DOCSLIB.ORG

Fritt Liv På Lønset Fritt Liv På LØNSET

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fritt Liv På Lønset Fritt Liv På LØNSET Lønset Fritt liv på på liv Fritt Fritt liv på LØNSET Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset 1 Fritt liv på Lønset ISBN: 978-82-303-1685-6 Utgiver: Lønset Horisontløftarlag Redaktører: Odd Gunnar Jære Hoel og Jon Aalbu Grafisk utforming: Mediaprofil as Trykk: PK Trykk as Omslagsbilde: Padletur i vakkert haustvær på Ångardsvatnet, med Slangelifjell og Høa i bakgrunnen. Sats: Overskrift: Yevida Potens 92 pkt Brødtekst: MrsEaves Roman 11 pkt Billedtekst: MrsEaves Italic 11 pkt Papir: Materie: 130 gr Gallerie gloss 2 Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset 3 4 Fritt liv på Lønset innhold- Kart over Lønset side 6 - Velkommen til Lønset side 7 - Lønset side 8 - Seterliv side 20 - Jordbruk og skogbruk side 28 - Bakeri før og nå side 36 - Handverk og husflid side 40 - Jakt, fiske og fangst side 56 - Turisme side 68 - Snøskred og landlaup side 78 - Friluftsliv side 86 - Opplevelser side 100 Fritt liv på Lønset 5 kart over Lønset 19 18 17 16 15 11 10 14 13 12 5 4 2 9 8 7 6 1 3 20 23 22 21 Se også info om jakt/fiske på Lønset grunneierlag sine sider, på nettportalen for Lønset - www.lonset.no 24 Nummer på kartet referer til 25 nummer i parantes i billed- tekstene for stedshenvisning. —: lysløype 26 —: oppkjørte skiløyper 27 28 6 Fritt liv på Lønset velkommenI mai 2008 ble det tatt et initiativ til opprettelsentil av ”LønsetLønset Horisontløftarlag”. Dette er forankret i Lønset Grunneierlag, som derved også er direkte ansvarlig for denne bokutgivelsen. Horisontløftar- laget sin oppgave er å se nærmere på de uutnyttede muligheter og potensiale som ligger på Lønset – en ser jo ofte ikke skogen for bare trær. Prosessen i horisontløftarlaget har så langt ført til flere konkrete tiltak: • Utvikling av egen sentrumsplan for Lønset • Forslag til adkomst mellom Lønset øst og vest med tverrforbindelse over Vindøla • Stedsnavnskartlegging av navn på slåttenger, jordstykker, stier osv som er på full fart ut av dagligbruk • Valg av ”Fritt liv” som profil for videre utvikling av Lønset • Utgivelse av praktbok Alle tiltakene må sees i sammenheng, der målet er å øke selvfølelsen for egen bygd, spre positiv informasjon om Lønset og igangsette tiltak som gjør Lønset til en enda bedre bygd å bo i for fast- boende og hyttefolk. Praktboken er utarbeidet av Odd Gunnar Jære Hoel og Jon Aalbu, med assistanse av Elin Storli og Haldor Strand. Vi vil takke alle som velvillig har stilt bilder til disposisjon til boken og til dem som på annet vis har bidratt. Vi vil samtidig beklage om noen føler seg uteglemt. Det er vårt ønske at boken skal gi litt informasjon om hva Lønset har vært, men mest om hva Lønset er og hva grenda og beboerne har å by på. Noen av de største håndverkerne i Oppdalsbøgda kommer fra Lønset, her har store idrettsmenn vokst opp, her er de beste brattskikjørings- og klatremulighetene i Oppdal, gode fiskevatn, levende landbruk, botanisk rikt og spesielt kulturland- skap. Et trivelig nærmiljø med nærbutikk, barnehage, skole, kirke, eldreboliger og et bosted med aktivt foreningsliv. Bruk gjerne boka som oppslagsverk eller turguide for opplevelser i en av de rikeste delene av Oppdalsbøgda. Lønset – gjør Oppdal bedre. God lesing! Jon Aalbu Lønset Horisontløftarlag Fritt liv på Lønset 7 Friminutt ved Lønset skole (2). Både små og store har glede av det. lønset Lønset er namnet på den vestligste delen av Oppdal. Namnet er som vi ser sammensatt av to stavelser: Løn og set. Den siste delen, -set, går tilbake til før vikingetid. Da ble det skrevet -setr, og betydnin- gen er ”bosted”. Første delen, Løn-, kommer av mannsnamnet Lodin. I følge Aasens namnebok skal det ha vært i bruk i trønderske bygder, og da i forma Lønn (Lø`n). Da skulle altså betydningen være en mann med namn Lø`n som bor på Lønset? 