Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll L N
GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N. -
Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann. -
NGT 60 3 175-188.Pdf
Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway STEINAR SOLHEIM Solheim, S.: Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 60, pp. 175-188. Oslo 1980. ISSN 0029-196X. The isochron ages obtained have been grouped in four geological time periods: 1700-1750 m.y. (dioritic gneisses, GråhØ/TronfjeU Complexes), 1450-1500 m.y. (augen gneisses and intrusives, GråhØ/TronfjeU Complexes), -1050 m.y. (Basement Complex and Flagstone Group), and -400 m.y. (minerals). The Caledonian influence in the area seems to be smaller than previously assumed since it has on! y caused a resetting of the isotopic system between minerals. The isochron ages of- 1050 m.y. are thought to reflect secondary events during the Sveconorwegian Cycle. The time of deposition/intrusion of the rocks of the Basement Complex and the Flagstone Group is thought to be earlier than 1450-1500 m.y. One extensive metamorphism has been recognized, and 1450-1500 m.y. is considered to be a minimum age for this event. S. Solheim, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5. Present address: Norsk Hydro, Oljedivisjonen, Kjørboko/len, 1300 Sandvika, Norway. The Oppdal area is situated in southern ses, granitic gneisses and augen gneisses. Eggen TrØndelag (Fig. l). Geologically the area is (1977) interprets the banded gneisses as bordered by Caledonian rocks of the Trondheim metavolcanics. In the southern part of the area Region in the east and Precambrian rocks of the the zone of outcrops of the banded gneisses Gneiss Region in the west. The aim of this work becomes narrower and it ends just south of the has been to date the various rock units in this area mapped by Eggen (1977), Evensen (1977) area and in this way to contribute to a hetter and Sjulsen (1977). -
ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag. -
Kommunereformen Delutredning 1
Oppdal Juni 2015 kommune Kommunereformen delutredning 1 Kommunestyret i Oppdal har bestemt at fire alternativer skal konsekvensutredes: a) Oppdal – Rennebu b) Oppdal – Rennebu – Midtre Gauldal c) Oppdal – Sunndal d) Oppdal fortsetter som egen kommune I denne delutredningen blir det undersøkt hvor attraktive de fire alternativene er når de blir vurdert opp mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Kommunereformen – delutredning 1 «Grensene passer ikke til de oppgavene kommunene har fått, det næringslivet trenger eller det livet innbyggerne lever» Innhold 1. Sammendrag og konklusjon ............................................................................................................ 2 2. Utredningsmandat og problemstilling ............................................................................................. 4 3. Ekspertutvalgets kriterier................................................................................................................. 4 4. Metode ............................................................................................................................................. 8 5. Befolkningsgrunnlag ..................................................................................................................... 10 6. Avstander....................................................................................................................................... 12 7. Organisering av forvaltningen ...................................................................................................... -
University of London Deviant Burials in Viking-Age
UNIVERSITY OF LONDON DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA Ruth Lydia Taylor M. Phil, Institute of Archaeology, University College London UMI Number: U602472 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U602472 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 ABSTRACT DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA The thesis brings together information yielded from archaeology and other sources to provide an overall picture of the types of burial practices encountered during the Viking-Age in Scandinavia. From this, an attempt is made to establish deviancy. Comparative evidence, such as literary, runic, legal and folkloric evidence will be used critically to shed perspective on burial practices and the artefacts found within the graves. The thesis will mostly cover burials from the Viking Age (late 8th century to the mid- 11th century), but where the comparative evidence dates from other periods, its validity is discussed accordingly. Two types of deviant burial emerged: the criminal and the victim. A third type, which shows distinctive irregularity yet lacks deviancy, is the healer/witch burial. -
Meldalsgrensene for 500 År Sidan
