Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r. rkj d m år d m år nam nam snam øn uekt føre nam snam stand stan føre nam snam stan e e a nd a nd n n n n e nam n n d nam n n d g . g . n n 75 3 7 18 O 2 07 18 1 08 18 Pede Eriks Rønni M E Erik Ped Rønni Inder Gift Gjert Eriks Rønni Gift 34 8 3 52 8 52 5 52 r en ngen erse ngen st rud datte ngen n r Image: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2398&idx_id=2398&uid=ny&idx_side=-42 (full document below) Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 1 Godparents: Ole Olsen Gaardsæth Peder Olsen Gaardsæth Anders Eriksen Rønningen Sigri Eriksdatter Gaardsæth (probably not one of Gjertrud’s sisters despite similar patronymic) Segron Olsdatter Skarsem 1852 December 31 – Smallpox Vaccination (Based on Confirmation document) 1865 December 31 – Census Living with parents and siblings on Rønningen farm http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=26&filnamn=f61634&gardpostnr=813 1868 October 18 – Confirmation Citation: Sør-Trøndelag fylke, Oppdal, Ministerialbok nr. 678A08 (1848-1872), Konfirmerte 1868, side 266. Document: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2398&idx_id=2398&uid=ny&idx_side=-234 Also Appendix A. Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 2 Sponsors: Undecipherable. Vaccination (smallpox): December 31, 1852. 1874 October 23 – Birth of son Edvard in Oppdal. Age: 22 According to the 1875 Census (in Orkdal), Edvard was born in Oppdal parish. Of course, the interesting (and unknown) story here is why was Edvard’s mother, Andrea Jonsdatter Øien – a woman whose family resided in Orkdal – living in Oppdal? She must have been in Oppdal since at least February, 1874, and given that travel during late winter was challenging in those days, she had probably been in Oppdal since summer or fall 1873. Shortly after Edvard’s birth, the nascent family of Peder, Andrea, and Edvard traveled to Orkdal, where Edvard was baptized on November 28. One possibility, in the late 1800s there was an Øien farm near where Oppdal Station exists today, and another farm on the south side of River Driva, about 9 miles (14 km) west of Oppdal. Maybe these folk were relatives of the Øiens in Orkdal, and Andrea had traveled to Oppdal for an extended stay? She would have been about 27 years old (certainly not a naive young girl), but the marriage register lists her as “Pige”, implying that she had not been previously married. Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 3 1874 December 28 – Marriage to Andrea Jonsdatter Øien Age: 22 Spouse: Andrea Jonsdatter Øien (1847 – 1927), age 27 (although recorded as 26). Place: Fannrem (near Orkdal), Sør-Trøndelag, Norway http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=vi16381870&gardpostnr=207&personpostnr=1230&merk=1230#ovre (full document below) Children with Andrea Edvard Pedersen (1874 – 1963) Johan Pedersen (1876 - 1956) Anna Pedersdatter (1878 - 1965) Gustav Pedersen Grøseth (1883 – 1964) Marie Pedersdatter Rønning (1887 – 1982) Einar Pedersen Grøseth (1891 – 1974) 1875 December 31 – Census. Peder is living at Øien, Andrea father’s farm with young son Edvard Petersen Citation: 1875-telling for 1638 Orkdal http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71638&personpostnr=1486&merk=1486 Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 4 1900 December 3 – Census Living at Myrset farm; entire family. Erik Pederson Rønning (line 31) is Peder Eriksen’s father. “e” = widower (Giertrud died Dec 18, 1899) http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01634&personpostnr=27&merk=27 Image: starts at https://media.digitalarkivet.no/view/37443/2 Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 5 1910 December 1 – Census Citation: Folketelling 1910 for 1634 Oppdal herred Index: http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/person/pf01036825000053 ID: pf01036825000053 Gender: m Role: Age: Household no.: 01 Date of birth: 28.06.1852 Person no.: 001 Place of birth: Opdal Family position: hf Residential status: b Marital status: g Habitual residence: Occupation: gaardbruker (bygsel) Assumed residence: Religious s Citizenship: n community: Household members Place of Family Marital Residential P.no. H.no. Name Age/born Occupation birth position status status Peder gaardbruker 001 01 28.06.1852 Opdal hf g b Rønning (bygsel) Andrea 002 01 04.04.1848 Orkedalen hm g kone b Rønning Aslaug 003 01 06.08.1904 Opdal pleiedatter ug pleiedatter b Grøset Ingolv 004 01 26.04.1903 Sundalen b ug søn Fors. Grb mt Grøset Ingebrigt gaardbr. 