DOCSLIB.ORG

NGT 60 3 175-188.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NGT 60 3 175-188.Pdf Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway STEINAR SOLHEIM Solheim, S.: Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 60, pp. 175-188. Oslo 1980. ISSN 0029-196X. The isochron ages obtained have been grouped in four geological time periods: 1700-1750 m.y. (dioritic gneisses, GråhØ/TronfjeU Complexes), 1450-1500 m.y. (augen gneisses and intrusives, GråhØ/TronfjeU Complexes), -1050 m.y. (Basement Complex and Flagstone Group), and -400 m.y. (minerals). The Caledonian influence in the area seems to be smaller than previously assumed since it has on! y caused a resetting of the isotopic system between minerals. The isochron ages of- 1050 m.y. are thought to reflect secondary events during the Sveconorwegian Cycle. The time of deposition/intrusion of the rocks of the Basement Complex and the Flagstone Group is thought to be earlier than 1450-1500 m.y. One extensive metamorphism has been recognized, and 1450-1500 m.y. is considered to be a minimum age for this event. S. Solheim, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5. Present address: Norsk Hydro, Oljedivisjonen, Kjørboko/len, 1300 Sandvika, Norway. The Oppdal area is situated in southern ses, granitic gneisses and augen gneisses. Eggen TrØndelag (Fig. l). Geologically the area is (1977) interprets the banded gneisses as bordered by Caledonian rocks of the Trondheim metavolcanics. In the southern part of the area Region in the east and Precambrian rocks of the the zone of outcrops of the banded gneisses Gneiss Region in the west. The aim of this work becomes narrower and it ends just south of the has been to date the various rock units in this area mapped by Eggen (1977), Evensen (1977) area and in this way to contribute to a hetter and Sjulsen (1977). understanding of the geological evolution of the The homogeneous gneisses. - These differ from area. the banded gneisses in having a uniform granitic composition. Eggen (1977) suggests that the rocks represent granites which have intruded the Geological setting volcanics and later been metamorphosed. Amphibolites appear as concordant layers and as The geological mapping of the Oppdal area has large massifs in the Basement Complex. The been carried out by Eggen (1977), Evensen latter are interpreted as metagabbros, while the (1977), and Sjulsen (1977). They suggest that concordant layers can be of intrusive or extru­ there are rocks here both in autochthonous and sive origin (Eggen 1977). allochthonous positions. The autochthonous rocks can be divided into two units, the Base­ ment Complex and the Flagstone Group. The Flagstone Group The Flagstone Group is startigraphically above, The Basement Complex and has a concordant contact to the Basement Complex. A conglomerate with strongly de­ On the geological map (Fig. l) Eggen (1977), formed quartz pebbles occurs locally at this Evensen (1977), and Sjulsen (1977) have divided contact. At Morken the conglomerate has a the rocks in the Basement Complex into two thickness of about 50 metres (Rosenqvist 1941) groups: and in Åmotsdalen, just south of the map, the The band ed gneisses. - The composition and equivalent conglomerate has a thickness of more structure of these rocks are very variable and than one hundred metres. This conglomerate give them a heterogeneous appearance. They indicates a geological time interval between the consist mainly of dioritic/quartz dioritic gneis- deposition/intrusion of the rocks of the Base- 176 S. Solheim NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 3 (1980) LEGEND - -- - -- ---- - - - - S implified geological map of TRONDHEIM the Oppdal Area D SUPERGROUP -- -- - --- --- - - HORNET COMPLEX Hornblende- Mica Schist Group 1 f lagstone Gro up � Rapakivi Group il -- - - g -- SLIPR AN COMP LEX � Hornblende- 2 Mica Schist Group :;;: l. flagstone Group --- - GRÅHØ � TRONFjEll COM PLEX ' Gabbroic rocks Augen gneisses � fl>nstone Group � -8.8.:..8 ., - - -------- - - il BASEMENT COMPLEX g .c:: :E =:=:=3 Banded gneisses � """"""" � Am phi boliles 1 :::..:::_:::_-StråiigråPhic�t bou �d�ry --- ectonT i c bo undary @ Granitic intrusives Fig. I. Simplified geological map of the Oppdal area (after S. Eggen (1977), J. Evensen (1977), S. E. Sjulsen (1977)) showing sample localities. l - Bjørkeng, 2- Morken, 3- Slipran, 4- Vikasætra, 5- Storhaugfjellet, 6, 8- Engan, 7, 9, 10, Il- GråhØ, 12- Ol bu. ment Complex and the Flagstone Group. The ses, gneisses, amphibolites, and