Meldalsgrensene for 500 år sidan Denne artikkelen skulle trykkjast i Årbok for Meldal historielag 2020, men ved ein feil kom berre første helvta med – og til overmål ein tidlegare versjon av teksten. Her er artikkelen slik han var meint å vera. I 15 ! var erkebisko" #lav Engelbrektsson "å visitas i %eldalen. Eit oversyn over sokne& grensene hadde kome bort, så erkebis"en tok vitnemål frå fem truverdige karar om kvar grensa gjekk. Denne hendinga fortel ein del om korleis samfunnet fungerte den gongen. På slu(en av mellomalderen vart det viktigare å ha ting skri)leg, og derfor vende bygdefolket seg til den fremste i landet – for den dansk&norske kongen heldt mest til i Danmark – for å få han til å stadfeste grensene. De(e vart dokumentert i ein tekst som vi kjenner frå seinare avskri)er. Den overleverte teksten I samband med vitnehøyringa vart det truleg se( o"" eit o*sielt dokument, for innleiinga er ty"isk for kunngjeringar frå den tida. +amstundes vart saka ført inn i kyrkjeboka. ,i kjenner teksten frå ei avskri) som sorenskrivar Peder -ruelssen eller skrivaren hans fekk gjort ikring 1./0, og som i sin tur er ei avskri) av grensene som 1den forrige soren& skriveren, +øvren 2laas, haver uddragen av %eldalens kjerkebog». +øren 2laas var soren& skrivar i #rkdalen tidleg "å 1.00&talet, medan Peder -ruelssen sat i 1. 0&åra fram til han vart avse( i 1.// e(er klagar frå allmugen. %eldalingane sa naturlegvis fram stadnamna "å det lokale talemålet si(. +å vart namna skrivne ned "å det danske skri)s"råket som var i bruk i Noreg "å 15 0&talet. -
Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim. -
Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169
�ORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 32 LITT OM TROLLHEIMEN UNDER SISTE ISTID AV ARNE GRØNLIE. Det har i de siste åra vært ført en livlig diskusjon i Naturen om det var isfri områder i Trollheimen under siste istid. Diskusjonen ble reist av NILS A. SøRENSEN som i mars 1949 hadde en artikkel med tittel: <<Gjevilvasskammene- nunatakker i Trollheimens midte?>>. SøRENSEN peker her på at det på Hemre Gjelvilvasskam i ei høgd på ca. 1400 m o.h. er 3 steinfri jordlag som han meiner er fra siste interglasialtid. På toppen av Midtre Gjevilvasskam (1640 m o.h.) er et liknende jordlag. Vi skal ha å gjøre med dannelser av noenlunde samme slag som ROLF NORDHAGEN har påvist bl.a. på Sørøya (NORD HAGE� 1945 og seinere).l Han konkluderer med at dersom forvit ringsjordrestene i Gjevilvasskammene er interglasiale, kunne siste istids kåpebre i disse områda ikke ha nådd høgre opp enn til et nivå som i dag ligger ca. 1350 m o.h. Dette meiner han ikke står i strid med resultata av den kvartærologiske forsking på Møre og i Sør Trøndelag. For å vise dette finner SøRENSEN gradienten for breen fra Gjevilvasskammene til Ørlandsstadiet og til UNDAs' Rundestadium. 2 Dersom han forutsetter at Ørlandsstadiet representerer yttergrensa for siste istids ismasser, får han en gradient som varierer mellom 1! 70 og 1!100. (Han rekner da gradienten langs de naturlige passa sjer og daler som isen måtte følge). Dette meiner han er for store verdier. Der::.om Rundestadiet representerer den ytre grensa, får han en gradient som varierer mellom 1/120 og 1/160 . -
Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no. -
Last Ned Prosjektplanen (PDF, 715
Modellkommuneprosjekt Inkludering på alvor Prosjektplan for Indre Fosen kommune Versjon 3.0 Innhold 1 Mål og rammer ................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Definisjon ................................................................................................................................. 4 1.3 Menneskesyn........................................................................................................................... 6 1.4 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor ................................................................... 6 1.5 Effektmål ................................................................................................................................. 6 1.6 Resultatmål .............................................................................................................................. 7 1.7 Risikoanalyse ........................................................................................................................... 8 1.8 Rammer ................................................................................................................................... 8 2 Organisering .................................................................................................................................... 9 2.1 Prosjektledelse ....................................................................................................................... -
Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.