DOCSLIB.ORG

The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons The distribution and effects on Norwegian fjord and coastal ecosystems of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys Kristoffer Na?s Norwt'xiun Institute for Water Research - NIVA Southern Branch Televeien 1 N-4890 Grimstad Norway June 1998 Thesis for the degree of Doctor Philosophiae University of Oslo, Norway © Kristofjer N<Es Design: Fetter Wang Print: Reclarno ISBN 82-577-3464-0 Abstract Discharges of polycyclic aromatic hydrocarbons (P AHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys have been a serious environmental problem in Norwegian fjords and coastal waters. Scien­ tists have been performing environmental assessments in the receiving waters from these production plants for more than twenty-five years, detecting high P AH con­ centrations in sediments and biota. Most of the assess­ ments have been limited to individual recipient bodies of water. No previous projects have evaluated the results from a holistic point of view, that is, as an integrated analysis within the same ecosystem compartment (for example, inter-fjord sediment to sediment comparison) or between different compartments (e.g. sediments to organisms within and between fjords). Over the past decade, changes in production processes, the installation of scrubbers etc. have drawn attention to the need for a broad-based evaluation of the ecological fate and effects of present and past P AH discharges. Accordingly, the main objective of this study has been to provide a comprehensive environmental risk assess­ ment of discharges to marine waters of P AHs generated by the production of primary aluminium and manganese alloys. This has been accomplished by studying PAHs in dissolved, colloidal and particulate states in waste and recipient waters, the accumulation of P AHs in bottom sediments and littoral indicator organisms, and the effects of P AHs on benthic fauna at the community and cellular levels. Most of the data have been collected in the course of 25 years of monitoring, although new data have been collected to fill in knowledge gaps. To a large ex­ tent, numerical treatment has employed multivariate techniques such as principal component analysis, redun­ dancy analysis and canonical correspondence analysis. 3 Acknowledgements This project could not have been realised without the interest and enthusiasm of many people. First of all, I am indebted to the institutions that financed it: Elkem Aluminium Lista, Elkem Aluminium Mosje~en, Elkem Mangan Sauda, Elk em Mangan PEA, Hydro Aluminium Helyanger; Hydro Aluminium KarmeJy, Hydro Aluminium Sunndal, Hydro Aluminium Ardal, Tmfos JemverkA/S, the Norwegian Pollution ControlAuthority, the Research Council of Norway (Programme FORFOR- Research Programme for Sustainable Development) and the Norwegian Institute for Water Research. Further, I would thank the advisory committee for the project, consisting of Eirik N ordheim and partly Anders Bruus­ gaard (The NordicAluminium Industry's Secretariat for Health, Environment and Safety), Magne Leinum (Hydro Aluminium Sunndal), Ame Kjellsen (Elkem Mangan PEA), Per Erik Iversen (Norwegian Pollution Control Authority), Jan Rob (Elkem Mangan Sauda, now at Elkem Aluminium Lista) and Jens Skei (Norwegian Institute for Water Research), for their constructive participation and comments on the manuscripts. I am especially indebted to Eirik Nordheim (now at the European Aluminiwn Association) and Cato Isene StoU (th n at Norsk Hydro) who were the "midwives" for th.is project.l would also express my gratitude to aJI the peopl in the industy who followed the project with interest. A special thanks to Svein Han:ySamuelsen(Elkem Aluminium Lista) and Aslak Schanke (then Elkem Aluminium Lista) for their enthusiasm. My appreciation also to my colleagues at the University of Stockholm: Johan Axelman, Dag Broman and Carina Niif for co-operation and fruitful meetings at their laboratory. Last, but not least, I would express my sincere gratitude to my colleague Eivind Oug who introduced me to the world of multivariate statistics. I want to thank him for the many con­ structive discussions, all the scientific enthusiasm and his "painful" precision inwritingthemanuscripts. Without his co­ operation, thi work would never have come to fruition. Finally, thanks to Linda Sivesind for her linguistic correc­ tions on the manuscripts. 