Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

Home , Agder, Arendal, Arendal (town), Birkenes, Bykle, Evje

Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013

Innhold

1 Innledning 3

2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41

Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre

1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.

Arendal 16/9- 2013

Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 3 2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Demografi Befolkningsutvikling

Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB

 Evje og Hornnes kommune kan forvente vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst.  Størst økning fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 55 prosent og 99 prosent vekst.  Evje og Hornnes kommune kan forvente lavest oppgang fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppen 0-5 år og 20-44 år med 28 prosent og 25 prosent.  Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang fra 2013 til 2040 med 1 245 innbyggere, ved lav nasjonal vekst en oppgang med 684 innbyggere og ved høy nasjonal vekst en økning på 2 104 innbyggere.  Ved middels nasjonal vekst forventes alle aldersgruppene i Evje og Hornnes å få en vekst.

Utfordringsbilde  Oppdatert kommuneplan og arealplan for en befolkningsvekst.  Utfordring med at den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis.

Side: 4 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 2.2 Likestilling

Likestilling er her begrenset til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid.

2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengden i tilsvarende aldersgruppe. Kilde: SSB Andel barn med barnehageplass sier noe om den offentliges tilrettelegging for potensiell likestilling mellom kjønnene. Nasjonalt har det vært en økning i antall barn som har benyttet barnehage de siste fem årene.

Funn fra denne kommunen:  Det har vært en nedgang fra 2011 i andel barn med barnehageplass i Evje og Hornnes.  For landet uten Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Evje og Hornnes er det 82,6 prosent.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 5 3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i uken. Kilde: SSB 2012, tall for 2011

På landsbasis er det flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er en utfordring for reell kjønnslikestilling. Samtidig som mange kvinner velger redusert arbeidstid jobber mange ufrivillig deltid.

Funn fra denne kommunen:  Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsatte kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Evje og Hornnes har 50,7 prosent og er dermed over snittet nasjonalt og for fylket.

Side: 6 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes

4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011 Funn for kommunen:  Andel kvinner med høyere utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunene i Aust-Agder  Andel kvinner med høyere utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Evje og Hornnes 23,1 prosent.

Utfordringsbilde

 Selv om kvinner stadig får høyere utdanning enn menn, ser ikke dette ut til å gi likere fordeling av deltidsarbeid. Høy andel sysselsatte kvinner som jobber deltid i Evje og Hornnes.  Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår.  Det skal for først gang utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder- fylkene. Oppfordrer kommunen til å være aktiv i denne prosessen og gi innspill på høringsutkastet til planprogrammet som nå foreligger.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 7 2.3 Økonomi og økonomistyring

Driftsutgifter

Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013

 Evje og Hornnes kommune har en positiv utvikling når det gjelder brutto driftsresultat. Dette skylder blant økte inntekter fra momskompensasjon fra investeringer på grunn av økte investeringer i kommunen i 2011 og 2012 i forhold til 2010.  Når det gjelder netto driftsresultat har Evje og Hornnes vært over anbefalt grense på 3 prosent i alle tre årene.  Evje og Hornnes kommune sitt utgiftsbehov for 2013 er beregnet til å være høyere enn utgiftsbehov for 2012. Størst utgiftsbehovsoppgang for andel barn 1 år uten kontantstøtte.  Budsjett 2013 har kommunen budsjettert (2,9 prosent) et svakere resultat enn tidligere års resultater.

Side: 8 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Lånegjeld

6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013

 Evje og Hornnes kommune har hatt en liten oppgang fra 2011 til 2012.  Kommunen vil øke lånegjelden fremover jamfør kommunens vedtatte budsjett og økonomiplan. Kommunen vil bli mer utsatt for renteendringer.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 9 Skjønnstildeling 2011 2012 2013

Kommune Hoved 5 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Hoved 7 mill til Rest- Diff skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn skjønn inntekts skjønn hoved svake svake svake og kom i kom i kom i innt. Sør- Sør- Sør- svake Norge Norge Norge 2013- 2012 Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0

Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250

Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100

Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0

Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100

Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100

Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100

Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200

Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50

Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0

Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0

Evje og 600 0 0 500 0 0 500 0 350 0 Hornnes Bygland 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0

Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0

Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0

Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500

Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500

30 800 33 100 32 600

7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA

Side: 10 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Fondsmidler

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Disposjonsfond 15 256 10 543 9 178 8 171 5 212 6 548 10 829 14 030 25 072 27 247 Bundne driftsfond 9 539 9 928 12 384 12 359 13 834 15 258 14 931 16 349 16 357 21 845 Ubundne 12 779 8 190 4 427 3 397 1 718 7 054 6 450 6 282 1 455 1 518 investeringsfond Bundne 324 324 324 21 196 381 466 466 817 40 investeringsfond Regnskapsmessig 783 659 2 889 736 2 082 94 3 661 7 109 7 050 0 mindreforbruk Regnskapsmessig 0 : : 0 0 0 0 0 0 0 merforbruk Udisponert i 30 : 287 0 0 0 252 1 187 0 0 investeringsregnskapet Udekket i 0 -118 : 0 0 0 0 0 0 0 investeringsregnskapet Likviditetsreserve 1 543 1 543 1 543 1 542 1 542 0 0 0 0 0 8. Kommunens fondsmidler, ikke Konserntall. Kilde: SSB

 Kommunen disposisjonsfond har blitt styrket siden 2007 frem til i dag. Disposisjonsfondet utgjør 10,5 prosent av kommunens driftsinntekter i 2012.

