ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag. Selskapet har ansvaret Konsernsjef Rune Malmo er daglig leder av konsernet. for kraftsystemplanleggingen i Sør-Trøndelag fylke. Daglig leder for TrønderEnergi Kraft AS er energidirektør Selskapet har videre konsesjon for bygging og drift av Leidulv Gagnat, nettdirektør Rolf Michelsen er daglig distribusjonsnettet i et område som omtrent er identisk leder for TrønderEnergi Nett AS, mens daglig leder for med kommunene: Agdenes, Frøya, Hitra, Meldal, Melhus, TrønderElektro AS er Svein Olav Åmot. OFAS er stiftet, Osen, Roan, Skaun og Åfjord. men har foreløpig ingen ansatte. Personalet i administrativ stab og utviklingsstab samt konsernsjefen er ansatt i TrønderElektro AS driver installasjonsvirksomhet i morselskapet. regionen med hovedvekt på Melhus. Selskapet har dessuten en egen butikk for elektriske artikler og materiell TrønderEnergi AS eies av 20 kommuner i Sør-Trøndelag knyttet opp mot installasjonsvirksomheten. Totalt arbeider og Nordmøre Energiverk AS, mens alle datterselskapene det 11 personer i selskapet som har kontor i Melhus i konsernet eies 100 % av TrønderEnergi AS, unntatt sentrum. OFAS hvor TrønderEnergi AS eier 51 %. TrønderEnergi AS eier dessuten 50 % av IT-selskapet Nidit AS, 49 % av Orkdal Fjernvarme AS skal drive virksomhet knyttet til Nordmøre Energiverk AS og 47,5 % av Bredbånd utvikling og utbygging av gjenvinningsanlegg for avfall, i Trøndelag AS (Loqal). fjernvarmenett, samt foredling, produksjon og distribusjon av fjernvarme. Selskapet kan i følge vedtektene også TrønderEnergi Kraft AS eier og driver 12 vannkraftverk engasjere seg i annen tilknyttet virksomhet, herunder og 1 vindkraftverk. I tillegg eier selskapet 35 % av delta helt eller delvis i andre selskaper med liknende Kraftverkene i Orkla og 75 % av Driva Kraftverk. formål ved aksjekjøp eller på annen måte. Selskapet vil bli lokalisert på Orkanger. side5 TrønderEnergi-konsernet TrønderEnergi-konsernet 2005 TrønderEnergi AS Konsernsjef Rune Malmo Administrativ stab Utviklingsstab Viseadministrerende direktørdirektør Utviklingsdirektør Jens Peter Nupen Gunnar Salseggen (Eiendom, Personal, Økonomi, HMS, IT, Informasjon, Logistikk, Sekretariat) ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT TrønderEnergi Kraft AS TrønderEnergi Nett AS TrønderElektro AS Orkdal Fjernvarme AS Energidirektør Leidulv Gagnat Nettdirektør Rolf Michelsen Daglig leder Svein Olav Åmot 51 % Daglig leder Avd. marked Teknisk stab Nettavd. Kundeavd. Avd. handel Økonomisk stab Entreprenøravd. Teknisk avd. Avd. produksjon side6 Konsernsjefen har ordet Konsernsjefen har ordet Situasjonen har blitt vesentlig tydeligere for Midt-Norge i løpet av det siste året. Fra å være et område med en relativt beskjeden underbalanse, beveger vi oss raskt mot 2005 en situasjon hvor underbalansen blir svært stor. Med Hydro Aluminium i full produksjon på Sunndalsøra, med ilandføringen av Ormen Lange på Aukra i Romsdal, spesiell økt forbruksvekst i tilknytning til Hustadmarmor i Fræna og alminnelig forbruksvekst i landsdelen, vil Midt- Norge mangle 8–9 TWh fra slutten av 2008. Problemet er ikke lite, underskuddet er like stort som den samlede ÅRSRAPPORT kraftproduksjonen i Nord- og Sør-Trøndelag i dag. Dette er kraftproduksjon som er bygd ut i løpet av mer enn 100 år med betydelig innsats fra eierne og fra samfunnet for øvrig. I kjølvannet etter de første presseoppslagene, har en rekke aktører ”som har løsningen på problemet”, meldt seg på banen. Vi har lest at løsningen kan ligge i sterk satsing på 2005 ble et tilfredsstillende år for TrønderEnergi- bioenergi alene, henholdsvis på mikro- og minikraftverk konsernet hva økonomisk resultat angår. Kompetente