Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler ........................................................................................................ 10 Kulturminneloven .............................................................................................................................. 10 Plan og bygningsloven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling- Pbl) ..................................... 10 Andre lover, meldinger og konvensjoner med betydning for kulturminnevernet ........................... 10 Status for Grues kulturminner ..................................................................................................... 11 Ulike typer kuturminner .................................................................................................................... 11 Kulturminner som har juridisk beskyttelse ....................................................................................... 11 Automatisk fredete kulturminner ................................................................................................. 12 Kulturminner fredet ved vedtak .................................................................................................... 12 Vern gjennom Plan- og bygningsloven .......................................................................................... 13 Kulturminner uten særskilte juridisk beskyttelse .......................................................................... 13 Forvaltning og virkemidler .......................................................................................................... 14 Kommunens behandling av saker vedrørende kulturminneverdier ................................................. 14 Kulturminnemyndighetens roller og ansvar ...................................................................................... 14 Kommunens rolle i kulturminnevernarbeidet ................................................................................... 14 Kommunen som eiendomsbesitter ................................................................................................... 15 Eiers rolle i kulturminnevernet .......................................................................................................... 15 Planer med betydning for kulturminnearbeidet ............................................................................... 15 Økonomiske støtteordninger ............................................................................................................ 15 Begrensning av tap ............................................................................................................................ 16 Forvaltning og håndtering av kulturminner- oppgaver ..................................................................... 16 Mangel på kunnskap ..................................................................................................................... 17 2 Utvalgte temaer og verneområder .............................................................................................. 18 A. Skogfinsk kulturarv .................................................................................................................... 18 Finnskogen Natur & kulturpark ......................................................................................................... 19 De skogfinske bygningstypene .......................................................................................................... 20 Pason/ Pasotorpet ......................................................................................................................... 22 B. Automatisk fredete kulturminner ............................................................................................. 22 Eldste gårdsbosetningen, Nes ....................................................................................................... 23 Kartbilde over Østmo og Nes, markert med rune R. Fra Askeladden. .......................................... 24 Fangstanlegg .................................................................................................................................. 24 Steinalderboplasser ....................................................................................................................... 25 Utmarksgraver (fangstmarksgraver) ............................................................................................. 26 C. Bygningsarv og kulturmiljøer i jord- og skogbruk...................................................................... 27 Smier, løer og torvstrøløer ............................................................................................................ 28 Husmannsplasser .......................................................................................................................... 29 Bureisning ...................................................................................................................................... 30 Historiske hager ............................................................................................................................. 32 Åsta Holths Leiråker ...................................................................................................................... 33 Sætermiljøer .................................................................................................................................. 34 Skogshusvær .................................................................................................................................. 35 D. Kulturlandskap ........................................................................................................................... 36 Finnskogens kulturlandskap .............................................................................................................. 37 Hytjanstorpet .................................................................................................................................... 38 E. Teknisk- industrielle kulturminner ............................................................................................ 39 Fløtningsminner ................................................................................................................................ 39 Agnåa ................................................................................................................................................. 40 Rotnavassdraget ................................................................................................................................ 41 Røgden bruk ...................................................................................................................................... 41 Tjura/Tjuraåa ..................................................................................................................................... 42 Tjurabruket .................................................................................................................................... 44 Garveriet ........................................................................................................................................ 44 Hansens kraftverk .......................................................................................................................... 44 Grue kommunes kraftverk ............................................................................................................ 44 Hårstadmølla ................................................................................................................................. 45 Aurbekksaga .................................................................................................................................. 45 3 F. Tettsteder .................................................................................................................................. 45 Kirkenær ............................................................................................................................................ 45 Namnå ..............................................................................................................................................