Grunnlikviditet (tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Omløpsmidler 65 611 53 736 63 932 57 331 58 445 64 437 76 401 92 789 107 691 109 443 Korrigert for premieavvik 3 208 3 487 3 356 4 462 5 899 9 414 8 814 11 307 12 735 13 586 Fond (eksl. Disp fond) 22 642 18 442 17 135 15 777 15 748 22 693 21 847 23 097 18 629 23 403 Ubrukte lånemidler 2 271 1 002 4 865 3 752 6 506 7 662 10 820 16 631 22 601 14 994 Kortsiktig gjeld 21 094 21 666 28 035 27 349 27 354 30 623 32 174 33 916 37 519 46 981 Beregnet grunnlikviditet 16 396 9 139 10 541 5 991 2 938 -5 955 2 746 7 838 16 207 10 479 9. Kommunens grunnlikviditet, ikke konserntall. Kilde: SSB og kommunale regnskap

 Kommunens grunnlikviditet har styrket seg fra 2008 frem til 2011, har fått en nedgang det siste året.  Evje og Hornnes har tredje beste grunnlikviditeten i Aust-Agder, bare Bykle og Iveland ligger over.

Utfordringsbilde

 Vil Evje og Hornnes klare å ha over 3 prosent i netto driftsresultat i fremtiden?  Hvordan skal Evje og Hornnes kommune balansere sine driftsinntekter med sine driftsutgifter fremover når momskompensasjon fra investeringer ikke lengre er en inntekt i driftsregnskapet fra 2014??

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 11 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger Bosetting På landsbasis sitter over 4400 personer med oppholdstillatelse og venter på å bosette seg i en kommune. Dette er 1000 flere enn på samme tid i fjor. 700 av disse er barn. Årsakene til at rekordmange venter på å bli bosatt er at flere asylsøkere enn før innfrir kravene til flyktningstatus, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader raskere. Det økte bosettingsbehovet vil heller ikke avta i årene fremover.

Bosetting av flyktninger må anerkjennes som en permanent kommunal oppgave som inngår i det langsiktige kommunale planarbeidet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Aust-Ager om å ta imot 380 personer i 2014, og 335 personer hvert av de to på påfølgende årene. I 2013 sa kommunene i Aust-Agder ja til å bosette 160 personer. Dette er 185 færre enn de ble anmodet om.

En tidlig og flerårig forespørsel gir kommunene anledning til å behandle anmodningen i forbindelse med den enkelte kommunes plan- og budsjettprosess. På den måten oppnår kommunene større grad av forutsigbarhet og planmessighet i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.

Kvalifisering til arbeid og videre utdanning

Tabellen viser resultater fra norskprøve 2 for 2012, for kommuner som har norskopplæring. Andel bestått Antall møtt Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Hele landet 89 62 10012 10393 Aust-Agder 87 53 220 254 Risør 83 36 35 42 Grimstad 93 62 45 55 Arendal 91 56 90 97 Vegårshei - 2 0 Froland - - 6 6 Lillesand 91 71 11 17 Birkenes - - 6 7 Åmli - - 3 3 Evje og - - 4 2 Hornnes Bygland - - 7 1 Valle - 11 7 19 Bykle - - 4 5 10. Kilde: Vox

Side: 12 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, kunne ta utdanning og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Kommunene er ansvarlige for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og som har plikt til å tilby gratis opplæring til de som har rett og plikt til slik opplæring. Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som dokumenterer det oppnådde språknivået hos deltakerne. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) bruker resultatene fra prøvene som en indikator på kvaliteten på norskopplæringen som blir gitt. Det er nasjonale målet er at 65 prosent skal bestå skriftlig prøve, og 90 prosent bestå muntlig.