4 List of papers This thesis is based on the papers listed below. They are referred to in the text by their Roman numerals. I. N~s, K., }. Knutzen and L. 13erglind, 1995. Occurence of PAl-l in marine orgatlisms and sediments from smelter discharge in Norway. Sci. Total. Environ., 163:93-106 11. N~s, K., T. Bakke ru1d R Konieczny, 1995. Mobilization of poly.cydi <:~romatic hydrocarbons (PAHs) from polluted seabed and uptake in the blue mussel (Mytilus edulis) . f. Mar. Freshwater Re ., 46: 275-285. Ill. Naas, K. and E. Oug, 1997. Multivariate pproad1 to distribution patterns and fate of polycyclic ar matic hydrocarbons in sediments from smelter-affected Norwegian fjords and coastal waters. Environ. Sci. Technol ., 31: 1253-1258. IV. N~s, K. and E. Oug, 1998. The distribution and environmental relationships of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in sediments from Norwe­ gian smelter-affected fjords. CHEMOSPHERE, 36: 561-576. V. N~s, K., E. Oug and J. Knutzen, 1998. Source and species-dependent accumulation of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in littoral indicator organisms from Norwegian smelter-affected marine waters. Mar. Environ. Res., 45: 193-207. VI. Oug, E., K. N~s and B. Rygg, in prep. Relation­ ships between soft bottom macrofauna and polycy­ clic aromatic hydrocarbons (PAHs) from sm.elter discharge in Norwegian fjords and coastal waters. Submitted Mar. Ecol. Prog.Ser. VII. N~s, K., K. Hylland, E. Oug, L. Forlin and G. Eric­ san, in prep. Accumulation and effects of aluminium-smelter generated P AHs on soft-bottom invertebrates and fish. Submitted Environ. Toxicol . Chem. VIII. N~s, K., J. Axelman, D. Broman and C. Naf, 1998. Role of soot carbon and other carbon matrices in the distribution of P AHs among particles, DOC and the dissolved phase in the effluent and recipient waters of an aluminium reduction plant. Environ. Sci. Technol., 32: 1786-1792. IX. Axelman, }., K. N~s, D. Broman and C. Naf, in prep. Accumulation of P AHs by SPMDs and caged blue mussels (Mytilus edulis L.) and comparison with the PAH distribution in the dissolved, colloi­ dal and particulate size fractions in the water column. Submitted Environ. Toxicol. Chem. 5 Table of contents 1. Introduction 7 I . J Background 7 J .2. Objective ~ 2. PAH generation and the route of entry into the marine environment 9 2. J. Aluminium production 9 2.2. Manganese alloy production 9 2.3. Smelter location and production capacity I 0 2.4. Cleaning equipment and discharge arrangements J 0 2.5. Recipient waters 11 3. Data base 12 3.1. Exi sting and new data 12 3.2. Sampling, analysis and quality assurance 13 3.3. Numerical treatment 14 4. Quantitative and qualitative aspects of PAH discharges 14 4. J. The general physico-chemical properties of PAHs 15 4.2. Discharge volumes 15 4.3. PAH speciation in effluent and recipient waters 16 5. Transport and sediment incorporation 18 5.1. Implications of a significant non-particulate phase I 8 5.2. Transformations of the particulate phase 18 5.3. Explanatory variables for the distribution ~f PAHs in sediments 19 5.4. Sediments as a secondary source of PAHs 20 6. Accumulation and effects on fauna 21 7. Implications on monitoring strategies 24 8. Conclusions and implications 26 9. References 28 6 Introduction 1.1. Background 1995), although these properties vary from one Towards the end of the 1900s, Norway developed PAH compound to the next. its hydroelectric power for industrial purposes. The Environmental assessments of the marine country's topography offered an abundant supply receiving waters have been