Recommended publications
  • Abborhøgda Dokumentasjon
    Foto: Torkel Skoglund, Statskog Abborhøgda Yöperinmaki, Nattbergsbakken, nordre 71/1 - Dokumentasjon til fredningssak Juni 2019 Introduksjon I arbeidet med skogfinske kulturminner har vi valgt en tilnærming hvor de elleve fredningene utfyller hverandre og til sammen forteller skogfinnenes historie i Norge. Mange av de skogfinske kulturminnene er forsvunnet, noe som gjøre det vanskelig å finne helhetlige og godt bevarte kulturminner som er egnet til å fortelle en historie alene. Mange steder står bare fragmenter igjen eller kulturminnet er i dårlig stand. Noen steder er også bygninger flyttet eller tilført ny funksjon. Prosjektet har derfor funnet deler av en helhet flere forskjellige steder, og det er sammenfatningen av disse som prosjektet løfter frem og vil formidle som ett samlet bilde. Hvert av kulturminne som fredes i prosjektet bærer og synliggjør hver for seg slik en liten del av skogfinnenes historie i Norge. På bakgrunn av dette har vi valgt å la dokumentasjonen i hver enkelt fredningssak ha en fellesdel som danner en overbygning over fredningene og forklarer hvordan det enkelte kulturminnet inngår i det store bildet. 2 Bygninger fredet etter § 22 a Eiendomsinformasjon Abborhøgda (Yöperinmaki – Nattergsbakken, nordre) Kongsvinger kommune Gnr/bnr. 71/1 AskeladdenID 222830-13 Bygninger allerede fredet etter § 22a Bu, bygningsnummer 51640, AskeladdenID 222830-2 Grishus, bygningsnummer 51594, AskeladdenID 222830-3 Høyløe, bygningsnummer 51578, AskeladdenID 222830-4 Jordkjeller, bygningsnummer 51624, AskeladdenID 222830-6 Grøntanlegg med driftsflater fredet etter § 15 Kokkhus, bygningsnummer 51616, AskeladdenID 222830-1 Låve, bygningsnummer 51659, AskeladdenID 222830-5 Røykstue, bygningsnummer 51608, AskeladdenID 222830-7 Sommerfjøs, bygningsnummer 51586, AskeladdenID 222830-9 Utomhus, AskeladdenID 222830-11 Vedskjul, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-8 Våningshus, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-10 3 Historikk og nærområde Abborhøgda (Yöperinmaki) Plassen ble ryddet av Henrik Pedersen ca.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Elverum Tour Bus
    ELVERUM TOUR BUS A tour around the magical borderland – a cultural historical journey by bus with a guide and full board! The bus tour starts at the Norwegian Forest historical settings. The tour continues eastwards Museum where it is possible to park your car. With to Finnskogen. Its idyllic lakes, never-ending forests Price includes: enthusiastic and knowledgeable Gotmar Rustad as and mysterious tales will enchant every visitor. • All transport in a comfortable your guide, we set off for Kongsvinger along state The bus and guide will take us northwards along modern tour bus highway 2. the border, where nature and cultural stories are There are many interesting stories about the closely intertwined, until we eventually end up at • Gotmar Rustad is the guide for local municipalities in Solør, and we will stop off Gravberget Gård for dinner. Storgården farm from the entire trip along the way at the new church in Våler, among 1858 has had an important impact on the develop- • 2-course lunch and guided tour of other places, as we make our way south along the ment of the rural community in the far east of the Kongsvinger Fortress river Glomma. region. • 2-course meal and guided tour The first stop is Kongsvinger Fortress, which After a tour of the farm and one last cup of of Gravberget Gård sits like a crown on top of Vingerberget. We will coffee in Scandinavia’s southernmost wilderness, stop for lunch and a guided tour amid the splendid we make the return trip. 10.00 Departure from the Norwegian Forest Museum approx.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget-34-Innlandet.Pdf