005 01 1859 Opdal el hf g mt Dørrum (selveier) Residence (house/farm/property) Residence Farm Property Number of Number of Number of R.no. name no. no. households people present residents 0008 Myrset 310 1 5-3-2 3-1-2 Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 6 1910c - Family Photo Groseth family members standing in front of house. Year estimated based on apparent age of #7, Ingolf. Persons are identified with numbers on photo with corresponding names on the back side. #3, “Grandma Grøseth” is Andrea; #10 “Grandpa Grøseth” is Peder Eriksen Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 7 1912c – Sneva Farm Photo Photograph is undated, but Ingolf Edvardsen (second from left), born 1903 appears to be about 9 years old. Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 8 On close inspection, the structures in these two pictures appear to be the same – placement and panes in windows, position and slant of timbers in the front walls (and although many houses in the area were built with a similar layout and appearance, the slanted flue pipe on the roof would probably be unique). If this is the case, then the lower picture which appears to have a train in the background, means that this house must have been located between the Gamle Kongeveld highway and railroad tracks (close to where E6 is now). This would place it closer to the Halset farm Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 9 Above photograph and typewritten note is from Inga Groset’s photo album. Obviously “mid-1940’s” date is wrong. The note was probably typed a number of years after the actual event. 1939 March 9 – Death At age 87, residing in Oppdal. 1939 March 17 – Buried Buried Oppdal Kirkegårdene, Oppdal. http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1090617 FindAGrave Memorial ID: 206897328 (created Feb 6, 2020) Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 10 Edvard Pedersen Rønning (1874–1963) Notes: FamilySearch.org ID: 1874 October 23 – Birth Birthplace: Rønning farm near Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Father: Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Mother: Andrea Jonsdatter Øien (1847–1927) 1874 November 28 – Baptism Place: Orkdal Church in Fannrem, Sør-Trøndelag, Norway Sponsors: Anders Jonsen Øien Ingeborg P Christen Jonsen Øien Karen Jonsdatter Øien Ole A Index: http://digitalarkivet.uib.no/cgi- win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=dp16381870&gardpostnr=753&personpostnr=5866&merk=5866#ovre Citation: Sør-Trøndelag fylke, Orkdal, Ministerialbok nr. 668A07 (1870-1880), Fødte og døpte 1874, side 37. Image: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060925070607.jpg The current Orkdal Church at Fanrem was built in 1893. This is a sketch of the church building that stood when Edvard was baptized. Peder Eriksen Rønningen January 21, 2021 Revision 0.12 11 Lithograph of Fannrem. The church in background is the “old” one, so this scene must be pre-1890. 1875 December 31 – Norwegian Census Edvard is 1 year old, residing at Øien farm near Orkdal with his parents and maternal grandparents. http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71638&personpostnr=1486&merk=1486 Edvard’s entry indicates that he was born in Oppdal (see page 3). 1876 October – Relocate from Orkdal to Oppdal Age: 2 years. Edvard’s parents, and his baby brother Johan move back to Oppdal (based on Johan’s baptismal record).
Recommended publications
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • University of London Deviant Burials in Viking-Age
    UNIVERSITY OF LONDON DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA Ruth Lydia Taylor M. Phil, Institute of Archaeology, University College London UMI Number: U602472 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U602472 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 ABSTRACT DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA The thesis brings together information yielded from archaeology and other sources to provide an overall picture of the types of burial practices encountered during the Viking-Age in Scandinavia. From this, an attempt is made to establish deviancy. Comparative evidence, such as literary, runic, legal and folkloric evidence will be used critically to shed perspective on burial practices and the artefacts found within the graves. The thesis will mostly cover burials from the Viking Age (late 8th century to the mid- 11th century), but where the comparative evidence dates from other periods, its validity is discussed accordingly. Two types of deviant burial emerged: the criminal and the victim. A third type, which shows distinctive irregularity yet lacks deviancy, is the healer/witch burial.
