DOCSLIB.ORG

Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene. Oppgaver over folkemengde i andre administrative inndelinger vil en kunne få i Byrået. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 26. januar 1953. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen Preface. During the autumn of 1951 and in the first half of 1952, the Bureau pub- lished in part the principal preliminary figures on most of the material asked for in the Population census, December 1, 1950. These preliminary figures were computed from a 2 per cent sample of the population lists. This first volume on the Population census of 1950 contains the final census count figures and in some cases revised km2 area figures for some of the admini- strative divisions, and for agglomerations in the rural municipalities. Population data for the other administrative divisions are available in the Bureau. Central Bureau of Statistics, Oslo, January 26, 1953. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen Innhold. Tekst. Side 1. Tidligere folketellinger 1 * 2. Innsamlingen av det statistiske materialet 1* 3. Bearbeidingen av materialet. 4* 4. 2-prosent-utvalget 5* 5. Vurderingen av påliteligheten av totaltallene 6* 6. Samlet hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde 8* 7. De administrative inndelinger 10* 8. Areal og folketetthet 12* 9. Folkemengde og folketilvekst i de forskjellige deler av landet 15* 10. Folkemengden i herreder og byer 17 * 11. Hussamlinger i herredene 18* Tabeller. Tabell 1. Oversikt over noen administrative inndelinger 1. desember 1950 3 » 2. Flateinnhold og folkemengde i Riket, fylker, fogderier, herreder og byer.... 4 » 3. Folkemengde i overførte områder 1946—1950 og korrigert stigningsprosent for de enkelte inndelinger 48 » 4. Personer som var midlertidig til stede eller midlertidig fraværende ved Folke- tellingen 1. desember 1950 50 » 5. Flateinnhold og folkemengde 1. desember 1950 i de geistlige områder 59 » 6. Hjemmehørende folkemengde 1. desember 1950 i rettsdistriktene 96 » 7. Hjemmehørende folkemengde 1. desember 1950 i domssognene og lensmanns- distriktene 97 » 8. Flateinnhold og folkemengde 1. desember 1950 i legedistriktene 105 » 9. Hussamlinger i herredene 115 » 10. Forsteder til byer med hjemmehørende folkemengde på over 10 000 1. de- sember 1950 155 Alfabetisk stedsregister 169 Vedlegg: Rundskriv, skjemaer og instrukser ved Folketellingen 1. desember 1950 187 Contents. Text. Page 1. Previous censuses 1 * 2. The collection of the statistical material 1 * 3. Preparation of the statistical material 4* 4. The 2 per cent sample 5* 5. Reliability of the total figures 6* 6. Total resident and present-in-area population 8* 7. Administrative divisions 10* 8. Area and population density 12* 9. Population and increase in population for the various sections of the country 15* 10. Population in the rural and town municipalities 17* 11. Agglomerations in rural municipalities 18* Tables. Table 1. A summary of the administrative divisions, December 1, 1950 3 » 2. Area and population. The whole country, counties, county subdivisions, rural municipalities and towns 4 » 3. Population of the transferred areas 1946—1950 and the corrected percentage increase for the various administrative divisions 48 » 4. Persons who were temporarily present or temporarily absent from their residence at the time of the Census, December 1, 1950 50 » 5. Area and population December 1, 1950 in the ecclesiastical divisions 59 » 6. Resident population December 1, 1950 in the judicial divisions 96 »' 7. Resident population December 1, 1950 in the ,,domssogn" and the ,,lens- manns"-districts 97 » 8. Area and population December 1, 1950 in the districts of medical officers of health 105 » 9. Agglomerations in rural municipalities 115 » 10. Suburbs of towns with a resident population of more than 10,000 Decem- ber 1, 1950 155 Alphabetic index of place names 169 Appendix: Circulars, schedules and instructions for the enumerators of the Population census December 1, 1950 187 Folketellingen 1950. 