leucogranites. composition of the rocks in the Flagstone Group The augen gneisses are the most typical rocks in is very uniform and there are obvious the area. The form of the augen varies; it can be mineralogical differences from the Basement rounded, oval or square and the longest axis can Complex. The content of quartz and white mica be up to 15 cm. The augen consist mainly of is higher in the Flagstone Group, while the K-feldspar and plagioclase with minor amounts content of biotite and plagioclase is lower. Eggen of quartz and white mica. The matrix is com­ (1977) defines the rocks of the Flagstone Group posed of quartz, feldspar, biotite, and white mica as meta-arkoses, and, because of the high con­ (Eggen 1977). The leucogranites occur within the tent of hematite, he proposes a continental to augen gneisses and vary from small lenses to shallow marine environment of deposition. large bodies up to hundreds of square metres in In spite of the metamorphism which has af­ area. The contact with the augen gneisses is fected all the rocks in this group, sedimentary disturbed by tectonic movements, and it was not features such as cross-bedding are well pre­ possible to decide from the field relations served. whether the granites intruded the augen gneiss The allochthonous rocks can be divided into complex before or after the formation of the three complexes: The GråhØ/Tronfjell Com­ augen (Eggen 1977). Evensen (1977) has studied plexes, the Slipran Complex, and the Hornet the rocks at Gråhø, in the western part of the Complex. complex. The metagabbros are the most typical rocks in this area. They intrude a complex of gneisses and augen gneisses. In addition to these The Gråhø/Tronj}ell Complexes rocks there are minor intrusions of leucogra­ nites. Both the augen gneisses and the leucogra­ The eastern part of these complexes, the area nites are equivalents to the corresponding rocks around Tronfjell, consists of coarse augen gneis- at Tronfjell. NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 3 (1980) Geochronology in the Oppdal area 177 The Slipran Complex is 550"C--600"C, but the pressure has not been determined. Using Winkler's (1974) subdivision The nappe complex is built up of rocks from the of metamorphic rocks into four grades, the rocks Homblende-mica schist Group and the underly­ in the area must be placed near the base of ing Flagstone Group. This means that rocks of 'medium grade'. There has not been any exten­ the Flagstone Group are both autochthonous and sive retrograde metamorphism in the area, but allochthonous, but no differences have been some chloritization of biotite is observed. found in petrology or chemistry of rocks in the two positions. The Homblende-mica schist Group consists of three different rock units (Eggen 1977, Evensen 1977). Structural geology Amphibolites/garben schists. - These are the Sjulsen (1977) has carried out structural studies dominating rocks, and appear usually as layers and recognized several deformational events. In / of about 1 2 metre in thickness alternating with the first period of deformation (D1) there has the other units, but they are also observed with been isoclinal folding (F1) and all the rocks in the greater thickness. area have been folded during this deformation. During D2 the rocks were strongly deformed and Garnet-mica schists. - They have a banded the contacts of the Tronfjell/Gråhø and Slipran appearance with layers of quartz (thickness ab­ complexes were folded at this time (F2). These out l cm) alternating with layers consisting of nappes must, therefore, have been in their pre­ mica, gamet, plagioclase and quartz. sent position prior to the D2 deformational Metapsammites. - They occur as layers varying period. D3 is a deformational period during in thickness from a few cm to about 50 cm. The which large recumbent folds were formed. The rock has a gneissic structure and is similar in Hornet nappe complex is a recumbent fold and appearance to a flagstone rich in biotite. No came into its present position during the D3-de­ sedimentary structures have, however, been formation. observed in this rock. During the last period of deformation (D4) a crenulation cleavage was locally developed in the rocks of the Basement Complex and the Flagstone Group. The Hornet Complex In this complex also there are rocks of both the Homblende-mica schist Group and the Flag­ stone Group, and, as in the Slipran Complex, the flagstone is apparently identical to its au­ Previous interpretations