DOCSLIB.ORG

Bakgrunnsstatistikk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og opplæring reindrift beredskap Befolkningsutvikling 1992-2040 Osen 60 4 Roan 50 Åfjord 3 Befolkningsutvikling Bjugn i prosent 2016-2040 40 Frøya Ørland -9 - 0 % 2 Rissa 1 - 15 % Hitra 30 16 - 25 % Agdenes 1 26 - 50 % Snillfjord Trondheim 20 Malvik Hemne Orkdal Skaun 0 Klæbu 10 Melhus Selbu PROSENT (LINJE) PROSENT PROSENT (STOLPE) PROSENT -1 Meldal 0 Tydal Midtre Gauldal -2 Rennebu Holtålen -10 -3 -20 Oppdal Røros -30 -4 Befolkningsendring i prosent 1992-2016 Befolkningsframskriving i prosent 2016-2040 (MMMM-alternativet 2016) Befolkningsendring i prosent 2015-2016 BEFOLKNING Innbyggere Befolkningsfordeling < - 3.200 5 - 265 3.200 - 9.000 266 - 956 9.000 - 20.000 957 - 2340 20.000 - < 2341 - 5130 Kilde: SSB Dagens bo- og arbeidsmarked Kilde: NIBR 2013:1 Utvikling eldre fram til 2040 2016 2020 2040 2016-2040 Osen Prognose Personer 80 Personer 80 Personer 80 utvikling Roan Kommune år og eldre år og eldre år og eldre 2014 til 2040 Klæbu 137 168 448 227 % Malvik 379 453 1113 194 % Åfjord Prognose utvikling Skaun 264 273 639 142 % 2014 til 2040 Holtålen 107 135 240 124 % Bjugn Frøya 24 - 50 Trondheim 6552 6718 14635 123 % Ørland Orkdal 558 567 1213 117 % Rissa 51 - 80 Bjugn 247 272 521 111 % 81 - 100 Hitra Melhus 650 678 1360 109 % Agdenes 101 - 227 Oppdal 361 376 735 104 % Snillfjord Hitra 228 246 462 103 % Trondheim Malvik Røros 344 339 697 103 % Hemne Orkdal Ørland 259 291 510 97 % Skaun Klæbu Rissa 355 369 664 87 % Melhus Selbu Hemne 235 243 439 87 % Roan 66 60 116 76 % Meldal Rennebu 177 169 308 74 % Tydal Midtre Gauldal 337 346 563 67 % Midtre Gauldal Frøya 256 246 425 66 % Rennebu Holtålen Selbu 263 273 419 59 % Åfjord 235 237 361 54 % Osen 80 73 122 53 % Meldal 281 253 418 49 % Oppdal Røros Snillfjord 73 71 107 47 % Tydal 68 76 95 40 % Agdenes 152 138 188 24 % Kilde: SSB ARBEIDSPLASSDEKNING Arbeidsplassdekning er tallet på arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i prosent av tallet på arbeidstakere (sysselsatte etter bosted). Arbeidsplassdekning på mer en 100 prosent betyr at tallet på arbeidstakere som arbeider i kommunen er større enn tallet på arbeidstakere som er busette i kommunen (inklusive de som arbeider i egen kommune eller andre plasser). Det er seks kommuner i Sør-Trøndelag som har over 100 prosent dekning; Trondheim, Røros, Frøya, Hitra, Orkdal og Ørland. Den laveste arbeidsplassdekninga finn vi i Skaun, Klæbu, og Malvik. Sør-Trøndelag har 2128 flere arbeidsplasser Osen enn arbeidstakere, og er sammen med Oslo de eneste to fylkene som har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. Roan Arbeidsplassdekning 140 20000 Åfjord Arbeidsplassdekning 40 - 50 % 120 Bjugn 51 - 80 % 15000 Frøya Ørland 81 - 90 % Rissa 100 91 - 100 % Hitra Agdenes 101 - 117 % 10000 Snillfjord 80 Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu 60 5000 Melhus Selbu Meldal 40 Tydal 0 Midtre Gauldal Rennebu Holtålen 20 Prosent Arbeidsplasser 0 -5000 Oppdal Røros Hitra Rissa Roan Osen Tydal Selbu Frøya Bjugn Røros Skaun Åfjord Klæbu Malvik Orkdal Ørland Meldal Hemne Oppdal Melhus Holtålen Agdenes Snillfjord Rennebu Trondheim Midtre Gauldal Midtre Kilde: SSB ALDERSPENSJONISTER I Sør-Trøndelag og Norge øker antallet yrkespassive mer enn antallet yrkesaktive. På lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning. Dette får konsekvenser for finansieringen av alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg fordi de yrkespassive må forsørges av de yrkesaktive. SSB befolkningsframskrivinger viser at i 2040 er det seks kommuner i Sør- Trøndelag som har mer en 50% andel alderspensjonister i forhold til yrkesaktive; Roan, Snillfjord, Osen, Rennebu og Holtålen. Osen Andel alderspensjonister (67år<) i forhold til yrkesaktive Roan (20-66 år) – 2016 og 2040 70% Åfjord Andel alderspensjonister (67<) i forhold til 60% Bjugn yrkesaktive 2040 Frøya Ørland 27 - 35 % Rissa 36 - 45 % 50% Hitra 46 - 55 % Agdenes 56 - 67 % 40% Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu 30% Melhus Selbu Meldal 20% Tydal Midtre Gauldal 10% Rennebu Holtålen 0% Oppdal Røros Hitra Rissa Roan Osen Tydal