Oppsummering Fylke

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Oppsummering Fylke Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Dato for 1. vedtak i Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen vil gå videre med for å utrede/klargjøre KST Orkdalsregionen Frøya 15.1 Uprioritert: - Hitra kommune - Fosen kommunene og Hitra kommunene - Orkdalsregionen - Kystkommune 4(Frøya, Hitra, Snillfjord og Hemne - Kystkommune 7(Frøya, Halsa, Aure, Hemne, Snillfjord, Hitra og Smøla kommuner) - Se nærmere på om det kan være et potensiale knyttet til det allerede etablerte trepartssamarbeidet mellom Trondheim, Frøya og Hitra Hitra 5.2 Hitra kommunestyre vil prioritere å utrede en kommunesammenslåing med basis i kommunene Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Sammen med disse kommunene vil vi også avklare og eventuelt utrede muligheten for sammenslåing med: - Alt. A: Kommuner på Nordmøre, h.h.v. Aure, Smøla og Halsa - Alt B: Kommuner på Fosen, h.h.v. Ørland og Bjugn - Alt. C: En kombinasjon av pkt. a og b - Alt. D: Orkdal Snillfjord 5.2 Alternativ 1 Snillfjord, Hemne, Frøya, Hitra (Aure, Halsa og Smøla) Alternativ 2 Hemne, Frøya, Hitra, Snillfjord, Orkdal, Agdenes, Meldal: Agdenes 4.2 Kommunestyret behandlet i sak 5/15 den 04.02.2015 Kommunereformen – retningsvalg, og gjorde slikt vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks Rindal kommune. d) Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver til en ny struktur og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Agdenes og nabokommunene, forbeholder Agdenes kommune seg retten til å foreta en ny helhetlig vurdering i sakens anledning. Også om å bestå som egen kommune. e) Når eventuelle retningsvalg endelig skal vedtas, bør det vurderes om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016. Orkdal 28.1 Kommunestyret mener en sammenslåing med Skaun, Meldal, Agdenes og Snillfjord er mest naturlig. Dette begrunnes med at den nye kommunen kan få ca. 25.000 innbyggere og vil fremstå som robust i forhold til de fleste kriteriene som er utarbeidet fra ekspertutvalget Orkdal kommune ønsker ikke å avvise utredning med andre kommuner om det er ønskelig. Det vises ellers til allerede etablerte samarbeidsområder med Hemne og Rindal, innen helse, næringsliv, renovasjon mm. Når en går videre i denne prosessen, vil det derfor være ønskelig med en avklaring fra disse nabokommunene om deres retningsvalg ang. ny kommunestruktur. Orkdal kommune er fortsatt åpen for dialog. Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Orkdal eller nabokommunene, skal Orkdal som egen kommune utre- des i den videre saksbehandlingen Meldal 26.2 1. Meldal kommune prioriterer å utrede en eventuell sammenslåing til en helt ny kommune sammen med Orkdal kommune, med Orkanger som senter. 2. Meldal kommune er åpen for å supplere utredningen med andre kommuner, fortrinnsvis kommuner som gjør prioriterte retningsvalg med Orkanger som senter. 3. Det legges til grunn at Meldal kommune med dagens grense, ikke blir delt, men det utelukkes ikke at mindre justeringer kan bli aktuelt. 4. Dersom den nye kommunen ikke tilføres vesentlig nye oppgaver og/ eller at videre utredningsarbeid viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Meldal eller nabokommunene, skal Meldal som fortsatt egen kommune, utredes. Hemne 3.3 Hemne kommune vedtar følgende prioritert retningsvalg i forbindelse med kommunereformen: - Prioritet 1: 4 kystkommuner – Hemne, Aure, Halsa og Snillfjord. - Prioritet 2: 6 innlandskommuner – Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Skaun og Agdenes - Dersom den nye kommunen ikke tilføres vesentlige nye oppgaver og videre utredningsarbeid viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Hemne eller nabokommunene, skal Hemne som fortsatt egen kommune, utredes. Skaun 29.1 I det videre arbeidet med kommunereformen vil Skaun kommune utrede følgende geografiske hovedalternativ i uprioritert rekkefølge: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim). (også Trondheims- 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord). regionen) 