Durham E-Theses

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Durham E-Theses Durham E-Theses A geological investigation of the cobalt fahlbands of the modum area, Norway Gammon, John Bundell How to cite: Gammon, John Bundell (1964) A geological investigation of the cobalt fahlbands of the modum area, Norway, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/9045/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk 2 A GEOLOGICAL liN^ESTIGATION OF THE COBALT - FAHLBANDS OF THE MODm AREA, NORWAY. A thesis sulmitted for the Degree of Doctor of Philosophy in the University of Durham by John Blundell Gammon Grey College Svly I964 17 0CTm< ^ Abstract The cobalt deposits of Modum, Norway, which were worked from 1772 to 1898, are described. The geology of the area is discussed with particular reference to the Modum Formation which forms the host rock for thegreater part of the cobalt mineralisation. The petro• graphy and field relations of this formation suggest that it represents a series of ancient sediments which have been metamorphosed to thee upper amphibolite facies of regional metamorphism. The origin of the word 'fahlband' is discussed and a sugg• ested definition of the term is given. The fahlbands of the original locality of Kongsberg are compared with those present in the Modum area. It is postulated that the fahlband zones represent metamorphosed sulphidic black muds. Olivine gabbro bodies have intruded the Modum Formation; the mineralogical changes occurring on amphibolitisation of the gabbros are discussed. From a review of the field relations, petrography and chemistry of the an^hibolites in the region, it is concluded that some, at least, of these rocks are derived by metamorphosism of basic intru- sives. The cobalt mineralisation occurs as a low grade impregnation in the amphibolites and metasediments. The structural controls of the mineralisation are discussed and a possible zonal arrangement of tie cobalt minerals is recognized. Optical properties and textural relations of the cobalt minerals have been determined. Pdssible genetic hypo• theses are reviewed and it is concluded that the deposits probably represent an occurrence originally of the Cobalt, Ontario type which has undergone high grade metam^orphism. 11 The mineralogy of the main ore mineral cobaltite (CoAsS) is considered with particular reference to an order-disorder transfor- .mation which, occurs in the vicinity of 850°C. This study leads to the conclusion that the crystal structure and type of twinning in cobaltite are useful criteria for the recognition of metamorphism in ore deposits. The chemical and structural relationships of the minerals in the system FeAsS-CoAsS are also discussed and a method for the determination of cobalt in arsenopyrite is given. Ill Introduction The cobalt deposits of Modum are situated in the south-east of Norway in country of considerable natural beauty. The area is at the confluence of several rivers, draining the mountainous region of central Norway, which unite to form the Drammen River before entering the sea by way of the Oslo fjord. The area exhibits a wide variety of geological phenomena, and has been the scene of mining operations for more than three centuries. It has nevertheless received very little attention from geologists. Some reconnaissance studies of the geology have been made> but only the immediate vicinity of the Kongs- berg silver mines has been subjected to really detailed investigation. The principal object of this work is to record the results of a detailed study of the geology of the Modum cobalt deposits. In addition, a coiig>arison is made with similar deposits at Kongsberg and in central Sweden, based upon reconnaissances made by the author, and upon the writings of former workers. New aspects of the mineralogy of cobaltite (CoAsS) are also recorded. The work was carried out during the tenure of a NATO Science Studentship, Part I records the results of field and laboratory investigations into the geology of the Modum cobalt deposits, and concludes with a comparison with similar deposits and possible genetic hypotheses. In Part II the mineralogical studies on cobaltite and related minerals are reported. One full season was spent in the field, from May 1962 to September 1962. In addition, six weeks in the autumn of 1961, and IV two months in the spring of 1963 were spent in Modum. The rest of the 1963 field season was spent on reconnaisance studies at Kongsberg and at Swedish cobalt localities. All the in^rtant cobalt workings in Modum were visited and detailed maps, on a scale of 1:1000 weie made of their environs. Underground mapping, on a scale of 1:500, was carried out