8 Fritt liv på Lønset Fritt liv på Lønset 9 Oppdal kommune har et areal på nesten Tre dalfører 2300kvadratkilometer. Av dette utgjør Lønset Lønset sokn består grovt sett av tre dalfører. Det sokn i ca. 370kvkm. Sagt på en annen måte ene er hoveddalføret der Driva finner sin vei til omfatter Lønset mellom en sjettepart og en Sunndalen. Det andre er Storlidalen, en dal på sjuendepart av arealet innen Oppdals grenser. drygt to mil i retning nordvest fra sentrum på Det bor nesten 300 mennesker på Lønset. Lønset. Og det tredje er seterdalen Dindalen på Grensa mellom Lønset sokn og den øvrige sørsida av dalen på ca. 900 meters høgde over Oppdal kommune går mellom gardene Skruen/ havet. Mellom og rundt disse dalføra finner vi Lete og Furunes på nordsida av Driva, og mell- fjellområder rike på beiter, og med muligheter om gardene Myren/Bjørkeng og Nilsplassen på for rekreasjon i form av jakt, fiske og turgåing. sørsida av elva. Lønset sentrum i år 1900 med butikk og meieri i samme bygg t.v., så Æver-Brustuggu, mens mølla er nesten skjult bak stall/ lagerbygg. Grøseth åpna butikken i 1899. Den brant ned i 1947. Det var også poståpneri i samme huset. Sentrum på Lønset i dag (1) med butikk t.v., Øver Brustuggu t.h. 10 Fritt liv på Lønset Lars Vasli foreviga oppstasa skolebarn sammen med sin lærerinne under 17.mai-feiringa på Bårdsgarden i 1919. 1.rekke fra v.: Gudrun Storli Myhre og Margrethe Storli Furu. 2.rekke fra v.: Helga Storli Hoås og Karen Storli Sæther. 3.rekke fra v.: Minne Storli Haugan og Inga Storli. Bakover i rekka t.h. står lære- rinne Johanne Gjønnes, Henrik Vasli, Einar Storli og Sigvart Storli. Så er det fem mindre gutter som vi er usikre på hvem er hvem. Men det kan velges blant følgende seks namn: Erling, Inge og Hans Haugen og Johan, Sverre og Reidar Storli. Fritt liv på Lønset 11 Verneområder Landskap En del av disse fjellområda har status som ver- Dindalen er et sameie bestående av 13 grun- neområder. Faktisk er det fem slike områder neiere/setereiere. Arealet er ca. 70kvkm. Det er som omfatter Lønset sokn i større eller mindre usikkert når den første setringa tok til i dalen, grad! De fem er: Småvollan naturreservat (edel- men i matrikuleringsprotokollen for Ørched- lauvskog), Nordre Snøfjelltjørn naturreservat, als Fogderi fra 1723 er nevnt ”een liden Setter i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde, Fieldet” tilhørende Olle Ratte, Hans Nederhoel Trollheimen landskapsvernområde og Dovre- og Evend Nederhoel. Disse setrene ligger dagen fjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. i dag fremst i Dindalen. Gjennom åra er det høsta store mengder fòr- ”Klarer seg sjøl” enheter i Dindalen. Dyr på beite om sommeren På mange måter kan Lønset sokn betraktes som er det som monner mest. Men det er heller ikke en ”stat i staten”. Noen eksempler på det er at små mengder høy som ble høsta på vanger og i Lønset i lang tid har vært egen menighet, soknet enger og kjørt heim på vinterstid. Endringer i er ikke deltakere/medeiere i Oppdal Bygde- gardsdrifta, m.a. ved overgang til kulturbeite og almenning, utmark og fjell er i privat eie, soknet tyngre kuraser, førte til at de fleste setrene ble har eget bondelag og eget grunneierlag. Skole lagt ned utover 50- og 60-tallet. I dag er Uvs- og butikk er med og opprettholder funksjonene setra den eneste setra i drift. som skal til for at en del av ei bygd skal fungere. Oppslutninga om 17.mai er alltid god på Lønset. Kretsens innbyggere er glade for å ha en skole å samles ved. Oppdal Juniorkorps er trofaste deltakere slike dager. 