3. Melhusalternativet (Skaun, Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 4. Skaun utredes som fortsatt egen kommune Fosenregionen Ørland 22.1 Alt 1: Kommunestyret i Ørland mener at Ørland bør gå videre med utredninger mht. sammenslåing av kommuner på Fosen. En samling av kommunene på Fosen til en kommune, vil kunne gi en stor og robust kommune som ville kunne over- ta forvaltningen av alle samarbeidsløsninger i regional regi. Kommunestyret i Ørland har registrert at innbyggerne på Fosen og det politiske miljø, så langt ikke har sluttet seg til en samling av alle kommunene på Fosen til en kommune. Kommunestyret i Ørland finner derfor at en samling av Ørland og Bjugn til en kommune, vil være den beste løsningen med tanke på å få realisert en sammenslåing på et tidlig tidspunkt. Kommunestyret viser til utredninger og dialoger som er gjort som følge av tidligere vedtak om utredning av sammenslåing av kommunene. Ørland og Bjugn har fells bo- og arbeidsmarked og utgjør geografisk en naturlig enhet. Det vil bli en kommune som er robust til å utføre sine tjenester til innbyggerne på en bedre måte enn i dag, og som også vil vokse betydelig i årene fremover grunnet kampflybasen og økt næringsaktivitet generelt i begge kommuner. Kommunestyret i Ørland ber om at det settes i gang en ny prosess med mål om sammenslåing av de to kommuner, og med mål om vedtak våren 2016. Ikke-prioritert rekkefølge: Alt 2 - Vi ser mot en stor kystkommune der en inviterer alle kommuner i «Kysten er klar» til drøfting. Alt 3- Ørland ser på mulighetene for en ny kommunestruktur sammen med Hitra/Frøya. Alt 4 - En kommune på Fosen. Bjugn 27.1 1. Bjugn kommune legger utredningen om en ny Fosen kommune til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen. Roan 27.1 1. Roan kommune vil prioritere en videre utredning for en eventuell kommunesammenslåing mellom kommunene på Nord-Fosen i Sør-Trøndelag 2. Primært kommunene Roan, Osen, og Åfjord. Hvis en eller flere av disse kommunene ønsker at andre kommuner skal delta i utredningen er Roan kommune åpen for å vurdere dette. Likeså om utredningen begrenses til en av de nevnte nabokommunene. 3. Roan kommune har i sitt valg vektlagt at kommunene har et felles bo og arbeidsmarked med utstrakt pendling mellom kommunene. Kommunene har mye felles på næringssiden. Åfjord 29.1 Åfjord kommunestyre vedtar å utrede følgende alternativer for geografisk retningsvalg med tanke på en fremtidig kommunestruktur på Fosen: - Fosen som én kommune. - Kystalternativ med kommunene Åfjord, Osen, Roan Bjugn og Ørland. - Nord-Fosen med kommunene Åfjord, Osen og Roan. - Kommunestyret anser Fosen som en naturlig geografisk region, og med utgangspunkt i innbyggerundersøkelsen på Fosen og utredningen gjennomført av Fosen regionråd om fremtidig kommunestruktur høsten 2014, ønsker kommune- styret å gå videre med de alternativene som omfatter Fosen oppdelt i én, to eller tre kommuner. Videre er kommunestyret åpen for å gjennomføre en særskilt utredning med henblikk på å slå sammen Åfjord og Roan kommuner, uten at dette kan være til hinder for å gå videre med de øvrige alternativene. Osen 28.1 - Osen kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet», og primært søke opprettholde dagens kommune. - Osen kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling. - Osen kommune mener at Fosenalternativet er godt nok utredet, men holder fortsatt alternativet om en Fosenkommune åpent. Osen kommune ønsker videre utredning av kystkommunene på Fosen. - Osen kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger. - Osen kommune er med på videre utredning av alternativet på Nord-Fosen, samt de 4 alternativene inn mot Nord-Trøndelag. Rissa 11.2. 2014 Vedtak vår 2014: Prioritet 1: Utrede kommunesammenslåing med Leksvik Kommune Prioritet 2: Rissa Kommune ber Fosen Regionråd starte en utredningen rundt kommunestrukturen på Fosen. Værnesregionen Selbu 19.1 (uprioritert rekkefølge) 1. Selbu kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i dag 2. Selbu og Tydal kommuner slåes sammen til en kommune med interkommunalt samarbeid. 