og (vannkraft), på vindkraft, på gasskraft, på vannbåren innsatsvillige medarbeidere har bidratt vesentlig til dette. varme og på energisparing. Sannheten er vel heller at det Ved inngangen til 2006 står vi foran store og interessante må satses på hele spekteret av tiltak som kan bidra til utfordringer. Økte krav til effektiv og god drift av de å løse problemet på sikt. Den eneste løsningen vi kan se i anlegg konsernet rår over vil fortsatt stå sentralt. dag som kan gi en varig løsning, er bygging av gasskraft. Økt forbruk i Midt-Norge vil stille oss overfor nye Prisen på gass kombinert med krav om og kostnader utfordringer. Ny industrireising og industriutvikling bidrar forbundet med CO2-behandling gjør imidlertid at de vesentlig til dette. kommersielle aktørene i kraftmarkedet vil nøle med slike investeringer. I årsrapporten for TrønderEnergi AS for 2004 står det: Norsk energiforsyning står foran store utfordringer. Det finnes ledig kraft i Norge. I Sogn og Fjordane finnes Betydelig reduksjon i investeringene i ny kraftproduk- det i følge lokale aktører 6–7 TWh ledig kraft nå. Dette sjon og nettkapasitet i årene etter at energiloven trådte volumet vil øke etter hvert som Hydro Aluminium i kraft i 1991, har ført til at leveringsevnen for kraft ikke reduserer produksjonen i Årdal og Høyanger. Det har klart å henge med forbruksveksten. Tre ting er mangler imidlertid tilstrekkelig transportkapasitet mellom viktige for å rette på dette – økt produksjonsevne i det Sogn og Møre. Statnett sier at en ny linje tidligst kan være norske kraftsystemet, økt transportkapasitet internt på plass i 2012. I tillegg vil beslutningen om bygging av i Norge og mellom Norge og nabolandene og økt en slik linje bli kontroversiell, idet en linjetrase for en slik energieffektivitet og fleksibilitet i forbruket. linje må krysse et svært vakkert fjordlandskap. side7 Konsernsjefen har ordet På et vis kan vi også i kjølvannet av denne oppmerksom- Jeg, som mange andre, har slått til lyd for at energi- heten se at noen søker å peke på svarteper, fortrinnsvis forbruket i Norge bør bli mer fleksibelt, at vi for mange ikke på seg selv. Det mest overraskende for meg, er at formål – kanskje spesielt oppvarmingsformål - ikke bør Hydro, som er en profesjonell aktør i kraftmarkedet og fortsette å være så avhengige av elektrisk kraft som til nå. 2005 kraftprodusent, fremmer slike planer uten at kraftbehovet Det er viktig, ikke minst for å kunne håndtere perioder og den lokale virkningen på kraftbalansen er en tilstrekke- med knapp krafttilgang på en forsvarlig måte. lig sentral del av beslutningsgrunnlaget. Det er en Orkdal Fjernvarme AS, hvor TrønderEnergi AS deltar, åpenbar svakhet ved behandlingen av hele denne saken. planlegger et fjernvarmeanlegg i Orkdal kommune. Dette understrekes av at Ormen Lange-forsyningen vil bli Vi utreder også bruk av bioenergi i kombinasjon med meget viktig for England/Storbritannia, og at utilstrekkelig mindre vannbårne varmeanlegg. krafttilgang ikke vil kunne kompenseres med redusert ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT forbruk på ilandføringsstedet i Aukra. Investeringsbehovet for å forbedre forsyningssikkerheten er formidabelt. Som en illustrasjon kan jeg nevne at det for tiden finnes vindkraftprosjekter i de to Noen politikere hevder at energimarkedet har spilt fallitt Trøndelagsfylkene med et samlet investeringsomfang ved det som nå skjer i Midt-Norge. I prinsippet er det på 6–7 milliarder kr. TrønderEnergi AS fikk i 2004 to kraftmarkedet som skal gi signal til kraftutbyggere om at konsesjoner for bygging av vindkraftanlegg med tiden er moden for nye utbygginger. Markedet skal også tilhørende anlegg for tilknytning til kraftnettet. gi signal til forbrukerne om når det er rett å spare elektrisk TrønderEnergi har besluttet utbygging av vindkraft på energi. Jeg mener at kraftmarkedet er et riktig instrument Valsneset og vil i løpet av 2006 ta standpunkt til for begge formål, og spesielt i et kraftmarked med en utbygging av Bessakerfjellet vindpark. Skal det