12 Fritt liv på Lønset Odd Inge Sliper er eier og driver av Joker-butikken på Lønset. Odd Inge har også tatt over drifta av butikken på Gjøra. Området ved butikken til Odd Inge utgjør et naturlig samlingspunkt for lønsetbyggene (1). Fritt liv på Lønset 13 Veggasetra ligger ensomt til i forhold til de andre Haugen mener namnet kommer av elvenamnet, setrene i Dindalen ute ved Storvatnet (Veg- Vindøla. Elva som vinder seg, snor seg gjennom gavatnet). I tidligere tider bodde det folk hele landskapet. Forstavinga Vin betyr beite, hallende året der ute. Veggavatnet består av flere (nesten) (skrånende) engslette eller gard. Da kan namnet adskilte vann. Det gjør at vatnet har ei spesiell også bety dalen med de hallende engslettene. utforming med sine bakvatn som blir danna av lange, smale rullesteinsåser (eskerer). Veier før og nå I 1932 satte Hjalmar Olsen opp ei slåttebu ”…. Og få-sta`n ha vel elv låggå måkån te djup dal au. Men fra ei engslette opp for Vetlstølen som første så ha hell itt jutulann glømt-å se her: landlaup og snøskru` byggetrinn på det som skulle bli Dindalshytta. sende dem neover li-inn kvart bidele år; og defør æ dè mesta Etter hvert ble det bygd til nye bygg slik at hytta itt framkjømt hell miljom Oppdala og Sønndala, korkje vinter ved Hjalmars bortgang i 1961 hadde sengplass enn såmår.” til 12-16 overnattingsgjester. Dindalshytta ble Dette sitatet er henta fra Inge Krokanns bok I overtatt av Trondhjems Turistforening som tes- Dovresno, der han forteller sagnet om hvordan tamentarisk gave da Hjalmar gikk bort. Oppdal`n ble til. Sitatet sier mye om tilstanden for ferdsel i Vindalsgardene tidligere tider mellom naboene i vest. De gamle På Lønset er gardene Bø, Hoel og Strand de ferdselsårene gikk lenger oppe i lia enn dagens eldste, fra ca. 400 e.Kr. Rundt starten på eldre R70. Vi har både stier og veier fra Vollan, opp til jernalder, ca. 500 e.Kr, ble Vindal tatt opp som Kleivgardene og videre oppover Oppdalsbygda. egen gard. I dag ligger de tre Vindalsgardene i Mye tyder på at Kløvstien kryssa dagens R70 et klynge ved inngangen til Storlidalen, i det noen stykke opp for garden Gråora.
Load more

Recommended publications
  • University of London Deviant Burials in Viking-Age
    UNIVERSITY OF LONDON DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA Ruth Lydia Taylor M. Phil, Institute of Archaeology, University College London UMI Number: U602472 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U602472 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 ABSTRACT DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA The thesis brings together information yielded from archaeology and other sources to provide an overall picture of the types of burial practices encountered during the Viking-Age in Scandinavia. From this, an attempt is made to establish deviancy. Comparative evidence, such as literary, runic, legal and folkloric evidence will be used critically to shed perspective on burial practices and the artefacts found within the graves. The thesis will mostly cover burials from the Viking Age (late 8th century to the mid- 11th century), but where the comparative evidence dates from other periods, its validity is discussed accordingly. Two types of deviant burial emerged: the criminal and the victim. A third type, which shows distinctive irregularity yet lacks deviancy, is the healer/witch burial.