tochthonous equivalent. The characteristic unit in this complex is a rock with a rapakivi texture. The Oppdal area has been studied by amongst In some zones the rapakivi is strongly deformed others: Tømebohm (1896), BjØrlykke (1905), and one can find transitions to augen gneisses Goldschmidt (1916), Carstens (1925), O. and mylonites. Holtedahl (1938, 1940, 1960), Barth (1938), Rosenqvist (1941, 1942), H. Holtedahl (1949), Gjelsvik (1952), Holmsen (1955), Strand (1960), Oftedahl (1964), and Hernes (1967). Radiometric Metamorphism age determinations on total rock systems have Eggen (1977) and Evensen (1977) have studied not previously been carried out. However, bio­ the metamorphism of the rocks in the area, and tites were analysed from two localities at LØnset have recognized only one extensive metamor­ and gave K-Ar ages of 370 m.y. and 388 m.y. phism. All the rock units discussed above appear (Broch 1964). to have been subjected to this metamorphic The rocks of the Basement Complex have event. This was tested by using the K�;.:'�� been correlated with the gneisses further west in geothermometer developed by Thomson (1976).
Load more

Recommended publications
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • Kommunereformen Delutredning 1
    Oppdal Juni 2015 kommune Kommunereformen delutredning 1 Kommunestyret i Oppdal har bestemt at fire alternativer skal konsekvensutredes: a) Oppdal – Rennebu b) Oppdal – Rennebu – Midtre Gauldal c) Oppdal – Sunndal d) Oppdal fortsetter som egen kommune I denne delutredningen blir det undersøkt hvor attraktive de fire alternativene er når de blir vurdert opp mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Kommunereformen – delutredning 1 «Grensene passer ikke til de oppgavene kommunene har fått, det næringslivet trenger eller det livet innbyggerne lever» Innhold 1. Sammendrag og konklusjon ............................................................................................................ 2 2. Utredningsmandat og problemstilling ............................................................................................. 4 3. Ekspertutvalgets kriterier................................................................................................................. 4 4. Metode ............................................................................................................................................. 8 5. Befolkningsgrunnlag ..................................................................................................................... 10 6. Avstander....................................................................................................................................... 12 7. Organisering av forvaltningen ......................................................................................................
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • St. Olaf Choir & St
    Founded in 1874 by Norwegian Lutheran immi- grants, St. Olaf is a nationally ranked liberal arts college located in Northfield, Minnesota, approximately 70 km south of the Twin Cities of Minne- apolis and St. Paul, the largest metropolitan area in the upper Midwest. St. Olaf is home to 3,000 students from nearly every state in the country and more than 80 countries and offers 85-majors, concentrations, and academic programs. For more than half a century, St. Olaf students have taken advantage of international and off-campus study programs — including in Norway — that offer profound, life-changing experiences. Living and studying abroad is fundamental to understanding other cultures and perspectives and to becoming an educated citizen in a changing world. go.stolaf.edu I 1874 ble St. Olaf College grunnlagt av norske lutherske immigranter, og er i dag en høyt ansett liberal arts college. Skolen ligger i Northfield, Minnesota, ca 70 kilometer sør for tvillingbyene; Minneapolis og St. Paul, som er den største metropolen i den nordlige delen av midtvesten. St. Olaf huser 3,000 studenter fra nesten samtlige amerikanske stater, mer enn 80 land, og kan tilby over 85 ulike typer bachelorprogrammer og fagkonsentrasjoner. I nesten 50 år har St. Olaf studenter hatt stort utbytte av å ta del i internas- jonale utvekslingsprogrammer — blant annet i Norge — som skaper meningsfulle opplevelser og minner for livet. Verden er i rask endring, derfor er det å bo og studere i utlandet helt fundamentalt for å forstå andre kulturer og perspektiver, og på den måten bli en samfunnsorientert borger. 1 ST.