1. Tidligere folketellinger. En regner i alminnelighet tellingen den 15. august 1769 for å være den første folketellingen i Norge. Imidlertid var det holdt en telling av alle menn i bygdene, unntatt Finnmark, allerede i årene 1664—66, og i 1701 ble det holdt en tilsvarende telling av alle menn over 1 år. De listene en nå har fra disse tellingene er ufull- stendige, særlig gjelder dette 1701-tellingen, men de er likevel blitt brukt til bereg- ning av det totale folketall for riket. Tellingen i 1769 omfattet alle, bortsett fra vervede militære. Den neste telling ble holdt i 1801. Denne tellingen omfattet alle, og den var dessuten nominativ, dvs. alle personer ble ført opp på listene under fullt navn. De fem følgende tellingene som ble holdt i årene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 var derimot summariske og gir ingen opplysninger om den enkelte person. Ved tellingen i 1865 fylte for første gang folk i byene ut listene selv, og fra og med 1875 ble både den hjemmehørende og tilstedeværende folke- mengde telt. Ved denne og de fire følgende tellingene ble de fleste tabeller be- arbeidd på grunnlag av den tilstedeværende folkemengde. Da en rekke land var blitt enige om å holde tellinger i år som endte på 0^ ble den tellingen som skulle ha vært holdt i 1885 utsatt til 1890, og senere ble det holdt tellinger hvert tiende år til og med 1930. På grunn av krigen ble det ikke holdt noen telling i 1940, i stedet fikk vi folketelling i 1946. Nærmere opplysninger om de tidligere folke- tellingene er gitt i en artikkel av byråsjef Kåre Ofstad i Statistiske Meddelelser 1948, side 462—472. Her er det også gjort rede for hvor resultatene fra disse tellingene er trykt. 2. Innsamlingen av det statistiske materialet. Den 4. mai 1950 vedtok Stortinget at det skulle holdes folketelling i 1950, og hovedbestemmelsene om tellingen ble gitt i kgl. res. 15. september. I denne resolusjonen het det: 1. Det skal holdes alminnelig folketelling førstkommende desember måned. Den skal begynne fredag 1. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført. 2. I hver kommune skal tellingen styres av ordføreren eller den han gir full- makt til det. Tellingen skal omfatte alle personer som er fast bosatt i kom- munen, og dessuten alle personer som oppholder seg midlertidig i kommunen på tellingsdatoen. 3. Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede skip som på tellingsdatoen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann. 4. Statistisk Sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de andre bestemmelser som er nødvendige, slik som å fastsette skjemaene, bestemme godtgjørelse til tellerne m. m. I det vesentlige var resolusjonen formet som ved de tidligere tellinger. En liten forandring fra tidligere var det at det ikke ble pålagt kommunene å oppnevne tellingsstyre. I rundskriv til ordførerne i herredene gjorde en imidlertid merksam på at det i de fleste herredene ville være praktisk om ordføreren oppnevnte tellingsstyre til å planlegge tellingen. Foruten ordføreren eller den han ga full- makt til å styre tellingen (tellingslederen), ble det tilrådd at tellingsstyret i til- felle burde bestå av føreren av folkeregisteret og en tredje person som var godt kjent i herredet, f.eks. sognepresten eller en av lærerne. Hvis ordføreren i et herred ikke fant det formålstjenlig å oppnevne tellingsstyre, skulle tellingslederen i alle fall rådføre seg med lederen av folkeregisteret under planleggingen av tellingen. Tellingslederen eller tellingsstyret skulle først dele inn herredet i tellings- kretser. Skolekretsene skulle som regel være tellingskretser, og ingen tellings- krets måtte omfatte flere skolekretser. Hvis imidlertid en skolekrets ble delt av grensene mellom to sogn eller lensmannsdistrikter, skulle det lages
Load more

Recommended publications
  • AMATII Proceedings