carried out for the past of waterfalls, making hydropower cheap and easily 25 years, and high PAH concentrations have been accessible. This paved the way for a flourishing detected in sediments and organisms alike (Paper metallurgical industry based on Norwegian mines I). In some areas, this has resulted in restrictions on as well as imported ore. The invention of the commercial fishing and dietary warnings to con­ Selderberg electrode (Grjotheim and K vande 1993) sumers. Currently, this situation applies to five in 1917 to 1919 was a milestone for manufactur­ fjords. Environmental programmes have mainly ing. The extensive industrial development earlier been based on concentrations in bottom sediments in the century has given rise to many of today's and indicator organisms (mussels and snails). In local and regional environmental issues. Most many of the fjords, the analyses of the soft-bottom manufacturers are situated along fjords or coastal community structure have been included as a waters, meaning that environmental problems can measure of effects. Most programmes have been affect marine ecosystems, fjords in particular. limited to individual recipient bodies of water. No Norwegian fjord ecosystems are of particular analyses have evaluated the results from a holistic importance to the environment for two reasons: point of view, that is, as an integrated analysis first, because they serve as sedimentation basins performed within the same ecosystem compart­ that trap discharged contaminants, and second, ment (for example, inter-fjord sediment to sedi­ because most of the population of Norway lives ment comparison) or between different compart­ along the coast. ments (for example, sediments to organisms within Norway currently has about 30 metal works in and between fjords). Apart from the obvious operation, of which seven are primary aluminium benefits for summarising and comparing data, a (Al) reduction plants. Three produce manganese holistic approach may also reveal significant (Mn) alloys. For all Al and Mn works, the sea is patterns impossible to discern from the original the main recipient body of water.
Load more

Recommended publications
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen)
    Statens vegvesen Møteinnkalling Vår sakshandsamar - innvatsnr. Møre og Romsdal Kjell Skotheim - 712 74197 % vegkontor vår dato 2002-09-12 Til: Gunnar Olav Furu, Hogne Frydenlund, Ulf Lucasen, Birger Flemsæterhaug, Anders S. Moen, Yngvild Meinseth, Terje Josefsen, Torkild Åndal Frå: Kjell Skotheim Rv 62 Fressvika — Jordalsgrenda (Skrøotunnelen) Møtestad: Vegkontoret Molde, møterom A Møtedato: 24. september 2002 Møtetid: 0930- 1130 Formål: Kommunedelplan -utarbeiding Saksliste: 1 . Gjennomgang av konsekvensanalyse 2. Kommentarer til tekstdelen (vedlagt e-post) 3. Nødvendige kart 125000 4. Innhald i planhefte - ev. vedlegg utafor heftet? 5. Eventuelt Førebuing: Lese igjennom tilsendt materiale på e—post. Vel møtt ! Post- og konloradr. Telefon Telefax Den norske Bank Elgne kontor Fylkeshuset 71 27 41 00 71 27 41 01 7694 0502558 Årø vegsentral. tll. 71 24 86 00 6404 MOLDE l'irmapostmorgvegvesenno Org nr 971591293 l Statens vegvesen Referat \xusaksbemm‘u mnaxgsm % Møre og Rodal Senioringenior Kjell Skotheim -71 27 —ll 97 . vegkontor mm .me.-1.1 2002-09-27 2002 Cows-(ms ."— 2 et: RikSVeg 62 Fressvika-Jordalsgrenda (Skrootunnelen) - Kommunedelplan Mute nr.: : Dato: 2002-09-24 Sted: Vegkontoret Tid: kl. 0930-1 li') Åloteletler: Kjell Skotheim Referent: Kjell Skoth» 11 Tilstede: l"ra Nesset kommune: Hogne l:I'-tClllLlllLl Fra Sunndal kommune: Gunnar ()laV' l"uru l-ra lfVlkesmannen. mil'oV ernaelinga: l'lt—Lueasen l-"ra Nærings- og tnil'oa.. _\I. og R. t'V lkeskommune: Birger Flemsæterhaug lfra Statens VegVesen XI. og R.: YngVild Meinseth. Anders S. Moan. Torkild Åndal og Kjell Skotheim l-"orfall: Kopi til: Terje Josefsen AnsVar / l'ri st l KonsekVensanalyse l god tid for motet Var et utkast til innhold i samleskiemaer sendt ut til mote- deltakerne pr.
