DOCSLIB.ORG

Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N. S. direction. Mr. S. Foslie, Norwegian Survey Geologist, who in later year has carried out geological surveying in the district in question, had kindly pointed out to me, beforehand, the site of the said division line near Grong railway station. Being rather familiar with the structural conditions at the base of the Cambro-Silurian as they appear on the south-eastern side of the zone of deep-seated Caledonian deformation, stretching from western Finnmark in N.N.E. to the Stavanger Bergen region in S.S.W., I was struck by the complete absence of any basal unconformity in the Grong district. As a matter of fact it was, at any rate just from looking at the rocks in the field, very difficult to locate, exactly, the boundary plane between the coarse mica schist of the Trondheim series and the underlying gneisses. The rocks in the critical transitional zone were relatively fine­ grained quartz-feldspar-mica rocks with schistosity paraBel to that of the overlying and underlying masses. Another fact that struck me, was the augen-gneiss character of the upper part of the lower crystalline complex, as seen for a rather considerable N. S. distance, below the Trondheim schists. It was evident that if the rocks below the schists were primarily of Archæan age, then they had been so totally changed during the Caledonian period of orogeny that nothing was left of the Archæan structure. At that time I had undertaken to write, together with Prof. E. B. Bailey, the chapter on the Caledonides of north-western Europe for a new Regional Geology to be published by the Akademische Verlagsgesellschaft in Leipzig and it was therefore to me a most important matter to have seen personally the critical zone between the supposed Archæan and the overlying sediments of the Caledonian geosyncline also in other districts along the west side of the synclinal t Cf. e. g. "Geologisk oversiktskart over det sydlige Norge" (l: l mill.), Norges Geologiske Undersøkelse, 1915, and "Geologisk i:iversiktskarta over Norden. Skala l: l mill. Under medverkan av de nordiska låndernas geologiska under si:ikningar sammanstålld av A. Gavelin och N. H. Magnusson", Stockholm, 1933. In his paper "Hitteren og Smølen. Et bidrag til den norske fjeldkjedes geologi", Norsk Geologisk Tidsskrift, 2, No. 10, 1913, p. 27 (map. p. 19) J. Schetelig has proposed a Caledonian age for the gneisses and granites of the area in question, and for the coastal districts S. W. of the o uter part of the Trondheimsfjord. His ideas have not, however, been generally accepted. GEOLOGICAL OBSERVA TI ONS 31 areas of central and southern Norway. To this end I visited the Opdal district (cf. Fig. l) in jul y 1936. This district was chosen because I knew that very fine road sections existed in the critical belt, and because the information previously given by K. O. Bjørlykke 1 indicated a transitional character of the boundary zone between the metamorphic (Eocambrian) Sparagmite (sandstone) series and the gneisses below it, with a conformable succession of rocks, and finally because on a previous excursion to the district in question (for physiographical studies), I had noticed quartzitic rocks in a mountain south of the western part of Gjevil Vann, where Archæan rocks have been marked in the previously mentioned maps of 1915 and 1933. It should also be mentioned that Tornebohm in the map of his classical paper of 1896 on Central Scandinavia2 and in his "Geologisk oversiktskarta over Skandinavien" (l: l mill.), 1908, has marked "Åre" or "Seve" schists (which he regarded as metamorphic rocks belonging to the Sparagmite formation) in parts of the Driva valley west of the boundary line drawn in later maps, and further that Carstens3 has reported that he has followed the sparagmites of Opdal north­ wards into Trollheimen. The visit in Opdal was part of an excursion in various districts of Southern Norway undertaken together with Prof. Tom. Barth. He had recently worked with the "migmatization" of sedimentary rocks in the Appalachian zone of Eastern America, and was therefore particularly interested