    PROCEEDINGS: Arctic Transportation Infrastructure: Response Capacity and Sustainable Development 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland Prepared for the Sustainable Development Working Group By Institute of the North, Anchorage, Alaska, USA 20 DECEMBER 2012 SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION FRENCH, WALTER SARA ICELANDIC COAST GUARD INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments .........................................................................6 Abbreviations and Acronyms ..........................................................7 Executive Summary .......................................................................8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure ALASKA DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL CONSERVATION INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH
    [Show full text]
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Rv 82 Miljøgate Andenes
    REGULERINGSPLAN FOR RV 82 MILJØGATE ANDENES Merknadsbehandling/Dokumenter til sluttbehandling Statens Vegvesen Region Nord, Midtre Hålogaland distrikt Harstad 16.11.2009 SAMMENDRAG Statens Vegvesen har med hjemmel i Plan og bygningslovens § 9-4 utarbeidet forslag til reguleringsplan for Rv 82, Miljøgate Andenes. Strekningen er deler av Storgata fra flyplasskrysset og til krysset ved Nordlandsbanken. Planarbeidet er gjort etter avtale med og i samråd med Andøy kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for oppstramming av trafikale forhold langs Storgata på denne strekningen, samt bedring av forholdene for de myke trafikkantene med utvidelse og oppgradering av fortau og sikring av fotgjengeroverganger. Lokalisering av busstopp og parkeringslommer inngår også. Total lengde er ca 1 km. Prosjektet inngår som en del av trafikksikkerhetsarbeidet i Andenes sentrum. Arbeidet forutsettes gjort samtidig som kommunen foretar utskifting av sitt vann og avløpsnett som ligger i Storgata. Byggestart er avhengig av fylkeskommunale bevilgninger. Det er tidligere utarbeidet et planhefte som tar for seg saksbehandlingen fram til planen er utlagt til offentlig ettersyn, jf innholdsfortegnelsen 1-2. Etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden 26.06 – 15.08.09 er det totalt innkommet 7 merknader til planforslaget med bestemmelser. Statens vegvesen har gjennomgått og kommentert disse. Etter avtale med kommunen ble det arrangert et informasjonsmøte om planen den 1.oktober 2009. Det foreligger i alt 7 innspill etter dette møtet. I tillegg har det vært drøftet med kommunen ulike detaljløsninger i planen. Planen er revidert 01.11.09 og gjennomgått med kommunen i møte 10.11.09. Det er ikke fremmet innsigelse til planen og dette medfører etter Statens vegvesen sitt syn at planen kan egengodkjennes av kommunestyret.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan
    Mai 2013 Forslag til interkommunal kystsoneplan Plan- og prosessbeskrivelse med forslag til retningslinjer og bestemmelser Kysten er klar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen 2 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................... 5 Kystsonen i Sør-Trøndelag ...................................................................................................................................... 7 Mål......................................................................................................................................................................... 8 Resultatmål ........................................................................................................................................................ 9 Overordnede rammer og føringer ........................................................................................................................... 9 Organisering av planarbeidet ................................................................................................................................ 10 Plantype ............................................................................................................................................................... 11 Prosess og medvirkning .......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Oversikt Over Bøker Til Salgs På Historielagets Hus Prisliste Fra 1.12.2018