at the Skuterud cobalt mines. Structural data was recorded from all localities and a total of 857 hand specimens were collected. The periods between the field seasons were spent in laboratory examination of material from the area, at the University of Durham and at the University Geological Museum, Oslo. Acknowledgments The auth\)r vashes to thank Professor K. C. Dunham, F.R.S., for his advice and encouragement, for the provision of research facilities in this Department, for granting leave to study at the University of Oslo and for critically reading the manuscript. The facilities of the Mineralogisk-Geologisk Museum of the University of Oslo were placed at the author's disposal through the courtesy of the Director, Professor T.F.W. Barth. The Department of Scientific and Industrial Research is i gratefully acknowledged for the provision of a N.A.T.O. Science Studentship. Personal acknowledgment is due to Dr. H. Neumann for sugg• esting the Modum area for study and to Dr. F. M. Yokes and Mr. R. Phillips for their supervision of this study. The author would particularly like to thank Dr. T. E. Ball and IVIrs. J. Kaye for their assistance with the X-ray investigations; Cand. Real. A.' Brunfeldt for instruction in the use of the gamma-roy spectrometer; Tannlaege K. HunstadbrSten for information concerning the history of the Modum Cobalt Mines;; Cand. Real. 0. Jjrfsang for providing copies of his manuscript geological maps of the Modum area; Dr. H. Bj^^rlykke, Director of the Geological Survey of Norway, for permission to use material from the Survey's archives; Dr. A. Hayhurst for arranging to heat a sample of the Modum cobaltite in the research laboratories of Messrs. Pickford, Holland & Co. Ltd.; Miss P. Killing- worth for carrying out an X-ray micro-analysis on a specimen of glaucodot from Modum, and Dr. H. D. Holland, Dr» A. Dunham and Mr. T. G. Elder for mar^^ fruitful discussions. Grateful thanks are due to Ivir. C. Chaplin of this Depart• ment and his technical staff, particularly Mr. G. Dresser, for the production of thin and polished sections, photographs and diagrams. %.wife, Mr. T. J. Preston, Miss D, Glendenning and Miss C. Grogan are sincerely thanked for their help in the final stages of the production of this thesis. VI List of figures Page No. Fig. 1 Location of area studied 2 fi 2 Geology of Southern Norway 6 II 3 Baneralogical variation of paragneisses 23 II 4 Quartz segregation lenses 26 »« 5 Photomicrograph of strained quartz 27 II 6 Photomicrograph of quartz with polygonal boundaries 27 II 7 Muscovite transgressing foliation 29 II 8 Rounded zircon in quartzite 29 II 9 Textural relations of tourmaline 30 II 10 Quartz-sillimanite nodule 32 II 11 Mineralogical banding in siliceous granulite 32 II 12 Quartz replacing biotite 35 II 13 Sillimanitic nodular biotite-schist in KLara Adit 39 11 14 Thin section of sillimanitic nodular biotite- schist 40 II 15 Correlation of biotite optics and chemical composition 48 It 16 Correlation of muscovite optics and chemical composition 55 II 17 PhotomicrografAi of separated tourmaline 58 It 18 Tourmaline in quartzite 58 It 19 Correlation of tourmaline optics with chemical composition 59 II 20 Relation of tourmaline cell-parameters to chemical composition 61 II 21 Oxide weight percent as a function of SiOg content 69 It 22 Plot of tourmaline vol.% vs. ore minerals vol.% 76 It 23 Biotite bleached near ore minerals 82 II 24 Biotite altering to sillimanite 82 II 25 Olivine gabbro at Morud and Hovdekollen 89 vii Page No. Fig.26 "Herring bone" twins in plagioclase 91 II 27 Pericline twins superimposed on albite twins 91 II 28 Zoned plagioclase 92 II 29 Corona of orthopyroxene around olivine 92 11 30 Conjugate corona around olivine 93 II 31 Pleonaste chains 93 II 32 Garnet in actinolite corona 94 II o 33 Conjugate corona around clinopyroxene 94 11 34 Hornblende corona around magnetite 95 II 35 Recrystallisation of orthopyroxene 95 II 36 - Serpentine core to recrystallised orthopyroxene 96 II 37 Recrystallisation of actinolite corona 96 It 38 Appearance of quartz at edge of corona 97 II 39 Garnet flattened in the plane of the foliation 97 11 40 Field relations of amphibolites 102 II 41 Block diagram of the Skuterud area 103 II 42 Thin-section of amphibolite (Specimen 173) 106 11 43 Thin-section of garnetiferous an^hibolite 109 11 44 Textural relations of garnet and biotite 109 It 45 Cross-section of the garnet-amphibelite at Skuterud, showing the chemical variation 112 It 46 Skeletal ilmenite in amphibolite 114 II 47 Ilmenite with gangue inclusions 114 It 48 Ilmenite altering to rutile 115 ti 49 Pyrite altering to goethite 115 II 50 Texture of granite-pegmatite 124 •I.-.