    [Show full text]
  • Peder Eriksen Rønningen (1852–1939)
    Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Notes: FamilySearch ID: LDY7-B6R Until the railroad station was built in 1921, there was no town of Oppdal – only the parish that spanned the Sundal valley to just west of Lonset, and the Driva valley for 5 or 6 miles north and south. Rønning / Rønningen is a habitational name from any of over 100 farmsteads mostly in eastern Norway and Trøndelag, from Old Norse Ryðningr, from ruð meaning ‘clearing’. Source: Dictionary of American Family Names ©2013, Oxford University Press 1852 July 28 – Birth Birthplace: Rønningen farm, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Peder Eriksen Rønning Father: Erik Pedersen Rønningen (April 1, 1828– 19??) farmer and owner c 1912 357h Mother: Gjertrud Eriksdatter Sneve (Feb 4, 1822–Dec 18, 1899) Siblings: (all born in Oppdal) Marith Eriksdatter Ronning (b: Jan 12, 1849– d: ?) Peder Eriksen Rønningen (1852–1939) Erik Eriksen Rønningen (b: Sept 27, 1855–d: ?) Marit Eriksdatter Rønningen (b: April 14, 1859; immigrated to USA c1880; d: May 23, 1950, Otter Tail, Minnesota, USA) Mari Eriksdatter Rønningen (b: August 24, 1862–d: ?) Guro Eriksdatter Rønningen (b: Jan 18, 1867–d: ?) Half Siblings (Mother: Marith Olsdatter Rødvei; all born in Oppdal) Rannei Eriksdatter Røningen (b: Feb 25, 1848–d: ?) Ingeborg Eriksdatter Rønningen (b: August 25, 1853–d:?) 1852 August 15 – Baptism at Oppdal Kirke Place: Oppdal Kirke (known as Marit pa Vang), Oppdal, Sør-Trøndelag, Norway Citation: Oppdal historielag: Døpte i Oppdal Index: http://digitalarkivet.no/cgi- win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=43&filnamn=oppddobt&gardpostnr=7534&personpostnr=7534#nedre Døpte i Oppdal Si N År Ky Fødd Døypt Føre Fars Slekt Kj Ekte/ Far Fars Slekt Yrke/ Sivil Mor Fars Slekt Sivil d r.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north­ westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa­ lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers.
    [Show full text]
  • Capital Viking December 2015 Capital Viking
    Washington Lodge 3-428 Capital Viking December 2015 Capital Viking Norwegian Festival & Bazaar Friday, December 4, 10 AM to 7 PM Saturday, December 5, 9 AM to 4 PM Christ Lutheran Church (across from Norway House) 3820 Meredith Dr., Fairfax, VA directions Our 45th Annual Norwegian Festival and Bazaar will be Friday and Saturday, Dec. 4 & 5. We’ll have all the imported foods and gifts you can imagine, plus traditional live music, dancing, and cultural demon- strations. Some of the participating artisans and bakers are highlight- ed on pages 4 and 9. The Norwegian Café will serve the famous Fosaaen pea soup, Norwe- gian-styled pølse, riskrem à la Ardis Morton (see her recipe on page 7), and more. Enjoy a new selection of baked goods to enjoy onsite or buy some to freeze for Christ- mas. Come early for the julekake, frystekake, kanelboller, and skolebrød. We’ve doubled the order of nokkelost so hopefully we won’t run out early this year. The Fjord horses and Lundehunds should be great fun — they will come on Saturday as long as there is no active precipitation. See page 10 for a complete schedule of events. To sign up to help, please fill out the online signup form or call Marie at 703-815-3467. Featured this month: December Lodge Event: Calendar of Events ............................. 2 Juletrefest Norwegian Tree Lighting .................. 3 Join Sons of Norway .......................... 3 Friday, December 11, 6:45 PM (note date change) Meet the Festival Artisans ................ 4 Norway House Ardis Morton’s Holiday Recipes ..... 7 3846 Meredith Dr. Salute to Festival Bakers ..................