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen har i brev til ordførerne datert 23. mai 2013 bedt kommunene om å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting for 2014- 2016.  Samordning og drifte boliger ser ut til å være den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Oppfordrer kommunene til å bruke Husbankens virkemidler.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 13 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Barnehage Utvalgte tall barnehagesektoren og dekningsgrad

Ant. Ant. private Barn med Barn med Dekningsgrad kommunale barnehager barnehagepla barnehageplas barnehager ss i s i private 1-5 år 1-2 år 3-5 år kommunale barnehager barnehager Risør 4 5 137 177 89,6 80 95,8 Grimstad 5 29 250 1045 92,8 81,5 99,8 Arendal 16 51 705 1675 88,7 76,9 96 Gjerstad 2 0 111 : 89,4 75,9 100 Vegårshei 2 2 56 69 94,7 88,9 98,7 Tvedestrand 4 7 161 145 88,4 74,1 97,6 Froland 5 3 150 195 81,6 67,4 92,1 Lillesand 5 11 288 341 88,6 78,2 96,1 Birkenes 5 3 249 95 86,1 70,1 95,6 Åmli 2 1 47 32 89,8 75,9 96,6 Iveland 2 0 74 : 81,3 68,3 92 Evje og 2 2 165 31 82,6 65,3 94,9 Hornnes Bygland 2 0 55 : 114,9 76,5 136,7 Valle 2 0 68 : 103,2 100 104,8 Bykle 2 0 52 : 97,9 95 100

11. Tabellen viser dekningsgrad med andel barn 1-2 og 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år. Kilde: SSB 2013 Funn for Aust-Agder:  Dekningsgraden for landet uten Oslo er for 2012 på 90,8 prosent for barn 1-5 år, 81,1 prosent for 1-2 år og 97,1 prosent for 3-5 år. For Aust-Agder er det 89,2 prosent for barn 1-5 år, 76,9 prosent for 1-2 år og 97 prosent for 3-5 år. For kommunene i Aust-Agder er det lavest andel barn 1-2 år med barnehageplass i Evje og Hornnes med 65,3 prosent, mens Iveland har lavest andel barn 3-5 år med barnehageplass.

Side: 14 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Kvalitet i barnehagen – pedagogisk bemanning

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 120 110,5 100 100 100 95 92,3 93,9 94,1 100 88,2 91,2 88,9 87,5 91,6 87,1 80 73,3 71,8 75

60 40

12. Kilde: KOSTRA 2013

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det har nasjonalt vært en økning i styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning, og tilsvarende har det vært en nedgang i andel ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet 2013). Likevel mangler fortsatt om lag 4000 barnehagelærere nasjonalt.

Fylkesmannen har i 2013 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det var avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i over halvparten av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. I Stortingsmelding 24 (2012-13) om fremtidens barnehage ble det varslet en innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 15 Kvalitet i barnehagen – likestilling

Tabellen viser andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 12 10,5 10 9 9,4 7,5 7,6 7,5 8 6,7 7,1 6,2 6 5 5,3 4,1 4 3,3 3,5 2,1 2 0 0 0

13. Kilde: SSB 2013

For at barn skal ha god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet. Forskning har vist at god kvalitet kan kjennetegnes ved bla. måten voksne kommuniserer med barna på, tilstrekkelig bemanning, stabilt personalet og ansatte både med ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Det følge av barnehagelovens formål § 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for diskriminering.

Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene er en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. Få mannlige ansatte i personalgruppen kan medføre en videreføring av en tradisjonell, kjønnsdelt arbeidsinndeling hvis man ikke er seg bevisst dette. Funn for Aust-Agder:  Det en nasjonal politisk målsetting om at minst 20 prosent av ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet er 7,5 prosent og for hele Aust-Agder 7 prosent. Bykle topper listen med 10,5 prosent, mens Valle og Åmli ikke har mannlig ansatte til basisvirksomhet.

Side: 16 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Barns oppholdstid i barnehagen

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 120

100

14. Kilde KOSTRA 2013

NOU 2012:1 «Til barnas beste» omtaler barns oppholdstid. Det har vært en økning i gjennomsnittlig oppholdstid nasjonalt i perioden fra 2003 og frem til i dag. Tendensen går i retning av heldagstilbud, og dette antas å fortsette dersom prisnivået ikke økes vesentlig. For barn med deltidsplass er tendensen økende gjennomsnittlig oppholdstid. Funn for Aust-Agder:  Tall målt for landet uten Oslo viser at 94,1 prosent av barn i barnehage har oppholdstid i 33 timer eller mer per uke. I Aust-Agder finner vi lavest andelen i Iveland med 70,3 prosent og høyest i Valle med 100 prosent etterfulgt av Lillesand med 93 prosent.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 17 3.2 Tidlig innsats

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Det kan være å sette inn spesialpedagogisk hjelp tidlig etter opplæringsloven §§ 5-7, eller å oppdage og hjelpe utsatte barn på et tidlig tidspunkt med særlig henblikk på barn som opplever vold og seksuelle overgrep.

Fylkesmannen initierte i 2010 prosjektet «Tidlig innsats- for god start». Hovedfokus i prosjektet er tidlig innsats rettet mot barn i førskole og grunnskolealder. På bakgrunn av særlige levekårsutfordringer ble Arendal og Åmli invitert med.