    [Show full text]
  • Innkalling (.PDF, 0 B)
    Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 05.03.2019 Tidspunkt: 12.00 – 15.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Svein Atle Roset Lill Kristin Stavik leder sekretær Saksliste – Utvalg for helse og omsorg, 05.03.2019 Utvalgs- Unntatt Arkiv- saksnr Innhold offentlighet saksnr PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker RS 3/19 Helse og omsorg oppgaver i enheten - resultat 2018 2018/445 PS 7/19 Nye Molde kommune - videreføring av ordningen med lokal 2008/32 legevakt i Nesset. utplassering av satellitt. PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker Helse og omsorg Møtereferat Dato: 14.02.2019 Til stede: Forfall: Referent: Jan Karsten Schjølberg Gjelder: Årsmelding helse og omsorg Sak: 2018/445-37 Møtetid: Møtested: Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten er en enhet med mange ulike fagprofesjoner som yter omfattende tjenester til mennesker i alle aldre. De fleste tjenester er lovpålagte og fortrinnsvis gitt med hjemmel i lov om helse og omsorgstjenester. Tjenester og oppgaver Pleie og omsorgstjenesten hadde pr. 31.12. totalt 48 institusjonsplasser ved Nesset omsorgssenter. Det pågår nå ombygging, og etter ombyggingen vil det også være 48 plasser, fordelt på sjukeheimen 30 plasser, demensavdeling 16 plasser og rehabiliteringsavdeling to plasser. Antall plasser ved Nesset omsorgssenter er sett i forhold til tidligere år redusert med åtte plasser. Bofellesskapet i Vistdal hadde pr. 31.12. døgnkontinuerlig bemanning. Det var ni beboere ved bofellesskapet. Enheten disponere også 16 gjennomgangsboliger/utleieleiligheter på Holtan og Myra.
    [Show full text]
  • Styret I 2019 Har Bestått Av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1
    Styret i 2019 har bestått av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1. vara: Ellen Undset 2. vara: Berit Torjuul Styret hadde i 2019 4 styremøter samt årsmøte 21. mars. Medlemstallet i 2019 var 117 medlemmer, som er en liten økning fra 2018. Av disse var 27 under 16 år. Vi er fremdeles langt unna tallene vi såg før vi måtte legge om til innmelding via minidrett da vi hadde nærmere 200 medlemmer. Det ble som vanlig arrangert klubbkveld i november med premiering av skitrimmen, fjelltrimmen og sykkeltrimmen. Vinner av Sucom trimmen ble og kunngjort her. Eresfjord IL var også i år med i «Prosjekt Tilhørighet» Vi hadde som vanlig 10 sesongkort fra MFK. Tross gratis utdeling til våre medlemmer, var det liten etterspørsel. Eresfjord IL har og ansvaret for vedlikeholdet av fotballbanen, her har banekomiteen lagt ned mange timer for å holde banen i god stand. Kom deg ut dagen 3/2-2019: Eresfjord og Vistdal skisenter. I samarbeid med Den Norske Turistforening og Vistdal IL arrangerte vi «kom deg ut dagen» i lysløypa Et vellykket arrangement med ca. 150 deltagere. Det var rebusløp, aking, skileik og grilling samt salg av kaker. Idrettslagene spanderte saft og kaffe. Innebandy: Fast spilling på søndager kl. 20.00 som vanlig.. det er mellom 6-12 spillere som møtes. Vi starter "sesongen" i august/ september etter skoleferien og holder på fram til slutten av juni. Startet på slutten av året med innebandy for jenter 8-12 år som et prøveprosjekt. Oppmøte er ca.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Sunndal – Nesset 1
    Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL – NESSET 1 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens utfordringer på en god måte. For kommunene i Romsdal og på Nordmøre har Telemarksforskning gjennomført utredninger basert på hovedmålene i kommunereformen. Sunndal-Nesset kom godt ut i disse analysene og en sammenslåing ble anbefalt av Telemarksforskning. Sunndal og Nesset forvalter store fjellområder sammen. Kommunene har felles krafthistorie i Aurautbyggingen som la grunnlaget for aluminiumsindustrien i Sunndal. De senere årene er vegen mellom kommunene sikret og utbedret ved bygging av Øksendalstunnelen og Skrøotunnelen, slik at reisetiden med bil mellom Sunndalsøra og Eidsvåg nå er under 30 min. Utgangspunkt for denne avtalen er vedtak i Nesset kommunestyre 18.06.2015 og Sunndal kommunestyret 13.01.2016 om å gå i forhandlinger om å bygge en felles kommune. Resultatet av forhandlingene er nedfelt i denne intensjonsavtalen. 2. Geografi og befolkning Sunndal og Nesset ligger i indre deler av Møre og Romsdal fylke. Begge kommunene er store i utstrekning og Sunndal-Nesset vil få et samlet areal på 2 760 km2. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den største kommunen i areal i fylket. Pr. 1.1.2016 hadde Sunndal 7 160 innbyggere og Nesset 2 970 innbyggere. Sunndal-Nesset vil således få 10 130 innbyggere. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den nest største land-kommunen i folketall i fylket. Innbyggertall i kommunesentrene pr. 2015 (Kilde: SSB): Kommune Kommunesenter Antall innbyggere Nesset Eidsvåg 940 Sunndal Sunndalsøra 4 046 2 3.
    [Show full text]
  • Sunndal Og Tingvoll Kommunar, Utviding Av Durmålhaugen Naturreservat - Høyring
    Vår dato Vår ref. 04.04.2018 2016/1907/HEST/432.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Hege Steigedal, 71 25 81 20 Adresseliste Sunndal og Tingvoll kommunar, utviding av Durmålhaugen naturreservat - høyring Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 43 om lokal og sentral høyring av verneframlegg for utviding av Durmålhaugen naturreservat. Området ligg på og rundt Mulvikknuken i Sunndal og Tingvoll kommunar. Verneframlegget gjeld eit område der størstedelen av arealet er biologisk verdfull skog og inngår i ordninga for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå grunneigarane på gnr 149 bnr 1 i Tingvoll og gnr 105 bnr 1 i Sunndal. Det omfattar eit areal på ca. 3620 daa, og samla areal kan etter dette bli om lag 5.031 daa. Oppstartsmeldinga vart sendt ut lokalt ved brev av 20.02.2018 og kunngjort i lokale aviser. Fylkesmannen har no laga eit forslag til verneforskrift fagleg godkjent av Miljødirektoratet. Dette verneplanframlegget er no på høyring. Formålet med denne høyringa er å presentere forslaget til grenser og verneforskrift, samt å få innspel på namn. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Det er likevel ikkje restriksjonar mot til dømes allmenn ferdsel, beiting eller jakt etter viltlova. Verneframlegget inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog.