Recommended publications
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Årsskrift for Modum Historielag 2006 21
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2006 21. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingar Hellerud Ragnhild Flannum Liv Enger Sigmund Heier Bjørg Randi Hovde Erling Løken Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: JON MAMEN: RUNE MARTINSEN: Mathias Amlund ............................................... 3 40 år siden det første Ørpen-stevnet .............. 42 ARNE SØRENSEN: AASE HANNA FURE: Presten og klokkeren ........................................ 10 Overgang til ny skole høsten 1951 ................ 45 INGAR HELLERUD: HANS P. FURE: Sundsted og oversett i Tale for dagen 17. mai 1945 ............................ 47 Vestre Sponefjerdingen m. m. ........................ 11 THORBJØRN FORMO: TORE BRØNNER: Risper fra Modum II ........................................ 49 Kalkovnene rundt Mælum-Damtjern ........... 16 INGER-LISE MOEN: ARNT BERGET: Hilmar Moens erindringer ............................. 50 Skjebnesvangert griseslakt............................... 22 BJØRG RANDI HOVDE: OLAV SØRENSEN: Et dykk i gamle papirer .................................. 57 Vikersund meieri 1935 ..................................... 26 ØYVIND HAUGEN: ANDREAS ØVERGAARD: Ernst
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 18/2733 VESTREGIONENS FRAMTID Rådmannens innstilling Modum kommune slutter seg til forslaget fra styringsgruppen for Vestregionen: 1. Det politiske samarbeidet videreføres i 2019 og 2020 med årlig to fellesmøter og et todagers seminar. I løpet av denne perioden utformes en videre samarbeidsform for kommunene vest i Viken. 2. Rådmennene møtes tilsvarende i forkant av de politiske møtene. 3. Bærum kommune kan påta seg ansvaret for å tilrettelegge for dettes samarbeidet. 4. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) videreføres for de 26 kommunene i Vestre Vikens opptaksområde med egen finansiering og organisering. 5. Samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandører vurderes videreført som en integrert del av Kommunehelsesamarbeidet. 6. Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger (KomUt) for kommunene i Vestre Vikens opptaksområde vurderes videreført som en integrert del av Kommunehelsesamarbeidet. 7. Kunst rett vest søkes fra 2020 videreført i et samarbeid mellom kommunene og med en eventuell sterkere involvering fra Viken fylkeskommune. Bærum arrangerer Kunst rett vest i 2019. 8. Ungdomssymfonikerne søkes videreført i et samarbeid mellom kommuner som ønsker å bidra økonomisk og organisatorisk. Tiltaket drives foreløpig frem til sommeren 2019. 9. Vestregionen som § 27-samarbeid opphører fra 1.1.2019. Vedlegg Kortversjon Det har det siste året blitt gjennomført en prosess for å avklare Vestregionens framtidige organisering. Formannskapet bes ta stilling til Modum kommunes syn i saken før generalforsamling 14. juni 2018. Bakgrunn Styringsgruppen i Vestregionen besluttet i møte 15.06.2017, sak 06/2017, å gjennomføre en prosess fram til juni 2018, for å avklare Vestregionens framtidige organisering.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2010