in the problems pointed to above. Two days work in the Opdal Sunndai district showed us that the gneiss complex below the well stratified Sparagmite series has a very close structural connection with the latter, and that highly metamorphic rocks, that in all probability were of Sparagmitian age, occurred rather far to the north-west together with coarse gneisses and gneiss­ granites. The writer has published a few data concerning the in­ vestigations mentioned above in a paper read in Helsingfors in l Det centrale Norges fjeldbygning, Norges Geologiske Undersøgelse, no. 39, 1905, p. 398 (with geological section; cf. also map p. 387). In the coloured map of Southern Norway accompanying the book, Bjørlykke has not marked sparagmite so far to the west as in the small map. l Grunddragen af det centrala Skandinaviens bergbyggnad. Kgl. Svenska Vet.-Ak. handlingar, vol. 28. 2 Av Trondhjemsfeltets geologi. Nyere undersøkelser. Norsk Geologisk Tids­ skrift, 7, 1923, p. l. 32 OLAF HOLTEDAHL \( SUNNDAL , � OPDAL �1. �3. 5. �l. 4. 6. Fig. l. (See explanation next page.) GEOLOGI CAL OBSERVA TI ONS 33 August 19361 and in the contribution to the new regional geology referred to above.2 In the summer of 1937 the writer took up a more systematic investigation of the geology of the said Opdai-Sunndal district, making excursions also in the more central parts of the Trollheimen Mountain district. I was during the field work accompanied by my son, Hans Holtedahl, who continued the l Trekk av det skandinaviske fje!lkjedestrøks historie. Nordiska naturforskarmiitet i Helsingfors 1936, p. 135. Here papers by Wegmann and Backlund, emphasizing the fundamental importance of Caledonian metamorphism and migmatization in the north-western part of Southern Norway, are referred to. 2 Bailey and Holtedahl, Northwestern Europe. Caledonides. Regionale Geologie der Erde, Vol. Palaeozoische Tafeln c: 2, "- • { l f und Gebirge, Leipzig, 1938, p. 21. See also Pl. \i li Il, Il. � -7 l ! l l Manuscript and illustrations were made ready for print "' 1 1 11 l l l during the later part of 1936. -.J 'li ,, l Fig Geological observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ l N . l. li heimen district and 1937. The map area is marked in o.iJ 1936 � li: the inserted small map, where also the boundary line between l l l t l l what has generally been regarded as Archæan rocks (to the :i! 11 l west) and younger (Sparagmitian and Cambro-Silurian) ones has been drawn. l. Schist complex of supposed Cambro-Silurian age. Mainly ,, mi ca- and hornblende-schist, often garnetiferous; Iocally gneiss­ ,,,�/, l like. lntercalations of psammitic, and basic intrusive rocks. l l l S =soapstone. In the extreme east less metamorphic rocks (phyllitic and chloritic schists etc.) Highly metamorphic : ( 2. psammitic rocks, of supposed Eocambrian (Sparagmitian) age. Mainly quartz-feldspar-muscovite flagstone, commonly gneiss-Iike. Intercalations of mica schist and amphibolite. Locally quartzitic rocks. 3. Augen-gneisses (and other gneisses connected with them) occurring as layers mainly in group 2. 4. Light coloured granite or gneiss-granite or western localities. 5. The basal gneiss complex of the Lønset anticline. Augen-gneiss, banded gneiss, gneiss granite (rich in epidote). Furthermore: highly schistose gneissic rocks of uncertain origin, occurring together with quartzites in the northern part of the map area. 6. Red basal grani te of the Troll hetta area; schistose especially in upper part. Fig. 2. Somewhat simplified and generalized section through the mountain masses just north of Driva River. Norsk geo!. tidsskr. 18. 3 34 OLAF HOLTEDAHL surveying alone, after I had left the area. In the greater part of the map area of Fig. l the observations made are of a rather scattered, preliminary character. However, as they show features of consider­ able general interest, I have found that a short report at the present moment was not out of place. As photographs tell more about the structural character of rocks than many words, a considerable number, taken by me in the field (mostly in 1937), have been reproduced for the present article.
