Årsskrift for Modum Historielag 2006 21
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingar Hellerud Ragnhild Flannum Liv Enger Sigmund Heier Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: RUNE MARTINSEN: Mathias Amlund ............................................... 3 40 år siden det første Ørpen-stevnet .............. 42 ARNE SØRENSEN: AASE HANNA FURE: Presten og klokkeren ........................................ 10 Overgang til ny skole høsten 1951 ................ 45 INGAR HELLERUD: HANS P. FURE: Sundsted og oversett i Tale for dagen 17. mai 1945 ............................ 47 Vestre Sponefjerdingen m. m. ........................ 11 THORBJØRN FORMO: TORE BRØNNER: Risper fra Modum II ........................................ 49 Kalkovnene rundt Mælum-Damtjern ........... 16 INGER-LISE MOEN: ARNT BERGET: Hilmar Moens erindringer ............................. 50 Skjebnesvangert griseslakt............................... 22 BJØRG RANDI HOVDE: OLAV SØRENSEN: Et dykk i gamle papirer .................................. 57 Vikersund meieri 1935 ..................................... 26 ØYVIND HAUGEN: ANDREAS ØVERGAARD: Ernst Hjalmar Johansson 1871–1952 .............. 60 Mælumbakken – gjemt, men ikke glemt ....... 30 GEIR OTTESEN: OLGA FOSSEN RUDE: Blaafarveværket: En scheidegutts liv ............. 35 Min reise fra Norge 1892 ................................ 62 ARNE SØRENSEN: ASBJØRN LIND: Ei Kongsberg-kiste ............................................ 38 Amerikanerstevner, Åmot Stadion 1949 og 1950 ............................ 64 INGAR HELLERUD: Olav Werner ....................................................... EGIL CHRISTIANSEN: 39.......................................................................... Gamle hus i Geithus ........................................ 69 THORBJØRN FORMO: JON MAMEN: Risper fra Modum I ......................................... 41 Thure Lund ...................................................... 72 2 Jon Mamen: Mathias Amlund I år er det 150 år siden Mathias Amlund ble født. lenge jeg var ung og student, syntes livet meg verdi- I 32 år, fra 1897 til sin død i 1929, var han sogne- løst. Nu synes jeg det er deilig å leve.» Disse setnin- prest i Modum. Ennå går det historier blant folk om gene er hentet fra Amlunds opplysninger til boka om Amlund. Han har blitt en legendarisk skikkelse. Da studentene fra 1880, som ble gitt ut i 1905.4 han var død, reiste bygda en bautastein over ham. Amlund gjorde inntrykk på folk. Han fikk mye I en rekke tidligere utgaver har Gamle Modum stoff oppmerksomhet. I denne artikkelen vil jeg ta for meg som refererer til Amlund.1 Hvem var Amlund? Hvor Amlunds historie fram til ca 1905. Kildene til denne kom han fra? Hva hadde han med seg av åndelig artikkelen er kirkebøker og en del trykt stoff hvor «bagasje» da han ankom Modum som konstituert Amlund gir opplysninger om seg selv, samt noe han sogneprest 1. januar 1897? har skrevet som jeg har funnet i Statsarkivet da jeg året 1998-99 hadde studiepermisjon og undersøkte Modums kirkehistorie i tida 1880-1910. Mathias Amlund ble født i Vardal 2. juli 1856.5 Faren var mekaniker ved Mustad fabrikker, Even Gudmundsen Amlund. Mora var Marthe Hansdatter Skarkerud. Faren var født 1823 i Nes på Hedmark. Mora var født 1813 i Bråstad i Vardal. De gifta seg i 1849 og fikk fire barn. Mathias var yngst av disse. De bodde på Gjøvik, som ennå ikke var noen by. Så døde mor alt i 1859, før minstegutten ennå var fylt tre år. Barneflokken ble spredt rundt til farsslekta.6 Farsslekta Denne farsslekta stammer fra Nes på Hedmark. Der ligger gården Bøvolden (også kalt Bevolden). Dette er en forholdsvis liten gård. Ved folketellingen i 1801 bodde Engebret Gudmundsen på 42 år og hans kone Eli Nilsdtr, 35 år, på gården. De hadde sønnen Gud mund på 16 år og døt rene Karen (eller Kari), Marthe og Lis- beth. Etter folketellin- gen fikk de nok en dat- ter, Mari. Gudmund En gebretsen bodde på gården og tjente som skolelærer ved om gangs skolen i Nes. Han gifta seg med Anne Olsdatter Sen- Bautaen over Amlund ved Heggen kirke. stad. De fikk først ei Foto: Jon Mamen. datter, Oline, i 1813. Hun døde i 1819. Så fikk de i 1823 sønnen Even. En kunne vente Det er flere som har fortalt litt om hvem Amlund at Gudmund skul le ta var. Thure Lund har et stykke om ham i Rissper fra over gården, men det Modum. Der står også noen av de kjente historiene gjorde han ikke. Han om Amlund.2 Roar Tank omtaler Amlund i Modums levde der som innerst. Even G. Amlund. Foto: Modum bibliotek. historie.3 Tank gjengir dette sitatet fra Amlund: «Så Gudmunds søster Fotosamlingen. 