Recommended publications
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 5 Uke 6
    uke 5 bane mandag 1.febr Kveld bane tirsdag 2 febr bane onsdag 3 febr bane torsdag 4 febr 1 Mjuken Mjuken 1 Læmp Læmp 1 Hyttfossen Olderdalen 1 Frosta Brannåsen 3 Tjua Plattbom 3 Treff Treff 3 Trods Glåmos 3 Grønberg Grønberg 4 Eggkleiva Eggkleiva 6 Melhus Melhus bane mandag 1 febr formiddag bane onsdag 3 febr 1 Stjørdal Stjørdal 1 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 3 Verdal 3 Vestsida Vestsida 4 OIF Skotthyll Korstad 4 Heimdal Heimdal uke 6 bane mandag 8 febr Kveld bane tirsdag 9 febr bane onsdag 10 febr bane torsdag 11 febr 4 Mjuken Mjuken 1 Melhus Melhus 4 Olderdalen Hyttfossen 4 Brannåsen Frosta 6 Plattbom Tjua 3 Læmp Læmp 6 Glåmos Trods 6 Grønberg Grønberg 4 Treff Treff 6 Eggkleiva Eggkleiva bane mandag 8 febr formiddag bane onsdag 10 febr 3 Stjørdal Stjørdal 1 Heimdal Heimdal 4 Verdal 3 Klefstadhaugen Klefstadhaugen 6 Korstad OIF Skotthyll 4 Vestsida Vestsida uke 7 bane mandag 15 febr Kveld bane tirsdag 16 febr bane onsdag 17 febr bane torsdag 18 febr 1 Tjua Plattbom 1 Eggkleiva Eggkleiva 1 Trods Glåmos 1 Grønberg Grønberg 3 Mjuken Mjuken 3 Melhus Melhus 3 Hyttfossen Olderdalen 3 Frosta Brannåsen 4 Læmp Læmp 6 Treff Treff bane mandag 15 febr formiddag bane onsdag 17 febr 1 OIF Skotthyll Korstad 1 Vestsida Vestsida 4 Stjørdal Stjørdal 3 Heimdal Heimdal 6 Verdal 4 Klefstadhaugen Klefstadhaugen uke 8 bane mandag 22 febr Kveld bane tirsdag 23 febr bane onsdag 24 febr bane torsdag 25 febr 4 Plattbom Tjua 1 Treff Treff 4 Glåmos Trods 4 Grønberg Grønberg 6 Mjuken Mjuken 3 Eggkleiva Eggkleiva 6 Olderdalen Hyttfossen 6 Brannåsen Frosta 4 Melhus
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Last Ned Prosjektplanen (PDF, 715
    Modellkommuneprosjekt Inkludering på alvor Prosjektplan for Indre Fosen kommune Versjon 3.0 Innhold 1 Mål og rammer ................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Definisjon ................................................................................................................................. 4 1.3 Menneskesyn........................................................................................................................... 6 1.4 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor ................................................................... 6 1.5 Effektmål ................................................................................................................................. 6 1.6 Resultatmål .............................................................................................................................. 7 1.7 Risikoanalyse ........................................................................................................................... 8 1.8 Rammer ................................................................................................................................... 8 2 Organisering .................................................................................................................................... 9 2.1 Prosjektledelse .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north­ westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa­ lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Melhus, Skaun Og Midtre Gauldal