Load more

Recommended publications
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons
    The distribution and effects on Norwegian fjord and coastal ecosystems of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys Kristoffer Na?s Norwt'xiun Institute for Water Research - NIVA Southern Branch Televeien 1 N-4890 Grimstad Norway June 1998 Thesis for the degree of Doctor Philosophiae University of Oslo, Norway © Kristofjer N<Es Design: Fetter Wang Print: Reclarno ISBN 82-577-3464-0 Abstract Discharges of polycyclic aromatic hydrocarbons (P AHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys have been a serious environmental problem in Norwegian fjords and coastal waters. Scien­ tists have been performing environmental assessments in the receiving waters from these production plants for more than twenty-five years, detecting high P AH con­ centrations in sediments and biota. Most of the assess­ ments have been limited to individual recipient bodies of water. No previous projects have evaluated the results from a holistic point of view, that is, as an integrated analysis within the same ecosystem compartment (for example, inter-fjord sediment to sediment comparison) or between different compartments (e.g. sediments to organisms within and between fjords). Over the past decade, changes in production processes, the installation of scrubbers etc. have drawn attention to the need for a broad-based evaluation of the ecological fate and effects of present and past P AH discharges. Accordingly, the main objective of this study has been to provide a comprehensive environmental risk assess­ ment of discharges to marine waters of P AHs generated by the production of primary aluminium and manganese alloys.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen)
    Statens vegvesen Møteinnkalling Vår sakshandsamar - innvatsnr. Møre og Romsdal Kjell Skotheim - 712 74197 % vegkontor vår dato 2002-09-12 Til: Gunnar Olav Furu, Hogne Frydenlund, Ulf Lucasen, Birger Flemsæterhaug, Anders S. Moen, Yngvild Meinseth, Terje Josefsen, Torkild Åndal Frå: Kjell Skotheim Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen) Møtestad: Vegkontoret Molde, møterom A Møtedato: 24. september 2002 Møtetid: 0930- 1130 Formål: Kommunedelplan -utarbeiding Saksliste: 1 . Gjennomgang av konsekvensanalyse 2. Kommentarer til tekstdelen (vedlagt e-post) 3. Nødvendige kart 125000 4. Innhald i planhefte - ev. vedlegg utafor heftet? 5. Eventuelt Førebuing: Lese igjennom tilsendt materiale på e—post. Vel møtt ! Post- og konloradr. Telefon Telefax Den norske Bank Elgne kontor Fylkeshuset 71 27 41 00 71 27 41 01 7694 0502558 Årø vegsentral. tll. 71 24 86 00 6404 MOLDE l'irmapostmorgvegvesenno Org nr 971591293 l Statens vegvesen Referat \xusaksbemm‘u mnaxgsm % Møre og Rodal Senioringenior Kjell Skotheim -71 27 —ll 97 . vegkontor mm .me.-1.1 2002-09-27 2002 Cows-(ms ."— 2 et: RikSVeg 62 Fressvika-Jordalsgrenda (Skrootunnelen) - Kommunedelplan Mute nr.: : Dato: 2002-09-24 Sted: Vegkontoret Tid: kl. 0930-1 li') Åloteletler: Kjell Skotheim Referent: Kjell Skoth» 11 Tilstede: l"ra Nesset kommune: Hogne l:I'-tClllLlllLl Fra Sunndal kommune: Gunnar ()laV' l"uru l-ra lfVlkesmannen. mil'oV ernaelinga: l'lt—Lueasen l-"ra Nærings- og tnil'oa.. _\I. og R. t'V lkeskommune: Birger Flemsæterhaug lfra Statens VegVesen XI. og R.: YngVild Meinseth. Anders S. Moan. Torkild Åndal og Kjell Skotheim l-"orfall: Kopi til: Terje Josefsen AnsVar / l'ri st l KonsekVensanalyse l god tid for motet Var et utkast til innhold i samleskiemaer sendt ut til mote- deltakerne pr.
    [Show full text]
  • Innkalling (.PDF, 0 B)
    Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 05.03.2019 Tidspunkt: 12.00 – 15.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Svein Atle Roset Lill Kristin Stavik leder sekretær Saksliste – Utvalg for helse og omsorg, 05.03.2019 Utvalgs- Unntatt Arkiv- saksnr Innhold offentlighet saksnr PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker RS 3/19 Helse og omsorg oppgaver i enheten - resultat 2018 2018/445 PS 7/19 Nye Molde kommune - videreføring av ordningen med lokal 2008/32 legevakt i Nesset. utplassering av satellitt. PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker Helse og omsorg Møtereferat Dato: 14.02.2019 Til stede: Forfall: Referent: Jan Karsten Schjølberg Gjelder: Årsmelding helse og omsorg Sak: 2018/445-37 Møtetid: Møtested: Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten er en enhet med mange ulike fagprofesjoner som yter omfattende tjenester til mennesker i alle aldre. De fleste tjenester er lovpålagte og fortrinnsvis gitt med hjemmel i lov om helse og omsorgstjenester. Tjenester og oppgaver Pleie og omsorgstjenesten hadde pr. 31.12. totalt 48 institusjonsplasser ved Nesset omsorgssenter. Det pågår nå ombygging, og etter ombyggingen vil det også være 48 plasser, fordelt på sjukeheimen 30 plasser, demensavdeling 16 plasser og rehabiliteringsavdeling to plasser. Antall plasser ved Nesset omsorgssenter er sett i forhold til tidligere år redusert med åtte plasser. Bofellesskapet i Vistdal hadde pr. 31.12. døgnkontinuerlig bemanning. Det var ni beboere ved bofellesskapet. Enheten disponere også 16 gjennomgangsboliger/utleieleiligheter på Holtan og Myra.