3. Selbu kommune slås sammen med hele eller deler av Værnesregionen til en storkommune Tydal 12.2 1. Kommunestyret ønsker primært en fortsettelse av vertskommunesamarbeidet i Værnesregionen. 2. Kommunestyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: Værnesregionen dvs. Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal Trondheimsregionen Trondheim 29.1 To geografiske retningsvalg, ikke prioritert rekkefølge: - Trondheim+4: Malvik, Melhus, Klæbu og Skaun - Trondheim+2: Malvik og Klæbu I tillegg uttrykker bystyret i en flertallsmerknad at dersom Orkdal og Stjørdal selv ønsker det er Trondheim åpen for sammenslåing også med disse. Bystyret ber rådmannen
Recommended publications
  • Tildeling Av Skjønnsmidler 2021 Trøndelag (Forhåndsfordelt Og 1
    Vår dato: Vår ref: 19.11.2020 2020/7330 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Sigrid Hynne, 74 16 80 79 «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Tildeling av skjønnsmidler 2021 Trøndelag (forhåndsfordelt og 1. tildeling av tilbakeholdte midler) Trøndelag ble tildelt 98 mill. kr av den fylkesvise skjønnsrammen for 2021. På statsbudsjettkonferansen for Trøndelag som ble avholdt 8. oktober presenterte Fylkesmannen fordelingen av skjønnsmidler for 2020 og 2021. Dette brevet beskriver hva som så langt er fordelt til kommunene for 2021. Vedlegg 1 viser fordeling per kommune, mens vedlegg 2 inneholder oversikt over hvilke prosjekter som er tildelt skjønnsmidler for 2021 (fornying og innovasjon). Deler av skjønnsrammen vil holdes tilbake til fordeling gjennom 2021. I oktober neste år vil vi derfor komme tilbake med en samlet oppsummering av skjønnstildelingen for 2021. Skjønnsmidler 2020 For 2020-midlene viser vi til brev til KMD datert 15.10.2020, og som ble sendt i kopi til kommunene i fylket. På denne nettsiden ligger det en excel-fil som viser oversikt over fordeling av skjønn for 2020, der det er mulig å filtrere per kommune: https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Kommunal- styring/Kommuneokonomi/Skjonnsmidler/ I tillegg vil vi i starten av desember sende et brev til kommunene om fordeling av ekstraordinære skjønnsmidler 2020 begrunnet i koronasituasjonen. Disse skjønnsmidlene blir utbetalt i desember. Om skjønnstildeling og retningslinjer Med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer, og gjennom konsultasjon med kommunene, har Fylkesmannen i Trøndelag utviklet en tildelingsmodell med tilhørende retningslinjer (sist oppdatert mai 2020). Skjønnstildelingen bygger på hovedkomponentene kompensasjonsskjønn og prosjektskjønn, der prosjektskjønn dekker innovasjon og fornyingsprosjekter i enkeltkommuner og i samarbeid med flere, i tillegg til fellesløft (fellestiltak) for hele fylket.
    [Show full text]
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 93.031)
    Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 96.205 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Inderøy kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Rolv Dahl Nord-Trøndelagsprogrammet Fylke: Kommune: Nord-Trøndelag Inderøy Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 39 Pris: Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 10.02.97 2509.11 Sammendrag: "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og i Inderøy kommune, hvilken geologisk informasjon som foreligger og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 39 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Inderøy kommune. Av dette er 5 kart i M 1:50.000 og 4 kart i 1:20.000. Foruten generell kartlegging av berggrunn og løsmasser, inkludert sand- og grusressurser, har mye av NGUs aktiviteter i kommunen vært knyttet til leting etter grunnvannsressurser og mulighet for å bruke løsmasser til infiltrasjon av avløpsvann. Det er gjort mye arbeid med å avklare muligheter for bruk av grus til infiltrasjon. Et steinbrudd på Oksål er vurdert med tanke på produksjon av nedmalt steinmjøl til landbruket. Videre er flere områder er undersøkt med tanke på å finne utnyttbare forekomster av grunnvann til vannforsyning.
