DOCSLIB.ORG

Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan Mai 2013 Forslag til interkommunal kystsoneplan Plan- og prosessbeskrivelse med forslag til retningslinjer og bestemmelser Kysten er klar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen 2 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................... 5 Kystsonen i Sør-Trøndelag ...................................................................................................................................... 7 Mål......................................................................................................................................................................... 8 Resultatmål ........................................................................................................................................................ 9 Overordnede rammer og føringer ........................................................................................................................... 9 Organisering av planarbeidet ................................................................................................................................ 10 Plantype ............................................................................................................................................................... 11 Prosess og medvirkning ........................................................................................................................................ 11 Felles strategier – ulik konkretisering .................................................................................................................... 12 Planområdet......................................................................................................................................................... 12 Plantema .............................................................................................................................................................. 13 Plan- og prosessbeskrivelsens oppbygning ............................................................................................................ 13 DEL 1: LANGSIKTIGE STRATEGIER FOR INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLANLEGGING Langsiktige strategier for interkommunal kystsoneplanlegging .............................................................................. 17 DEL 2: AREALFORMÅL, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Retningslinjer og bestemmelser ............................................................................................................................ 33 Generelle premisser.......................................................................................................................................... 33 Krav om reguleringsplan................................................................................................................................ 33 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag ......................................................................................................... 33 Arealformål ...................................................................................................................................................... 34 Bebyggelse og anlegg .................................................................................................................................... 34 Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur ..................................................................................................... 37 Grønnstruktur ............................................................................................................................................... 37 Forsvaret ...................................................................................................................................................... 39 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ......................................................................................... 40 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ......................................................................... 41 Småbåthavn .................................................................................................................................................. 45 Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner ............................................................................................... 49 3 Hensynssoner etter PBL § 11-8 a) .................................................................................................................. 49 Hensynssoner etter PBL § 11-8 c) .................................................................................................................. 50 DEL 3: UTREDNINGER Utredninger .......................................................................................................................................................... 55 Naturmangfold ................................................................................................................................................. 55 Verneområder .................................................................................................................................................. 58 Friluftsområder................................................................................................................................................. 60 Småbåthavner .................................................................................................................................................. 62 Akvakultur ........................................................................................................................................................ 65 Samfunnssikkerhet ........................................................................................................................................... 67 Fiskeri ............................................................................................................................................................... 72 Kulturminner/kulturmiljø (herunder marinarkeologi) ........................................................................................ 74 Farleder, ankringsplasser .................................................................................................................................. 76 Dybdedata ........................................................................................................................................................ 78 Forurensning .................................................................................................................................................... 80 Vurdering av eksisterende kunnskap – oppsummering ...................................................................................... 83 DEL 4: NYE TILTAK Utredningskrav til framtidige utbyggingsområder ................................................................................................. 89 Konvertering fra gammel til ny Plan- og bygningslov ............................................................................................. 90 Nummeringspraksis .............................................................................................................................................. 90 forslag til Nye tiltak ............................................................................................................................................... 