    Melhus, Skaun, Midtre Gauldal Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Rapport 1. april 2016 R9284 Oppdragsgiver: Melhus kommune Rapport nr.: 9284 Rapportens tittel: Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Konsulenter: Jørund Nilsen, Erik Holmelin, Hege Askestad og Rune Holbæk Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk Dato: 1. april 2016 2 Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Innhold SAMMENDRAG 7 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 23 1.1 KOMMUNEREFORMEN 23 1.2 BEGRUNNELSE FOR REFORMEN 23 1.3 HENSIKT, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSALTERNATIVER 25 1.4 METODE 26 2 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNENE 27 2.1 FOLKEMENGDE OG AREAL 27 2.2 BEFOLKNINGENS ALDERSPROFIL 31 2.3 UTDANNINGSNIVÅ OG KOMPETANSETETTHET 33 2.4 NÆRINGSLIV OG NÆRINGSUTVIKLING 35 2.5 PENDLING 37 2.6 REGIONALE PLANER 39 2.6.1 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 39 2.6.2 Strategisk næringsplan 40 2.7 TRONDHEIMSREGIONEN 40 2.8 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 41 2.9 KOMMUNESTYRENE OG VALGDELTAKELSE 41 2.10 ENDRINGER I FYLKESKOMMUNENS- OG REGIONAL STATS ORGANISERING? 41 2.11 KOMMUNEØKONOMI 42 2.12 TJENESTEOMRÅDENE – NIVÅ OG UTGIFTER 47 2.12.1 Beregnet behov for tjenester fram mot 2040 48 3 KOMMUNESTRUKTUREN OG SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.1 KOMMUNENES ROLLE SOM SAMFUNNSUTVIKLER 52 3.2 EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.3 TRONDHEIMSREGIONEN – DELT AV GRENSER 53 3.4 FELLES INTERESSER I UTREDNINGSREGIONEN – GEVINSTER AV Å STÅ SAMLET? 54 3.5 BEDRE FAGKAPASITET I KOMMUNENE SOM FØLGE AV SAMLING AV FAGMILJØER? 54 3.6 UTFORDRINGER
    [Show full text]
  • Tilleggsavtale Til Byvekstavtalen Mellom Kommunene Trondheim, Melhus, Malvik Og Stjørdal, Trøndelag Fylkeskommune Og Stat
    Tilleggsavtale til Byvekstavtalen mellom kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal, Trøndelag fylkeskommune og Staten v/Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. Bakgrunn og formål Staten v/Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag, Trondheim kommune, Melhus kommune, Malvik kommune, Stjørdal kommune og Trøndelag fylkeskommune har forhandlet fram en tilleggsavtale til byvekstavtalen for Trondheimsområdet for perioden 2020- 2029, jf. vedlegg datert 20. mars 2020. Staten v/Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Trondheim kommune, Melhus kommune, Malvik kommune, Stjørdal kommune og Trøndelag fylkeskommune inngår med dette tilleggsavtale til byvekstavtalen for Trondheimsområdet for perioden 2020-2029 i tråd med vedlagte dokument. Partene i byvekstavtalen er forpliktet til å følge opp det til enhver tid gjeldende nullvekstmålet. En justert målformulering og nye føringer for målemetodikk er nå fastsatt, jf. brev av 8. juni 2020 til de ni største byområdene. Dette påvirker ikke forutsetningene i den fremforhandlede tilleggsavtalen i vesentlig grad. Følgende mål skal legges til grunn i det videre arbeidet med byvekstavtalen: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. 2. Lokalpolitisk behandling Det ble gitt lokalpolitisk tilslutning til den framforhandlede tilleggsavtalen gjennom vedtak i Trøndelag fylkesutvalg 31.3.2020, Melhus kommunestyre 21.4.2020, Malvik kommunestyre 27.4.2020, Trondheim bystyre 29.4.2020 og formannskapet i Stjørdal kommune på vegne av kommunestyret 29.4.2020. 3. Samferdselsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets behandling Etter drøftinger i regjeringen slutter Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet seg til den fremforhandlede tilleggsavtalen til byvekstavtalen. En forutsetning for at regjeringen gir sin tilslutning til tilleggsavtalen er at ev.