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2010 25. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2010 25. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Kåre Norli Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder/sekretær Per A. Knudsen, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer Ingvor Sønju Gunnar Hellerud Arne Saastad Bjørg Randi Hovde Erling Løken Jorunn Stubberud Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv e-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: WERMUND SKYLLINGSTAD: ASBJØRN LIND: Gamle Modum 25 år ........................................ 3 Stedsnavn i Modum og omegn i middelalderen .................................................. 51 OLAV SØRENSEN: En skoleprotokoll for Nordre Snarums AVISEN «FREMTIDEN»: distrikt 1842–1857 ............................................. 6 1. maifeiringen på Modum for 100 år siden .... 54 KÅRE NORLI: THORBJØRN FORMO: En drivkraft i lokalsamfunnet ........................... 14 Badesaken og badstua på Snarum ................... 56 ARNT BERGET: AASE HANNA FURE: «Snarum skole» på Canadaprærien ................. 18 Øst-Modum Badstuklubb ................................. 60 KNUT HARTZ: UNNI VENKE HOLM: Bondegutten fra Modum Geithus Turnforening ........................................ 62 som ble adelsmann i Ungarn Gudbrand Gregersen ......................................... 20 ELSE ZUR LØWEN: Hilsen til «Bondekjærringa» ............................. 65
    [Show full text]
  • Descendants of Asle Narvesen
    Descendants of Asle Narvesen Generation No. 1 1 1. ASLE NARVESEN was born 1582 in Eikje, Sigdal, Buskerud, Norway, and died 1662 in Kopseng,Sigdal, Buskerud, Norway. He married KJERSTI OLSDATTER. Child of ASLE NARVESEN and KJERSTI OLSDATTER is: 2. i. GUNDER2 ASLESEN, b. Abt. 1614, Strand, Sigdal; d. 1686. Generation No. 2 2 1 2. GUNDER ASLESEN (ASLE NARVESEN) was born Abt. 1614 in Strand, Sigdal, and died 1686. He married (1) INGEBORG HAAGENSDATTER, daughter of HAAGEN KNUDSEN. She was born in Baasum, Sigdal, and died Abt. 1660 in Grønhovd, Eggedal. He married (2) BERGITTE STENERSDATTER, daughter of STENER HELGESEN and KARI EVENSDATTER. She was born Abt. 1635 in Frøvoll Eggedal, and died Abt. 1713 in Kopseng Eggedal. More About GUNDER ASLESEN: Comment 1: Researched by Henry Berg Comment 2: 1664, Age 52 Probate: April 22, 1686 More About INGEBORG HAAGENSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Probate: 1678, Grønhovd, Eggedal More About BERGITTE STENERSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Children of GUNDER ASLESEN and INGEBORG HAAGENSDATTER are: 3. i. NILS3 GUNDERSEN, b. Abt. 1637, Grønhovd, Eggedal; d. Abt. 1689, Grønhovd, Eggedal. ii. BJØRN GUNDERSEN. iii. EVEN GUNDERSEN. iv. HELGE GUNDERSDATTER. v. SIGRID GUNDERSDATTER. 4. vi. ELLEV GUNDERSEN, b. Abt. 1641, Mellom Grøhovd, Eggedal; d. 1728. Children of GUNDER ASLESEN and BERGITTE STENERSDATTER are: 3 vii. NARVE GUNDERSEN. viii. HELGE GUNDERSEN. ix. ASLE GUNDERSEN, b. Abt. 1664. x. LARS GUNDERSEN. xi. STENER GUNDERSEN. xii. ANDERS GUNDERSEN. xiii. OLE GUNDERSEN. xiv. KJERSTI GUNDERSDATTER. Generation No. 3 3 2 1 3. NILS GUNDERSEN (GUNDER ASLESEN, ASLE NARVESEN) was born Abt.