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Elin Såheim Bjørkli 1968 Kongsvinger 2 Paul Inge Tønseth 1954 Brandval 3 Unn Bjørklund 1962 Granli 4 Terje Verhaug 1962 Granli 5 Iren Carlstrøm 1967 Kongsvinger 6 Egil Andersen 1947 Kongsvinger 7 Kjersti Dreyer Sidselrud 1993 Kongsvinger 8 Stian Amundsen Sønsterud 1998 Hokåsen 9 Reidun Thøger-Andresen 1957 Kongsvinger 10 Alf Tore Pedersen 1971 Kongsvinger 11 Caroline Belda 2001 Kongsvinger 12 Tor Inge With 1968 Kongsvinger 13 Manju Chaudhary 1979 Kongsvinger 14 Bjørn Ivar Lien 1970 Kongsvinger 15 Kristian Snare Strand 1990 Kongsvinger 16 Mari Ann Hamletsen 1959 Kongsvinger 17 Svein Dagfinn Bjørklund 1946 Hokåsen 18 Randi Marie Ryan 1948 Kongsvinger 19 Marius Øien 1982 Kongsvinger 20 Turid Dybendal 1959 Kongsvinger 21 Hans Ruud Reum 1943 Kongsvinger 22 Cristina Lyle 1970 Kongsvinger 23 Dag Sveinar Nordby 1961 Roverud 24 Kirsten Irene Nyhus 1956 Hokåsen 25 Bjørn Johansen 1961 Kongsvinger 26 Veronica Sint-Jago 1970 Kongsvinger 27 Lars Reidar Ovlien 1968 Kongsvinger 28 Hilde Margrethe Bakke 1969 Kongsvinger 29 Tor Rønningen 1961 Roverud 30 Minja Tea Dzamarija 1969 Kongsvinger 31 Henning Olstad Kjøk 1974 Kongsvinger 32 Gunn Gjester 1966 Hokåsen 04.06.2019 12:58:13 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 33 Eva Hoel 1950 Kongsvinger 34 Maicel Sneitz-Antonsen 1970 Kongsvinger 35 Marianne Aspebakken 1958 Kongsvinger 36 Svein Rune Johansen 1955 Kongsvinger 04.06.2019 12:58:13 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Kongsvinger Valglistens navn: Fremskrittspartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0422 Brandvals Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0422 Brandvals Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ...................... 145 Etternamnsregister ...................... 181 Fødestadregister .......................... 217 Bustadregister ............................. 251 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Indre Østlandet
    s DEN STORE Dialektboka Redaktør: Ernst Håkon Jahr ti-, - ~ cD NOVUS FORLAG - OSLO Indre Østlandet Svein Lie 1. Området 1.1. I dette kapitlet skal vi ta for oss dialektene på det indre Øst landet, nærmere bestemt Hedmark fylke, Akershus fylke, den delen av Oppland som kalles Vestoppland (Toten, Land og Hade land) og Ringerike (i Buskerud fylke). Dette området dekker de nordligere delene av det vi kaller flat bygdemåla på Østlandet. Til flatbygdemåla regner vi dialektene i Hedmark, Vestoppland, Ringerike, Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Telemark (Grenland). Disse dialektene har enkelte fel lestrekk som skiller dem fra dialektene i østlandsdalene — fra Gudbrandsdalen i nord til Vest-Telemark i sør — de dialektene vi gjerne kaller midlandsmål. I Valdres f.eks. heter det gjerne E såg ikkje jentudn, mens det på Toten vil hete Je så itte jinti2. Flatbygde måla har pronomenformene je og vi, mens midlandsmåla har e eller eg og me (oss i Gudbrandsdalen). 1.2. Men også innafor flatbygdemåla er det større eller mindre forskjeller mellom de enkelte dialektene, så derfor kan vi dele inn området i flere underområder, f.eks. slik: ØSTNORSK FLATBYGDEMÅL MIDLANDSMÅL //~ ØSTERDALSMÅL OPPLANDSMÅL MIDTØSTLANDSK VIKVÆRSK. Her skal vi ta for oss de tre første undergruppene under flatbyg demåla, altså østerdalsmål, opplandsmål og midtøstlandsk. Den fjerde gruppa, vikværsk, ble behandla i forrige kapittel. 1.3. Med østerdalsma°1 vil vi her mene dialektene i den egentlige Østerdalen fra og med Elverum og nordover, men også sideda lene, først og fremst Rendalen. I tillegg regner vi til området Østerdalen også bygdene østafor dalen, dvs, kommunene Eng Motstående side: østlandsiandskap erdal og Trysil.