    Romerike Historielag Oversikt over bøker til salgs på Historielagets Hus Prisliste fra 1.12.2018 Bøkene selges på Historielagets Hus i kontortiden hver torsdag fra kl. 10.00 - 17.00. De kan også bestilles på e-post til [email protected] eller på SMS til tlf. 482 97 462, og kan betales med faktura eller Vipps nr. 109 338. Vipps-gebyr kr 10 for hver 500 kr. Porto kommer i tillegg ved postforsendelse. SPESIALTILBUD: Hele serien om Romerikes historie, fra middelalderen fram til og med dampens tid, består av 5 bøker. De 4 tidligere bøkene selges nå for kr 200,- pr. bok, siste bok koster kr 400,-. Hele serien samlet selges til spesialpris kr 1000,-! Det er også tilbud på 7 bøker fra Eidsvoll Historielag, se tilbudspriser i rødt. Boktittel (i alfabetisk rekkefølge) Forfatter Utgiver Årstall Pris/stk. Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård L. Eriksen Eidsvoll Historielag 2005 100 Anna Monrads fortellinger Astrid R. Skedsmo (red.) MiA, KiA, RH 2017 350 Arne Ekeland og Eidsvoll Rune Westengen Eidsvoll Historielag 2018 390 August Krogh Folkeminner "fra Sør-Høland aa der omkring" Høland Historielag 2006 150 Bildehefte fra Lillestrøm Lillestrøm Historielag 1998 50 Bowitz-ætten. Mennesker og miljø. (Løsblad) I. Mehus Oslo 1953 50 Bygdebok for Sørum, bind 1-5, pris pr. bind Jan Erik Horgen Sørum kommune 2003-2013 850 Bygdebok for Sørum, bind 6, søndre del av Blaker Håvard Kongsrud Sørum kommune 2018 850 Dammer i Gjerdrum Gjerdrum Historielag 2009 100 De beste blir alltid igjen Knut Tornaas Blaker og Sørum Historielag 2016 250 De dansk-norske Dragonregimenters rolle under den Alf R.
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Årsberetning Og Regnskap 2017
    INNHOLD: STYRETS BERETNING……………………………………...side 1 RESULTATREGNSKAP……………………………………..side 11 BALANSE…............................................................................. side 13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING ......................................... side 15 NOTER TIL REGNSKAPET ....................................................side 16 SAMFUNNSANSVAR .............................................................. side 33 REVISORS BERETNING ......................................................... side 35 BANKENS TILLITSVALGTE ................................................. side 38 Side 1 FLEKKEFJORD SPAREBANK STYRETS BERETNING FOR 2017 181. DRIFTSÅR Norsk økonomi 2017 *) stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant Verdensøkonomien viste i 2017 klare tegn på av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives økt optimisme og sterkere vekst. Aktiviteten ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i hos flere av Norges sentrale handelspartnere boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas tok seg opp og arbeidsledigheten falt i flere veksttakt vil bli noe lavere fremover. land til lavere nivåer enn i perioden før finanskrisen. I tillegg så man høyere Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i investeringsvekst og fortsatt sterk 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten forbruksvekst. Utviklingen har vært siden finanskrisen. Veksten ble om lag understøttet av en svært ekspansiv fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle ligger tett opptil den årlige veksttakten som tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Norges Bank forventer de nærmeste årene. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt Boliginvesteringene har vært en av de sentrale med at aktiviteten har økt har sentralbankene i bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk flere land startet utfasingen av de prisutviklingen i boligmarkedet over flere år, og ekstraordinære tiltakene, og også hevet særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et styringsrenten enkelte steder. betydelig antall boliger i 2017.