    [Show full text]
  • Notat Sluttrapport KD-Pilot Sør-Trøndelag
    Notat Til: Hordaland FK, v. Stian Skår Ludvigsen Fra: Pål Ranes, Regional utvikling - Næring og Innovasjon Dato: 21.11.2016 Dokumentnr.: 201600251-51 Sluttrapport KD-pilot Sør-Trøndelag 1.) Formålet med pilotprosjektet (Tekst av Hordaland FK) 2.) Formålet med fylkenes deltakelse Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) var i gang med å lage en regional plan for arbeidskraft og kompetanse da KD i november 2015 inviterte til deltakelse i pilotprosjektet. For STFK ble prosjektet en fin mulighet til å hente inn kunnskap til planarbeidet. STFK skisserte to formål med prosjektet; 1.) Kartlegge datagrunnlaget og 2.) Utrede modell for lokal kompetansekartlegging. Etter som prosjektet fant sin form våren 2016 valgte STFK, i samråd med KD og HFK, å konsentrere seg om formål 2. Budsjettet ble endret i tråd med dette og 200.000 kr ble omdisponert til to lokale kompetansekartlegginger, i fire kommuner i Sør-Trøndelag: Oppdal og Rennebu Frøya og Hitra Nasjonalparken næringshage på Oppdal har vært ansvarlig for kartleggingen i Oppdal/Rennebu, og ressurssenteret ved Guri Kunna videregående skole for kartleggingen på Frøya/Hitra. Man skulle bygge på erfaringene fra kompetansekartleggingen i Rørosregionen i 2014/15, i regi av Rørosregionen næringshage, men ha som mål å utvikle og forbedre metodikken, samt gjøre nødvendige lokale tilpasninger. Rørosregionen næringshage ble engasjert i pilotprosjektet for å overføre erfaringer fra Røroskartlegginga. Dokumentnr.: 201600251-51 side 1 av 8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon SINTEF ble engasjert som rådgiver for STFK og de lokale kartleggerne i Oppdal/Rennebu og Frøya/Hitra. 3.) Forventede resultat Formålet med pilotprosjektet i Sør-Trøndelag har vært å utvikle gode metoder for gjennomføring og oppfølging av lokale kartlegginger, dvs.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north­ westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa­ lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority gerd.mardal@statkart.no Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • DELÅRSRAPPORT Q3-2018 Varig Oppdal-Rennebu Gjensidig
    DELÅRSRAPPORT Q3-2018 Varig Oppdal-Rennebu gjensidig Lokalt forsikringsselskap siden 1842 Side: 1 Hovedtrekk Q3-2018 I den følgende teksten angir tall i parentes beløpet eller prosenten for tilsvarende periode året før. Hittil i år Totalresultat • Resultat før skattekostnad: 2.735 millioner kroner (6.104) • Premieinntekter: 5.548 millioner kroner (5.465) • Forsikringsresultat: 1.386 millioner kroner (3.108) • Skadeprosent inkl. avvikling: 42,3 % (18,2 %) • Combined ratio: 75,0% (43,0%) • Kostnadsandel: 32,7 % (24,8%) • Finansresultat: 1,350 millioner kroner (2,996) Resultatutvikling Utvikling hittil i år Gjensidige Oppdal-Rennebu Brannkasse fikk et resultat pr. 30.09.18 før skattekostnad på 2.735 millioner kroner (6.104). Resultatet fra skadeforsikringsvirksomheten, målt ved forsikringsresultatet, ble 1.386 millioner kroner (3.108). Tidsvektet finansavkastningen for investeringsporteføljen ble 2,43 prosent (5,75), tilsvarende 1.470 millioner kroner (3.293). Skattekostnaden ble 0,273 millioner kroner (0,843), tilsvarende en effektiv skattesats på 10 prosent (13,8). Resultat etter skattekostnad ble 2.463 millioner kroner (5.261). Forsikringsresultatet ble i Q3 negativt påvirket av betydelige høyere skadeutbetalinger på brannforsikring, og lavere inntekter fra salgsprovisjoner målt mot samme periode i fjor. Investeringsporteføljen har hatt en svak utvikling første halvår, men har styrket seg gjennom 3.kvartal. Egenkapital og solvens Selskapet har gjennom de senere år vist en positiv resultatutvikling, og gjennom dette styrket egenkapital og solvenskapital. Selskapets egenkapital beløp seg til 53,8millioner kroner (51,3) ved utgangen av perioden. Selskapet tok i 2012 opp et ansvarlig lån på 5 millioner for å tilfredsstille minstekravene til solvens. Lånet ble innfridd i Q1-2018.