    [Show full text]
  • Download the CIAV NEWSLETTER 2010/18
    1 Due to the terrible disaster in Haiti, the first item of this newsletter has been replaced with a call to all ICOMOS member from Gustavo Araoz, expressing our sentiment of solidarity for the people of Haiti and concern for their country and natural heritage. I am very proud to announce that we have received two very interesting collaborations from CIAV members: Maria Ines Subercaseaux and Arie Sivan. All of us will enjoy reading and watching the images from Rumania and from Israel. The next CIAV annual meeting and seminar will take place in Kongsvinger, Norway from 31st May to 4th June 2010. The organizers are ICOMOS Finland, ICOMOS Norway and ICOMOS Sweden. The organizing committee is made up of Gisle Jakhelln as Chairman from Norway and the following members: Lena Palmqvist from Sweden, David Brand from Norway, and Markku Mattila and Kirsti Kovanen from Finland. We are including some pictures of the colleagues which are working on the field and preparing the conference. The program and other information is also enclosed. Markku Mattila, our CIAV colleague from Finland, presents his International Documentation Camp as VERNADOC 2010, which will take place in coordination with CIAV Annual Meeting and Seminar, with beautiful pictures and very stimulating results of his work. We have a new section: The Picture of the Month, with two pictures sent by Gisle Jakhelln from Norway. There is some news from other events related to vernacular architecture, like the very appealing and colorful vernacular architecture seminar which will take place in Sri Lanka in July. It is also important to mention the “Jornadas de Arquitectura Vernácula” that takes place every year one week before the Holy Week in La Habana, Cuba.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtyper I Våler Kommune, Naturtyper Av Og Verdisetting Kartlegging Fylke Hedmark
    Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Anders Breili MASTEROPPGAVE 30 2006STP. INSTITUTT FOR UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING Norsk tittel: Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Engelsk tittel: Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Forfatter: Anders Breili Oppdragsgiver: Våler kommune Sidetall: 317 s. + vedlegg Dato: 07.05.2006 Utdrag: Naturtypekartlegging etter DN-håndbok 11 har blitt utført i Våler kommune. I alt 129 lokaliteter har blitt stedfestet, beskrevet og verdsatt. Lokalitetene fordeler seg på 32 med verdien A (Svært viktig), 42 med verdien B (Viktig) og 55 med verdien C (Lokalt viktig). Seks hovednaturtyper er representert blant de kartlagte lokalitetene. Abstract: In Våler municipality in Hedmark important areas for biodiversity have been mapped according to the methodology given by the Directory of Nature Management (Direktoratet for Naturforvaltning). 129 localities were mapped, described and evaluated. The localities are distributed as follows: 32 localities with the value A (Very important), 42 localities with the value B (Important) and 55 localities with the value C (Locally important). Six of the main categories from the handbook are represented among the 129 localities. Emneord: Naturtypekartlegging Verdisetting Naturtyper DN-håndbok 11 Biologisk mangfold Rødlistearter Institusjon: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap 1 Forord Denne naturtypekartleggingen i Våler kommune i Hedmark er utført som min mastergradsoppgave i økologi ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Det har de siste årene blitt ferdigstilt naturtypekartlegginger i mange av landets kommuner, mens noen kommuner fortsatt gjenstår.
    [Show full text]
  • The Realm of the Forest Finns the Seven Croft Trail Is a 7.9 Km Long Hiking Trail in the Border Country Between Sweden and Norway
    The Seven Croft Trail – a hike through Finnskogen in Hedmark and Värmland Price: SEK 20 torsby.se From the mid-1300s until 1809, what is now Finland formed the eastern half of the kingdom of Sweden. The Savolax region in central Finland was inhabited by forest Finns practising slash-and-burn cultivation techniques. In the 1500s and 1600s, many of them migrated to the forest landscape in mid Sweden and parts of eastern Norway. The reasons for this included overpopulation and a lack of forest areas to cultivate. The State encouraged this method of culti- vation and offered several years’ tax exemption to stimulate settle- ment. Today, Finnskogen (literally, “Forest of the Finns”) is the name of the area on both sides of the Swedish/Norwegian border where many of these Finns settled. Seven crofts, two countries; the realm of the forest Finns The Seven Croft Trail is a 7.9 km long hiking trail in the border country between Sweden and Norway. Lekvattnet in Torsby municipality and Varaldskogen in Kongsvinger municipality meet here. As the name implies, the trail leads past seven crofts, all with forest Finn origins. Here you can find everything from the ruins of Valli croft to Ritamäki, which is perhaps the best preserved forest Finn croft in the whole of Finnskogen. The route takes you through a cross-section of Finnskogen’s natural and cultural land- scapes. The trail generally follows old forest and wagon paths. There are two natural starting points for the Seven Croft Trail: On the Swedish side from the car park at Lomsen lake.