    [Show full text]
  • Vegliste 2012
    Vegliste 2012 Hurdal FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Eidsvoll Nannestad Oslo - Akershus Nittedal Ullensaker Gjerdrum Nes Sørum Bærum Oslo Skedsmo Fet Aurskog-Høland Lørenskog Asker Nes- Oppe- Rælingen odden gård Dram- Enebakk men Frogn Ski Ås Vestby GRATIS 1781-11 [email protected] Telefoner og telefakser, Statens vegvesen Kontor/stasjon Adm.Omr./fylker/kommuner Telefon Telefaks Regionvegkontoret Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og 815 22 000 61 25 74 80 Region Øst Oppland Statens vegvesen Oslo 815 22 000 24 05 80 01 avdeling Oslo Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Statens vegvesen Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, 815 22 000 24 05 80 01 avdeling Akershus Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker Billingstad Asker og Bærum 815 22 000 66 77 29 01 trafikkstasjon Drøbak Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, 815 22 000 64 98 80 01 trafikkstasjon Ski, Vestby og Ås Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Lillestrøm Lillestrøm og Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, 815 22 000 64 84 48 21 Jessheim Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Jessheim trafikkstasjon Ullensaker 815 22 000 63 97 76 51 Kommunene i Akershus Kommunenavn Telefon Telefaks Kommunenavn Telefon Telefaks Vestby 64 98 01 00 68 98 01 01 Rælingen 63 83 51 00 63 83 51 11 Ski 64 87 87 00 64 87 87 70 Enebakk 64 99 20 00 64 99 20 09 Ås 64 96 20 00 64 90 20 09 Lørenskog 67 92 95 00 67 92 98 10 Frogn 64 90 60 00 64 90 60 01 Skedsmo 66 93 80 00 63 93 85 90 Nesodden 66 96 43 00 66 96 47 90 Nittedal 67 05 93
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS the Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A
    ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS The Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A. Lien for the Investigation of Tore Letvik, Juristkontakt Police Affairs PRINT Politiforum PJ-trykk, Oslo iStock Photo Police Inspectorate of Kosova Thomas Haugersveen, Politiforum CONTENTS Foreword 3 The 10th Anniversary of the Bureau 4 Police Ethics 6 Investigation of Police Shootings 8 Accidental Shootings 10 Misuse of Police Records 12 Dealing with Requests for Assistance 14 International Cooperation in 2015 16 Necessary for or Considerably Facilitating Performance of Duty 18 New Provisions concerning Offences Committed in the course of Official Duty 20 Statistics 2015 22 Decisions to Prosecute 2015 26 Court Cases 2015 32 Emergency Turn-outs 2015 34 Administrative Assessments 2015 36 The Bureau’s Organisation and Staffing 38 Who Works at the Bureau – The Director of the Bureau 40 241 651 Who Works at the Bureau? – The Investigation Divisions 42 Trykksak Articles from Previous Annual Reports 46 Both the police and society at large undergo continual change. It is important for the Bureau to maintain a level of professionalism that enables assignments to be dealt with thoroughly and efficiently and as independently as possible. FOREWORD n several of its annual reports, the days, but the average processing time in Bureau has drawn attention to ques- 2015 was 204 days. The increase from 2014 I tions concerning deprivation of to 2015 was expected, and was brought liberty and the use of police custody. This about by the need to delay investigations was also a major topic when the Bureau and other processing in a number of commemorated 10 years of operation in cases owing to work on the above case May 2015.
    [Show full text]
  • Iceland, Norway & Faroes
    Port Handbook Chapter A - The Baltic Chapter B - United Kingdom & Ireland Chapter C - Atlantic Europe Chapter D - Iceland, Norway & Faroes Chapter E - Associated Members Copyright 2021 Cruise Europe Word of the chairman Matching cruise industry growth and cruise port capacities Cruise Europe and its more than 100 member ports between Gibraltar in the South, Kirkenes in the North and Lulea in the Baltic still has the potential for growth. Only 75% of the potential cruise ports along the Atlantic coast are members; also one has to include the potential of the cruise ports in Greenland and the area east of the North Cape. The tourist organisations of the ports, the regions, the countries can help as members to make Cruise Europe stronger in marketing the destination Northern Europe to the cruise lines. The aim for Cruise Europe is to match the ongoing growth of the cruise industry in offering better infrastructure in the member ports, which means more cruise terminals, or to point out the diversity of the many destinations and attractions in Northern Europe. Cruise Europe has to open a dialogue with the cruise lines with the intention to spread the growing number of cruise ships and the even bigger cruise passenger capacities over more ports, over more cruise areas, over more countries. The success of the Baltic is also possible in the areas of West Europe, of UK & Ireland and of Norway and Iceland. Cruise lines have to be convinced that all four cruise areas in Northern Europe have equal attractions and many Captain Michael McCarthy good ports to host the growing cruise fleet.
    [Show full text]