    [Show full text]
  • Nærmiljøprosjektet I Møre Og Romsdal 2015-2018
    Nærmiljøprosjektet i Møre og Romsdal 2015-2018 Erfaringshefte Innhald Innhald 1 Om rapporten 1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse 2 Møre og Romsdal fylkeskommune Giske kommune 6 Sunndal kommune 10 Ulstein kommune 14 Volda kommune 17 Ørsta kommune 21 Ålesund kommune 25 Høgskulen i Volda 27 Om rapporten Denne rapporten formidlar erfaringar frå deltaking i prosjektet Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse (Nærmiljøprosjektet). Seks kommunar i Møre og Romsdal har delteke i Nærmiljøprosjektet; Giske, Sunndal, Ulstein, Volda, Ørsta og Ålesund. Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt prosjektleiaransvaret, og Høgskulen i Volda har følgd prosjektet. Erfaringane i heftet er først og fremt knytt til korleis kommunane har arbeidd med måla i prosjektet. På oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune, har Høgskulen i Volda hatt ansvar for regional evaluering av prosjektet. Eit samandrag frå den regionale evalueringa er innarbeidd i denne rapporten. Om lag førti kommunar frå åtte fylke har delteke i dette nasjonale prosjektet som starta opp hausten 2015 og gikk ut 2018. Det vil bli oppretta ein nasjonal idébank for prosjektet. 1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse Møre og Romsdal fylkeskommune har saman med seks kommunar og Høgskulen i Volda delteke i det tre-årige «kartleggings og utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse», kjend som Nærmiljøprosjektet. BAKGRUNN Helsevennleg nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling set Helsedirektoratet fikk i 2015 i oppdrag frå Helse- og menneska i sentrum for samfunnsutviklinga. Gode stadar og omsorgsdepartementet å gjennomføre eit kartleggings- og lokalsamfunn kan gi stor folkehelsemessig gevinst. utviklingsarbeid om nærmiljø- og lokalsamfunn som fremmar Nærmiljøprosjektet legg difor til grunn at kommunane best folkehelse.
    [Show full text]
  • Habitat Specificity of Selected Grassland Fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Habitat specificity of selected grassland fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll Corresponding author: er undersøkt når det gjelder habitatspesifisitet. [email protected] 70 taksa (53%) har mindre enn 10% av sine funn i skog, mens 23 (17%) har mer enn 20% Norsk tittel: Habitatspesifisitet hos utvalgte av funnene i skog. De som har høyest frekvens beitemarkssopp i Norge i skog i Norge er for det meste også vanligst i skog i Sverige. Jordal JB, Evju M, Gaarder G, 2016. Habitat specificity of selected grassland fungi in ABSTRACT Norway. Agarica 2016, vol. 37: 5-32. 132 taxa of fungi regularly found in semi- natural grasslands from the genera Camaro- KEY WORDS phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- Grassland fungi, seminatural grasslands, loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, forests, other habitats, Norway Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis and Trichoglossum were selected. Their habitat NØKKELORD specificity was investigated based on 39818 Beitemarkssopp, seminaturlige enger, skog, records from Norway. Approximately 80% of andre habitater, Norge the records were from seminatural grasslands, ca. 10% from other open habitats like parks, SAMMENDRAG gardens and road verges, rich fens, coastal 132 taksa av sopp med regelmessig fore- heaths, open rocks with shallow soil, waterfall komst i seminaturlig eng av slektene Camaro- meadows, scree meadows and alpine habitats, phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- while 13% were found in different forest loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, types (some records had more than one Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis og habitat type, the sum therefore exceeds 100%).
    [Show full text]
  • Ålesund Available in the Following Denominations: 50, 100, 200, 500 SM and 1,000
    SHOPPING FACILITIES Shopping hours are from 9:00 am to 5:00 pm Monday thru Friday, closing at 2:00 pm on Saturdays. There may be one or two souvenir shops open on Sundays, but in general, most shops will be closed. Value added Tax (VAT), is added to most purchases. Visitors who spend over a certain amount (min. Nok 310 – in one shop) may be entitled to re-claim some or all of the tax paid. In Scandinavia many stores participate in “Tax Free Shopping”. Ask for a “Tax Free” receipt, this is usually PORT EXPLORER reimbursed before departing the country although Royal & SHOPPING GUIDE Caribbean Cruises Ltd.® cannot guarantee the cooperation of local authorities. Items must remain sealed or unused whilst in Norway, in order to qualify for tax refund. LOCAL CURRENCY The unit of currency in Norway is the Krone (NOK). There are 100 ore to the Krone. Krone bills are Ålesund available in the following denominations: 50, 100, 200, 500 SM and 1,000. ©1995 Magellan Geographix Santa Barbara, CA U.S. Dollars are not accepted in Norway. GENERAL INFORMATION Ålesund is located HISTORY Ålesund dates from the 9th century when a powerful Most major credit cards are widely accepted. on the northwest coast of Norway midway between leader of a band of Vikings, Rollo the Ganger, built a castle near Bergen and Trondheim. Situated at the mouth of the mouth of the fjord. A fishing village grew up near the castle and POST OFFICE AND TELEPHONE FACILITIES The main the Stor fjord, Ålesund is one of the most important eventually received township status in 1848.