    [Show full text]
  • Dovrefjell- Sunndalsfjella
    N A S RK JONALPA DOVREFJELL- SUNNDALSFJELLA United and loyal until the mountains of dovre crumble 2° 3° Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park Norway’s roof The Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park and surrounding protected areas cover approximately 4367 km2, making this one of the largest continuous protected areas in mainland Norway. Here, you can experience a varied landscape with geological, botanical, zoological and cultural historical gems. The park contains an almost intact ecosystem that includes wild reindeer, wolverines, arctic foxes, ravens and golden eagles, and the only Norwegian population of musk oxen also lives on Dovrefjell. Dovrefjell in autumn colouring (AJM/SNO) 4° 5° Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park Which way is best? (KSK) The view along Veslsvartdalen (PJ) ENJOY THE SCENERY The Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park offers many a good chance of seeing musk oxen. Alternatively, you opportunities for outdoor recreation. You can walk, ski can get a fine view of Snøhetta from the Norwegian Wild and spend the night wherever you want. The east has Reindeer Centre Pavilion at Tverrfjellet, near Hjerkinn. rounded landscape forms. If you enter the park from the west, you will experience the typical landscape of The Norwegian Ramblers Association has marked some western Norway with its steep, sharp peaks and deep paths and ski trails between its cabins. If you walk or ski valleys. Climbing Snøhetta is the real highlight. You can there, you must consider the welfare of the wild reindeer, start at Kongsvold and walk to Reinheim, or take the path particularly in winter and spring.
    [Show full text]
  • Mass Aggregations of Bibio Pomonae (Insecta: Diptera: Bibionidae), an Indication of Climate Change?
    Fauna norvegica 2017 Vol. 37: 1-12. Mass aggregations of Bibio pomonae (Insecta: Diptera: Bibionidae), an indication of climate change? Tore Qvenild1 and Sigurd Rognerud2 Qvenild T and Rognerud S. 2017. Mass aggregations of Bibio pomonae (Insecta: Diptera: Bibionidae), an indication of climate change? Fauna norvegica 37: 1-12. Examination of stomach contents of the brown trout is a sensitive method to evaluate the animals occurring in a lake and its surroundings. Yearly test fishing from Lake Sandvatn at the Hardangervidda Mountain plateau in August has shown regular occurrence of Bibio pomonae in the brown trout stomachs every third year since 2001. The stomach fullness and selectivity for other food items is influenced by the local weather conditions, but in calm and sunny weather, mass aggregation of B. pomonae are reflected by high stomach fullness and the brown trout predate B. pomonae selectively. The stomach fullness with B. pomonae may give a significant measure of the mass aggregation phenomena in such periods. On the Hardangervidda Mountain plateau mass aggregation have been observed regularly every third year since 2001. Mass aggregations elsewhere on the southern part of the Scandinavian Peninsula seem to follow the same pattern, but with a one-year delay in the northern part. Our results substantiate that mass aggregations of B. pomonae seem to be an irregular phenomenon in the previous century. In 2016 mass aggregation of B. pomonae was observed in the southern part of the Norwegian mountain range with its maximum abundance in the lower alpine zone. The abundance seems to have extended its maximum from the subalpine zone into the lower alpine zone.
    [Show full text]
  • Driva 4 Referanse: Høitomt T
    Driva 4 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Driva, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5720) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sør-Trøndelag 2015 Kommune: Oppdal Inventør: THØ H.o.h.: 580-920moh Vegetasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% Areal: 777 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Dette området omfatter et areal oppe i lia øst for tettstedet Driva i Oppdal kommune. Området er valgt ut for kartlegging i Miljødirektoratets kalkskogsprosjekt for Sør-Trøndelag 2015. Det er gjort undersøkelser i området ved fere anledninger tidligere, noe som blant annet har resultert i en avgrensing i Naturbase og en rekke registeringer i Artskart. Lia er relativt slak for det meste rett vestvendt. Det fnnes noen mindre bergvegger og bergrekker spredt. Berggrunnen er varierende, men for det meste rik. Til dels mektige løsmasser gjør at vegetasjonen bare i partier er veldig rik og i det øvrige av intermediær karakter. Bare i sentrale deler av kjerneområde 1 fnnes velutviklet kalkskogsvegetasjon. I området for øvrig er kalkartene for det beste knyttet til bratte berg og rik sig. Skogen i området er sterkt påvirket av tidligere tiders intensive bruk. Gamle trær er sjelden, selv om alderen varierer noe gjennom området. Det fnnes noe gammel furu i kjerneområde 1. I samme område fnnes også noe eldre bjørk, samt litt dødved av bjørk. Innslaget av osp er stedvis betydelig, men dette virker å være suksesjonsskog på det som tidligere har vært åpen beiteskog eller beitemark. Det er ikke påvist det helt store artsmangfoldet i området, men et eldre funn av marisko, samt funn av fere kalkkrevende karplanter er interessant i et regionalt perspektiv.
