIGVART - - ÅSERAL 15 3 0 HÅVORSTAD CAY ROBERT HÅVESTØL 4540 ÅSERAL ÅSERAL 15 3 0 HÅVORSTAD SIREN HÅVESTØL 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 2 0 KLEVELAND SOLVEIG OLINE ROLLESTAD 4715 ØVREBØ ÅSERAL 6 7 0 LØLAND JANET I LJOSLAND DOROTEAS VEI 6 4633 KRISTIANSAND S ÅSERAL 22 5 0 MURBRÆCH BJARNE HARALD HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 5 0 MURBRÆCH VIDAR HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 1 0 MURBRÆCH WILLY HODNE - 4540 ÅSERAL ÅSERAL 6 11 0 PYTTEN EIVIND BRELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 1 0 ROSSELAND SVEIN ROGER ROSSELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 20 3 0 RØYLAND OLE JOHNNY RØYLAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 3 0 SANDÅKER AUD HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 23 7 0 SANDÅKER DAG INGVAR HODNE 4540 ÅSERAL ÅSERAL 25 7 0 SMELAND ÅNUND L SMELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 101 13 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 102 14 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 102 21 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 103 2 0 STATENS VEGVESEN REGION SØR PB 723 STOA 4808 ARENDAL ÅSERAL 25 3 0 THORSLAND KJELL OLAV SMELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 2 0 ULEBERG TARJEI ROSSELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 22 6 0 ULEBERG ØYVIND ROSSELAND 4540 ÅSERAL ÅSERAL 101 13 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S ÅSERAL 102 14 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S ÅSERAL 102 21 0 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE PB 517 LUNDSIDEN 4605 KRISTIANSAND S

Vedlegg 3 Opprinnelig vedtak fra NVE

Vedlegg 4 Kulturminner

Id Lokalitet Kategori / Art Kommune Fredet Koordinat Beskrivelse 124470 Stemmyra Begyggelse- Froland Nei X = 132963 Stem bygd av betong, lengde 20 m, bredde 0,4 m og Infrastruktur/ Y = 6511799 høyde 2,5 m. Inntaktsdam for sag (som ikke ble bygget). I Vannforsyningsanlegg god stand. 123214 Ormeholmen Begyggelse- Froland Nei X = 131948 Skjerm bygd av stein, delvis intakt. Skjermen stenger for Infrastruktur/ Y = 6511787 sideløpet. Fløtningsanlegg 123192 Jomås Begyggelse- Froland Nei X = 129397 Stem, lengde 10-12 m, bredde 2,5 m og høyde 2,5 m. Infrastruktur/ Y = 6512352 Øverste del på halve dammen er fjernet, og en vei er Fløtningsanlegg bygget over. Ikke intakt, men er godt synlig. 123975 Hundevatnet Begyggelse- Froland Nei X = 124929 Stem bygd av naturstein (Hundvannstemmen), lengde 20 Infrastruktur/ Y = 6512655 m, bredde ca 1,5 m og høyde 2 m. Delvis intakt, stemmen Vannforsyningsanlegg var gangbru tidligere. Det er fløtet fra Hundvannet, men stemmen ble nyttet for vannmagasin til sag og kvern. 124009 Bjønndalsbekken Begyggelse- Froland Nei X = 123380 Rester etter magasindemning, bygget av jord. Kan være Infrastruktur/ Y = 6512712 ødelagt da Bjønndalsveien ble bygget. Stemmen gav Vannforsyningsanlegg vannmagasin til å drive saga i Bjønndalsbekken. 124006 Tjæregrovmyra Begyggelse- Froland Nei X = 125688 Rester etter stem, hovedmaterial var jord. Stemmen gav Infrastruktur/ Y = vannmagasin for drift av treskeverk på Søysdal gnr/bnr. Vannforsyningsanlegg 65123158 41/6. Lite igjen av stemmen nå. 123238 Rosævannet Begyggelse- Froland Nei X = 102410 Stem, lengde 15 m, bredde 0,5 m og høyde 0,7 m. Delvis Infrastruktur/ Y = 6512421 intakt, noe sundsprengt. Stemmen tjener som hinder for at Fløtningsanlegg vannet fra Rosævann skal renne ut i bekkeløpet som går nordover mot Skjærsæ. 122770 Hundsvatn Begyggelse- Froland Nei X = 110343 Rester etter demning ved Hundsvatn. Jord og steinvoll ca Infrastruktur/ Y = 6515465 10 m på den søndre side av bekken fra Hundsvatn. I selve Fløtningsanlegg løpet av bekken finnes lite stein. Det var trolig mulig å demme opp Hundsvatn bortimot 1 m, damtypen er usikker.