    [Show full text]
  • Vedlegg Til Jegerkontrakt I Snøhetta Vest 2019
    VEDLEGG TIL JEGERKONTRAKT I SNØHETTA VEST 2019 Informasjon om villreinobservasjoner blir lagt ut på Snøhetta villreinområdes hjemmeside og facebookside. Fjelloppsynet har ikke info om observasjoner utover dette! https://villreinutvalg.no/ www.facebook.com/villreinomrade/ FELLESJAKTAVTALER I tillegg har Lesja fjellstyre inngått følgende fellesjaktavtaler: Rettighethaver Periode Merknad Lesja Heimrast Hele jakta Lesjaskog Heimrast Hele jakta Rettighetshavere i Rauma Hele jakta Nesset fjellstyre Hele jakta Før 29.8 kun sør for Auravassdraget Eikesdal Sameie Ingen avtale Sunndal fjellstyre Ingen avtale JAKTAVTALE MELLOM LESJA FJELLSTYRE, LESJA HEIMRAST OG LESJASKOG HEIMRAST Jegere med fellingstillatelse i Dalsida statsallmenning Vest, kan jakte på Vest-områdene til Lesja Heimrast og Lesjaskog Heimrast. Jegere med fellingstillatelse i Vest-områdene til Lesja Heimrast og Lesjaskog Heimrast, kan jakte i Dalsida statsallmenning Vest. JAKTAVTALE MELLOM LESJA OG NESSET FJELLSTYRE Jegere med fellingstillatelse på alle typer dyr utstedt av Nesset fjellstyre på Vest-området i Eresfjord og Vistdal statsallmenning, kan jakte på Vest-området i Dalsida statsallmenning hele jakta. Jegere med fellingstillatelse fra Lesja fjellstyre, Lesja heimrast og Lesjaskog heimrast på Vest- området, kan jakte alle typer dyr på Vest-området i Eresfjord og Vistdal statsallmenning hele jakta. Unntatt fra dette er området nord for Aura vassdraget fram til og med 28.8. Felles jaktområde på Vest-området i denne avtalen har følgende øst-grense: Grensen mot Sunndal Reinsutvalg / Sunndal statsallmenning, Aursjøvegen mot Aursjøen, Aursjø-bassenget, Trælen, Godsjøen, Sjongsvatnet, Flisarvatnet, Dyratjønn og Jore. Det er fri inngang fra alle utgangspunkt. Ingen kan jakte på de områdene som ev. måtte være fredet. JAKTAVTALE MELLOM RETTIGHETSHAVERNE I LESJA OG RAUMA Jegere med fellingstillatelse på alle typer dyr utstedt av rettighetshaverne i Rauma, kan jakte på hele Lesja sitt Vest-område hele jakta.
    [Show full text]
  • Kommunebilde
    Frå Opdøl. FOTO: Gjermund Svinsås Kommunebilde Sunndal kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Sunndal kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 12.11.2013 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 12.11.2013 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Kontaktpersonar: Sveinung Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ Side 2 av 57 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................. 10 1.5 Kort om
    [Show full text]