    [Show full text]
  • Meldalsgrensene for 500 År Sidan
    Meldalsgrensene for 500 år sidan Denne artikkelen skulle trykkjast i Årbok for Meldal historielag 2020, men ved ein feil kom berre første helvta med – og til overmål ein tidlegare versjon av teksten. Her er artikkelen slik han var meint å vera. I 15 ! var erkebisko" #lav Engelbrektsson "å visitas i %eldalen. Eit oversyn over sokne& grensene hadde kome bort, så erkebis"en tok vitnemål frå fem truverdige karar om kvar grensa gjekk. Denne hendinga fortel ein del om korleis samfunnet fungerte den gongen. På slu(en av mellomalderen vart det viktigare å ha ting skri)leg, og derfor vende bygdefolket seg til den fremste i landet – for den dansk&norske kongen heldt mest til i Danmark – for å få han til å stadfeste grensene. De(e vart dokumentert i ein tekst som vi kjenner frå seinare avskri)er. Den overleverte teksten I samband med vitnehøyringa vart det truleg se( o"" eit o*sielt dokument, for innleiinga er ty"isk for kunngjeringar frå den tida. +amstundes vart saka ført inn i kyrkjeboka. ,i kjenner teksten frå ei avskri) som sorenskrivar Peder -ruelssen eller skrivaren hans fekk gjort ikring 1./0, og som i sin tur er ei avskri) av grensene som 1den forrige soren& skriveren, +øvren 2laas, haver uddragen av %eldalens kjerkebog». +øren 2laas var soren& skrivar i #rkdalen tidleg "å 1.00&talet, medan Peder -ruelssen sat i 1. 0&åra fram til han vart avse( i 1.// e(er klagar frå allmugen. %eldalingane sa naturlegvis fram stadnamna "å det lokale talemålet si(. +å vart namna skrivne ned "å det danske skri)s"råket som var i bruk i Noreg "å 15 0&talet.
    [Show full text]
  • Fylkesros Møre Og Romsdal
    FylkesROS Møre og Romsdal 1 FylkesROS Møre og Romsdal FORORD Denne rapporten er første versjon av FylkesROS Møre og Romsdal, og er utarbeidd i fellesskap av Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i perioden 2011 – 2016. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har utarbeidd felles risiko- og sårbarheitsanalysar sidan 2004 for Møre og Romsdal. FylkesROS-sjø vart ferdigstilt i 2007, og FylkesROS-fjellskred kom i 2011. Like etter starta arbeidet med ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse for fylket. FylkesROS Møre og Romsdal er hovudsakleg ein sårbarheitsanalyse med fokus på å avdekke sårbarheiter i samfunnet. Målet er å gje eit bilete av kor godt rusta vi som samfunn er til å takle konsekvensane av uønskte hendingar. Vi har våre utfordringar i Møre og Romsdal. Vi bur i eit fylke med mykje topografi og mykje vêr. Landskap, natur og klima er variert og spenner frå kyst- og øykommunar, til fjord- og innlandskommunar. Møre og Romsdal har ei spesiell utfordring med risiko for fleire store fjellskred. Denne risikoen sett store krav til beredskapen lokalt, regionalt og nasjonalt. Samhandling og beredskap har blitt styrka gjennom beredskapsplanlegging og handtering av uønskte hendingar. Fylkesmannen opplev at fylket er godt budd på å takle utfordringane som oppstår. Likevel kan vi alltid bli betre. I den samanheng er FylkesROS eit verktøy som bidreg til å identifisere utfordringar og prioritere vidare arbeid. Nokre av dei største hendingane i regionen i nyare tid er ekstremvêrhendingar med nyttårsorkanen i 1992, orkanen «Dagmar» 1. juledag 2011 og orkanen «Tor» i januar 2016. Dette er hendingar som har prega fylket, og som har hatt stor påverknad på arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Delrapport 4 – Anbudsutsettelse Og Kontrakt
    Del 2: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt Dato: 2018-11-01 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Delrapport 4 – Anbudsutsettelse og kontrakt Arkivreferanse: 18/000178 Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den 01.11.2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 SAMMENDRAG AtB har på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune laget et forslag til anbudsstrategi for Regionanbud 2021. Denne delrapporten handler om de strategiske valgene som må gjøres for å sikre god konkurranse om tilbudet, og om hvordan kontraktene kan utformes for å sikre at tilbudet kan styres på en god og fleksibel måte også etter kontraktsinngåelse. Delrapporten handler nærmere bestemt om hvilke tjenester som skal være del av samme kontrakter(kontraktsinnhold), hvilke områder som skal være del av hver kontrakt (anbudsområder), hvor lange kontraktene skal være (kontraktslengde) og hvordan AtB kan sikre nok fleksibilitet i kontraktene. Til sist besvares noen spørsmål i mandatet om hvordan selve anbudskonkurransen kan gjennomføres (evalueringskriterier). En erfaring fra Regionanbudet 2013 i Sør-Trøndelag var at kontraktsinndelingen mellom lokal- og skoleruter for buss medførte at operatørene ikke kunne utnytte kapasiteten på busser og sjåfører på en optimal måte, noe som ga høyere kostnader ved tilbudet. Et mål med tilbudet fra 2021 er derfor at operatørene skal få størst mulig handlingsrom til å utnytte kapasitet på materiell og personell på en god måte.