Selbu Frøya Bjugn Røros Skaun Åfjord Klæbu Malvik Orkdal Ørland Meldal Hemne Oppdal Melhus Holtålen Agdenes Snillfjord Rennebu Trondheim Midtre Gauldal Midtre 2016 2040 Kilde: SSB Sysselsatte som pendler ut av bostedskommune Osen Roan Åfjord Bjugn Frøya Ørland 6 - 16% Rissa 17 - 33% Hitra 34 - 46% Agdenes 47 - 71% Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Kilde: SSB Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 Osen innbyggere (km) Roan Åfjord Bjugn 1,5 - 7,5 km Frøya Ørland 7,6 - 13,5 km Rissa 13,6 - 21,5 km Hitra 21,6 - 31,5 km Agdenes 31,6 - 51,3 km Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Kilde: KMD, forslag til nytt inntektssystem Netto driftsresultat 10,0 Osen Roan 8,0 Åfjord 6,0 Bjugn Befolkningsfordeling Frøya -4 - 0% Ørland 4,0 Rissa 1 - 3 % Hitra 4 - 6 % Agdenes 7 - 9 % 2,0 Snillfjord Trondheim Malvik Hemne 0,0 Orkdal Skaun Klæbu Selbu Melhus -2,0 Meldal Tydal -4,0 Midtre Gauldal Rennebu Holtålen -6,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2015 Oppdal Røros Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - gjennomsnitt siste 5 år Kilde: SSB Lånegjeld 200,0 Osen Roan 150,0 Åfjord Bjugn 100,0 Frøya Ørland Lånegjeld Rissa 27 - 55 % 56 - 80 % Hitra 81 - 100 % Agdenes 50,0 101 - 156 % Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu 0,0 Melhus Selbu Meldal Tydal -50,0 Midtre Gauldal Rennebu Holtålen -100,0 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2015 Oppdal Røros Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - endring i verdi siste 5 år Kilde: SSB Arbeidskapital Osen 80,0 Roan 60,0 Åfjord Bjugn Arbeidskapital 40,0 Frøya -2 - 8 % Ørland Rissa 9 - 20 % 21 - 35 % Hitra 20,0 Agdenes 36 - 65 % Snillfjord Trondheim Malvik Hemne 0,0 Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu -20,0 Meldal Tydal Midtre Gauldal -40,0 Rennebu Holtålen -60,0 Oppdal Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Røros 2015 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - endring i verdi siste 5 år Kilde: SSB Disposisjonsfond 25,0 Osen Roan 20,0 Åfjord 15,0 Bjugn Frøya Ørland Disposisjonsfond Rissa 10,0 0,1 - 2,5 Hitra 2,6 - 7,5 Agdenes 7,6 - 12,0 12,1 - 22,5 5,0 Snillfjord Trondheim Malvik Hemne 0,0 Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu -5,0 Meldal Tydal Midtre Gauldal -10,0 Rennebu Holtålen -15,0 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2015 Oppdal Røros Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - endring i verdi siste 5 år Kilde: SSB Skatt i prosent av landsgjennomsnittet (per innbygger) 150,0 Osen 14,0 Roan 140,0 12,0 10,0 130,0 Åfjord 8,0 120,0 6,0 Skatt i prosent av Bjugn landsgjennomsnitt 4,0 Frøya et (per innbygger) 110,0 Ørland 2,0 Rissa 69 - 75 % 100,0 - Hitra 76 - 90 % Agdenes 91 - 100 % -2,0 90,0 Snillfjord 101 - 143% -4,0 Trondheim Malvik Hemne 80,0 -6,0 Orkdal Skaun Klæbu -8,0 70,0 Melhus Selbu -10,0 Meldal 60,0 -12,0 Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Skatt i prosent av landsgjennomsnittet 2015 Oppdal Røros Skatt i prosent av landsgjennomsnittet 2015, etter utjevning Skatt i prosent av landsgjennomsnittet - endring i verdi siste 3 år Kilde: SSB Beregnet utgiftsbehov Osen 1,60 0,04 Roan 1,50 0,03 Åfjord 1,40 0,02 Bjugn Frøya Ørland Beregnet utgiftsbehov 1,30 0,01 Rissa 0,91 - 1,00 Hitra 1,01 - 1,08 1,20 0,00 Agdenes 1,09 - 1,20 Snillfjord 1,21 - 1,48 1,10 -0,01 Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun 1,00 -0,02 Klæbu Selbu Melhus 0,90 -0,03 Meldal 0,80 -0,04 Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Indeks beregnet utgiftsbehov 2016 Indeks beregnet utgiftsbehov - endring i verdi siste 3 år Kilde: SSB Økonomisk handlingsrom Osen Roan Åfjord Bjugn Frøya Ørland Rissa Hitra Agdenes Snillfjord Trondheim Malvik Hemne Orkdal Skaun Klæbu Selbu Melhus Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Kilde: Temperaturen på norsk kommuneøkonomi, KS 2015 Driftsutgifter fordelt på aldersgruppe Kommunesektorens driftsutgifter fordelt på aldersgrupper. Endring fra 2016 til 2017. SSBs middelalternativ (alt. MMMM). Kilde: TBU-rapport, juni 2016.
Recommended publications
  • Tildeling Av Skjønnsmidler 2021 Trøndelag (Forhåndsfordelt Og 1