    [Show full text]
  • Les Sportsplanen
    KIL/HEMNE Fotball Kyrksæterøra mars 2021 INNHOLD DEL 1 - DETTE ER KIL/HEMNE o INNLEDNING side 3 o KIL/HEMNE SIN VISJON, VERDIGRUNNLAG OG MÅL side 4 o TRENINGSKULTUR OG BEGREPET TALENT side 7 o KRAV TIL KIL/HEMNE SOM KLUBB side 8 o KRAV TIL «OSS I KIL/HEMNE» side 9 o ORGANISASJONSKART KIL/HEMNE side 12 o TRENERROLLEN I KIL/HEMNE side 13 o OM TRENING side 14 o KEEPERTRENING side 16 o ANDRE EKSTRATILTAK side 18 o HOSPITERING DIFFERENSIERING JEVNBYRDIGHET ALLSIDIGHET SPESIALISERING EGENTRENING TOTALBELASTNING side 19 o SAMARBEID MED KYRKSÆTERØRA VIDEREGÅENDE SKOLE side 23 o GODE DOMMERE side 23 DEL 2 - DE ULIKE GRUPPENE o 3’er 6-7 år side 25 o 5’er 8-9 år side 28 o 7’er 10-11 år side 31 o 9’er 12-14 år (GUTTER/JENTER 15-16 år) side 33 o GUTTER/JENTER 15-16 år side 35 o GUTTER/JENTER 17-19 år side 38 o AKTUELLE LINKER side 41 Kyrksæterøra mars 2021 Del 1 DETTE ER KIL/HEMNE INNLEDNING Formålet med SPORTSPLANEN er å utvikle barne- og ungdomsfotballen i KIL/Hemne. Den skal være et verktøy til veiledning for trenere og støtteapparat i klubben, og legge grunnlaget for fornuftig og målrettet opplæring i et godt miljø. SPORTSPLANEN skal bidra til at KIL/Hemne er best på spillerutvikling i regionen. SPORTSPLANEN ble utarbeidet av klubben høsten 2015 og vinteren 2016, og vedtatt i årsmøte mars 2016. Arbeidet ble ledet av ei prosjektgruppe: Atle Karlstrøm (leder), Lina Dalum Sødahl, Gjermund Bjørkøy, Per Erik Bjerksæter, David Monkan og Arne Sandnes.