    [Show full text]
  • Litt Om Trollheimen Under Siste Istid 169
    �ORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 32 LITT OM TROLLHEIMEN UNDER SISTE ISTID AV ARNE GRØNLIE. Det har i de siste åra vært ført en livlig diskusjon i Naturen om det var isfri områder i Trollheimen under siste istid. Diskusjonen ble reist av NILS A. SøRENSEN som i mars 1949 hadde en artikkel med tittel: <<Gjevilvasskammene- nunatakker i Trollheimens midte?>>. SøRENSEN peker her på at det på Hemre Gjelvilvasskam i ei høgd på ca. 1400 m o.h. er 3 steinfri jordlag som han meiner er fra siste interglasialtid. På toppen av Midtre Gjevilvasskam (1640 m o.h.) er et liknende jordlag. Vi skal ha å gjøre med dannelser av noenlunde samme slag som ROLF NORDHAGEN har påvist bl.a. på Sørøya (NORD­ HAGE� 1945 og seinere).l Han konkluderer med at dersom forvit­ ringsjordrestene i Gjevilvasskammene er interglasiale, kunne siste istids kåpebre i disse områda ikke ha nådd høgre opp enn til et nivå som i dag ligger ca. 1350 m o.h. Dette meiner han ikke står i strid med resultata av den kvartærologiske forsking på Møre og i Sør­ Trøndelag. For å vise dette finner SøRENSEN gradienten for breen fra Gjevilvasskammene til Ørlandsstadiet og til UNDAs' Rundestadium. 2 Dersom han forutsetter at Ørlandsstadiet representerer yttergrensa for siste istids ismasser, får han en gradient som varierer mellom 1! 70 og 1!100. (Han rekner da gradienten langs de naturlige passa­ sjer og daler som isen måtte følge). Dette meiner han er for store verdier. Der::.om Rundestadiet representerer den ytre grensa, får han en gradient som varierer mellom 1/120 og 1/160 .
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Sunndal – Nesset 1
    Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL – NESSET 1 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens utfordringer på en god måte. For kommunene i Romsdal og på Nordmøre har Telemarksforskning gjennomført utredninger basert på hovedmålene i kommunereformen. Sunndal-Nesset kom godt ut i disse analysene og en sammenslåing ble anbefalt av Telemarksforskning. Sunndal og Nesset forvalter store fjellområder sammen. Kommunene har felles krafthistorie i Aurautbyggingen som la grunnlaget for aluminiumsindustrien i Sunndal. De senere årene er vegen mellom kommunene sikret og utbedret ved bygging av Øksendalstunnelen og Skrøotunnelen, slik at reisetiden med bil mellom Sunndalsøra og Eidsvåg nå er under 30 min. Utgangspunkt for denne avtalen er vedtak i Nesset kommunestyre 18.06.2015 og Sunndal kommunestyret 13.01.2016 om å gå i forhandlinger om å bygge en felles kommune. Resultatet av forhandlingene er nedfelt i denne intensjonsavtalen. 2. Geografi og befolkning Sunndal og Nesset ligger i indre deler av Møre og Romsdal fylke. Begge kommunene er store i utstrekning og Sunndal-Nesset vil få et samlet areal på 2 760 km2. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den største kommunen i areal i fylket. Pr. 1.1.2016 hadde Sunndal 7 160 innbyggere og Nesset 2 970 innbyggere. Sunndal-Nesset vil således få 10 130 innbyggere. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den nest største land-kommunen i folketall i fylket. Innbyggertall i kommunesentrene pr. 2015 (Kilde: SSB): Kommune Kommunesenter Antall innbyggere Nesset Eidsvåg 940 Sunndal Sunndalsøra 4 046 2 3.
    [Show full text]
  • Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
    Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.