I tidlig innsats-prosjektet er det satset på Kvello-modellen, en tverrfaglig modell hvor målet nettopp er å fange opp og følge opp barn i førskolealder som har behov for ekstra utviklingsstøtte. Også i Risør, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Grimstad, Lillesand og Froland har det vært satset på samordning av tjenester og tverrfaglig samhandling i barnehagene. Barnehagene har en lovfestet plikt (jf. barnehageloven § 22) til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De fleste barn i dag tilbringer et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få informasjon om et stort antall barns omsorgs- og livssituasjon. Barnevernet er derfor avhengig av samarbeid med barnehagene. Et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern forutsetter at arbeidet er forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen.

Nasjonale undersøkelse viser at det fortsatt forekommer mobbing i barnehagene. Regjeringen lanserte i derfor i januar 2013 veilederen «Barns trivsel- voksnes ansvar» for hvordan barnehagene kan øke trivsel og forebygge mobbing i barnehagene.

Utfordringsbilde

 Få ansatte menn i barnehagene  Kommunen må ha fokus på samordning av tjenester og forebyggende innsats rettet mot barn

Side: 18 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 3.3 Utdanning Læringsresultat – nasjonale prøver

Tabellen viser nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn i Evje og Hornnes. 50 45 40 35 30 Mestringsnivå 1 25 Mestringsnivå 2 20 Mestringsnivå 3 15 10 5 0 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

15. Kilde: Skoleporten

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i elevenes leseferdighet.

Grafen viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever. Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Funn fra denne kommunen:  Andel elever på laveste mestringsnivå på 5. Trinn har vært stabil høy siden 2008-09, med unntak av i 2009-10. Nedgang fra 2010-11 til 2012-13.  Det er variasjoner også i andel elever på høyeste mestringsnivå over tid. Lav andel i 2010-11 og 2011-12, men stigende igjen for 2012-13.  I 2012-13 var andelen nasjonalt 27,5 (nivå 1), 47,4 (nivå 2) og 25,1 (nivå 3) for 5. trinn. For Aust-Agder fylke var andelen 31,3 (nivå 1), 45,2 (nivå 2) og 23,5 (nivå 3). Evje og Hornnes har dermed flere på nivå 1 (39,5) enn landsgjennomsnittet og fylket, og flere i snitt på nivå 3 (30,2).

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 19 Læringsresultat - grunnskolepoeng

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. 2008-09 2009-10 2010-11 2011- 12 Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0 Aust-Agder 38,7 39,6 39,3 38,9 Arendal 39,2 38,7 39,8 39 Birkenes 38,0 40,1 40 38,2 Bygland . 41,1 45 42,9 Bykle 40,5 42,6 42,7 . Evje og Hornnes 39,6 40,5 38,7 42,6 Froland 35,9 35,8 39 38,1 Gjerstad 37,2 42,3 37,1 36,2 Grimstad 39,0 40,3 39,3 38,8 Iveland 36,3 33,9 38,9 39,1 Lillesand 38,2 40,2 38,7 40 Risør 37,6 40 37,9 34,2 Tvedestrand 38,7 41,4 39 38,5 Valle 41,5 40,3 39,6 40,9 Vegårshei 41,8 42,4 38,4 41,4 Åmli 35,0 36,6 34,9 38,1 16. Kilde: Skoleporten

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen.

Grunnskolepoeng for skoleåret 2012-13 publiseres i Skoleporten i september.

Funn fra denne kommunen:  Elever fra Evje og Hornnes har de fire siste årene fått gjennomsnittlige høyere grunnskolepoeng enn for elever i fylket og nasjonalt, med unntak for skoleåret 2010-11.

Side: 20 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Læringsmiljø – mobbing på skolen

Tabellen viser mobbing på skolen for 7. trinn, begge kjønn. 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4

Aust-Agder 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 Arendal 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4 Birkenes 1,6 1,4 1,6 1,3 1,3 Bygland 1,9 1,4 1,7 1,4 1,9 Bykle . 1,8 1,5 1,7 1,4 Evje og Hornnes 1,5 1,5 1,8 1,6 1,6 Froland 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6 Gjerstad 1,4 1,9 1,6 1,7 1,5 Grimstad 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 Iveland 1,7 1,6 2,2 2 1,7 Lillesand 1,6 1,4 1,3 1,6 1,4 Risør 1,4 1,5 1,3 1,4 1,5 Tvedestrand 1,5 1,5 1,6 1,4 1,4 Valle 1,5 1,6 1,7 1,3 1,3 Vegårshei 1,1 1,3 1,6 1,3 1 Åmli 1,2 2 1,7 1,5 1,6 17. Kilde: Skoleporten

Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven.

Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø. Her kartlegges blant annet hvordan elevene trives på skolen, hvor motiverte de er og hvordan de opplever lærernes faglige veiledning. Elevenes svarer også på hvor utbredt mobbing er på deres skole. Indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes.