    [Show full text]
  • Et Folkehelsesamarbeid Mellom Modum Kommune, Sigdal Kommune, Buskerud Fylkeskommune Og Modum Bad
    Et folkehelsesamarbeid mellom Modum kommune, Sigdal kommune, Buskerud fylkeskommune og Modum Bad. 2018 1 INNHOLD SAPH – formål s. 3 Hovedtiltak s. 3 Organisering s. 4 Bakgrunn s. 5 Forutsetninger s. 5 Faglig forankring s. 6 Psykiske vansker og lidelser – en folkehelseutfordring s. 8 Samhandling for langsiktig og systematisk innsats s. 8 Målgrupper s. 9 Aktiviteter s. 9 Brukermedvirkning s. 9 En vinn – vinn effekt s.10 Satsingsområder og avgrensninger s.10 Samarbeid med eksterne kompetansemiljøer s.11 Informasjonsarbeid s.11 Fremme forskning, utvikling og evaluering s.12 En møteplass s.12 Økonomi s.13 Rapportering s.13 Medlemskap i SAPH s.13 Prioriteringer 2018 s.14 2 SAPH er et folkehelsesamarbeid med spesielt fokus på psykisk helse mellom Modum kommune, Sigdal kommune, Buskerud fylkeskommune og Modum Bad. Det er et mål å invitere flere kommuner med i samarbeidet. Samarbeidet omfatter satsingsområder som vedrører psykisk helse med tilstøtende vansker knyttet til rus og søvnproblematikk. Arbeidet inkluderer helsefremmende tiltak, forebyggende tiltak og kurative tilbud. Der det er naturlig inngår samordning av tilbud som en del av målsettingen. Eksempler på samordning kan være prosjekter, psykologtjenester, kurs, kompetansestyrkende programmer og veiledning. Formål Samarbeidsarena psykisk helse (SAPH) er et nettverksbasert samarbeidsprosjekt initiert av Buskerud fylkeskommune, Modum Bad og Modum kommune. Formålet med SAPH er å øke fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid innen psykisk helse. Videre skal SAPH skape et best mulig tilbud for befolkningen gjennom samhandling og god utnyttelse av kompetanse og ressurser. Samarbeidet er et utviklingsarbeid der kommunene Modum og Sigdal, Buskerud fylkeskommune som regional aktør og fagmiljøet ved Modum Bad har en felles samarbeidsarena.
    [Show full text]
  • •~I~B~Lsl~~~Ja• VOL XIV NO 3 OCTOBER, 1994 Serving Norwegian-Americans of Sigdal - Eggedal & Krfjdsherad Ancestry
    •~i~b~lsl~~~ja• VOL XIV NO 3 OCTOBER, 1994 Serving Norwegian-Americans of Sigdal - Eggedal & KrfJdsherad Ancestry 7 Lag Officers Will Begin Planning For 1995 Stevne October 29 Leaders representing the following Norwegian areas--Numedal, Ringerike-Modum-Eiker, and Sigdal in Buskerud fylke; Hadeland, Land, and Toten in Oppland fylke; and Telelag in Telemark fylke will meet in Bloomington, MN, October 29, 1994, to begin planning the 7 Lag Stevne for 1995. Members should mark their calendars for July Saturday activities began in Sigdal Lag's 13 - 15, 1995, at NO State College of meeting room with a catered breakfast at Science, Wahpeton, NO, for this event and 8:30 a.m. Skits and musical entertainment make plans to attend. by the Valheimers of Spring Grove, MN, followed, including Sam and Leva Haugland . In order to build on what the stevne already does well, leaders will evaluate the recent At the business meeting all incumbent officers stevne at La Crosse, WI, with regard to were re-elected for one-year terms. Deb program, banquet, genealogy sessions, local Shortino, Grand Forks, NO, will be the lag's ethnic sites, and member satisfaction. first historian. The suggestion for a named historian was filled by appointment since the Election of officers will be held and a site present constitution does not call for any selection committee is expected to be named other elective officers. for the 1996 stevne. Irene Navarre, a registered parliamentarian, asked to have a copy of the present constitution forwarded to her. With 60 registrants each, Sigdal Lag tied one Then with the aid of an overhead projector for other lag at the La Crosse Stevne for the maps and pictures, Tim and John Donlan and most registrants.