    [Show full text]
  • Rennebu Kommune
    RAPPORT: Rennebu kommune Innhold: • Beskrivelse av kommunen • Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry • Holsjåren • Innset • Stamnessætrene-Leverdalen FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG www.fylkesmannen.no/kulturlandskapsprosjektet Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Statens Hus 7468 TRONDHEIM Besøksadresse: E. C. Dahls gate 10 Tlf: 73 19 90 00 [email protected] www.fmst.no TITTEL DATO Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. 18.05.2005 Rapport: Rennebu kommune FORFATTER ANTALL SIDER Vigleik Stusdal 37 PROSJEKTLEDER/-ANSVARLIG STIKKORD Laila Marie Sorte/Per Joar Gunnes Kulturlandskap Rennebu UTGITT AV Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling Innhold 1 Beskrivelse av kommunen ................................................................................................. 1 2 Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry ......................................................................................... 4 3 Holsjåren .......................................................................................................................... 13 4 Innset................................................................................................................................ 20 5 Stamnessætrene-Leverdalen............................................................................................. 27 6 Kilder................................................................................................................................ 37 Beskrivelse
    [Show full text]
  • Lund, Sweden, January 8–10 2014
    31st Nordic Geological Winter Meeting. Lund, Sweden. January 8-10, 2014 31st Nordic Sponsors Hosted by the Geological Society of Sweden Lund, Sweden, January 8–10 2014 Abiskojokk canyon, Abisko Sweden Photo: Mark Johnson, 2012 Main sponsors Table of Contents Welcome ______________________________________________________ 2 Organizing committee __________________________________________ 3 Scientific program committee ___________________________________ 3 Program Overview _____________________________________________ 4 Social Program ________________________________________________ 5 Scientific Program______________________________________________ 6 - Oral presentations __________________________________________ 7 - Posters ___________________________________________________ 22 Abstracts1 ________________________________________________ 34 - Plenary talks ________________________________________________ 35 - HYD-ENV Hydrogeology/Environmental Geology _______________ 37 - ENG-GEO Engineering Geology ______________________________ 46 - ECON-OIL Economic and Petroleum Geology __________________ 50 - LUNDPAL Lundadagarna i Historisk Geologi och Paleontologi ____________________________________________ 64 - PET Petrology ______________________________________________ 77 - STR-TEC Structural Geology/Tectonics ________________________ 104 - MOR-GLA Geomorphology and Glacial Geology ______________ 126 - QUAT Quaternary Geology _________________________________ 148 - GEOBIO Geobiology and Astrobiology _______________________ 156 - GEOP Geophysics
    [Show full text]
  • Fritt Liv På Lønset Fritt Liv På LØNSET
    Lønset Fritt liv på på liv Fritt Fritt liv på LØNSET Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset 1 Fritt liv på Lønset ISBN: 978-82-303-1685-6 Utgiver: Lønset Horisontløftarlag Redaktører: Odd Gunnar Jære Hoel og Jon Aalbu Grafisk utforming: Mediaprofil as Trykk: PK Trykk as Omslagsbilde: Padletur i vakkert haustvær på Ångardsvatnet, med Slangelifjell og Høa i bakgrunnen. Sats: Overskrift: Yevida Potens 92 pkt Brødtekst: MrsEaves Roman 11 pkt Billedtekst: MrsEaves Italic 11 pkt Papir: Materie: 130 gr Gallerie gloss 2 Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset 3 4 Fritt liv på Lønset innhold- Kart over Lønset side 6 - Velkommen til Lønset side 7 - Lønset side 8 - Seterliv side 20 - Jordbruk og skogbruk side 28 - Bakeri før og nå side 36 - Handverk og husflid side 40 - Jakt, fiske og fangst side 56 - Turisme side 68 - Snøskred og landlaup side 78 - Friluftsliv side 86 - Opplevelser side 100 Fritt liv på Lønset 5 kart over Lønset 19 18 17 16 15 11 10 14 13 12 5 4 2 9 8 7 6 1 3 20 23 22 21 Se også info om jakt/fiske på Lønset grunneierlag sine sider, på nettportalen for Lønset - www.lonset.no 24 Nummer på kartet referer til 25 nummer i parantes i billed- tekstene for stedshenvisning. —: lysløype 26 —: oppkjørte skiløyper 27 28 6 Fritt liv på Lønset velkommenI mai 2008 ble det tatt et initiativ til opprettelsentil av ”LønsetLønset Horisontløftarlag”. Dette er forankret i Lønset Grunneierlag, som derved også er direkte ansvarlig for denne bokutgivelsen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1636 Meldalen Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 1636 Meldalen Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 141 Etternamnsregister ...................... 179 Fødestadregister .......................... 217 Bustadregister ............................. 233 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]