Skalaen går fra 1 til 5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Fra skoleåret 2013-14 vil den obligatoriske elevundersøkelsen bli gjennomført på høsten. Resultater for 2013 blir publisert i skoleporten februar 2014. Funn fra denne kommunen:  Indikatoren viser variasjoner over de siste årene på 7. trinn av hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet, men Evje og Hornnes har siden 2007-08 alltid vært over landsgjennomsnittet og på snitt med eller høyere enn verdien for fylket.  For skoleåret 2011-12 er Evje og Hornnes over snitt med fylket og landet for øvrig.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 21 Ressursbruk - gruppestørrelse i ordinær undervisning

Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-10- trinn.

18. Kilde: GSI

Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon.

All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven § 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Funn fra denne kommunen:  Evje og Hornnes har over tid færre elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket.

Side: 22 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Elever med vedtak om spesialundervisning

Tabellene viser andel elever med vedtak om spesialundervisning i Evje og Hornnes fordelt på trinn og totalt, begge kjønn.

19. Kilde: GSI

Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1.

På begynnelsen av 2000-tallet var andelen elever med spesialundervisning stabil på om lag 6 prosent. Siden da har denne andelen steget betraktelig. Høsten 2012 var den totale andelen elever nasjonalt på 8,6 prosent. Andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Det kan bety at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. Samtidig kommer spesialundervisningen sent i gang for mange. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer.

Funn fra denne kommunen:  Ingen entydig tendens til jevn stigning i antallet elever som får spesialundervisning på høyere trinn i grunnskolen, selv om høy andel elever har vedtak om spesialundervisning på 9. og 10. trinn.  Nedgang i andel elever som har vedtak om spesialundervisning på 8. og 10. trinn for skoleåret 2012-13 fra foregående år.  12,9 prosent får spesialundervisning i Evje og Hornnes totalt skoleåret 2012-13. Det er over snittet for Aust-Agder fylket som er 10,6 prosent, og over snittet nasjonalt som er 8,6 prosent.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 23 Frafall i skolen - gjennomføre videregående opplæring:

Tabellen fra Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikke fullført og bestått videregående etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006- kullene), etter kommune.

20. Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB

Analyser har vist at det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen elever som fullfører og består i videregående opplæring. For å få bukt med det store frafallet i videregående opplæring, ble prosjektet Ny GIV innført i 2010. Ny GIV er et sentralt initiert initiativ som involverer både fylkeskommuner og kommuner. Opplegget innebærer en satsing på å gi et utvalg av elever med svake karakterer på 10. trinn bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.

Som en del av Ny GIV utarbeides det et Gjennomføringsbarometer. Barometeret skal gi relevant informasjon til fylkeskommuner og kommuner. For kommunene kan informasjonen brukes i arbeidet for å gjøre deres elever motiverte og bedre faglig rustet til å fullføre videregående opplæring.

I Aust-Agder er fylkeskommunen blant annet i gang med et arbeid med systematisk dataoverføring fra kommunene til fylket. Målet er å sikre god sammenheng mellom grunnskoleopplæringen og opplæringen på videregående skole, jf. også hovedmålene for grunnopplæringen.

Side: 24 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Funn for denne kommunen:  Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Aust-Agder fra 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. For Evje og Hornnes er det 23, 9 prosent. Det er under landsgjennomsnittet.

Utfordringsbilde

 God utvikling i læringsresultat målt ved gjennomsnittlig grunnskolepoeng, men høy andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn lesing. Viser at kommunen fortsatt bør satse på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Positivt at kommunen skriver i tilstandsrapporten for 2010-11 at det fortsatt skal satses på arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.  Kommunen har skrevet under på «Manifest mot mobbing». Indikatoren for mobbing på 7. trinn viser at mobbing er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet og snittet i Aust-Agder. Viktig for kommunen å se utviklingen på hver enkelt skole og fortsatt jobbe systematisk med det forebyggende arbeidet.  Høy andel elever som får spesialundervisning. I tilstandsrapporten for 2010-11 er tidlig innsats fokus. Rapporten kommenterer også tidlig innsats som viktig for å forhindre frafall i videregående.

3.4 Vergemål

Den 1. juli 2013 trer den nye vergemålsloven i kraft. Dette berører svært mange enkeltpersoner og familier i Aust-Agder. Fylkesmannen blir lokal vergemålsmyndighet, lokalisert til Fylkeshuset i Arendal. Reformens hovedformål er å styrke rettssikkerheten – særlig gjennom mer likebehandling og økt profesjonalitet i vergemålsforvaltningen.