91 Agdenes ........................................................................................................................................................... 93 Bjugn ................................................................................................................................................................ 99 Osen ............................................................................................................................................................... 101 Rissa ............................................................................................................................................................... 103 Vedlegg 1: Behandling av småbåthavndata ......................................................................................................... 105 Vedlegg 2: Nyttige lenker .................................................................................................................................... 109 4 FORORD ”Kysten er klar” er et samarbeidsprosjekt mellom Sør Trøndelag fylkeskommune og 11 kystkommuner i Sør-Trøndelag. Disse kommunene er Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen. ”Kysten er klar ”skal bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest spennende kystregionen i Europa gjennom å sette fokus på 3 hovedsatsingsområder: Omdømme- og bolysttiltak Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør Utvikling av en regional, helhetlig arealforvaltning For satsingsområdet arealforvaltning er følgende overordnete målsetting formulert: ”Trøndelag framstår i dag som en av de mest vellykkede regionene i verden for produksjon av atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra til at vi beholder og videreutvikler denne ledende posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av kysten” Planleggingen av kystsonen er en viktig del av å skape gode rammebetingelser for en bærekraftig vekst på kysten i Sør-Trøndelag. En helhetlig
Load more

Recommended publications
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • The Eurasian Eagle-Owl (Bubo Bubo) Diet in the Trøndelag Region (Central Norway) Potrava Výra Skalného (Bubo Bubo) V Regióne Trøndelag (Stredné Nórsko)
    Slovak Raptor Journal 2016, 10: 51–64. DOI: 10.1515/srj-2016-0005. © Raptor Protection ofSlovakia (RPS) The Eurasian eagle-owl (Bubo bubo) diet in the Trøndelag region (Central Norway) Potrava výra skalného (Bubo bubo) v regióne Trøndelag (stredné Nórsko) Ján OBUCH & Georg BANGJORD Abstract: Between 2008 and 2015 we collected pellets of the Eurasian eagle-owl (Bubo bubo) in the Trøndelag region of central Norway and identified the food remains in these samples. We collected material at 45 sites with samples from a total of 76 nests. Some of the samples were from older and already abandoned nests, but at several sites we also found and collected fresh B. bubo pellets. In total 40,766 items of prey were identified from the osteological material. The most dominant food components were mammals (Mammalia, 25 species, 63.5%). The species representation of birds was very diverse (Aves, more than 150 species, 19.4%). Of amphibians (Amphibia, 16.8%), the well-represented species were Rana temporaria. Fish (Pisces, 0.3%) were repres- ented rarely, while invertebrates were represented only sporadically (Invertebrata, 0.05%). A special composition was found in the diet spectra of the mammals and birds in the mountainous areas at altitudes between 220–780 m above sea level. The highest pro- portion of frogs was found in areas in the proximity of the mainland shore. On the northern islands located near the coast a signi- ficant proportion of the B. bubo diet consisted of rodents (Rodentia). On the more isolated southern islands of Frøya, Hitra and Storfosna the main prey was sea birds, and of the mammals there were also hedgehogs and rats.
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Bakgrunnsstatistikk
    Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim
    [Show full text]
  • Excavations in the Medieval City of Trondheim, Norway
    Excavations in the Medieval City of Trondheim, Norway By CLIFFORD D. LONG Director ofExcavations in Trondheim, Norwegian Central OfficeofHistorical Monuments TRONDHEIM, according to tradition, was founded by kings on a oirtually virgin site in A.D. 997. Archaeologically, therefore, it is of the greatest importance.for whatever clues its earliest layers contain about thefoundation and growth of a town at this time will not be contaminated by pre-existing cultural remains. As the city of St Olav, Norway's king and national saint, its early history is inextricably bound up with the history of the Norwegian nation during the vital earlyyears ofthe i iti: century. In contrast with othermedieval cities, it suffers perhapsfrom too many saga-references, whose interpretation in the past has produced many hypotheses about its foundation and these have in time almost become facts. In this article the author discusses this traditional interpretation of the city's foundation and early development, and suggests the re-evaluation of these hypotheses in the light of recent excava­ tions. In the following account ofthe excavation where dates have been suggested they must be regarded as tentative, and even the interpretation ofthe majorfeatures is at times conjectural. It is hopedthat a detailed analysis ofthe material will bepossible and the resultspublished in due course. THE HISTORICAL AND GEOGRAPHICAL BACKGROUNDl OR TH of the great mountain divide of Dovre in central Norway lies Trondelag, the district where from time immemorial - in other words, N probably the migration period - the laws of the Tronder folk applied (FIGS. 1,2). It is a region ofbroad, fertile river valleys centred on Trondheim fjord.
    [Show full text]
  • Map of Assited Areas (Norway)
    EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Doc.No. 97-7890-I Dec. No. 301/97/COL Ref. No. SAM 030.97.010 EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION of 17 December 1997 on a limited extension of the validity of the map of assisted areas (Norway) THE EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, Having regard to the Agreement on the European Economic Area1, in particular to Articles 61 to 63, Having regard to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice2, in particular Article 1 of Protocol 3 thereof, WHEREAS: I. FACTS The EFTA Surveillance Authority approved by Dec. No. 157/94/COL of 16 November 1994 the map of assisted areas eligible for regional investment aid in Norway. The Authority decided in the same decision that, without prejudice to Article 1(1) of Protocol 3 to the Surveillance and Court Agreement, the map of areas eligible for regional investment aid should be applicable until 31 December 1997. On 14 May 1997 (ref. Dec. No. 145/97/COL3, Doc. No. 97-466-I), the Authority drew the Norwegian Government’s attention to the fact that the map of assisted areas eligible for regional investment aid was valid only until the end of 1997, and that eligibility for regional aid is subject to the assessment and decision by the Authority. The Norwegian Government was i.a. requested to submit to the Authority a detailed proposal on the general map of assisted areas eligible for regional aid not later than 15 1 Hereinafter referred to as the EEA Agreement 2 Hereinafter referred to as the Surveillance and Court Agreement 3 Decision of 14 May 1997 to propose appropriate measures to Norway with regard to State aid in the form of regionally differentiated social security taxation (Aid No.