Id Lokalitet Kategori / Art Kommune Fredet Koordinat Beskrivelse 122776 Myklandsvatn Begyggelse- Froland Nei X = 110212 Demning av tilhogde stein, dels i to lag. Det er laget to Infrastruktur/ Y = 6517804 åpninger i stemmen i tillegg til hovedløpet, som er beregnet Fløtningsanlegg for vann til 2 sager nedenfor bekken, ei sag på hver side av bekkeløpet. Ei sag til hver av de 2 brukene på Mykland (68/1 og 68/2). Maurdalsvegen, en privat skogsbeg, ble bygget i 1970-årene, vegen ligger innved demningen. 122792 Haseli i Begyggelse- Froland Nei X = 108794 Skjerm laget av naturstein, lengde 50 m, høyde 1,5 m. Myklandsdalen Infrastruktur/ Y = 6516436 Fløtningsanlegg 122790 Haseli Begyggelse- Froland Nei X = 108791 Rest etter demning ved Hasleli i Myklandsdalen. Vanskelig Infrastruktur/ Sagbruk Y = 6516395 å påvise idag hvor stemmen sto. Lite synlig idag. Dette var en enkel stein, ikke solid steinstem, trolig bare satt i stand for hver drift. Stemmen ble trolig rasert i storflommen i august 1939. 124831 Syrtveit Arkeologisk minne/ Evje og Nei X = 83800 Vaskeplass. Syrålibekken renner ned Syrålia. Tradisjonslokalitet Hornnes Y = 6522178 Vaskeplassen var en kulp i bekken. Det var også et oppkomme av vann i tilknytning til vaskeplassen, slik at det var sikker tilgang på vann hele året. Det ble også hentet vann herfra i tørketider. Vaskeplass. Syrålibekken renner ned Syrålia. Vaskeplassen var en kulp i bekken. Det var også et oppkomme av vann i tilknytning til vaskeplassen, slik at det var sikker tilgang på vann hele året. Det ble også hentet vann herfra i tørketider. Stedet er idag delvis usynlig, da det er bygd skogsvei i området.

112177 Åstølvatnet Arkeologisk minne/ Åseral Ja X = 58859 Steinalderlokalitet: 6 flintavslag, 2 stykke kvarts, 1 bit av eit Annen arkeologisk Y = 6532361 bryne. lokalitet 110333 Øvra Svåvasslegå Arkeologisk minne/ Åseral Ja X = 53992 Heller med livdemur under steinblokk, men golvet står Bosetning og Y = 6535441 delvis under vatn fordi veita har grodd att. Grunnmur etter aktivitetsområde stokkebygd hytte.