    [Show full text]
  • Fylkesros Møre Og Romsdal
    FylkesROS Møre og Romsdal 1 FylkesROS Møre og Romsdal FORORD Denne rapporten er første versjon av FylkesROS Møre og Romsdal, og er utarbeidd i fellesskap av Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i perioden 2011 – 2016. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har utarbeidd felles risiko- og sårbarheitsanalysar sidan 2004 for Møre og Romsdal. FylkesROS-sjø vart ferdigstilt i 2007, og FylkesROS-fjellskred kom i 2011. Like etter starta arbeidet med ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse for fylket. FylkesROS Møre og Romsdal er hovudsakleg ein sårbarheitsanalyse med fokus på å avdekke sårbarheiter i samfunnet. Målet er å gje eit bilete av kor godt rusta vi som samfunn er til å takle konsekvensane av uønskte hendingar. Vi har våre utfordringar i Møre og Romsdal. Vi bur i eit fylke med mykje topografi og mykje vêr. Landskap, natur og klima er variert og spenner frå kyst- og øykommunar, til fjord- og innlandskommunar. Møre og Romsdal har ei spesiell utfordring med risiko for fleire store fjellskred. Denne risikoen sett store krav til beredskapen lokalt, regionalt og nasjonalt. Samhandling og beredskap har blitt styrka gjennom beredskapsplanlegging og handtering av uønskte hendingar. Fylkesmannen opplev at fylket er godt budd på å takle utfordringane som oppstår. Likevel kan vi alltid bli betre. I den samanheng er FylkesROS eit verktøy som bidreg til å identifisere utfordringar og prioritere vidare arbeid. Nokre av dei største hendingane i regionen i nyare tid er ekstremvêrhendingar med nyttårsorkanen i 1992, orkanen «Dagmar» 1. juledag 2011 og orkanen «Tor» i januar 2016. Dette er hendingar som har prega fylket, og som har hatt stor påverknad på arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Strategi for Reiselivssatsing I Sunndal 2019-2022 Styringsgruppa Reiseliv-Handel-Kultur / Des 2018
    Strategi for reiselivssatsing i Sunndal 2019-2022 Styringsgruppa Reiseliv-Handel-Kultur / Des 2018 Strategi for reiselivssatsing i Sunndal 2019-2022 Side 1 Innledning Ei styringsgruppe med representanter fra Sunndal Reiselivsforum, Sunndal Handelsforum, Sunndal Næringsselskap og Sunndal kommune fikk i mandat fra Økonomi- og planutvalget i Sunndal kommune i januar 2017 å utarbeide et forslag til ny reiselivsstrategi for Sunndal fra 2019. Styringsgruppa fikk også ansvaret for å lede arbeidet med gjennomføring av en ny felles satsing basert på et samarbeid Reiseliv-Handel-Kultur i Sunndal i 2017 og 2018. Flere samarbeidstiltak er gjennomført i tråd med denne delen av mandatet, blant disse utgivelse av sommermagasinet Fossenes Rike. Dette strategidokumentet er utarbeidet i nær dialog med aktører innen nevnte områder. Mange aktører har bidratt i aktivt både når gjennomføring av tiltak, og i drøftinger av de strategier og tiltak som foreslås i dette dokumentet. Det setter vi stor pris på! Sunndalsøra dato 4.sept 2018 Ståle Refstie, Peder Hagen, Lars Marius Bræin, Sunndal kommune Sunndal Næringsforenings Sunndal Næringsforenings Handelsforum Reiselivsforum Per Helge Malvik, Sigrun Rødset, Sunndal Næringsselskap Sunndal kommune ----- Strategidokumentet er oppdatert etter behandling i Økonomi- og planutvalget 13.11.18, sak 99/18 Strategi for reiselivssatsing i Sunndal 2019-2022 Side 2 1. Status Bakgrunn Reiselivet i Sunndal – medlemskap i VISIT og forankring i lokalt planverk Reiseliv er en liten, men viktig del av næringslivet i Sunndal – og med potensiale for videre positiv utvikling. Det har vært arbeidet med å utvikle næringen i alle år gjennom ulik organisering, prosjektarbeid og planarbeid. Det ble formalisert et samarbeid med Destinasjon Kristiansund og Nordmøre i 2005, noe som er videreført med det omorganiserte selskapet Visit Nordmøre og Romsdal.
    [Show full text]