    [Show full text]
  • Malvik Kommune Arkivsak: 20/299 Møtedato/Tid: 14.05.2020 Kl
    Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune Arkivsak: 20/299 Møtedato/tid: 14.05.2020 kl. 17:00 Møtested: Fjernmøte MERK: Møtet avvikles som fjernmøte, i tråd med midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer mv. av 13.3.2020 fastsatt av KMD med hjemmel i kommuneloven § 11-7 fjerde ledd. Publikum og presse kan delta i møtet via lenke som publiseres på www.konsek.no/malvik. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Konsek Trøndelag IKS v/ Torbjørn Berglann på telefon 400 67 058, eller e-post: [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 08.05.2020 Frank Arne Hammer (sign.) Torbjørn Berglann Leder av kontrollutvalget rådgiver for kontrollutvalget Konsek Trøndelag Kopi: Varamedlemmer, ordfører, rådmann og Revisjon Midt-Norge SA Sakliste Saksnr. Sakstittel 15/20 Kontrollutvalgets uttalelse til kommuneregnskapet for 2019 16/20 Referatsaker 17/20 Eventuelt 18/20 Godkjenning av møteprotokoll Kontrollutvalgets uttalelse til kommuneregnskapet for 2019 Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune 14.05.2020 15/20 Saksbehandler Torbjørn Berglann Arkivkode FE - 216 Arkivsaknr 20/162 - 2 Forslag til vedtak Kontrollutvalget vedtar forslaget til uttalelse som kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet og sender den til kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedlegg Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet Revisjonsberetning Malvik kommune 2019 Årsregnskap 2019 Årsberetning 2019 Saksopplysninger I årsregnskapet skal administrasjonen gjøre rede for tilgang på og bruk av kommunens midler gjennom året. Årsregnskapet må ses i sammenheng med kommunens årsberetning, der administrasjonen redegjør for arbeidet gjennom året. Årsregnskap for 2019 Årsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede driftsinntekter var på 1 091 mill kr, driftsutgiftene var på 1 090 mill kr.
    [Show full text]
  • The Order Raphidioptera in Norway
    Norw. J. Entomol. 49, 81-92. 2002 The order Raphidioptera in Norway Uta Greve Greve, L. 2002. The order Raphidioptera in NOlway. Norw. J. Entomol. 49, 81-92. The order Raphidioptera, snake-flies, is reviewed based on material in the collections of the four Norwegian university museums, and material in the collections ofsome private collectors, altoget­ her 454 specimens belonging to the three species Phaeostigma notata (Fabricius, 1781), Xanthostigma xanthostigma (Schummel, 1832) and Raphidia ophiopsis L.,1758. Keys to species for adults and larvae are presented. The distribution is mapped. Remarks on the phenology and biology are given. Key words: Raphidioptera, snake-flies, distribution, Norway. Lira Greve, Zoological Museum, University ofBergen, Museplass 3, NO-5007 Bergen - Univ., Norway. INTRODUCTION The order Raphidioptera is divided in two well­ characterized families, the Raphidiidae with Three species of the order Raphidioptera, snake­ around 180-190 species and the Inocelliidae with flies, have been recorded from Norway. Raphidio­ about 20 species (Aspock et al. 1991). ptera is on a world scale basis a small order, and only 205 species are known. Probably not more than Snake-flies are confined to arboreal habitats, 250 species exist today (Aspock 1998, 1999). bushes may do for some. All species need a period oflow temperature around or below zero to induce The Raphidioptera is an old group with many fossil pupation or hatching ofadults. The larvae ofmost species from the Jurassic and the Cretaceous periods. species lives under bark of trees or shrubs, or in In the end of the Cretaceous all snake-flies in the crevices of living wood.