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Hedmark.Pdf (10.59Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke Ringsaker kirke. Foto: Bård Langvandslien / Riksantikvaren Juni 2015 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 KONGSVINGER KOMMUNE .............................................................................................. 5 Vinger døperen Johannes (hovedkirke) ............................................................................. 5 Øyset Sta. Margareta ........................................................................................................... 6 Furulund St. Lavrans ........................................................................................................... 7 Berger Sta. Maria ................................................................................................................. 8 HAMAR KOMMUNE ............................................................................................................. 9 Vang St. Clemens (hovedkirke) ........................................................................................... 9 Hommelstad ........................................................................................................................ 10 Skattum ............................................................................................................................... 11 Nashaug ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Rally Sweden2019
    2019 Michelin Rally Sweden2019 THURSDAY, FEBRUARY 14 1.90km TORSBY 9:00am Shakedown 6.86km 8:04pm Start, Karlstad trotting track FEBRUARY 8:08pm SS1 Karlstad supers-special 1.90km 9:58pm Parc ferme, Torsby 14»17 FRIDAY, FEBRUARY 15 137.41km - 6:00am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes 7:55am SS2 Hof-Finnskog 1 21.26km th 67 RUNNING 9:08am SS3 Svullrya 1 24.88km - 9:59am SS4 Rojden 1 18.10km 2019 FIA WORLD RALLY 11:34am Service/Tyre change, Torsby 40 minutes TIMETABLE CHAMPIONSHIP: ROUND 2 1:54pm SS5 Hof-Finnskog 2 21.26km 3:17pm SS6 Svullrya 2 24.88km 4:08pm SS7 Rojden 2 18.10km 5:14pm SS8 Torsby 1 8.93km 62 5:50pm Service, Torsby 45 minutes 6:35pm Parc ferme, Torsby SATURDAY, FEBRUARY 16 126.18km entries 6:00am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes TOTAL DISTANCE: 7:44am SS9 Rämmen 1 23.13km 8:35am SS10 Hagfors 1 23.40km 1,460.59km 9:37am SS11 Vargasen 1 14.21km including 19 stages 10:53am Service/Tyre change, Torsby 40 minutes totalling 316.80km 1:02pm SS12 Rämmen 2 23.13km 1:53pm SS13 Hagfors 2 23.40km 3:08pm SS14 Vargasen 2 14.21km 5:45pm SS15 Karlstad super-special 2 1.90km 7:30pm SS16 Torsby Sprint 2.80km 8:00pm Service, Torsby 45 minutes 8:45pm Parc ferme, Torsby SUNDAY, FEBRUARY 17 51.31km 6:30am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes SOURCE: WRC.COM - INFORMATION SUBJECT CHANGE TO 7:50am SS17 Likenas 1 21.19km 9:51am SS18 Likenas 2 21.19km 12:18pm SS19 Torsby 2 - Power Stage 8.93km LOCAL TIME - 1:00pm Podium ceremony, Torsby “IT’S THE ONLY ROUND Arnaud Rémy, TO TAKE PLACE ENTIRELY WRC Programme Manager IN WINTRY CONDITIONS“ Michelin Motorsport “Rally Sweden is a one-off event in the world championship because it’s the only round to take place entirely in wintry conditions and on studded tyres.
    [Show full text]
  • Language and Culture in Norway
    LANGUAGE AND CULTURE IN NORWAY EVAMAAGER0 Vestfold University College, Faculty of Education, Tjilnsberg (Noruega) PRESENTACIÓN Eva Maagerjil es profesora de lengua de la Universidad de Vestfold en Noruega. La Universidad de Valencia tiene establecido con esta universidad un convenio de intercambio de alumnos y profesores dentro del programa Sócrates-Erasmus. En este contexto hemos entablado relaciones prometedoras con profesores del área de lengua y literatura de dicha institución y estamos estudiando la puesta en marcha de un grupo conjunto de trabajo en tomo al bilingüismo. En una reciente visita a Valencia la profesora Maagerjil impartió una conferen­ cia sobre la diversidad lingüística y cultural en Noruega y su tratamiento en la escuela. En Noruega conviven diversos dialectos orales del noruego junto con dos versiones oficiales de lengua escrita y dos lenguas no indoeuropeas de las minorías étnicas lapona y finlandesa, a las que hay que añadir las múltiples len­ guas de las minorías de inmigrantes. El interés del tema, la singularidad del caso noruego y la oportunidad de estar preparando este número monográfico de Lenguaje y textos nos movieron a pedirle un artículo para incluir en nuestra revista. Creemos que puede constituir una interesante contribución al debate en tomo al tratamiento de la diversidad lingüística y cultural. Departamento de Didáctica de la Lengua y la Literatura. Universidad de Valencia Palabras clave: dialecto, lengua escrita, lengua oficial, plurilingüismo, inter­ culturalidad, lengua y escuela, lengua e identidad. Key words: Dialect, written language, officiallanguage, multilingualism, inter­ culture, language and school, language and identity. 1. INTRODUCTION Only 4,5 million Norwegians, two written Norwegian languages, a lot of dialects which have such a strong position that they can be spoken even from the platform in the parliament, and no oral standard language which children are taught in school.
    [Show full text]