    [Show full text]
  • Frogn Kommune Hovedplan for Vannforsyning 2012 – 2020
    Frogn kommune Hovedplan for vannforsyning 2012 – 2020 RAPPORT Hovedplan vann Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144151 17.10.2011 Kunde: Frogn kommune Hovedplan for vannforsyning 2012 - 2020 Sammendrag: Frogn kommune har sin hovedvannforsyning fra Glitrevannverket, og leverer i dag en god vannkvalitet i tilstrekkelige mengder til sine abonnenter. Avtalt leveransemengde og tilgjengelig overføringskapasitet kan bli en fremtidig begrensning. En reservevannforsyning fra Oppegård / Ås er blitt etablert i forrige planperiode. Viktige tiltak i denne planperioden er: - Etablering av ytterligere et høydebasseng. - Forsyningen fra Glitre sikres for å ivareta at avtalt kapasitet faktisk kan hentes ut. - Fortsette å forsterke fornyelsestakten og ytterligere etablering av noen ringforbindelser. - Vurdering av og evt. tilrettelegge for fremføring av kommunal vannforsyning til spredt bebyggelse og hyttebebyggelse Dagens gebyrnivå videreføres. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Svein Erik Bakken / Frid Gillebo Kontrollert av: Sign.: Svein Erik Bakken Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Espen Killingmo / 133 Svein Erik Bakken / 133 Feil! Ukjent Feil! Ukjent dokumentegenskapsn avn. d:\temp\kanslettes\hovedplaner\hovedplan - vannforsyning 2012-2020.docx Innhold Sammendrag ................................................................................................. 2 1 Innledning.......................................................................................... 6 1.1 Generelt ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Kollektivtilbudet I Modum
    Kollektivtilbudet i Modum - Møte med Ungdomsrådet i Modum - 27.09.2017 Kort historikk • Buskerud Kollektivtrafikk kom i drift fra 1. juli 2010 • Eid av Buskerud fylkeskommune og 19 kommuner • Tok i bruk merkenavnet Brakar 1. mai 2012 • Fra juni 2013: 100% eid av Buskerud fylkeskommune • Ble Brakar as januar 2014 Oppgaver • Brakar er ansvarlig for utvikling, drift og samordning av kollektiv transport og skoleskyss. • Selskapet skal videre gi informasjon til befolkningen om tilbudet og yte tjenester relatert til dette. • Busstjenester konkurranseutsettes. Brakar eier ingen busser eller har ansatt sjåfører. Kollektivtilbudet i Modum • Linje 100 – Hønefoss – Drammen (hverdager) • Linje 101 – Vikersund – Drammen (hverdager) • Linje 101 – Hønefoss – Drammen (lørdag/søndag) • Linje 103 – skolebuss - Åmot - Skotselv • Linje 104 – skolebuss - Åmot – Vikersund • Linje 105 – ordinære avg./skolebuss – Åmot – Sigdal • Linje 106 – skolebuss – Åmot – Grava • Linje 108 – skolebuss – Hønefoss – Tyristrand – Vikersund • Linje 109 – skolebuss/handlerute – Sysle Kollektivtilbudet i Modum • Linje 110 – ordinære avg./skolebuss – Vikersund – Noresund • Linje 111 – skolebuss – Korsbøen - Vikersund • Linje 112 – skyttelbuss – Geithus (hverdager) • Linje 113 – skolebuss - Vikersund – Modum bad • Linje 114 – skolebuss - Vikersund – Badstuvika • Linje 123 – skolebuss – Buskerud skole – Åmot • Linje 139 – skolebuss – Åmot/Knivedalen – Hokksund/Drammen Ruteendring 21.08.17/målsetting Forbedring av rutetilbudet mellom Hønefoss-Hokksund- Drammen (linjene 52, 100, 101 og 102): o Tiltrekke flere passasjerer o Ivareta skoleskyssen o Forbedre ruteopplegget Linje Strekning Passasjertall 2016 100 Drammen–Vikersund 129 000 101 Drammen–Hokksund–Hønefoss 387 000 516 000 Tilbud før 21. august Hønefoss 100 (55 holdeplasser) • Ikke bra kollektivalternativ 101 (104 holdeplasser) Hønefoss-Drammen (få 102 (32 holdeplasser) togavganger, 2:05 reisetid med 52 (31 holdeplasser) 101, vanskelig med 200 og tog bytte i Sandvika).