Id Lokalitet Kategori / Art Kommune Fredet Koordinat Beskrivelse 111270 Skjerkegreinan Arkeologisk minne/ Åseral Ja X = 48010 Brudle på 17 steinar. Tradisjonslokalitet Y = 6535969 102959 Grunnevassdalen Arkeologisk minne/ Kvinesdal Ja X = 46321 Liten heller med livdemur under steinblokk, ubrukeleg pga. Felægre Y = 6536389 urete golv. Heller med steingolv under steinblokk like nedanfor. 102965 Grunnevassdalen II Arkeologisk minne/ Kvinesdal Nei X = 46210 Driftelege frå 1830-åra til år 1900. Tuft etter stokkebygd bu Felægre Y = 6536404 på NV-sida av tjørn. 103121 Rabnefjeddkvæven Arkeologisk minne/ Kvinesdal Ja X = 38916 Løetuft og heller under steinblokk. Bosetning og Y = 6540176 aktivitetsområde 103134 Solhom Arkeologisk minne/ Kvinesdal Nei X = 38531 Tuft og grasvoll etter støl Setervoll Y = 6540949 123856 Massævatn- Arkeologisk minne/ Froland Nei X = 121261 Stem, og sag- og kverntuft som ligger mellom Massævatnet Rosævatn Mølle/kvernhus Y = 6511955 og Rosævatnet. Det skal også ha vært en ca 20 m lang vannrenne fra åpningen i stemmen. Stemmen ligger ca 100 m nedenfor Massæstemmen. 123852 Massævatnet Begyggelse- Froland Nei X = 121339 Stem ved Massævatn, lengde 30 m (15 + 15 m) og høyde Infrastruktur/ Y = 6512032 2 m. Betongen er delvis tært bort, steina står som før. Fløtningsanlegg Trolig en gammel steinstem som er høynet ved en støypt stein - og betongenhet lagt oppå den gamle stemmen. Høynet med 0,5-1 m. Merker etter et skotbru under stemmen, og det er merker etter egen åpning til vann til saga lenger nede.

1 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling og bruk av energi m.m (energiloven). LOV-1990-06-29 nr 50. 2 Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningslova). LOV.1959-10-23-3. 3 Anleggskonsesjon av 21. september 2011 for bygging og drift av Kristiansand – Arendal – Bamble inkludert forlengelse av Solhom – Arendal med 500 meter frem til ny Arendal stasjon. Statnett arkiv nr 10/00455-17. 4 Anleggskonsesjon av 12. mars 2012 for bygging og drift av Arendal transformatorstasjon. Statnett arkiv nr 10/00455-33 5 Lov om kulturminner (kulturminneloven). LOV 1978-06-09 nr 50. 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, LOV-1977-06-10-82. 7 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg. FOR 2005-12-20 nr 1626. 8 Lov om luftfart (luftfartsloven). LOV-1993-06-11 nr 101 9 Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven). LOV-2009-04-17 nr 19 10 Nettutviklingsplan for sentralnettet 2011. Statnett SF 2011. 11 Kraftsystemutredning for sentralnettet 2011 – 2030, Statnett, oktober 2011. 12 Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, Meld.St. 14 (2011-2012) 13 Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet, Statnett, 2012 14 Veileder – netteiers oppgaver. Statens strålevern og NVE, oktober 2007. 15 Statens strålevern, www.nrpa.no 16 Oversikt over boliger som ligger inntil ledningen L0333 Solhom – Arendal – Kartstudie, april 2012, IFS nr 1643008 17 Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest- Agder og Forsand kommune, Rogaland, FOR-2000-04-28-409. 18 http://www.lovdata.no/for/lf/mv/tv-20000428-0409-004.html 19 Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Fredning av Myklandsvatna naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder, FOR-2009-06-26-885. 20 Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, FOR-1994-11-10-1001. 21 Solhom – Arendal ledningen, brev fra Universitetet i Oslo til NVE datert 10. oktober 1977 (IFS dokid 1586718 side 9). 22 Vedrørende krav til kulturminnerregistreringer i forbindelse med spenningsoppgradering fra 300 kV til 420 kV, brev fra Riksantikvaren til Statnett datert 23. mars 2011 (P360 10/00455-6) 23 Epost fra VAF til Statnett (IFS nr 1674066 og AAF til Statnett