    [Show full text]
  • Regional Ordning for Kompetanseutvikling for Barnehage
    REKOM Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Samling med barnehagemyndighet og representanter fra kompetansenettverkene i samarbeidsforum 21.november 2018 Status og struktur Møter med barnehagemyndighet, UH, eiere og andre aktører - hovedmål; informasjon om ordningen og lytte til aktørene Regionale kompetansenettverk -kommunene har brukt august og september til å finne sammen. Møte med UH - Samordne samarbeid Arbeidsseminar - 21. november med barnehagemyndighet og representant i samarbeidsforum Samarbeidsforum - 12.desember forberedende møte, samt lunsj- til lunsjsamling i uke 3 i 2019. Barnehager i Trøndelag 580 barnehager Det er 58,3% barn i private barnehager i «gamle» nord, og 48,5% i «gamle» sør. I de kommunale barnehagene er det 41,7% i «gamle» nord, og 51,5% i «gamle» sør. Tall fra 2017 viser at det er 2485 (38,3 %) årsverk i private barnehager og 4014 (61,7 %) i kommunale barnehager 25 kommuner har bare kommunale barnehager 14 kommuner har 1 eller 2 barnehager 28 kommuner har 5 barnehager eller mindre Den største kommunen har 242 barnehager Barnehagenes størrelse varierer fra 2 – 174 barn Leka Vikna Nærøy Røyrvik De regionale Namsskogan Høylandet kompetanse- Fosnes Grong Flatanger Overhalla Namsos Lierne nettverkene Osen Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Verran Åfjord Bjugn Inderøy Frøya Ørland Verdal Indre Fosen Levanger Hitra Frosta Agdenes Snillfjord Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Hemne Orkdal Skaun Klæbu Melhus Selbu Meldal Tydal Midtre Gauldal Rennebu Holtålen Oppdal Røros Leka Nærøysund Røyrvik Namsskogan
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnda Indre Fosen kommune Møtested: Leksvik kommunehus, kommunestyresalen Møtedato: 27.10.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til Servicekontorene i kommunene som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Liv Darell Medlem RI-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Maria Husby Gjølgali Medlem RI-AP Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Rannveig Skansen Medlem LE-SV Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Tormod Overland Medlem RI-FRP Reidar Gullesen Medlem RI-V Harald Fagervold Medlem RI-PP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Vegard Heide Medlem RI-MDG Kurt Håvard Myrabakk Medlem LE-FRP Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Drøftingssaker: - Politisk organisering i 2017 - Hvordan bør Fosen Helse IKS utvikles? Strategiprosess. Innledning v/ daglig leder Leena Stenkløv Orienteringssaker: - Ansettelse ledergruppe v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Primærsykehus, mulige samarbeidsformer v/ Bjørn Ståle Aalberg og Hilde Anhanger Karlsen - IKT i Indre Fosen kommune v/ Bjørn Ståle Aalberg og Robert Karlsen - Rapportering prosjektbudsjett v/ prosjektleder Vigdis Bolås - Rapportering arbeidsgruppene v/ ledere politiske arbeidsgrupper og prosjektleder -1- Info prosjektleder Info leder og nestleder i fellesnemnda Steinar
    [Show full text]