    [Show full text]
  • Og Vesentlighetsvurdering. Nore Og Uvdal Kommune
    ROV September 2020 Risiko - og vesentlighetsanalyse En overordnet analyse av Nore og Uvdal kommune Viken kommunerevisjon Nore og Uvdal kommune | 2020 | Risiko- og vesentlighetsanalyse Innhold 1. Innledning ........................................................................................... 4 1.1. Bestilling ....................................................................................................... 4 1.2. Formål ......................................................................................................... 4 1.3. Sentrale bestemmelser ..................................................................................... 4 1.3.1. Forvaltningsrevisjon ........................................................................................... 4 1.3.2. Eierskapskontroll ............................................................................................... 5 1.4. Kommunens ansvar og roller .............................................................................. 6 1.5. Koronapandemien ........................................................................................... 7 2. Metode - leseveiledning ........................................................................... 8 2.1. Teorigrunnlag ................................................................................................. 8 2.2. Risiko ........................................................................................................... 9 2.3. Vesentlighet ................................................................................................
    [Show full text]
  • 10, November 2020 Rammer for Det Digitale Møtet Det Er Ingen Opptak Av Møtet
    Informasjonsmøte om sykkel i Bærum 10, november 2020 Rammer for det digitale møtet Det er ingen opptak av møtet. Presentasjonene vil legges ut på kommunens hjemmeside. Standardinnstilling: Kamera og lyd avslått Hvis du ønsker å stille spørsmål Ikke bruke x Alternativ 1 – skriv «?». Så vil du få ordet. Alternativ 2 – skriv hele spørsmål i chaten I tilfelle du mister forbindelsen, gå inn på samme lenke igjen. Agenda Introduksjon: Oversikt over aktører i prosjektet. Målsetninger og kommunes sykkelarbeid (20 minutter) - Sykkelstrategien og målsetninger, v/ Kinga Kot - Handlingsplan sykkel v/Håvard Eriksson Viken og sykkel i Bærum v/Tore Stenseng (10 minutter): Hvordan kan du påvirke? v/ Kalina Sharp-Bergersen (7 minutter) Spørsmål og diskusjon (15 minutter) Hvem er vi? Sykkelstrategiens målsetninger Mål 20% sykkelandel i områder med bymessig karakter i 2030 Ambisjon Det skal være attraktivt å sykle for alle i Bærum Lenke til Sykkelstrategien: https://www.baerum.kommune.no/globalassets/styrende- dokumenter/sykkelstrategi-og-plan-for-sykkelveinettet_v3.pdf Et bredt spekter av syklister Prosjekt «prioriterte sykkelruter» - Kartlegging av dagens situasjon - Velge ut 2-3 ruter som skal prioriteres - Valg av sykkelløsning og detaljprosjektering Status sykkeltrafikk 2019 -2020 i perioden januar – august (antall passeringer) Status sykkeltrafikk 2019 -2020 i perioden januar – august (prosent) Handlingsplan sykkel Bevilgninger 2016-2021 (mill. Kr) 20 18,5 15 13,5 13,5 13,5 10 5 3,5 3,5 0 Kolonne1 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Mindre tiltak Sykkelservicestasjoner
    [Show full text]