    Tildeling Av Skjønnsmidler 2021 Trøndelag (Forhåndsfordelt Og 1

    Vår dato: Vår ref: 19.11.2020 2020/7330 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Sigrid Hynne, 74 16 80 79 «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Tildeling av skjønnsmidler 2021 Trøndelag (forhåndsfordelt og 1. tildeling av tilbakeholdte midler) Trøndelag ble tildelt 98 mill. kr av den fylkesvise skjønnsrammen for 2021. På statsbudsjettkonferansen for Trøndelag som ble avholdt 8. oktober presenterte Fylkesmannen fordelingen av skjønnsmidler for 2020 og 2021. Dette brevet beskriver hva som så langt er fordelt til kommunene for 2021. Vedlegg 1 viser fordeling per kommune, mens vedlegg 2 inneholder oversikt over hvilke prosjekter som er tildelt skjønnsmidler for 2021 (fornying og innovasjon). Deler av skjønnsrammen vil holdes tilbake til fordeling gjennom 2021. I oktober neste år vil vi derfor komme tilbake med en samlet oppsummering av skjønnstildelingen for 2021. Skjønnsmidler 2020 For 2020-midlene viser vi til brev til KMD datert 15.10.2020, og som ble sendt i kopi til kommunene i fylket. På denne nettsiden ligger det en excel-fil som viser oversikt over fordeling av skjønn for 2020, der det er mulig å filtrere per kommune: https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Kommunal- styring/Kommuneokonomi/Skjonnsmidler/ I tillegg vil vi i starten av desember sende et brev til kommunene om fordeling av ekstraordinære skjønnsmidler 2020 begrunnet i koronasituasjonen. Disse skjønnsmidlene blir utbetalt i desember. Om skjønnstildeling og retningslinjer Med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer, og gjennom konsultasjon med kommunene, har Fylkesmannen i Trøndelag utviklet en tildelingsmodell med tilhørende retningslinjer (sist oppdatert mai 2020). Skjønnstildelingen bygger på hovedkomponentene kompensasjonsskjønn og prosjektskjønn, der prosjektskjønn dekker innovasjon og fornyingsprosjekter i enkeltkommuner og i samarbeid med flere, i tillegg til fellesløft (fellestiltak) for hele fylket.
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3

    Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3

    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
  • Les Sportsplanen

    Les Sportsplanen

    KIL/HEMNE Fotball Kyrksæterøra mars 2021 INNHOLD DEL 1 - DETTE ER KIL/HEMNE o INNLEDNING side 3 o KIL/HEMNE SIN VISJON, VERDIGRUNNLAG OG MÅL side 4 o TRENINGSKULTUR OG BEGREPET TALENT side 7 o KRAV TIL KIL/HEMNE SOM KLUBB side 8 o KRAV TIL «OSS I KIL/HEMNE» side 9 o ORGANISASJONSKART KIL/HEMNE side 12 o TRENERROLLEN I KIL/HEMNE side 13 o OM TRENING side 14 o KEEPERTRENING side 16 o ANDRE EKSTRATILTAK side 18 o HOSPITERING DIFFERENSIERING JEVNBYRDIGHET ALLSIDIGHET SPESIALISERING EGENTRENING TOTALBELASTNING side 19 o SAMARBEID MED KYRKSÆTERØRA VIDEREGÅENDE SKOLE side 23 o GODE DOMMERE side 23 DEL 2 - DE ULIKE GRUPPENE o 3’er 6-7 år side 25 o 5’er 8-9 år side 28 o 7’er 10-11 år side 31 o 9’er 12-14 år (GUTTER/JENTER 15-16 år) side 33 o GUTTER/JENTER 15-16 år side 35 o GUTTER/JENTER 17-19 år side 38 o AKTUELLE LINKER side 41 Kyrksæterøra mars 2021 Del 1 DETTE ER KIL/HEMNE INNLEDNING Formålet med SPORTSPLANEN er å utvikle barne- og ungdomsfotballen i KIL/Hemne. Den skal være et verktøy til veiledning for trenere og støtteapparat i klubben, og legge grunnlaget for fornuftig og målrettet opplæring i et godt miljø. SPORTSPLANEN skal bidra til at KIL/Hemne er best på spillerutvikling i regionen. SPORTSPLANEN ble utarbeidet av klubben høsten 2015 og vinteren 2016, og vedtatt i årsmøte mars 2016. Arbeidet ble ledet av ei prosjektgruppe: Atle Karlstrøm (leder), Lina Dalum Sødahl, Gjermund Bjørkøy, Per Erik Bjerksæter, David Monkan og Arne Sandnes.
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid

    TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid

    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
  • Rennebu Kommune

    Rennebu Kommune

    RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: 20.08.2019 Tidspunkt: 09:00 - 15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost: [email protected] Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 14. aug. 2019 Ola Øie Per Øivind Sundell Ordfører Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1 Saksliste Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS Nasjonal ramme for vindkraft - høring 46/2019 PS Midt-Norge 110-sentral IKS, endring i selskapsavtalen 47/2019 PS Regulering av investeringsregnskapet 48/2019 2 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/793-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 46/2019 20.08.2019 Formannskapet Kommunestyret Nasjonal ramme for vindkraft - høring Innstilling Rennebu kommune anbefaler at området kalt Indre Sør-Trøndelag, fjernes som egnet område i «Nasjonal ramme for vindkraft». Dette er et område Rennebu kommune prioriterer svært høyt i forhold til utmarksressurser, reindrift, friluftsliv og rekreasjon. Dette er ikke forenlig med utbygging av vindkraft. Rennebu kommune mener at temakartet for Indre Sør-Trøndelag har mangler og at området ikke er egnet for utbygging av vindkraft. Dette begrunnes med bl.a.: De marginale vinterbeitene til reindrifta i Trollheimen vil kunne bli svært berørt. Dette er selve grunnlaget for å kunne drive tamreindrift i Trollheimen. Drivingsleiene kan også ødelegges - noe som vanskeliggjør tamreindrifta. Det slippes ca. 10.000 småfe i utmarka fra Ilfjellet beitelag og Rennebu øst beitelag. På viltkartet er området avmerket med både svært viktig, viktig og lokalt viktig område. Store deler av arealet defineres som viktig friluftslivsområde som benyttes av svært mange.
  • Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan

    Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan

    Mai 2013 Forslag til interkommunal kystsoneplan Plan- og prosessbeskrivelse med forslag til retningslinjer og bestemmelser Kysten er klar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen 2 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................... 5 Kystsonen i Sør-Trøndelag ...................................................................................................................................... 7 Mål......................................................................................................................................................................... 8 Resultatmål ........................................................................................................................................................ 9 Overordnede rammer og føringer ........................................................................................................................... 9 Organisering av planarbeidet ................................................................................................................................ 10 Plantype ............................................................................................................................................................... 11 Prosess og medvirkning .......................................................................................................................................
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021

    Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021

    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune

    Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune

    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge

    ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge

    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
  • Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Delrapport 2 Om Bærekraftige Og Økonomisk Robuste Kommuner Anja Hjelseth Og Audun Thorstensen

    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Delrapport 2 Om Bærekraftige Og Økonomisk Robuste Kommuner Anja Hjelseth Og Audun Thorstensen

    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 51/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Undertittel: Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner TF-notat nr.: 51/2015 Forfatter(e): Audun Thorstensen og Anja Hjelseth Dato: 15.09.2015 ISBN: 978-82-7401-841-9 ISSN: 1891-053X Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking og istockfoto.com Prosjekt: Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer.: 20150650 Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark – tlf. 35 06 15 00 – www.telemarksforsking.no 2 Forord • Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner å utrede sammenslåing av de tre kommunene. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Gode og likeverdige tjenester – Styrket lokaldemokrati – Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer • I tillegg til dette alternativet, så inngår Hitra og Snillfjord i utredningsalternativer på Nordmøre, hvor også Telemarksforsking står for utredningsarbeidet. Disse er: – Hemne, Hitra, Aure, Smøla og Halsa – Hemne, Aure, Halsa og Snillfjord • Denne delrapporten omhandler bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.
  • Søknad Om Midlertidig Opprettholdelse Av Anleggskonsesjon for Deler Av Eksisterende 132 Kv Forbindelse Orkdal - Snillfjord

    Søknad Om Midlertidig Opprettholdelse Av Anleggskonsesjon for Deler Av Eksisterende 132 Kv Forbindelse Orkdal - Snillfjord