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Forslag Til Interkommunal Kystsoneplan
    Mai 2013 Forslag til interkommunal kystsoneplan Plan- og prosessbeskrivelse med forslag til retningslinjer og bestemmelser Kysten er klar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen 2 INNHOLD Forord .................................................................................................................................................................... 5 Kystsonen i Sør-Trøndelag ...................................................................................................................................... 7 Mål......................................................................................................................................................................... 8 Resultatmål ........................................................................................................................................................ 9 Overordnede rammer og føringer ........................................................................................................................... 9 Organisering av planarbeidet ................................................................................................................................ 10 Plantype ............................................................................................................................................................... 11 Prosess og medvirkning .......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • MENIGHETSBLAD Nr
    LeksvikogStranda MENIGHETSBLAD Nr. 2 Mai 2017 59. årg. «Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tunge lovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.» Salme nr. 763 v.3 God sommer! Neste nummer av menighetsbladet kommer ut i september. Innsendingsfrist for neste blad er 1. august. Foto: Åsmund Asphaug Prostens spalte INNHOLD 2017 er et spennende år i kirka: 2 Prostens spalte Min salme Fra 1. januar er Den norske kirke og staten skilt enda 3 Minneord 9 5 på gata litt mere lag. Det er stor politisk enighet om å skille Konfirmanter 2017 Kirkevergens lille hjørne stat og kirke, og endringen er en følge av flere Stor- 4 Nytt fra trosopplæringen 11 Fra kirkebøkene tingsvedtak, blant annet grunnlovsendringer i 2012. I praksis merker kirkemedlemmene lite eller ingenting 7 Barnas side 12 Søndag er kirkedag til endringen. Men prester, prost og biskop har fått ny 8 Diakoniens spalte arbeidsgiver, og får ikke lenger sin lønn fra staten. Vi Prost Brita Harde- er nå tilsatt av «kirken selv» ved Kirkerådet. berg leder prestetje- 2017 er jubileumsår for reformasjonen. Startpunktet nesten i Fosen prosti. regnes fra Martin Luther slo opp sine 95 teser den Fosen prosti består av kommunene Leksvik, 31. oktober 1517. Luther mente kirka misbrukte Guds MiG Tautra 2017 Rissa, Bjugn, Ørland, nåde ved sin omfattende og innbringende avlatshan- Åfjord, Roan og Osen. del. Reformasjonen førte til omfattende endringer Det er 8 prestestillin- i både kirke og samfunnsliv over hele Europa også i ger i prostiet.
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • NGT 60 3 175-188.Pdf
    Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway STEINAR SOLHEIM Solheim, S.: Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 60, pp. 175-188. Oslo 1980. ISSN 0029-196X. The isochron ages obtained have been grouped in four geological time periods: 1700-1750 m.y. (dioritic gneisses, GråhØ/TronfjeU Complexes), 1450-1500 m.y. (augen gneisses and intrusives, GråhØ/TronfjeU Complexes), -1050 m.y. (Basement Complex and Flagstone Group), and -400 m.y. (minerals). The Caledonian influence in the area seems to be smaller than previously assumed since it has on! y caused a resetting of the isotopic system between minerals. The isochron ages of- 1050 m.y. are thought to reflect secondary events during the Sveconorwegian Cycle. The time of deposition/intrusion of the rocks of the Basement Complex and the Flagstone Group is thought to be earlier than 1450-1500 m.y. One extensive metamorphism has been recognized, and 1450-1500 m.y. is considered to be a minimum age for this event. S. Solheim, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5. Present address: Norsk Hydro, Oljedivisjonen, Kjørboko/len, 1300 Sandvika, Norway. The Oppdal area is situated in southern ses, granitic gneisses and augen gneisses. Eggen TrØndelag (Fig. l). Geologically the area is (1977) interprets the banded gneisses as bordered by Caledonian rocks of the Trondheim metavolcanics. In the southern part of the area Region in the east and Precambrian rocks of the the zone of outcrops of the banded gneisses Gneiss Region in the west. The aim of this work becomes narrower and it ends just south of the has been to date the various rock units in this area mapped by Eggen (1977), Evensen (1977) area and in this way to contribute to a hetter and Sjulsen (1977).
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Delrapport 2 Om Bærekraftige Og Økonomisk Robuste Kommuner Anja Hjelseth Og Audun Thorstensen
    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 51/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Undertittel: Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner TF-notat nr.: 51/2015 Forfatter(e): Audun Thorstensen og Anja Hjelseth Dato: 15.09.2015 ISBN: 978-82-7401-841-9 ISSN: 1891-053X Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking og istockfoto.com Prosjekt: Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer.: 20150650 Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark – tlf. 35 06 15 00 – www.telemarksforsking.no 2 Forord • Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner å utrede sammenslåing av de tre kommunene. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner – Gode og likeverdige tjenester – Styrket lokaldemokrati – Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer • I tillegg til dette alternativet, så inngår Hitra og Snillfjord i utredningsalternativer på Nordmøre, hvor også Telemarksforsking står for utredningsarbeidet. Disse er: – Hemne, Hitra, Aure, Smøla og Halsa – Hemne, Aure, Halsa og Snillfjord • Denne delrapporten omhandler bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.
    [Show full text]