    [Show full text]
  • Kommuner Status Signert Og Returnert Agdenes
    KOMMUNER STATUS SIGNERT OG RETURNERT AGDENES KOMMUNE JA JA ALSTAHAUG KOMMUNE JA JA ALTA KOMMUNE JA JA ALVDAL KOMMUNE JA JA ANDØY KOMMUNE JA JA ARENDAL KOMMUNE JA JA ASKER KOMMUNE JA JA ASKIM KOMMUNE JA JA ASKVOLL KOMMUNE HELSE OG OMSORGSETATEN JA JA ASKØY KOMMUNE JA JA AUKRA KOMMUNE AURE KOMMUNE JA JA AURLAND KOMMUNE JA JA AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AUSTEVOLL KOMMUNE JA JA AUSTRHEIM KOMMUNE JA JA AVERØY KOMMUNE JA JA BALESTRAND KOMMUNE BALLANGEN KOMMUNE JA JA BALSFJORD KOMMUNE JA BAMBLE KOMMUNE JA JA BARDU KOMMUNE JA JA BEIARN KOMMUNE JA JA BERGEN KOMMUNE JA JA BINDAL KOMMUNE BIRKENES KOMMUNE JA JA BJERKREIM KOMMUNE JA JA BJUGN KOMMUNE JA JA BODØ KOMMUNE JA JA BRØNNØY KOMMUNE JA JA BYGLAND KOMMUNE JA JA BYKLE KOMMUNE JA JA BÆRUM KOMMUNE JA JA BØ KOMMUNE (TELEMARK) JA JA BØ KOMMUNE (NORDLAND) JA JA BØMLO KOMMUNE JA JA BÅTSFJORD KOMMUNE JA JA DOVRE KOMMUNE JA JA DRAMMEN KOMMUNE JA JA DRANGEDAL KOMMUNE DØNNA KOMMUNE JA JA EID KOMMUNE JA JA EIDE KOMMUNE JA JA EIDFJORD KOMMUNE JA JA EIDSBERG KOMMUNE JA JA EIDSKOG KOMMUNE JA JA EIDSVOLL KOMMUNE JA JA EIGERSUND KOMMUNE JA JA ELVERUM KOMMUNE JA JA ENEBAKK KOMMUNE JA JA ENGERDAL KOMMUNE JA JA ETNE KOMMUNE JA JA EVJE OG HORNNES KOMMUNE JA JA FARSUND KOMMUNE FAUSKE KOMMUNE JA JA FET KOMMUNE JA JA FINNØY KOMMUNE JA JA FJALER KOMMUNE FJELL KOMMUNE JA JA FLEKKEFJORD KOMMUNE JA JA FLORA KOMMUNE JA JA FOLLDAL KOMMUNE JA JA FORSAND KOMMUNE JA JA FREDRIKSTAD KOMMUNE JA JA FROGN KOMMUNE JA JA FROSTA KOMMUNE FRÆNA KOMMUNE JA JA FRØYA KOMMUNE JA JA FYRESDAL KOMMUNE JA JA FÆRDER KOMMUNE JA JA FØRDE KOMMUNE JA FÆRDER
    [Show full text]
  • The Deglaciation History of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415 The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway Leif Rise, Reidulv Bøe, Harald Sveian, Astrid Lyså & Heidi A. Olsen Rise, L., Bøe, R., Sveian, H., Lyså, A. & Olsen, H.A.: The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 419-438. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. A dense grid of seismic data and core data from several boreholes up to 70 m deep, have been studied to determine the Quaternary stratigraphy in Trondheimsfjorden and Trondheimsleia. In the outer part of Trondheimsfjorden with water depths of 600 m, the basement rocks were glacially eroded to nearly 1300 m below sea level, and up to 750 m of sediments are present. Most of the sedimentary succession is acoustically stratified and was deposited during the last deglaciation when ice and water from a large sector of the Scandinavian ice sheet drained into the fjord. Chaotic seismic reflection patterns show that mass-wasting processes were common in some areas. At 13-12.5 ka 14C BP, the ice margin was located near the coastline west of Trondheimsfjorden, and up to 360 m of stratified sediments were deposited in the northern part of Trondheimsleia. The ice calved and receded rapidly in the deepest part of Trondheimsfjorden, and glaciomarine conditions were established near Trondheim around 12 ka 14C BP. The maximum sedimentation rate was probably 0.5-1 m/year both in Trondheimsleia and between Trondheim and Agdenes. During Allerød time the ice recession continued east- and southwards from Trondheim, and glaciomarine sediments were also trapped in the inner basin west of Skogn.
    [Show full text]