    [Show full text]
  • Tertialrapport I 2016 (.Pdf)
    Oppdal kommune Innhold: Kommuneregnskapet 2 Finansforvaltningen 3 Kraftforvaltningen 3 Sykefravær 4 Enhetsvis rapportering 4 Tertialrapport I Oppfølging av politiske vedtak i kommunestyret 37 2016 Oppfølging av politiske vedtak i formannskapet 56 Oppfølging av politiske vedtak i bygningsrådet 61 Oppfølging av politiske vedtak i driftsutvalget 81 Tertialrapport I 2016 Kommuneregnskapet Driftsregnskap Regnskap Budsjett Regnskap i fjor 1. tertial 1. tertial 1. tertial Driftsinntekter: Brukerbetalinger 4 386 267 4 379 324 4 259 987 Andre salgs- og leieinntekter 26 963 325 25 962 163 25 367 030 Overføringer med krav til motytelse 15 328 113 6 124 563 12 832 810 Rammetilskudd 72 410 721 74 032 650 72 156 414 Andre statlige overføringer 5 462 454 5 191 500 4 799 612 Andre overføringer 1 697 480 0 717 545 Skatt på inntekt og formue 44 235 245 44 014 714 41 080 382 Eiendomsskatt 12 376 473 12 410 000 10 639 567 Sum driftsinntekter 182 860 077 172 114 914 171 853 347 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 93 076 357 89 960 487 88 339 904 Sosiale utgifter 18 469 467 18 466 020 17 846 538 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 26 810 219 24 341 580 26 169 227 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 27 532 381 25 725 822 25 010 778 Overføringer 21 047 440 22 142 109 22 134 828 Avskrivninger 0 0 0 Fordelte utgifter -3 260 828 -2 809 750 -2 753 278 Sum driftsutgifter 183 675 036 177 826 268 176 747 997 Brutto driftsresultat -814 958 -5 711 354 -4 894 650 Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte 834 134 672 554 802 090 Mottatte avdrag på utlån 1 530 000 5 000 2 000 Sum eksterne finansinntekter 2 364 134 677 554 804 090 Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger 3 141 214 3 011 088 2 949 653 Avdrag på lån 2 224 858 2 223 328 3 877 528 Utlån 12 000 16 664 0 Sum eksterne finansutgifter 5 378 072 5 251 080 6 827 181 Resultat eksterne finanstransaksjoner -3 013 937 -4 573 526 -6 023 091 Motpost avskrivninger 0 0 0 Netto driftsresultat -3 828 896 -10 284 880 -10 917 741 Hovedtall Særskilte risikoforhold Ved utgangen av 1.
    [Show full text]
  • 55229 NGT Innmat Nr.3-05
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Large-scale patterns of glacial streaming over Sør-Trøndelag, Norway 225 Large-scale patterns of glacial streaming flow deduced from satellite imagery over Sør-Trøndelag, Norway Bjørn A. Follestad Follestad, B. A.: Large scale patterns of glacial streaming flow deduced from satellite imagery over Sør-Trøndelag, Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 85, pp. 225 - 232. Trondheim 2004. ISSN 029-196X. Streamlining features such as drumlinoid forms and glacial striations, deduced from satellite imagery and maps over the Oppdal area, show distinct streamlining patterns that indicate the passage of a marked northeasterly-directed ice-stream across the area. This ice- flow had its origin in an ice- dome/ice-shed in the high plateaus of west central Norway. In the southern parts of the Oppdal area cold-bridges formed in the mountains of Skrymtheimen during an early phase of this glaciation/deglaciation and here the inland ice froze to the ground surface. Wet-bedded conduction appears to have existed in the lower plateau areas. The ice-flow divided into a western and an eastern branch, moving on both sides of the Skrym- theimen mountains. The westerly branch of this flow moved in a northeasterly direction traversing the deep valleys of Sunndalen and Gjevilvatnet. The relief amplitudes are here 800-1000 meters, and the ice flow must have been more than 1600 meters thick to overcome the prevailing relief. Throughout the phase of deglaciation in Scandinavia the thickness of the inland ice decreased and the influence of the topography (terrain ampli- tude) increased towards the end of glaciation, first in the western parts of the Oppdal area where deep valleys dominate and later in plateau areas in its eastern parts.
    [Show full text]