    Søknad om midlertidig opprettholdelse av anleggskonsesjon for deler av eksisterende 132 kV forbindelse Orkdal - Snillfjord (Mast Orkdal – Snillfjord ved Orkdal transformatorstasjon) Januar 2021 i Forord Tensio TS AS (heretter benevnt Tensio TS) søker med dette på vegne av Statnett om midlertidig opprettholdelse (til 2030) av anleggskonsesjon for 6,4 km av 132 kV forbindelsen Orkdal – Snillfjord i Orkland kommune. Linjen er opprinnelig planlagt revet som gitt som vilkår i konsesjon med NVEs referanse 201002544-249. Grunnet økt skissert kraftbehov i næringsområdet på Grønnøra søkes det om endring av vilkåret om riving jfr. Energiloven §10-4, slik at eksisterende konsesjon opprettholdes midlertidig. Fristen for riving omsøkes utsatt til 2030 slik at det er tilstrekkelig tid til å avklare behov samt evaluere utviklingen av kraftforbruket på Grønnøra næringsområde i Orkland kommune. Innspill oversendes til NVE. Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til oppgitt kontaktperson. Bjørn Rune Stubbe Nettdirektør Tensio TS AS Kontaktinformasjon: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tensio TS AS Postboks 5091 Majorstua Postboks 9480 Torgarden 0301 OSLO 7496 TRONDHEIM Tlf: 22 95 95 95 Tlf: 74 12 15 00 Org.nummer: 978 631 029 Kontaktperson Navn Telefon E-post Saksbehandler Tommy Svarva Hårstad +47 48152119 [email protected] ii TENSI O TS AS Innhold Forord.......................................................................................................................................... ii Kontaktinformasjon: ...................................................................................................................
  • Aglo Vgs Anne Berit Haabeth Frisør Byåsen Vgs

    Aglo Vgs Anne Berit Haabeth Frisør Byåsen Vgs

    Navn på skole Navn på kontaktlærer Hvilken konkurranse skal dere delta i? Aglo vgs Anne Berit Haabeth Frisør Byåsen vgs Anette Fredriksen og Ailin Indergård Helsefagarbeider Byåsen vgs Bjørn Halgunset / Roger Rosmo Bilskade-lakk Byåsen vgs Bjørn Halgunset / Roger Rosmo Industrimekaniker Byåsen VGS Børge Østeraas Industrimekaniker og CNC Byåsen vgs Hilde Moslet Mona Sjølie Midtsand Barne og ungdomsarbeider Byåsen vgs Roger Rosmo / Bjørn Halgunset Bilfag lette kjøretøy Byåsen vgs Roger Rosmo / Bjørn Halgunset CNC Byåsen vgs Siv Stai, Eva Trondsen Barne og ungdomsarbeider Byåsen vgs Tore Johnny Olafsen og Stine Lorentzen Lund Helsefagarbeider Charlottenlund vgs John Kåre Busklein Industrimekaniker Charlottenlund vgs Leif Joar Lassesen Tømrer Charlottenlund vgs Tone Høvik Salg Charlottenlund vgs Lisbeth Sommerbakk Frisør Charlottenlund vgs. John Kåre Busklein Industrimekaniker Charlottenlund vgs. John Kåre Busklein Industrimekaniker Charlottenlund videregående Halldisskole Berg Design og søm Fosen VGS Terje Svankild Tømrer Fosen videregående skole Pål Ulset Elektriker Gauldal vgs Elin Rise Salg Gauldal vgs Øystein Talsnes Sveis Gauldal Videregående Skole Bjørn Myrbakken Anleggsmaskinfører Gauldal Videregående Skole Ingrid Brandegg Barne og ungdomsarbeider Gauldal Videregående Skole Jostein Brattset Tømrer Gauldal Videregående Skole Øystein Talsnes Industrimekaniker Gauldal Videregående Skole Øystein Talsnes Manuell mask. Grong videregående Knut Bjørnar Johansen Tømrer Grong Videregående Skole Jogeir Rosten Elektriker Heimdal vgs Terje Monsen Elektriker Hemne vgs Asbjørn Sagøy Industrimekaniker Hemne vgs Asbjørn Sagøy Manuell maskinering Hemne vgs Asbjørn Sagøy Sveis Hemne vgs Nils Erling Lidal Tømrer Hemne videregående skole Birgit Belsvik Helsefagarbeider Hemne videregående skole Birgit Belsvik Barne og ungdomsarbeider Leksvik vgs Rita Lien Barne og ungdomsarbeider Leksvik vgs Stig Lysvand Tømrer Leksvik videregående skole Gunhild Røst Helsefagarbeider Levanger vg skole Leif Meland Kokk Levanger vg skole Leif Meland Servitør Levanger vg.