    [Show full text]
  • Oppsett 1 Divisjon Etter Jul Sesongen 2012/2013 Alle Kamper På Torsdager Oppsett 2 Divisjon Etter Jul Sesongen 2012/2013 Alle K
    OPPSETT 1 DIVISJON ETTER JUL SESONGEN 2012/2013 ALLE KAMPER PÅ TORSDAGER Bane 28.02.2013 Bane 07.03.2013 1 Korsvegen - Grønberg 1 1 Verdal 2 - Grønberg 1 2 Brannåsen - Bjørkhaugen 1 2 Bjørkhaugen 1 - Hyttfossen 1 6 Hyttfossen 1 - Sørgrenda 6 Sørgrenda - Tor-Tur 2 5 Tor-Tur 2 - Verdal 2 5 Korsvegen - Brannåsen 3 og 4 Åpen for trening 3 og 4 Åpen for trening 1 Bjørkhaugen 1 - Verdal 2 1 Sørgrenda - Grønberg 1 2 Grønberg 1 - Tor-Tur 2 2 Tor-Tur 2 - Brannåsen 6 Brannåsen - Hyttfossen 1 6 Hyttfossen 1 - Verdal 2 5 Sørgrenda - Korsvegen 5 Bjørkhaugen 1 - Korsvegen 3 og 4 Åpen for trening 3 og 4 Åpen for trening Bane 14.03.2013 Bane 21.03.2013 1 Grønberg 1 - Brannåsen 1 Brannåsen - Verdal 2 2 Korsvegen - Hyttfossen 1 2 Grønberg 1 - Hyttfossen 1 6 Tor-Tur 2 - Bjørkhaugen 1 6 Korsvegen - Tor-Tur 2 5 Verdal 2 - Sørgrenda 5 Sørgrenda - Bjørkhaugen 1 3 og 4 Åpen for trening 3 og 4 Åpen for trening 1 Brannåsen - Sørgrenda 2 Hyttfossen 1 - Tor-Tur 2 6 Verdal 2 - Korsvegen 5 Bjørkhaugen 1 - Grønberg 1 3 og 4 Åpen for trening OPPSETT 2 DIVISJON ETTER JUL SESONGEN 2012/2013 ALLE KAMPER PÅ TIRSDAGER Bane 26.02.2013 Bane 05.03.2013 1 Melhus 1 - Verdal 1/Melhus 3 1 Tor-Tur 1 - Melhus 1 2 Tor-Tur 1 - Eggkleiva 2 Verdal 1/Melhus 3 - Heimdal 1 6 Treff 1 - Klefstadhaugen 1 6 Eggkleiva - Treff 1 5 Hyttfossen 2 - Heimdal 1 5 Klefstadhaugen 1 - Hyttfossen 2 3 og 4 Åpen for trening 3 og 4 Åpen for trening 1 Verdal 1/Melhus 3 - Eggkleiva 1 Hyttfossen 2 - Tor-Tur 1 2 Treff 1 - Hyttfossen 2 2 Melhus 1 - Eggkleiva 6 Tor-Tur 1 - Klefstadhaugen 1 6 Heimdal 1 - Treff 1
    [Show full text]