 De kommunale overformynderiene avvikles  Fylkesmannen overtar oppgavene og blir ny førsteinstans i vergemålssaker  Statens sivilrettsforvaltning overtar som sentralt klage- og tilsynsorgan Utfordringsbilde

 Kommunes meldeplikt opprettholdes. Institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon har meldeplikt der hvor det antas å være behov for vergemål.  Kommunen bør også kjenne til fremtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til vergemål.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 25 3.5 Byggesak

Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan – og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 129 saker i 2012. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 50 av sakene, noe som tilsvarer 38,75 prosent av sakene. Fylkesmannen ser et behov for å styrke kompetansen om plan-, bygnings- og forvaltningsrettslige emner i kommunene. En vil da kunne få ned antall opphevinger. Både for kommuner og Fylkesmannen vil det være mye å hente på å unngå flere runder i forvaltningssystemer for saker som i utgangspunktet er kurante. En annen positiv effekt vil være at kommunene får reduserte utgifter til klagers saksomkostninger.

Tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og kvaliteten hos Fylkesmannen har høy prioritet. Det er blant annet innført tilførsel av ekstra ressurser og effektiviseringsgrep. Det har vært avholdt møte med de fem kystkommunene der saksbehandlingstid, dispensasjoner og dokumentasjon var tema. Fylkesmannen har også hatt dialogmøter med flere kommuner, og flere er under planlegging.

Utfordringsbilde

 Kommunen må sikre dokumentasjonen. Gi god veiledning i starten. Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Sørge for at alle relevante opplysninger oversendes Fylkesmannen.  Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier.

Side: 26 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 3.6 Folkehelse og levekår

Figur 21. Folkehelseprofil 2013

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 27 Folkehelse og levekår i planarbeid i Evje og Hornnes Kommuneplanen for Evje og Hornnes fra 2010 har fokus på levekår og tidlig innsats. Kommunen som sådan, ikke bare helsetjenestene, har nå ansvar for å bedre folkehelsen til sin befolkning. Jfr. folkehelseloven av 2012, skal kommunen selv skaffe seg nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Overvekt/fedme for alle kommuner i Aust-Agder fylke

Figur 22. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Dataene er samlet inn ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret.

Side: 28 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 3.7 Barneverntjenesten

 Evje og Hornnes har, som de fleste kommunene, en økning i driftsutgifter til barnevern. Økningen er noe større enn sammenligningsgruppene.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 29  Her er en dobling av andel barn med undersøkelse. Selv om tallene er små er det grunn til å analysere eget tallmateriale.

 En forholdsvis stor økning av andel barn med barneverntiltak sammenlignet med øvrige kommuner.

Side: 30 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes

 At nesten 40 % av sakene har lenger behandlingstid enn tre måneder er urovekkende. Fristen skal bare unntaksvis utvides.

Utfordringsbilde

 Stor øking i både undersøkelser og barn med tiltak og det fører til økte utgifter. Også her er det små tall.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 31 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 100 93,2 90 80 70 67,4 69,5 60 50 40 30 2010 2011 2012 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 180 169,4 160 140 138,9 120 115,2 100 80 60 40 20 0 2010 2011 2012 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Side: 32 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Utfordringsbilde

 Kommunen har en god dekning for helsesøster relatert til innbyggere 0-5 år. Vi ser at jordmortjenesten er redusert på kommunalt nivå (tabell over), men er faktisk økt med 10 prosent på grunn av interkommunal ordning med Bygland kommune. Tjenesten er et viktig bidrag i svangerskapsomsorgen, for en god start for mor og barn, og som observasjon av eventuell omsorgssvikt.

3.9 Helsetjenester

Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 13 12,4 12 11,5 11 11,1 10 9 8 7 6 2010 2011 2012 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 33 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 11 10,5 10,3 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7,5 7,6 7 6,5 6 2010 2011 2012 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

10 9 8,6 8,4 8 7,9 7 6 5 4 3 2 1 0 2010 2011 2012 Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Side: 34 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes

Utfordringsbilde

 Kommunen har god dekningsgrad av viktige helsetjenester. Dette er bra i lys av de utfordringer som samhandlingsreformen fører med seg, med økte krav til behandling og rehabiliering. Fylkesmannen har ikke behandlet klager på disse tjenestene.

3.10 Tjenester i sykehjem

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,5 0,45 0,4 0,35 0,35 0,3 0,32 0,25 0,2 0,15 0,14 0,1 0,05 0 2010 2011 2012 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 35 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

0,5 0,45 0,43 0,4 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0,04 0 2010 2011 2012 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem EAKUO Landet uten Oslo 0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG01 Kostragruppe 01

Utfordringsbilde

 Den generelle legedekningen i kommunen er god. Det er derfor underlig at dekningsgrad for sykehjem er så vidt lav, og under det som kommunene selv i en kartlegging fra 2007 anså som norm for god faglighet (0,39 t/uke og beboer). Tilbakemelding fra kommunen er at kommunen leier inn på timer, ikke etter fast stillingsprosent. Kontinuitet i oppfølging av sykehjemspasienter er svært viktig for å identifisere medisinske tilstander som krever behandling.  Fysioterapidekningen i sykehjem fikk et løft i 2011, og ligger over sammenlignbare kommuner, fylket og landet.