3 Karen (eller Kari) Engebrets dtr. ble gift på Eina med 4 Mathias f. 1856, gift 1895 med Rasmus Amlien. Amlien er en klynge av gårder Hanna Gustava Hansen som ligger på vestsida av Einavann. I 1826 flytta Oline Gudmundstr., gift med Axel Hansen, Gudmund med kone og sønn fra Bøvolden til Amlien bosatt Nydalen i Vestre Aker for å ta over en plass der, kalt Amlihagen. Ved flyt- 1 Ingeborg f. 1859 tingen skriver presten i Nes en attest til presten på 2 Ragna f. 1861 Toten om denne familien. Her står det: «De agter at 3 Hanna Gustava f. 1862, gift 1895 med forblive som Huusmaands folk i Pladsen Amliestuen. Mathias Amlund Communicerede sidste gang ved Ballishoels Annex- 4 Anna Helene f. 1865, gift ca. 1901 med kirke 22. s.eft. Tr. 1825. I henseende til deres moral- Ole Olsen f. 1848 ske forhold efterlade de et særdeles godt Rygte for et sædeligt Levned og en exemplarisk Vandel.»7 Marthe Amlund døde altså i 1859. Barneflokken ble Rasmus Amlien var en kjent haugianer på Toten. spredt. Ved folketellingen i 1865 bodde Gustav i Vi kan anta at også Gudmund og hans familie Gjøvik og gikk i smedlære. Hans bodde på Eina hos hørte til samme haugianske miljø. På Amlistuen farmor Anne Olsdtr., som nå var gift på nytt.8 And- fikk Gudmund og Anne barna Oline 1826, Gønnør rine bodde i Stavanger hos Gønnør. Mathias hadde (Gurine) 1828 og Niels 1830. Gudmund kjøpte siden kommet til sin fars tante Mari Engebretsdtr. og hen- plassen Amlistuen, fikk den skilt ut som et eget bruk nes mann Lars Larsen på gården Kjelsrudbakken og gav den navnet Amlund. Navnet Am lund ble så i Nes. Dette er like nord for storgården Mengshol, tatt i bruk som slektsnavn. tvers overfor Gjøvik. Gustav og Hans dro som Even Amlund arbeida ved Mustad frabrikker i unge over til Amerika og slo seg ned hos sin onkel Hunndalen ved Gjøvik. Han var nok en dyktig og Niels i Iowa. Begge var hjulsmeder og vognmakere. betrodd medarbeider. Fra 1875 av bygde Mustad opp Søsteren Andrine reiste også over til Amerika. Det nye fabrikker i Lysaker. Derfra var det mye greiere er en stor etterslekt etter de tre søsknene i Amerika. med utskipingshavn til eksportmarkedene. Ved en av fabrikkene på Lysaker ble Even Amlund bestyrer, en stilling han hadde trolig til han fylte 70 år i 1903. Hvem var Mathias Amlund? Han gifta seg ikke igjen etter at han var blitt enke- Mathias fikk skolegangen sin i Nes. Han omtaler mann, 36 år gammel. læ re ren sin som «den nidkjære Gudbrand O. Dæh- Søstera Oline gifta seg med Axel Hansen. Han li».9 Det er nok derfra han har sin vakre og spesielle var lærer fra Aremark i Østfold. De bodde i Nydalen håndskrift. Han sto til konfirmasjon i Nes i 1872, 16 i Aker. De fikk fire døtre. Søstera Gønnør/Gurine) år gammel. Der er han ført i kirkeboka som Mathias gifta seg i Stavanger. Broren Niels reiste til Amerika Evensen Bakken, vel fordi han bodde på Kjelsrud- hvor han ble prest blant norske emigranter i Iowa. bakken. Etter konfirmasjon kom han til faren sin på Gjøvik. Han bodde da i huset hos sin kusine, datter Skjematisk oversikt til Mari Engebretsdtr., og hennes mann og familie. Engebret Gudmundsen gift med Eli Nilsdtr, på Mathias kom dit og begynte i lære på Mustad. Der Bøvolden. Barn: var han læregutt i fire år og dreiv med metallarbeid. 1 Gudmund f. 1786, gift med Anne Olsdtr. f. 1787 Men Mathias hadde lyst til å lese videre, og 19 år 2 Karen (Kari) f. 1788, gift med Rasmus Amlien gammel dro han til Kristiania for å begynne på skole. 3 Marthe f. 1792 I boka om studentene fra 1880 skrev han: «Efter lenge 4 Lisbeth f. 1797 og vel at have tenkt paa, hva vei jeg skulde tage, 5 Mari f. 1801, gift med Lars Larsen på mødte jeg ved nytårstid 1876 op paa Maribogadens Kjelsrudbakken skole med en del bøger under armen, og sommeren 1880 sang kameraternes flok «Lover den Herre» nede Gudmund Engebretsen og Anne Olsdatter gift 1813, i gymnastiklokalet og sagde pent farvel til Holan og på Bøvolden til 1826, deretter Amlistuen/Amlund. Kvam. Vi var «ferdige»—-.»10 1 Oline f. 1814, død 1819 Ved disse tider flytta altså Even Amlund til 2 Even f. 1823, gift med Marthe Hansdtr. f 1813 Lysaker. Far og sønn fikk et hjem der. Men da var 3 Oline f. 1826, gift med Axel Hansen f 1810 også Oline blitt enke i Nydalen.11 Hun flyttet også til 4 Gønnør (Gurine) f. 1828 Lysaker med sine fire døtre. 5 Niels f. 1830 Mathias var teologisk student fra 1880 og det Even Gudmundsen gift 1849 med Marthe Hansdtr. meste av 1880-tallet. Han forteller selv i boka om Bosatt Gjøvik/Vardal. Barn: studentene fra 1880: «Meget av studietiden brugtes 1 Gustav f. 1850 til undervisning dels ved skoler og dels privat. Dels 2 Hans f. 1852 prøvede jeg mig selv og livet ved at holde møder for 3 Andrine f. 1853 arbeiderne ved Lysager, hvor jeg nesten hele tiden 4 boede. «Studenterliv» forsto jeg mig ikke paa. Mit eget indre var fyldt med oprivende strid.»12 Vi får et inntrykk av en familie som har lidd store tap, ved død og utvandring, og at de som er igjen, tyr sammen.