Side: 36 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 3.11 Velferdsprofil Andel personer med lavinntekt kommunene 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2 010 2,0 2 011 1,0 2012 0,0

 3,7 % lever under lavinntektsgrensen. Dette utgjorde i 2012 129 personer og er en høy andel.

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 7

3 2010 2 2011 1 2012

0914…

EAKUO…

0929 Åmli

0940 Valle

0901 Risør

0941 Bykle

EKA09 Aust-…

0935 Iveland

0937 Evjeog…

0919 Froland

0906 Arendal

0938 Bygland

0911 Gjerstad

0928 Birkenes

0926 Lillesand

0904 Grimstad 0912 Vegårshei

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 37  Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i kommunen er i 2012 2,6 % og høyest blant Setesdalkommunene.

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 50 45 40 35 30 25 20 15 10 2010 5 0 2011

2012

0912… 0914…

0929 Åmli5 Aust-Agder

Landet uten…

0937 0937 og… Evje

0940 Valle16

0901 Risør11

0941 Bykle16

0935 Iveland1

0919 Froland1

0938 Bygland6

0911 Gjerstad 2

0928 Birkenes1

0926 Lillesand 7

0906 Arendal13 0904 Grimstad8

 Kommunen har en relativt høy andel sosialhjelpsmottakere som mottar sosialhjelp over lengre tid. Andelen er på nivå med de større kommunene i fylket.

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt 60 50 40 30 20 2010 10 2011 0

2012

Åmli

Valle

Risør

Bykle

Iveland

Froland

Arendal

Bygland

Gjerstad

Birkenes

Lillesand

Grimstad

Vegårshei

Aust-Agder

Tvedestrand

Evjeog Hornnes Landetuten oslo

 I Evje og Hornnes var det i 2012 24 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år, dvs. 27 % av stønadsmottakerne.

Side: 38 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes Utfordringsbilde

 Relativt mange lever under lavinntektsgrensen.  Både andel av befolkningen med sosialhjelp, andelen som mottar sosialhjelp over 6 måneder og andelen med forsørgelsesplikt er relativt høy.

3.12 Arealplanlegging

 Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Fylkesmannen er stort sett fornøyd med kommunens planarbeid. Kommunen har en særlig utfordring med støysonen fra Evjemoen skytefelt.  Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Fylkesmannen er svært fornøyd med oppfølging av kommuneplanen. De planene vi har mottatt er i hovedsak i tråd med denne.  Antall planer vi har fått til behandling i 2012: Fylkesmannen har uttalt seg til 3 planer på høring og 4 melding om oppstart. Det ble ikke fremmet innsigelser i 2012.  Mekling: Det ble gjennomført en mekling i 2012: Områdeplan for Evje sentrum og detaljplan for del av Evje sentrum med Forsvarsbygg og Fylkesmannen.  Vurdering av dispensasjonsbruk: Vi mottok vedtak i 13 dispensasjonssaker. Ett av disse ble påklaget.

Statistikken viser utvikling i antallet klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon de siste 6 årene:

2007 2008 2009 2010 2011 2012 Arendal 7 17 10 19 6 8 Birkenes 2 2 0 4 1 0 Bygland 1 1 2 4 1 0 Bykle 2 0 0 0 0 0 Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 1 Froland 2 4 1 0 0 0 Gjerstad 0 0 0 0 0 1 Grimstad 10 14 8 5 7 1 Iveland 0 0 0 0 0 0 Lillesand 14 7 12 12 2 2 Risør 1 12 5 4 4 0 Tvedestrand 5 3 3 5 0 2 Valle 1 1 4 1 0 1 Vegårshei 1 0 0 1 0 0 Åmli 1 0 0 0 0 1 Totalt 48 61 46 55 21 17

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 39

Utfordringsbilde

 Støysituasjonen Evje sentrum  Utvikling av Evjemoen og Værksmoen, jf. regional plan for senterstruktur og handel

3.13 Forurensning

 En særlig utfordring i Evje og Hornnes er avrenning fra nedlagte gruver, f.eks. Flåt. Det er viktig at kommunen holder disse under oppsyn.  Vi er ikke kjent med omfanget av forurensningssaker innen kommunens ansvarsområde.  Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens tilsynsaktivitet med hensyn til forurenset grunn og ønsker en oppdatering på arbeidet.

Utfordringsbilde.  Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Vi ønsker kommunikasjon med kommunene angående tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling.  Vi ønsker å bli holdt orientert om kommunens oppfølging av forurensning ved nedlagte gruver, særlig Flåt gruve.

Side: 40 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 3.14 Landbruk

Aust-Agder er det mest minste jordbruksfylket, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing preger deler mange av kommunene i fylket. Dette har som konsekvens en stadig endring i kulturlandskapet. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i fylket. Klimamessig har man gunstige forhold og det er en betydelig potet- og grønnsaksproduksjon her.

Figur 23. Viser sysselsetting i jord- og skogbruk og verdiskaping (nettoprodukt) i Agder 2009, mill. kr.

Generelt er det en nedgang i sysselsettingen i landbruket for alle kommuner siden 2008. Landbruket er allikevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner.

Arealutvikling i landbruket Jordbruksarealet i Aust-Agder utgjør 1,2 % av arealet. Dette tilsvarer ca. 1 dekar jord pr. innbygger. På landsbasis er det ca. 2 dekar pr. innbygger, og på verdensbasis ca. 2,7 dekar pr. innbygger. Av jordbruksarealet i Norge er bare ca. 1/3 egnet til matkornproduksjon.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 41 Grimstad Arendal Birkenes Åmli Evje og… Totalt Valle jorbruksar Bygland eal i drift Lillesand 2002 Iveland Totalt Froland jorbruksar Tvedestand eal i drift Gjerstad 2012 Risør Bykle Vegårshei 0 20000

Totalt jordbruksareal i drift har holdt seg ganske stabilt over mange år. Derimot har areal i drift per bruk økt jevnt over en lang periode. Det betyr at andelen leiejord øker for mange av de aktive brukene. Regjeringen har fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene inne 2010 sammenliknet med 10-årsperioden 1994-2003. For Aust-Agder var snittet i denne perioden 183 dekar. Det innebar at Aust-Agder fra 2010 ikke skulle omdisponere mer enn 91 dekar dyrka mark i året i gjennomsnitt. I perioden 2010-2012 har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 70 dekar/år. For å opprettholde målet vil det i årene fremover fortsatt være en restriktiv politikk overfor omdisponering.

Jordvernmål og omdisponering – Aust-Agder 2004–2012 Dekar 300

250 240

200 183 167

150 116 111 100 91 81 74 54 46 52 50

0 Snitt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Mål 2010 2011 2012 94–03 2010

Side: 42 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes

Husdyrhold Det har vært en betydelig nedgang i antall melkeprodusenter i alle kommuner i Aust-Agder de siste 10 år. Samtidig ser man at nedgangen i antall melkekyr er ikke er like sterk. De gjenværende produsentene har i samme periode hatt en økning i størrelsen på sin besetning.

Figur 24. Utviklingen i antall melkekyr og antall melkebruk i kommunene.

I motsetning til de andre grovforbaserte husdyrproduksjonene har det vært en økning i antall ammekyr i hele fylket de siste 10 årene. En del produsenter har erstattet melkeproduksjon med en mindre arbeidskrevende kjøttproduksjon. Slik produksjon vil for mange kunne kombineres med andre tilleggsnæringer elle jobb uten for bruket.

Arendal Evje og… Grimstad Åmli Lillesand Birkenes Antall Froland ammekyr Gjerstad 2002 Tvedestand Antall Iveland ammekyr Valle 2012 Risør Vegårshei Bygland Bykle 0 100 200 300

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 43

For sau har det vært en tilsvarende utvikling som for melkeproduksjon, med en betydelig nedgang i antall bruk og antall sau. Valle og Bygland har hatt en betydelig nedgang i antall sau og sauebruk.

Eggproduksjonen i fylket er i all hovedsak i Grimstad og Arendal. Her har det vært en økning i antallet verpehøns siden. Som for andre produksjoner har det også her vært en utvikling i retning av færre og større bruk.

Vekster Med unntak av Grimstad og Arendal, er det husdyrbasert grovforproduksjon som utgjør den vesentlige arealbruken. Grimstad har lang tradisjon for dyrking av hagebruksvekster som grønsaker og bær. Godt klima, sterkt fagmiljø og dyktige produsenter er viktige faktorer. Bedriften som i dag heter Smaken av Grimstad A/S er en viktig mottaker for mye av den grønnsaksproduksjonen som skjer i Grimstad. I kommuner med lav husdyrtetthet blir grovforproduksjonen stadig mer ekstensiv. Med et synkende husdyrtall fremover vil det bli en utfordring å opprettholde bruken av jordbruksarealene i en del områder.

Side: 44 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes

Skogbruk Aust-Agder er et betydelig skogbruksfylke, med flere store skogbrukskommuner. Skogbruk kombinert med landbruk og andre tilleggsnæringer har vært viktig næring for mange. Avvirkning har vært synkende over en periode. Samtidig har prisen på tømmer nærmest vært stabil, mens priser på innsatsfaktorer og arbeid har hatt en solid prisøkning. Bergene Holm A/S i Åmli er en viktig mottager for sagtømmer i fylket. Store investeringer i nytt utstyr vil forhåpentlig gjøre dette til en sikker mottager i fremtiden. Når det gjelder massetrevirk er situasjonen mer usikker. Med stadig mindre treforedling igjen i Norge betyr det at mer av massetrevirke må eksporteres. Havneanlegget på Eydehavn vil være en viktig port ut mot Europa i så måte.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes- Side: 45

Figur 25. Viser areal produktiv skog, og avvirkning og nyplanting i kommunene

Side: 46 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes